Balansekunst: Skolens rådgivning i møter mellom kontekstuelle, relasjonelle og politiske forventninger
Keywords:
pedagogikk, rådgivningSynopsis
Rådgivning i skolen er viktig for at elevene skal få informasjon, veiledning, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og bestemme seg for fremtidige yrkes- og utdanningsvalg (jf. Forskrift til opplæringslova § 22 (2009)). Denne avhandlingen utforsker hvordan rådgivningen i norsk grunnskole og videregående skole formes i møter med sammensatte forventninger. Nærmere bestemt fokuserer studien på rådgivning i møter med forventninger fra skolen, lokalsamfunnet og elevene, politiske føringer, rådgivernes egne profesjonelle vurderinger og deres rolle i dette samspillet. Datamaterialet er samlet inn i forbindelse med to forskningsprosjekter (jf. Buland et al. (2014); Mordal et al. (2015)) og baserer seg på nye analyser av deler av det kvalitative materialet.
Studien har et sosiologisk og pragmatisk utgangspunkt og anvender en abduktiv tilnærming i analysene. Jeg forstår rådgiverne innenfor rammene av bakkebyråkratiet og må fortolke politiske retningslinjer og overføre disse til praksis (Lipsky, 1980, 2010; Winter, 2003; Zacka, 2017). Skolen og samfunnet kan tenkes å bli sentrale kontekster som rammer inn og skaper forventninger til rådgiverrollen. Den fortolkningsmessige fleksibiliteten (Pinch & Bijker, 1987) til politiske retningslinjer ser ut til å ha innvirkning på rådgiveres valg og hvilken utforming rådgivningen får i møte med sammensatte forventninger. Videre kan improvisasjon (Alterhaug, 2021; Karlsen, 2006) i rådgivningen ha betydning for møtene mellom rådgiver og elev. Nærmere bestemt ser det ut til å ha sammenheng med at elevene opplever å bli anerkjent (Aubert, 2009; Honneth, 2008).
Forskningsspørsmålene retter søkelyset mot 1) kontekstuelle forventninger til rådgivningen fra skolen og lokalmiljøet, 2) politiske forventninger til rådgivningen i møtet med rådgivernes verdigrunnlag og 3) relasjonelle forventninger til rådgivningen i møtet med elevene.
Studien anvender casestudier og fokusgrupper som metode for datainnsamling. Artikkel 1 (Mathiesen et al., 2014) er en komparativ casestudie av rådgivningen i ni videregående skoler som omfatter 51 fokusgruppeintervjuer med totalt 130 informanter (rådgivere, lærere, foreldre, elever og ledelse), og som handler om hvordan den lokale konteksten former rådgivningen i skolen. I artikkel 2 (Mathiesen & Gunnarsdóttir, 2021) analyseres 12 fokusgruppeintervjuer med 35 rådgivere, hvor det settes søkelys på hvordan rådgiverne ser på anbefalingen om delt rådgivningstjeneste og et helhetlig elevsyn i rådgivningspraksisen. I artikkel 3 (Mathiesen, 2022) blir 19 fokusgruppeintervjuer med 71 elever analysert med søkelys på hvordan elevene opplever møter med rådgivere.
Rådgivernes balansekunst handler om å balansere flere forventninger samtidig: elevenes relasjonelle forventninger, skolens kontekstuelle forventninger og visjonære forventninger i politiske dokumenter om rådgivningens bidrag til samfunnet og til individene. Disse forventningene ser ut til å bli fortolket i lys av rådgivers forståelse av hva som er elevens beste, og helhetlig rådgivning, den lokale kontekstens krav til hva rådgivningen skal bidra med, hvilke ressurser skolen har avsatt til rådgivning, og graden av internt samarbeid på skolen.
I denne avhandlingen søker jeg å belyse hvordan kontekstuelle forventninger fra skolen og lokalmiljøet, politiske forventninger i møter med rådgivernes verdigrunnlag og relasjonelle forventninger i møtet med elevene påvirker hvordan rådgivningen i skolen forstås og utøves. Avhandlingen frembringer ny kunnskap om hvordan rådgiverne inngår i en kontinuerlig fortolkningsprosess mellom ulike kontekstuelle, relasjonelle og fortolkningsmessig fleksible politiske retningslinjer som har betydning for refleksjonene over rådgivningen i skolen.
Avhandlingens funn tyder på at rådgivningen formes som et resultat av at rådgiverne fortolker forventninger som rettes mot dem, og tilpasser sin praksis (1) i lys av de kontekstuelle forholdene ved skolen og lokalsamfunnet og (2) i lys av egne verdier og grunnleggende forståelse av eget oppdrag, altså hva rådgiverne selv mener at skolens rådgivning skal bidra til. Faktorer som spiller inn her, er hvor mye ressurser skolen har allokert til nødvendig rådgivning, skolens ressurssituasjon generelt, kollegiets tradisjon for å samhandle eller eventuelle forventninger hos lokalsamfunnet til hva skolen skal bidra med når det gjelder de unges fremtidsvalg. Videre (3) i lys av elevenes forventninger til rådgivers opptreden i møter dem imellom, altså at rådgiveren tilpasser sin opptreden ut fra elevens behov i det gitte møtet. Og (4) i lys av fortolkningsmessig fleksible politiske retningslinjer som gjør at rådgivningen kan tilpasses de tre første punktene, men fremdeles være i tråd med de politiske forventningene.
Et overordnet bidrag i avhandlingen er videreutviklingen av begrepet situasjonsmusikalitet (Alterhaug, 2021; Karlsen, 2006) til begrepet oppdragsmusikalitet. Oppdragsmusikalitet forstår jeg som en tilstand hvor ulike sammensatte forventninger er fanget opp og lyttet til, og hvor profesjonsutøveren klarer å avveie mellom egne forståelser og ytre forventninger til oppdraget som skal utføres. En tilstand av balanse hvor det oppleves som at det er en felles forståelse på tvers av sammensatte forventninger, sett fra rådgivernes ståsted. Rådgivernes balansekunst kan dermed sies å handle om å utvikle en oppdragsmusikalitet hvor sammensatte forventninger fra ulike aktører harmonerer ikke bare for profesjonsutøveren selv, men også i den organisasjonen de er en del av, og sett i lys av politiske forventninger.
References
Abbott, A. (1988). The system of professions: An essay on the division of expert labor. University of Chicago press.
https://doi.org/10.7208/chicago/9780226189666.001.0001
Alexander, R. & Hooley, T. (2018). The places of careers: The role of geography in career development. I V. Cohen-Scali, J. Rossier & L. Nota (Red.), New perspectives on career counseling and guidance in Europe (s. 119-130). Springer.
https://doi.org/10.1007/978-3-319-61476-2_8
Alterhaug, B. (2021). Improvisasjon i veiledning. I B. Karlsson & F. Oterholt (Red.), Fenomener i faglig veiledning (2. utg.). Universitetsforlaget.
Alvesson, M. & Sköldberg, K. (2018). Reflexive Methodology: New Vistas for Qualitative Research (3. utg.). SAGE Publications.
Aubert, A.-M. (2009). Profesjonell relasjonskompetanse kvalitetssikres gjennom anerkjennende kollegaveiledning! I M. Brekke & K. Søndenå (Red.), Veiledningskvalitet. Univeristetsforlaget.
Bakke, G. E., Engh, L., Gaarder, I., Gravås, T. F., Haug, E. H., Holm-Nordhagen, A., Schulstok, T. & Thomsen, R. (2020). Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning. Presentasjon av områdene kompetansestandarder, karrierekompetanse og etikk. Kompetanse Norge. https://www.kompetansenorge.no/globalassets/kvalitet-i-karriere/rapport_-nasjonalt_kvalitetsrammeverk_for_karriereveiledning.pdf
Bakke, I. B. (2020). The 'idea of career' and 'a welfare state og mind'. On th Nordic Model for Welfare and Career. I E. H. Haug, T. Hooley, J. Kettunen & R. Thomsen (Red.), Career and Career Guidance in the Nordic Countries (s. 23-36). Sense Publichers.
https://doi.org/10.1163/9789004428096_002
Bakke, I. B. (2021). No culture for career? Conceptualisations of career as a cultural phenomenon and as experienced by tenth graders and career counsellors in Norway [PhD Dissertation, Inland Norway University of Applied Sciences]. Lillehammer.
Bakke, I. B. & Hooley, T. (2020). I don't think anyone here has thougth about career really: What the concept og 'career' means to Norwegian teenagers and school counsellors. Scandinavian Journal of Educational Research, 1-15.
https://doi.org/10.1080/00313831.2020.1833242
Bauman, Z. (2001). The individualized society. Polity Press.
Bauman, Z. (2007). Liquid times: living in an age of uncertainty. Polity Press.
Beck, U. (1992). Risk society: Towards a new modernity. SAGE Publications.
Bertilsson, T. M. (2004). The elementary forms of pragmatism: On different types of abduction. European Journal of Social Theory, 7(3), 371-389.
https://doi.org/10.1177/1368431004044199
Betz, N. E. & Corning, A. F. (1993). The Inseparability of "Career" and "Personal" Counseling. The career development quarterly, 42(2), 137-142.
https://doi.org/10.1002/j.2161-0045.1993.tb00426.x
Biddle. (1986). Recent developments in role theory. Annual review of sociology, 12(1), 67-92.
https://doi.org/10.1146/annurev.so.12.080186.000435
Biddle. (1997). Recent research on the role of the teacher. I B. J. Biddle, T. L. Good & I. F. Goodson (Red.), International Handbook of Teachers and Teaching (s. 499-520). Kluwer Academic Press.
https://doi.org/10.1007/978-94-011-4942-6_14
Blaikie, N. & Priest, J. (2019). Designing Social Research: The Logic of Anticipation. John Wiley & Sons.
Bryman, A. (2015). Social Research Methods. Oxford University Press.
Buber, M. (1993). Om uppfostran. Dualis.
Buland, T. (1996). Den store planen: Norges satsing på informasjonsteknologi, 1987-1990 [NTNU]. Trondheim.
Buland, T. & Havn, V. (2003). De første skritt er tatt, veien videre venter? Sluttrapport fra evalueringen av prosjektet "Delt rådgivningstjeneste" (A03510). SINTEF. https://www.sintef.no/globalassets/upload/teknologi_og_samfunn/gsu/delt-radgivningstjeneste.pdf
Buland, T. & Mathiesen, I. H. (2008). Gode råd?: en kunnskapsoversikt over feltet yrkes- og utdanningsrådgivning, sosialpedagogisk rådgivning og oppfølgingstjenste i norsk skole. SINTEF Teknologi og samfunn.
Buland, T., Mathiesen, I. H., Mordal, S., Tønseth, C., Austnes-Underhaug, R. & Skoland, K. (2014). «Æ skjønne itj, æ våkne opp kvar dag å vil bli nå nytt æ». Skolens rådgivning i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag (9788279230663). NTNU. http://hdl.handle.net/11250/2429527
Buland, T., Mathiesen, I. H., Aaslid, B. E., Haugsbakken, H. & Bungum, B. (2010). Skolens rådgivning - på vei mot framtida : delrapport 1 fra evalueringen av rådgivningen i skolen i Norge (SINTEF A13861). SINTEF Teknologi og samfunn.
Buland, T., Mathiesen, I. H., Aaslid, B. E., Haugsbakken, H., Bungum, B. & Mordal, S. (2011). På vei mot framtida-men i ulik fart? Sluttrapport fra evalueringen av skolens rådgivning SINTEF Teknologi og samfunn. http://hdl.handle.net/11250/2500427
Buland, T., Mordal, S. & Mathiesen, I. H. (2020). Utdannings- og yrkesrådgiving og sosialpedagogisk rådgiving i norsk skole anno 2020. En kartlegging av ressurser og arbeidsoppgaver til rådgiving i skolen i Norge. NTNU Samfunnsforskning. https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/publikasjoner/2020/utdannings--og-yrkesradgiving-og-sosialpedagogisk-radgiving-i-norsk-skole-anno-2020.-en-kartlegging-av-ressurser-og-arbeidsoppgaver-til-radgiving-i-skolen-i-norge/
Callero, P. L. (2018). The myth of individualism: How social forces shape our lives (3. utg.). Rowman & Littlefield.
Creswell, J. W. & Poth, C. N. (2018). Qualitative Inquiry and Research Design. Choosing Among Five Approaches (4. utg.). SAGE Publications.
Dalland, C. P. (2011). Utfordringer ved gjenbruk av andres kvalitative data. Norsk pedagogisk tidsskrift, 95(06), 449-459.
https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2011-06-05
DeKruyf, L., Auger, R. W. & Trice-Black, S. (2013). The role of school counselors in meeting students' mental health needs: Examining issues of professional identity. Professional School Counseling, 16(5)
https://doi.org/10.1177/2156759X0001600502
Demant, J. (2006). Fokusgruppen - spørgesmål til fænomrnrt i nuet IO. Bjerg & K. Villadsen (Red.), Sociologiske metoder - fra teori til analyse i kvantitative og kvalitative studier (s. 131-150). Forlaget Samfundslitteratur.
Eik, L. T. (2013). I møte med det spesielle og det uventede. Veiledning som støtte for utvikling av profesjonelt skjønn og kvalifisert improvisasjon. I L. G. Lingås & K.-R. Olsen (Red.), Pedagogisk veiledning (s. 166-180). Gyldendal Akademisk.
Eisner, E. W. (1994). The educational imagination: On the design and evaluation of school programs. Prentice Hall.
Evetts, J. (2009). New professionalism and new public management: Changes, continuities and consequences. Journal of Comparative sociology, 8(2), 247-266.
https://doi.org/10.1163/156913309X421655
Forskrift til opplæringslova § 22. (2009). Kapittel 22 Retten til nødvendig rådgivning (§22). Kunnskapsdepartementet. https://lovdata.no/nav/forskrift/2006-06-23-724
Freire, P. (1999). De undertryktes pedagogikk (2. utg.). Ad notam Gyldendal.
Frostenson, M. (2015). Three forms of professional autonomy: de-professionalisation of teachers in a new light. Nordic journal of studies in educational policy, 1, 20-29.
https://doi.org/10.3402/nstep.v1.28464
Furlong, A. & Cartmel, F. (1997). Young people and social change: Individualization and risk in late modernity. Open University Press.
Gelatt, H. B. (1989). Positive uncertainty: A new decision-making framework for counseling. Journal of counseling Psychology, 36(2), 252-256.
https://doi.org/10.1037/0022-0167.36.2.252
Giddens, A. (1996). Modernitet og selvidentitet. Selvet og samfundet under sen-moderniteten. Hans Reitzels Forlag.
Gimmler, A. (2012). Pragmatisme og "practice turn". Slagmark-Tidsskrift for idéhistorie, (64), 43-61.
https://doi.org/10.7146/sl.v0i64.104110
Gottfredson, G. D. (1987). American education: American delinquency. Today's Delinquent, 6(5), 70.
Gunnarsdóttir, H. M. (2017). The emotional middle : autonomy and emotion management in the middle managerial role [University of Stavanger, ]. Stavanger.
Gaarder, I. E. & Gravås, T. F. (2011). Introduksjon: Hva er karriereveiledning? I T. F. Gravås & I. E. Gaarder (Red.), Karriereveiledning (s. 13-32). Universitetsforlaget.
Halkier, B. (2008). Fokusgrupper (2. utg.). Samfundslitteratur.
Haug, E. H. (2016a). Kvalitet i norske skolers karriereveiledning: I spennet mellom storsamfunnets behov og elevenes autonomi [Doktorgradsavhandling, Høyskolen i Innlandet]. Lillehammer.
Haug, E. H. (2016b). Utdanningsvalg - kompetanseutvikling for framtidens utdannings-og arbeidsliv. . I U. Høsøien & L. G. Lingås (Red.), Utdanningsvalg: identitet og danning (s. 57-71). Gyldendal Akademisk Forlag.
Haug, E. H. (2017). «Det er fint å være hos rådgiver, hun skjønner oss skjønner du». En empirisk studie av tema som anses som kjennetegn på kvalitet i skolens karriereveiledning. Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 2(1), 16-29.
https://doi.org/10.15845/ntvp.v2i1.1161
Haug, E. H. (2018). Karrierekompetanser, karrierelæring og karriereundervisning : hva, hvorfor, hvordan, for hvem og hvor? Fagbokforlaget.
Haug, E. H. (2020). Understandings of Career Guidance Quality in Norwegian Schools. I E. H. Haug, T. Hooley, J. Kettunen & R. Thomsen (Red.), Career and Career Guidance in the Nordic Countries (s. 207-218). Brill Sense.
https://doi.org/10.1163/9789004428096_014
Haug, E. H., Hooley, T., Kettunen, J. & Thomsen, R. (2020). Setting Nordic career guidance in context. I E. H. Haug, T. Hooley, J. Kettunen & R. Thomsen (Red.), Career and career guidance in the Nordic countries (s. 1-20). Sense Publichers.
https://doi.org/10.1163/9789004428096_001
Haug, E. H. & Plant, P. (2016). Research-based knowledge: researchers' contribution to evidence-based practice and policy making in career guidance. International Journal for Educational and Vocational Guidance, 16(1), 137-152.
https://doi.org/10.1007/s10775-015-9294-6
Haug, E. H., Plant, P., Valdimarsdottir, S. a., Bergmo-Prvulovic, I., Vuorinen, R., Loven, A. & Vilhjalmsdottir, G. (2018). Nordic research on educational and vocational guidance: a systematic literature review of thematic features between 2003 and 2016. International Journal for Educational and Vocational Guidance, Springer.
https://doi.org/10.1007/s10775-018-9375-4
Hermstad, I. H., Caspersen, J. & Buland, T. (2020). Spenning og samspill når PPT skal tett på skolen. Psykologi i kommunen, 6.
HK-dir. (2022). Kvalitetssikring. Hentet 07.02 2022 fra https://www.kompetansenorge.no/kvalitet-i-karriere/kvalitetssikring/
Honneth, A. (2008). Kamp om anerkjennelse. Pax Forlag A/S.
Hooley, T. (2020). Pining for the fjords. I E. H. Haug, T. Hooley, J. Kettunen & R. Thomsen (Red.), Career and career guidance in the Nordic countries (s. 37-50). Sense Publichers.
https://doi.org/10.1163/9789004428096_003
Hooley, T., Sultana, R. & Thomsen, R. (2018). The Neoliberal Challenge to Career Guidance: Mobilising Research, Policy and Practice Around Social Justice. I T. Hooley, R. Sultana & R. Thomsen (Red.), Career Guidance for Socal Justice - Contesting neoliberalism (s. 1-27). Routledge.
https://doi.org/10.4324/9781315110516-1
Illeris, K. (2014). Læring i konkurrencestaten : kapløb eller bæredygtighed. Samfundslitteratur.
Irgens, E. J. (2010). Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I R. A. Andreassen, I. E. J. & E. M. Skaalvik (Red.), Kompetent skoleledelse (s. 125-145). Tapir.
Isachsen, K., Vassbotn, T. & Sønstebø, H. (2011). Hyggelige samtaler eller nyttige prosesser? I T. F. Gravås & I. E. Gaarder (Red.), Karriereveiledning (s. 118-134). Universitetsforlaget.
Karlsen, G. (2006). Stilt overfor det som ennå ikke er. Om undervisningens improvisatoriske nødvendighet. I K. Steinsholt & H. Sommerro (Red.), Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill (s. 239-259). N.W. Damm & Sønn AS.
Katznelson, N. (2004). Udsatte unge, aktivering og uddannelse. Dømt til individualisering [DPU, Danmaks Pædagogiske Universitet].
Kjærgård, R. & Plant, P. (2018). Innledning. I R. Kjærgård & P. Plant (Red.), Karriereveiledning for individ og samfunn (s. 11-16). Gyldendal Norsk Forlag.
Klev, R. & Levin, M. (2009). Forandring som praksis: endringsledelse gjennom læring og utvikling. Fagbokforlaget.
Krange, O. & Øia, T. (2005). Den nye moderniteten: ungdom, individualisering, identitet og mening. Cappelen.
https://doi.org/10.7577/nova/rapporter/2004/4
Krumboltz, J. D. (1993). Integrating career and personal counseling. The career development quarterly, 42(2), 143-148.
https://doi.org/10.1002/j.2161-0045.1993.tb00427.x
KS. (2015). Arbeidstid skole SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring. Vedlegg til hovedavtalen. https://www.utdanningsforbundet.no/globalassets/lonn-og-arbeidsvilkar/tariffavtaler/1-ks/sfs-2213-arbeidstid-skole.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2017). Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017-2021. www.regjeringen.no/nks
Kunnskapsdepartementet. (2021). Høringsnotat. Forslag til ny opplæringslov og endringer i friskoleloven. https://www.regjeringen.no/contentassets/e069262e09fa47d2b8ef4ddb3d971d9e/horingsnotat-forslag-til-ny-opplaringslov-og-endringer-i-friskolelove.pdf
Kvale, S. (1997). Det kvalitative forskningsintervju. Gyldendal.
Larsen, A. S. (2011). Å lytte til det uforutsette, det ukjente og det uforutsigbare. I T. J. Karlsen (Red.), Veiledning under nye vilkår. Skapende prosesser i møtet mellom vileder og veisøker (s. 50-67). Gyldendal Akademisk.
Liamputtong, P. (2011). Focus group methodology: principles and practice. SAGE Publications.
https://doi.org/10.4135/9781473957657
Liljegren, A. (2012). Pragmatic professionalism: micro-level discourse in social work. European journal of social work, 15(3), 295-312.
https://doi.org/10.1080/13691457.2010.543888
Lipsky, M. (1980). Street-Level Bureaucracy : Dilemmas of the Individual in Public Services. Russell Sage Foundation.
https://doi.org/10.2307/1288305
Lipsky, M. (2010). Street-level bureaucracy: Dilemmas of the individual in public service (30th anniversary expanded. utg.). Russell Sage Foundation.
Lødding, B. & Borgen, J. S. (2008). Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring: Delrapport I Evaluering av Kunnskapsløftet. NIFU STEP.
Mason, J. (2018). Qualitative researching (3. utg.). SAGE Publications.
Mathiesen, I. H. (2022). «Da går jeg hjem og googler det i stedet» - Improvisasjon og medskaping i møter mellom elever og rådgivere. Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk 7(1), 1-14.
https://doi.org/10.15845/ntvp.v7i1.3361
Mathiesen, I. H., Bungum, B. & Buland, T. (2010). Kjønn i skolens rådgiving - et glemt tema? (SINTEF-rapport A13924). https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2010/5/kjonnsradgiving.pdf
Mathiesen, I. H. & Gunnarsdóttir, H. M. (2021). Separate counselling services in Norwegian upper secondary schools. A possibility for a collective holistic approach? International Journal for Educational and Vocational Guidance, 1-20.
https://doi.org/10.1007/s10775-021-09494-z
Mathiesen, I. H., Mordal, S. & Buland, T. (2014). En rådgiverrolle i krysspress? Lokal variasjon og konsekvenser for rådgivningen i skolen. Sosiologi i dag, 44(4), 57-78. http://ojs.novus.no/index.php/SID/article/view/1101
Mathiesen, I. H. & Volckmar-Eeg, M. G. (2022). En abduktiv tilnærming til institusjonell etnografi - et bidrag til sosiologisk kunnskapsutvikling. Norsk sosiologisk tidsskrift, 6(1), 9-23.
https://doi.org/10.18261/nost.6.1.2
Meld. St. 16 (2006-2007). … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-16-2006-2007-/id441395/
Meld. St. 21 (2020-2021). Fullføringsreformen - med åpne dører til verden og fremtiden. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-21-20202021/id2840771/
Miles, M. B., Huberman, M. & Saldaña, J. (2014). Qualitative Data Analysis. A Methods Sourcebook. 3rd Edition. SAGE Publications.
Mordal, S., Buland, T. & Mathiesen, I. H. (2015). Rådgiverrollen - mellom tidstyv og grunnleggende ferdighet (A26556). SINTEF Teknologi og samfunn. https://www.utdanningsforbundet.no/globalassets/var-politikk/publikasjoner/eksterne-rapporter/radgiverrollen_sintef_mfl_januar-2015.pdf
Mordal, S., Buland, T. & Mathiesen, I. H. (2018). Det er bare snakk om hvilke briller man har på… En studie av rådgiving på barneskolen (SINTEF-rapport 2018:00501). SINTEF Teknologi og samfunn.
Mordal, S., Holm-Nordhagen, A., Mathiesen, I. H., Buland, T. & Thomsen, R. (2022). Kvalitet i karriereveiledning i skolen. En undersøkelse av kvalitet og kvalitetsutvikling i karriereveiledning i skolen. (WEB: 978-82-7570-679-7, TRYKK: 978-82-7570-680-3). NTNU Samfunnsforskning. https://hkdir.no/rapportar/kvalitet-i-karriereveiledning-i-skolen-en-undersoekelse-av-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-i-karriereveiledning-i-skolen
Morgan, D. L. (2019). Basic and Advanced Focus Groups. SAGE Publications.
https://doi.org/10.4135/9781071814307
Noordegraaf, M. (2015). Hybrid professionalism and beyond: (New) Forms of public professionalism in changing organizational and societal contexts. Journal of professions and organization, 2(2), 187-206.
https://doi.org/10.1093/jpo/jov002
NOU 2015:2. Å høre til: virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø (9788258312274). Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-2/id2400765/
NOU 2016:7. Norge i omstilling - karriereveiledning for individ og samfunn. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/05a79a5ed91e40e1a80e6f8028b21e3e/no/pdfs/nou201620160007000dddpdfs.pdf
NOU 2019:23. Ny opplæringslov. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-23/id2682434/
NOU 2019:25. Med rett til å mestre - Struktur og innhold i videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-25/id2682947/
OECD. (2002). OECD Review of Career Guidance Policies. Norway Country Note. https://www.oecd.org/education/innovation-education/1937973.pdf
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61). Kunnskapsdepartementet. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_1#%C2%A71-3
Peirce, C. (1934). Collected Papers of Charles Sanders Peirce. Belknap Press.
Pinch, T. & Bijker, W. (1987). The Social Construction of Facts and Artifats: Or How the Sociology of Science and the Sociology of Technology Might Benefit Each Other. I W. Bijker, T. Hughes & T. Pinch (Red.), The Social Construction of Technological Systems. New Directions in the Sociology and History of Thecnology. The MIT Press.
Plant, P. (2018). Etterord. I R. Kjærgård & P. Plant (Red.), Karriereveiledning for individ og samfunn (s. 270-276). Gyldendal Norsk Forlag.
Plant, P., Christiansen, L. L., Loven, A., Vilhjalmsdottir, G. & Vuorinen, R. (2003). Research in Educational and Vocational Guidance in the Nordic Countries: Current Trends. International Journal for Educational and Vocational Guidance, 3, 101-122.
https://doi.org/10.1023/A:1024756006860
Poulsen, B. K. & Buland, T. (2020). Come together: Professionall Development of Careeer Guidance Practioners through Co-Generatigve Learning. I E. H. Haug, T. Hooley, J. Kettunen & R. Thomsen (Red.), Career and Career Guidance in the Nordic Countries (s. 219-234). Brill. https://www.jstor.org/stable/10.1163/j.ctv2gjww44.19?seq=1
https://doi.org/10.1163/9789004428096_015
Rådgiverforum. (2018). Etiske retningslinjer for veiledere. Hentet 12.05 2020 fra https://www.rf-n.no/index.php?pageID=120&page=etiske_retningslinjer_for_veiledere
Savickas, M. L. (2015). Career counseling paradigms: Guiding, developing, and designing. I P. J. Hartung, M. L. Savickas & W. B. Walsh (Red.), APA handbooks in psychology®. APA handbook of career intervention, Vol. 1. Foundations (s. 129-143). American Psychological Association.
https://doi.org/10.1037/14438-008
Silverman, D. (2011). Interpreting Qualitative Data (4. utg.). SAGE Publications.
Skovhus, R. B. & Thomsen, R. (2020). From Career Choice to Career Learning. Taster Programs and Students' Meaning-Making Processes. I E. H. Haug, T. Hooley, J. Kettunen & R. Thomsen (Red.), Career and Career Guidance in the Nordic Countries (s. 251-264). Sense Publications.
https://doi.org/10.1163/9789004428096_017
Steinsholt, K. (2006). På den andre siden av ingensetds. Improvisasjon, kreativitet og ansvar for den Andre. I K. Steinsholt & H. Sommerro (Red.), Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill (s. 23-43). N.W.DAMM&SØN.
Sultana, R. G. (2012). Learning career management skills in Europe: a critical review. Journal of Education and work, 25(2), 225-248.
https://doi.org/10.1080/13639080.2010.547846
Sultana, R. G. (2014). Pessimism of the intellect, optimism of the will? Troubling the relationship between career guidance and social justice. International Journal for Educational and Vocational Guidance, 14(1), 5-19. https://link.springer.com/content/pdf/10.1007%2Fs10775-013-9262-y.pdf
https://doi.org/10.1007/s10775-013-9262-y
Sultana, R. G. (2018). Prekaritet, innsparinger og samfunnskontrakt i en flytende verden: Karriereveiledning i balansen mellom borger og stat. I R. Kjærgård & P. Plant (Red.), Karriereveiledning for individ og samfunn (s. 38-52). Gyldendal Akademisk.
Super, D. E. (1993). The two faces of counseling: Or is it three? The career development quarterly, 42(2), 132-136.
https://doi.org/10.1002/j.2161-0045.1993.tb00425.x
Sverdrup, T. & Myrstad, A. (2011). Improvisasjon som innstilling i det pedagogiske arbeidet med de yngste barna. I M. S. Liset, A. Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse : å improvisere med de yngste barna (s. 143-159). Fagbokforlaget.
Swedberg, R. (2017). Theorizing in sociological research: A new perspective, a new departure? Annual review of sociology, 43, 189-206.
https://doi.org/10.1146/annurev-soc-060116-053604
Sørensen, N. U., Pless, M., Katznelson, N. & Nielsen, M. L. (2017). Picture Perfect. Præstationsorienteringer blandt unge i forskellige ungdomslivskontekster. Tidsskrift for ungdomsforskning, 17(2).
Tavory, I. & Timmermans, S. (2014). Abductive analysis: Theorizing qualitative research. The University of Chicago Press.
https://doi.org/10.7208/chicago/9780226180458.001.0001
Teig, A. (2000). Skolerådgivning-status og utdanningsvalg. HiO-rapport.
Thagaard, T. (2018). Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitative metoder (5. utg.). Fagbokforlaget.
Thomsen, R. (2012). Career guidance in communities. Aarhus University Press.
Timmermans, S. & Tavory, I. (2012). Theory construction in qualitative research: From grounded theory to abductive analysis. Sociological theory, 30(3), 167-186.
https://doi.org/10.1177/0735275112457914
Tummers, L. & Bekkers, V. (2014). Policy implementation, street-level bureaucracy, and the importance of discretion. Public Management Review, 16(4), 527-547.
https://doi.org/10.1080/14719037.2013.841978
Ulvestad, A. K. (2012). Den umulige profesjonen. I A. K. Ulvestad & F. U. Kärki (Red.), Flerstemt veiledning (s. 25-42). Gyldendal.
Vassenden, A. (2018). Produktive anomalier. Teoriutvikling i empirisk sosiologi. Norsk sosiologisk tidsskrift, 2(02), 145-163.
https://doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2018-02-03
Vogt, A. (2016). Rådgivning i skole og barnehage: mange muligheter for hjelp til barn og unge. Cappelen Damm Akademisk.
Whiston, S. C., Tai, W. L., Rahardja, D. & Eder, K. (2011). School counseling outcome: A meta‐analytic examination of interventions. Journal of Counseling & Development, 89(1), 37-55.
https://doi.org/10.1002/j.1556-6678.2011.tb00059.x
Whyte, S. R. (1999). Pragmatisme: Akademisk og anvendt. Tidsskriftet Antropologi, (40), 129-138.
https://doi.org/10.7146/ta.v0i40.115134
Wibeck, V. (2000). Fokusgrupper: om fokuserade gruppintervjuer som undersökningsmetod. Studentlitteratur.
Winter, S. (2003). Implementation Perspective: Status and Reconsideration. I B. G. Pierre & J. Peters (Red.), Handbook of public administration. SAGE Publications.
Woodman, D. & Wyn, J. (2014). Youth and Generation: Rethinking change and inequality in the lives of young people. SAGE Publications.
https://doi.org/10.4135/9781473910591
Yin, R. K. (2003). Case study research : design and methods (3. utg.). SAGE Publications.
Yin, R. K. (2009). Case study research : design and methods (4. utg.). SAGE Publications.
Zacka, B. (2017). When the state meets the street: Public service and moral agency. Harvard University Press.
https://doi.org/10.4159/9780674981423
Zunker, V. G. (2012). Career counseling: a holistic approach (8. utg.). Cengage Learning.
Øksnes, M. (2006). Det siste ord er ikke sagt! Om det improvisatoriske aspekt i dekonstruerende rådgivning. I K. Steinsholt & H. Sommerro (Red.), Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill. (s. 309-325). Damm.
Aagre, W. (2016). Står ungdomskulturen i veien for arbeidslivskunnskapen? Et «reformpedagogisk» vridd blikk på faget utdanningsvalg som erfaring. I L. G. Lingås & U. Høsøien (Red.), Utdanningsvalg - identitet og danning. (s. 73-90). Gyldendal Akademisk.
