Grunnskolelærerstudenters kompetanse for undervisning i flerkulturelle og flerspråklige klasserom – en «mixed methods»-studie

Authors

Wenche Elisabeth Thomassen
Keywords: flerkulturelle og flerspråklige klasserom

Synopsis

Denne avhandlingen er en studie av grunnskolelærerstudenters kompetanse til å undervise i flerkulturelle og flerspråklige klasserom hvor noen elever er i en prosess med å lære norsk som et andrespråk.

Bakgrunnen for studien er at norske klasserom i økende grad er preget av et språklig og kulturelt mangfold, og av at mange offentlige dokumenter etterlyser større kompetanse hos lærere for å møte denne situasjonen på en god måte. Siden lærerutdanningen er en viktig prekvalifiserende fase, er det behov for å få mer kunnskap om hva som skjer på dette feltet under utdanningen, noe denne avhandlingen fokuserer på.

Litteratursøk viser at det fortsatt er relativt lite forskning om denne tematikken i Norge, og avhandlingen er dermed med på å tilføre mer kunnskap på området, både nasjonalt og internasjonalt.

Den teoretiske tilnærmingen for studien er forankret i kritisk multikulturalisme og pedagogikk for det flerspråklige klasserommet:

«Culturally and Linguistically Responsive Pedagogy».

Metodisk er det snakk om en «mixed methods»-studie, og avhandlingen bygger på tre ulike delstudier: a) gruppeintervjuer med grunnskolelærerstudenter på 2. året, b) en nasjonal spørreundersøkelse med lærerstudenter, praksislærere og lærerutdannere og c) personlige intervjuer med grunnskolelærerstudenter på 4. året. Datasettene gir grunnlag for å svare på studiens forskningsspørsmål både kvantitativt og kvalitativt, slik at de ulike metodene samlet vil kunne bidra til å gi rikere svar på forskningsspørsmålene enn ved bruk av bare én metode.

Hovedfunn i studien er at lærerstudentene uttrykker positive holdninger til flerkultur og flerspråklighet, og at de ser på de flerspråklige elevene som sitt ansvar. Ikke alle studenter har fått erfaringer med det flerkulturelle klasserommet i praksis. Praksislærere uttrykker også til dels lave kunnskaper når det gjelder denne tematikken og sier at lærerstudentene ikke alltid får anledning til å utvikle kunnskaper om undervisning i flerspråklige klasserom i praksisperioder.

Studentene gir uttrykk for å ha lave kunnskaper om lover og regler for undervisning av flerspråklige elever (elever med norsk som andrespråk) når det gjelder rettigheter til særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsundervisning. De ønsker mer didaktisk og metodisk kunnskap om dette temaet i lærerutdanningen.

Et annet interessant funn er at studenter i Grunnskolelærerutdanningen for trinn 1–7 uttrykker statistisk signifikant høyere kunnskaper enn studenter fra utdanningen for trinn 5–10 når det gjelder undervisningen av flerspråklige elever. Siden mye av undervisningen om dette temaet er lagt til norskfaget, som er obligatorisk i utdanningen for trinn 1–7, er det særlig viktig at lærerutdanningen sikrer at alle studenter (også de som ikke velger norsk) får den nødvendige kunnskapen til å kunne undervise i flerspråklige klasserom.

Planer for grunnskolelærerutdanningene og offentlige dokumenter om tematikken har ofte et ressursperspektiv. Dette gir også studentene uttrykk for, men de synes ukomfortable med å ta opp mangfoldets utfordringer og indikerer også et ubehag hos studenter når det gjelder å snakke om temaer som hudfarge, rasisme og diskriminering. Som annen nyere norsk forskning peker på, er det viktig at de mer ubehagelige temaene også settes mer direkte på dagsorden i lærerutdanningene – at lærerutdannere kan stå i dette ubehaget, og at de får gode verktøy for gjøre studentene bedre rustet for livet i klasserommet.

I tillegg til at avhandlingen peker på behovet for å ta opp temaer knyttet til rasisme mer direkte, kan andre implikasjoner for lærerutdanningene være å se på tilrettelegging av praksis, slik at flest mulig studenter får mulighet til å ha praksis i flerkulturelle og flerspråklige klasserom og møte elever som er i en prosess med å lære norsk som andrespråk. Det er også viktig å sikre at kunnskaper om lover og regler, samt didaktisk og metodisk kunnskap, blir sterkere vektlagt. Flere studier peker på at modellert undervisning i lærerutdanning er en god metode for å forberede studenter på undervisning i flerkulturelle klasserom.

Author Biography

Wenche Elisabeth Thomassen

Universitetslektor
Universitetet i Stavanger, Institutt for kultur- og språkvitenskap
E-post: wenche.e.thomassen@uis.no

Cover for Grunnskolelærerstudenters kompetanse for undervisning i flerkulturelle og flerspråklige klasserom – en «mixed methods»-studie
Published
April 9, 2021