(Geo)grafiske representasjoner i ungdomsskolens samfunnsfag: En case-studie av hvordan en ungdomsskolelærer og hans elever skaper literacy-praksiser i møte med grafiske representasjoner i samfunnsfag

Authors

Hanne Egenæs Staurseth

Synopsis

Grafiske representasjoner, som kart, diagram, statistikk, grafer og tabeller, er sentrale i både samfunnet og samfunnsfag, men vet vi lite om hvordan lærere og elever møter tekstene i samfunnsfagsundervisningen. På bakgrunn av det, stiller denne avhandlingen følgende spørsmål: Hvordan skaper lærer og elever i ungdomsskolen literacy-praksiser i møte med grafiske representasjoner i samfunnsfag? Studien kan kategoriseres som en case-studie med to integrerte case. Studien forsøker å få tilgang til literacy-praksisen som én lærer og én klasse skaper i møte med grafiske representasjoner ved å studere to utvalgte undervisningsemner i samfunnsfag.

I case 1 er målsettingen å beskrive literacy-praksisene slik undervisningen blir planlagt og gjennomført av deltakerne. Artikkel 1 og 2 hører til case 1. Artikkel 1 (Staurseth, 2019) tar utgangspunkt i at det å skape literacy-praksis også inkluderer lærerens undervisningsdesign, handlinger og begrunnelser. Læreren forteller om flere motsetningsforhold som må løses når han planlegger emnet. Artikkel 1 kaller disse «didaktiske dilemma» og analyserer konsekvensene tre løsninger får for literacy-praksisen. Problemstillingen er: Hvordan har didaktiske dilemma i undervisningsplanlegging konsekvenser for literacy-praksis? Artikkel 2 (Staurseth, 2018) ser nærmere på literacy-hendelsene der elevene først møter de grafiske representasjonene ‘klimasonekart’ og ‘klimadiagram’. Artikkelen spør: Hvordan legger en ungdomsskolelærer til rette for lesing av grafiske representasjoner i geografi? Artikkelen analyserer de to grafiske representasjonene, hva elevene finner utfordrende og hvordan læreren tilrettelegger i literacy-hendelsene og i dialoger med elevene.

Case 1 viser at fagenes tekstkultur ikke snakkes om. Resultatene viser at de grafiske representasjonene er komplekse og at elevene har både faglige og tekstlige utfordringer. Elevene får tilgang til sentrale geografifaglige representasjoner og til lærerens lese- og tenkemåter. At de er i tråd med geografifaglige lese- og tenkemåter, gjøres ikke eksplisitt. Case 2 er skapt for å løfte frem en bestemt tekstkultur gjennom en designbasert intervensjon. Artikkel 3 (Staurseth & Håland, 2019) analyserer elevenes tekstskaping med følgende problemstilling: If ninth-grade students are scaffolded and explicitly asked to use graphical representations, how do they incorporate these into their writing? Artikkel 3 viser at elevene anvender den samme støtten ulikt, skaper unike tekster og har ulike utfordringer. Resultatene viser likevel en sammenheng mellom det å ha et klart overordnet design og det å skape klar kohesjon og lesesti.

Samlet viser avhandlingen hvor lett det er å undervurdere kompleksiteten i det å skape tilgang til grafiske representasjoner i samfunnsfaglig tekstkultur. Begge casene viser underformidling av hvordan faglige formål utformes i gitte kontekster. Avhandlingen spør derfor om det å analysere hva literacy-hendelser spør etter, også på et epistemologisk plan, kan være en vei til å omforme faglig tekstkultur til konkrete forventninger som tydeligere viser hvordan form og innhold fungerer sammen. I begge casene handler elevenes utfordringer om å skape sammenheng mellom tekstdeler. Avhandlingen spør om tekstens komposisjon vil gi mer mening for elevene om den ses i sammenheng med hva som er essensielt i tekstens helhet og hvilken funksjon den har i faget. Hele avhandlingen viser hvordan faglige logikker sameksisterer med skolske. Avhandlingen avsluttes med et forslag til en modell for å synliggjøre sammenhenger mellom teksters form, formål og fagdiskurs. Denne kan brukes for å skape eller reflektere over hva som er formålstjenlige uttrykk i en bestemt kontekst.

 

 

Graphical representations, such as maps, diagrams, statistics, graphs, and tables, are a central part of the texts a student meet, both in society and in social studies, yet we know very little of how teachers and students use such texts in the teaching of social studies. Based on this, this thesis asks: How does a teacher and his students create literacy-practices when graphical representations are used in the subject of social studies in lower secondary school? The study can be categorized as a case-study with two embedded cases. The study tries to access the literacy-practice that one teacher and his students in social studies create when using graphical representations by analyzing two selected teaching units.

In case 1, the aim is descriptive; to describe the literacy-practices of the participants in the planned and conducted teaching. Article 1 and 2 in this thesis belongs to case 1. Article 1 [How do dilemmas in educational planning have implications for literacy-practice? – an example from a geography unit in lower secondary school] (Staurseth, 2019) assumes that literacy-practices also include the teacher’s design, choices and reasons. It analyzes three such dilemmas – and the solutions the teacher creates, through the following question: How do dilemmas in educational planning have implications for literacy-practice? Article 2 [Geoliteracy in lower secondary school: How does a lower secondary school teacher facilitate students’ reading of graphical representations in geography?] analyzes the literacy events in which the students first face the graphical representations ‘climate zone maps’ and ‘climate diagrams’. The article asks: How does a lower secondary school teacher facilitate students’ reading of graphical representations in geography in a given topic area? The article analyzes the two graphical representations, what the students find challenging, and how the teacher facilitates the reading of such texts in literacy-events and dialogues.

There are both disciplinary and textual challenges relating to the use of graphical representations. The teacher facilitates the students’ access to key geographic representations and to the teacher’s ways of reading and thinking. That they, in fact, are in line with geographical ways of reading and thinking, is not made explicit. As such, this teacher does not explicitly create access to disciplinary literacy in social studies. In case 1, the teacher helps his students read disciplinary texts, yet does not help them navigate the disciplinary literacy-practices. Case 2 is created to promote a specifically situated practice through a design-based intervention. Article 3 “Ninth-Grade Students’ Use of Graphical Representations in Social Studies Writing” (Staurseth & Håland, 2019) analyzes how students create text through the following question: If ninth-grade students are scaffolded and explicitly asked to use graphical representations, how do they incorporate these into their writing? There are clear traces from the model texts and scaffolds in the students’ texts. Nevertheless, different students use different parts of the scaffolds, and because they create unique texts, they have unique challenges. Still, the article shows a correlation between having a clear overall design and clear cohesion and reading path.

Overall, this thesis demonstrate how easy it is to underestimate the complexity of teaching disciplinary literacy concerning graphical representations in social studies. Both cases show an undercommunication of how disciplinary purposes are mediated in specific contexts. The thesis asks whether analyzing what literacy-events are asking for, also on an epistemological level, can be a way to transform disciplinary literacy into more concrete expectations of how form and content work together in texts. In both cases, the students’ challenges are about creating cohesion between text segments. Both examples in article 2 In this regard, the thesis asks whether the compositional meaning makes more sense for the students if it is seen in the context of what is essential in this particular text and which function it has in the disciplinary literacy. The thesis as a whole illustrates how disciplinary literacy co-exists with school literacy. The thesis concludes with a proposal for a model to highlight the connections between composition, purpose and disciplinary literacy to be used either to create or reflect on what are suitable ways to express graphical representations in a particular disciplinary context.

Author Biography

Hanne Egenæs Staurseth

Associate Professor
Department of Education and Sports Science, University of Stavanger
Norway
E-mail: hanne.e.staurseth@uis.no

Cover for (Geo)grafiske representasjoner i ungdomsskolens samfunnsfag: En case-studie av hvordan en ungdomsskolelærer og hans elever skaper literacy-praksiser i møte med grafiske representasjoner i samfunnsfag
Published
August 24, 2020