(Geo)grafiske representasjoner i ungdomsskolens samfunnsfag: En case-studie av hvordan en ungdomsskolelærer og hans elever skaper literacy-praksiser i møte med grafiske representasjoner i samfunnsfag
Keywords:
literacy-praksis, grafiske representasjoner, samfunnsfagSynopsis
Grafiske representasjoner, som kart, diagram, statistikk, grafer og tabeller, er sentrale i både samfunnet og samfunnsfag, men vet vi lite om hvordan lærere og elever møter tekstene i samfunnsfagsundervisningen. På bakgrunn av det, stiller denne avhandlingen følgende spørsmål: Hvordan skaper lærer og elever i ungdomsskolen literacy-praksiser i møte med grafiske representasjoner i samfunnsfag? Studien kan kategoriseres som en case-studie med to integrerte case. Studien forsøker å få tilgang til literacy-praksisen som én lærer og én klasse skaper i møte med grafiske representasjoner ved å studere to utvalgte undervisningsemner i samfunnsfag.
I case 1 er målsettingen å beskrive literacy-praksisene slik undervisningen blir planlagt og gjennomført av deltakerne. Artikkel 1 og 2 hører til case 1. Artikkel 1 (Staurseth, 2019) tar utgangspunkt i at det å skape literacy-praksis også inkluderer lærerens undervisningsdesign, handlinger og begrunnelser. Læreren forteller om flere motsetningsforhold som må løses når han planlegger emnet. Artikkel 1 kaller disse «didaktiske dilemma» og analyserer konsekvensene tre løsninger får for literacy-praksisen. Problemstillingen er: Hvordan har didaktiske dilemma i undervisningsplanlegging konsekvenser for literacy-praksis? Artikkel 2 (Staurseth, 2018) ser nærmere på literacy-hendelsene der elevene først møter de grafiske representasjonene ‘klimasonekart’ og ‘klimadiagram’. Artikkelen spør: Hvordan legger en ungdomsskolelærer til rette for lesing av grafiske representasjoner i geografi? Artikkelen analyserer de to grafiske representasjonene, hva elevene finner utfordrende og hvordan læreren tilrettelegger i literacy-hendelsene og i dialoger med elevene.
Case 1 viser at fagenes tekstkultur ikke snakkes om. Resultatene viser at de grafiske representasjonene er komplekse og at elevene har både faglige og tekstlige utfordringer. Elevene får tilgang til sentrale geografifaglige representasjoner og til lærerens lese- og tenkemåter. At de er i tråd med geografifaglige lese- og tenkemåter, gjøres ikke eksplisitt. Case 2 er skapt for å løfte frem en bestemt tekstkultur gjennom en designbasert intervensjon. Artikkel 3 (Staurseth & Håland, 2019) analyserer elevenes tekstskaping med følgende problemstilling: If ninth-grade students are scaffolded and explicitly asked to use graphical representations, how do they incorporate these into their writing? Artikkel 3 viser at elevene anvender den samme støtten ulikt, skaper unike tekster og har ulike utfordringer. Resultatene viser likevel en sammenheng mellom det å ha et klart overordnet design og det å skape klar kohesjon og lesesti.
Samlet viser avhandlingen hvor lett det er å undervurdere kompleksiteten i det å skape tilgang til grafiske representasjoner i samfunnsfaglig tekstkultur. Begge casene viser underformidling av hvordan faglige formål utformes i gitte kontekster. Avhandlingen spør derfor om det å analysere hva literacy-hendelser spør etter, også på et epistemologisk plan, kan være en vei til å omforme faglig tekstkultur til konkrete forventninger som tydeligere viser hvordan form og innhold fungerer sammen. I begge casene handler elevenes utfordringer om å skape sammenheng mellom tekstdeler. Avhandlingen spør om tekstens komposisjon vil gi mer mening for elevene om den ses i sammenheng med hva som er essensielt i tekstens helhet og hvilken funksjon den har i faget. Hele avhandlingen viser hvordan faglige logikker sameksisterer med skolske. Avhandlingen avsluttes med et forslag til en modell for å synliggjøre sammenhenger mellom teksters form, formål og fagdiskurs. Denne kan brukes for å skape eller reflektere over hva som er formålstjenlige uttrykk i en bestemt kontekst.
Graphical representations, such as maps, diagrams, statistics, graphs, and tables, are a central part of the texts a student meet, both in society and in social studies, yet we know very little of how teachers and students use such texts in the teaching of social studies. Based on this, this thesis asks: How does a teacher and his students create literacy-practices when graphical representations are used in the subject of social studies in lower secondary school? The study can be categorized as a case-study with two embedded cases. The study tries to access the literacy-practice that one teacher and his students in social studies create when using graphical representations by analyzing two selected teaching units.
In case 1, the aim is descriptive; to describe the literacy-practices of the participants in the planned and conducted teaching. Article 1 and 2 in this thesis belongs to case 1. Article 1 [How do dilemmas in educational planning have implications for literacy-practice? – an example from a geography unit in lower secondary school] (Staurseth, 2019) assumes that literacy-practices also include the teacher’s design, choices and reasons. It analyzes three such dilemmas – and the solutions the teacher creates, through the following question: How do dilemmas in educational planning have implications for literacy-practice? Article 2 [Geoliteracy in lower secondary school: How does a lower secondary school teacher facilitate students’ reading of graphical representations in geography?] analyzes the literacy events in which the students first face the graphical representations ‘climate zone maps’ and ‘climate diagrams’. The article asks: How does a lower secondary school teacher facilitate students’ reading of graphical representations in geography in a given topic area? The article analyzes the two graphical representations, what the students find challenging, and how the teacher facilitates the reading of such texts in literacy-events and dialogues.
There are both disciplinary and textual challenges relating to the use of graphical representations. The teacher facilitates the students’ access to key geographic representations and to the teacher’s ways of reading and thinking. That they, in fact, are in line with geographical ways of reading and thinking, is not made explicit. As such, this teacher does not explicitly create access to disciplinary literacy in social studies. In case 1, the teacher helps his students read disciplinary texts, yet does not help them navigate the disciplinary literacy-practices. Case 2 is created to promote a specifically situated practice through a design-based intervention. Article 3 “Ninth-Grade Students’ Use of Graphical Representations in Social Studies Writing” (Staurseth & Håland, 2019) analyzes how students create text through the following question: If ninth-grade students are scaffolded and explicitly asked to use graphical representations, how do they incorporate these into their writing? There are clear traces from the model texts and scaffolds in the students’ texts. Nevertheless, different students use different parts of the scaffolds, and because they create unique texts, they have unique challenges. Still, the article shows a correlation between having a clear overall design and clear cohesion and reading path.
Overall, this thesis demonstrate how easy it is to underestimate the complexity of teaching disciplinary literacy concerning graphical representations in social studies. Both cases show an undercommunication of how disciplinary purposes are mediated in specific contexts. The thesis asks whether analyzing what literacy-events are asking for, also on an epistemological level, can be a way to transform disciplinary literacy into more concrete expectations of how form and content work together in texts. In both cases, the students’ challenges are about creating cohesion between text segments. Both examples in article 2 In this regard, the thesis asks whether the compositional meaning makes more sense for the students if it is seen in the context of what is essential in this particular text and which function it has in the disciplinary literacy. The thesis as a whole illustrates how disciplinary literacy co-exists with school literacy. The thesis concludes with a proposal for a model to highlight the connections between composition, purpose and disciplinary literacy to be used either to create or reflect on what are suitable ways to express graphical representations in a particular disciplinary context.
References
Aasen, P., Møller, J., Rye, E., Ottesen, E., Prøitz, T. S. & Hertzberg, F. (2012). Kunnskapsløftet som styringsreform - et løft eller et løfte? Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen (NIFU-Rapport 20/2012). Oslo
Alexander, P. A. (2003). The Development of Expertise: The Journey from Acclimation to Proficiency. Educational Researcher, 32(8), 10-14.
https://doi.org/10.3102/0013189X032008010
Alexander, P. A. & Fox, E. (2004). A Historical Perspective on Reading Research and Practice. I R. B. Ruddell & N. J. Unrau (Red.), Theoretical Models and Processes of Reading (s. 33-68). Newark, DE: International Reading Association.
https://doi.org/10.1598/0872075028.2
Andersland, S. (2006). Eg syns ArcView var eit skamtøft program - om GIS og geodata i skule og undervisning. Kart og Plan, 66, 195-200.
Andersland, S. (2009). Å vere digital i geografi. I H. Otnes (Red.), Å være digital i alle fag (s. 49-65). Oslo: Universitetsforlaget.
Andersland, S. & Sandvold, S. (2015). GIS og digitale kart i geografiundervisninga. I R. Mikkelsen & P. Sætre (Red.), Geografididaktikk for klasserommet (3. utg., s. 272-285). Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Andersland, S. (2011). GIS i geografifaget på ungdomstrinnet: fagdidaktiske perspektiv på å lære om og med GIS. (Doktoravhandling). Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, Trondheim.
Anmarkrud, Ø., Bråten, I. & Strømsø, H. I. (2014). Strategisk kildevurdering av multiple tekster: Utbytterikt, men krevende. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 98(1), 47-57.
Ashby, R., Lee, P. & Dickinson, A. (1995). Progression in Children's Ideas about History. I M. Hughes (Red.), Progression in Learning. Clevedon: Multilingual Matters Ltd.
Bakker, A. & van Eerde, D. (2015). An Introduction to Design-Based Research with an Example from Statistics Education. I A. Bikner- Ahsbahs, C. Knipping & N. Presmeg (Red.), Approaches to Qualitative Research in Mathematics Education. Advances in Mathematics Education (s. 429-466). Dordrecht: Springer. https:/doi.org/10.1007/978-94-017- 9181-6_16
https://doi.org/10.1007/978-94-017-9181-6_16
Balchin, W. G. V. (1972). Graphicacy. Geography, 57, 185-195.
Barab, S., Hay, K. E., Barnett, M. G. & Keating, T. (2000). Virtual solar system project: Building understanding through model building. Journal of Research in Science Teaching, 37(7), 719-756.
https://doi.org/10.1002/1098-2736(200009)37:7<719::AID-TEA6>3.0.CO;2-V
Barab, S. & Squire, K. (2004). Design-Based Research: Putting a Stake in the Ground. Journal of the Learning Sciences, 13(1), 1-14. https://doi.org/10.1207/s15327809jls1301
https://doi.org/10.1207/s15327809jls1301_1
Barton, D. (2007). Literacy: An Introduction to the Ecology of Written Language (2. utg.). Oxford: Blackwell Publishing.
Barton, D. & Hamilton, M. (1998). Local Literacies: Reading and Writing in One Community. London: Routledge.
Barzilai, S. & Eseth-Alkalai, Y. (2015). The role of epistemic perspectives in comprehension of multiple author viewpoints. Learning and Instruction, 36, 86-103.
https://doi.org/10.1016/j.learninstruc.2014.12.003
Bean, T. W., Readence, J. & Baldwin, S. (2011). Content Area Literacy: An Integrated Approach (10. utg.). Dubuque, IA: Kendall Hunt Publishing.
Berge, K. L. (2005). Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve - ideologi og strategier. I S. Nome & A. J. Aasen (Red.), Det nye norskfaget (s. 161-189). Bergen: Fagbokforlaget/LNU.
Biancarosa, G. & Snow, C. (2006). Reading Next - A Vision for Action and Research in Middle and High School Literacy: A report to Carnegie Corporation of New York (2. utg.). Washington, DC: Alliance for Excellent Education.
Bjorvand, A.-M. & Tønnessen, E. S. (2012). Den andre leseopplæringa: utvikling av lesekompetanse hos barn og unge (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Blikstad-Balas, M. (2013). Redefining School Literacy: Prominent literacy practices across subjects in upper secondary school. (Doktoravhandling) Universitetet i Oslo, Oslo.
Bloom, B. S. (1956). Taxonomy of educational objectives: Classification of educational goals. Handbook 1: Cognitive domain. New York: Longman, Green & co.
Bremholm, J. (2013). Veje og vildveje til læsning som ressource: Teksthændelser i naturfagsundervisning med og uden læseguide. Et interventionsstudie om literacy i naturfag i udskolingen. (Doktoravhandling). Aarhus universitet, Aarhus.
Britt, M. A. & Aglinskas, C. (2002). Improving students' ability to use source information. Cognition & Instruction, 20, 485-522.
https://doi.org/10.1207/S1532690XCI2004_2
Britt, M. A., Rouet, J. F. & Braasch, J. L. G. (2013). Documents as Entities: Extending the Situation Model Theory of Comprehension. I M. A. Britt, S. R. Goldman & J. F. Rouet (Red.), Reading: From words to multiple texts (s. 160-179). New York: Routledge.
https://doi.org/10.4324/9780203131268
Brown, A. L. (1992). Design Experiments: Theoretical and Methodological Challenges in Creating Complex Interventions in Classroom Settings. The Journal of the Learning Sciences, 2(2), 141-178.
https://doi.org/10.1207/s15327809jls0202_2
Brugar, K. A. & Roberts, K. L. (2017). Seeing Is Believing. Journal of Teacher Education, 68(3), 262-279. https://doi.org/10.1177/0022487117696280
https://doi.org/10.1177/0022487117696280
Bruner, J. (1960). The process of education. Cambridge, MA: Harvard University Press.
Bråten, I. (2007). Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.
Bråten, I., Stadtler, M. & Salmerón, L. (2018). The Role of Sourcing in Discourse Comprehension. I M. F. Schober, D. N. Rapp & M. A. Britt Rapp (Red.), Routledge handbooks in linguistics. The Routledge handbook of discourse processes (2. utg., s. 141-166). New York: Routledge/Taylor & Francis Group.
https://doi.org/10.4324/9781315687384-10
Bråten, I., Strømsø, H. I. & Britt, M. A. (2009). Trust matters: Examining the Role of Source Evaluation in Students' Construction of Meaning within and across Multiple texts. Reading Research Quarterly, 44(1), 6-28.
https://doi.org/10.1598/RRQ.44.1.1
Bråten, I., Strømsø, H. I. & Salmerón, L. (2011). Trust and Mistrust when Students Read Multiple Information Sources about Climate Change. Learning and Instruction, 21(2), 180-192.
https://doi.org/10.1016/j.learninstruc.2010.02.002
Burgess, M. Ø. (2016). Fra novelle til film: Elevproduserte multimodale tekster på 9. trinn. (Doktoravhandling). Universitetet i Oslo, Oslo.
Bøe, J. B. (2006). Å lese fortiden. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Bøe, J. B. & Knutsen, K. (2012). Innføring i historiebruk. Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget.
Børhaug, K. (2012). Samfunnskunnskap - eit nasjonalt fag i ei globalisert verd? I T. Solhaug (Red.), Skolen, nasjonen og medborgaren (s. 71-84). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
Børhaug, K. & Christophersen, J. (2012). Autoriserte samfunnsbilder: Kritisk tenkning i samfunnskunnskap. Bergen: Fagbokforlaget.
Børhaug, K., Hunnes, O. R. & Samnøy, Å. (2015). Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken. Bergen: Fagbokforlaget.
Carney, R. N. & Levin, J. R. (2002). Pictorial Illustration Still Improve Students' Learning from Text. Educational Psychology Review, 14(1), 5- 26.
https://doi.org/10.1023/A:1013176309260
Charap, L. G. (2015). Assessing historical thinking in the redesigned advanced placement United States history course and exam. I K. Ercikan & P. Seixas (Red.), New directions in assessing historical thinking (s. 159-170). New York, NY: Routledge.
Christensen, T. S. (2012). Samfundsfag - en uddifferentiering i og en udfordring til historiefaget. Sammenlignende fagdidaktik 2. Cursiv, (9), 95-113.
Christophersen, J., Lotsberg, D. Ø., Børhaug, K., Knutsen, K. & Dolve, K. (2003). Evaluering av samfunnsfag i Reform 97. Sluttrapport. Bergen: Høgskolen i Bergen.
Coleman, J. M., McTigue, E. M. & Smolkin, L. B. (2011). Elementary Teachers' Use of Graphical Representations in Science Teaching. Journal of Science Teacher Education, 22(7), 613-643. https://doi.org/10.1007/s10972-010-9204-1
https://doi.org/10.1007/s10972-010-9204-1
Cope, B. & Kalantzis, M. (1993). The Powers of Literacy. Pittsburgh, PA.: University of Pittsburgh Press.
De La Paz, S. (2005). Effects of Historical Reasoning Instruction and Writing Strategy Mastery in Culturally and Academically Diverse Middle School Classrooms. Journal of Educational Psychology, 97(2), 139-156. https://doi.org/10.1037/0022-0663.97.2.139
https://doi.org/10.1037/0022-0663.97.2.139
Deshler, D. D. & Schumaker, J. B. (2006). Teaching adolescents to be strategic learners. I D. D. Deshler & J. B. Schumaker (Red.), Teaching adolescents with disabilities: Accessing the general education curriculum (s. 121-156). Thousand Oaks, Calif.: Corwin Press.
Dewey, J. (1933). How we think: a restatement of the relation of reflective thinking to the educative process. New York: Macmillan/Collier.
diSessa, A. A. (2004). Metarepresentation: Native Competence and Targets for Instruction. Cognition and Instruction, 22(3), 293-331. https://doi.org/10.1207/s1532690xci2203_2
https://doi.org/10.1207/s1532690xci2203_2
Dole, J. A., Nokes, J. D. & Dirts, D. (2009). Cognitive Strategy Instruction. I S. E. Israel & G. G. Duffy (Red.), Handbook of Research on Reading Comprehension (s. 347-372). New York: Taylor & Francis.
Doyle, W. & Ponder, G. A. (1977). The Practicality Ethic in Teacher Decision-making. Interchange, 8(3), 1-12. https://doi.org/10.1007/BF01189290
https://doi.org/10.1007/BF01189290
Duke, N. K., Caughlan, S., Juzwik, M. & Martin, N. (2012). Reading and Writing Genre with Purpose in K-8 Classrooms. Portsmouth, NH: Heinemann.
Duke, N. K., Martin, N. M., Norman, R. R., Knight, J. A., Roberts, K. L., Morsink, P. M. & Calkins, S. L. (2013). Beyond Concepts of Print: Development of Concepts of Graphics in Text, PreK to Grade 3. Research in the Teaching of English, 48(2), 175-204.
Edmonds, M. S., Vaughn, S., Wexler, J., Reutebuch, C., Cable, A., Tackett, K. K. & Schnakenberg, J. W. (2009). A Synthesis of Reading Interventions and Effects on Reading Comprehension Outcomes for Older Struggling Readers. Review of Educational Research, 79(1), 262-300. https://doi.org/10.3102/0034654308325998
https://doi.org/10.3102/0034654308325998
Eikeland, H. (1989). Fortid, nåtid, framtid. Fagdidaktisk innføring om undervisning i o-fag og samfunnsfag. Oslo: Tano Aschehoug.
Eikeland, H. (2013). Historie og demokratisk dannelse. Kristiansand: Portal.
Eikli, E. (2013). Norwegian school geography and geographical education : A new research field? Norsk Geografisk Tidsskrift - Norwegian Journal of Geography, 67(3), 128-134.
https://doi.org/10.1080/00291951.2013.809383
Elf, N., Gilje, Ø., Olin-Scheller, C. & Slotte, A. (2018). Nordisk status og forskningsperspektiver i L1: Multimodalitet i styredokumenter og klasserumspraksis. I M. Rogne & L. R. Waage (Red.), Multimodalitet i skole- og fritidstekstar. Bergen: Fagbokforlaget/LNU.
Ertzgaard, S. (1996). Hvordan fremstilles ikke-europeiske kulturer i norske lærebøker i o-fag? Bergen: Norsk Lærerakademi.
Faggella-Luby, M. N., Graner, P. S., Deshler, D. D. & Drew, S. V. (2012). Building a House on Sand. Topics in Language Disorders, 32(1), 69-84. https://doi.org/10.1097/TLD.0b013e318245618e
https://doi.org/10.1097/TLD.0b013e318245618e
Fang, Z. & Coatoam, S. (2013). Disciplinary literacy: What You Want to Know About It. Journal of Adolescent and Adult Literacy, 56(8). https://doi.org/10.1002/JAAL.190
https://doi.org/10.1002/JAAL.190
Fangen, K. (2010). Deltagende observasjon (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.
Fingeret, L. (2012). Graphics in Children's Informational texts: A Content Analysis. Michigan State University, East Lansing, MI.
Fiskerstrand, P. (2017). Språkfag og fagspråk. Om møtet mellom skrivekulturar i norsk og samfunnsfag på Vg2 yrkesfag. (Doktoravhandling). Universitetet i Bergen, Bergen.
Fjær, O. (1997). Geografi i den videregående skolen: fra Haffner og Knudsen til Reform '94: utviklingstrekk og reformsynspunkter. PS-skrift, 3, 1-40.
Fjær, O. (2002). Utenlandsekskursjoner i videregående skole. Meldingsbladet for Norsk Geografisk Selskap, 4, 17-23.
Fjær, O. (2013). Pupils' knowledge and awareness of geography when starting upper secondary school in Norway. Norsk Geografisk Tidsskrift - Norwegian Journal of Geography, 67(3), 135-141. https://doi.org/10.1080/00291951.2013.802745
https://doi.org/10.1080/00291951.2013.802745
Fjær, O. (2015). Ekskursjoner i skolen - en spennende læringsarena. I R. Mikkelsen & P. J. Sætre (Red.), Geografididaktikk for klasserommet (3. utg., s. 160-194). Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Fjær, O. & Eikli, E. (2008). Geografi og Kunnskapsløftet. Acta Geographica, B(15), 1-176. https://doi.org/10.1017/CBO9781107415324.004
https://doi.org/10.1017/CBO9781107415324.004
Fjær, O. & Rød, J. K. (2006). Will the new reform of 2006 improve geography as a taught subject in Norwegian schools? I S. Purnell, K Lidstone, J. Hodgson (Red.), Changes in Geographical Education: Past, Present and Future: Proceedings of the Geographical Union Commission of Geographical Education [IGU-CGE] Symposium [26 June - 2 July 2006] (s. 166-171). Brisbane: The Royal Geographical Society of Queensland.
Fjørtoft, H. (2009). Effektiv planlegging og vurdering: Rubrikker og andre verktøy for lærere. Bergen: Fagbokforlaget/LNU.
Foss, K. (1997). Geografifaget og Reform '94. PS-skrift, 3, 41-94.
https://doi.org/10.1097/00006123-199707000-00019
Gadamer, H. G. (2010). Sannhet og metode: Grunntrekk i en filosofisk hermeneutikk. Oslo: Pax.
Gagel, W. (2000). Einführung in die Didaktik des politischen Unterrichts (2. utg.). Opladen: Leske und Budrich.
Gee, J. P. (1996). Social linguistics and literacies: ideology in discourses. New York & London: Routledge.
Gee, J. P. (2002). Learning in Semiotic Domains: A Social Situated Account. I D. Schalert, C. Fairbanks, J. Worthy, B. Maloch & J. Hoffman (Red.), The 51st Yearbook of the National Reading Conference (s. 23-32). Oak Creek: University Press.
Geertz, C. (1983). Local knowledge: further essays in interpretive anthropology (3. utg.). New York: Basic Books.
Geisler, C. (1994). Academic literacy and the nature of expertise: Reading, writing, and knowing in academic philosophy. Hillsdale, NJ: Erlbaum.
Gillis, V. (2014). Disciplinary Literacy: Adapt not Adopt. Journal of Adolescent and Adult Literacy, 57(8), 614-623. https://doi.org/10.1002/jaal.301
https://doi.org/10.1002/jaal.301
Gjerustad, C., Waagene, E. & Salvanes, V. (2015). Spørsmål til Skole-Norge høsten: Resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere. (NIFU-Rapport 3/2015). Hentet fra https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/275372
Goldman, S. R., Britt, A. M., Brown, W., Cribb, G., George, M. A., Greenleaf, C., … Project READI. (2016). Disciplinary Literacies and Learning to Read for Understanding: A Conceptual Framework for Disciplinary Literacy. Educational Psychologist, 51(2), 219-246.
https://doi.org/10.1080/00461520.2016.1168741
Goodwin, C. (2000). Action and embodiment within situated human interaction. Journal of Pragmatics, 32(10), 1489-1522.
https://doi.org/10.1016/S0378-2166(99)00096-X
Gourvennec, A. F. (2017). «Det rister litt i hjernen»: En studie av møtet mellom høytpresterende elever i videregående skole og litteraturfaglig praksis. Universitetet i Stavanger, Stavanger.
Graham, S. & Perin, D. (2007). Writing Next. Effective Strategies to Improve Writing of Adolescents in Middle and High Schools - A Report to Carnegie Corporation of New York. Washington, DC.
Graphy. (u.å) Online Etymology Dictionary. Hentet 6. Mars 2020 fra https://www.etymonline.com/word/-graphy#etymonline_v_33746
Green, J. L. & Bloome, D. (1997). Ethnography and ethnographers of and in education: A situated practice. I J. Flood, S. B. Heath & D. Lapp (Red.), Handbook of research on teaching literacy through the communicative and visual arts (s. 181-202). New York: Macmillan Publishers.
Gule, L. (2014). Syria fra vondt til verre. Hentet 6. oktober 2017 fra http://www.nupi.no/Skole/HHD-Artikler/2014/Syria-fra-vondt-til-verre
Guo, D., Wright, K. L. & McTigue, E. M. (2018). A Content Analysis of Visuals in Elementary School Textbooks. Elementary School Journal, 119(2), 244-269. https://doi.org/10.1086/700266
https://doi.org/10.1086/700266
Guo, D., Zhang, S., Wright, K. L. & McTigue, E. M. (2020). Do You Get the Picture ? A Meta-Analysis of the Effect of Graphics on Reading Comprehension, 6(1), 1-20.
https://doi.org/10.1177/2332858420901696
Halliday, M. A. K. (1978). Language as a Social Semiotic: The social interpretation of language and meaning. London: Edward Arnold.
Hand, B.M., Gunel, M. & Ulu, C. (2009). Sequencing Embedded Multimodal Representations in a Writing to Learn Approach to the Teaching of Electricity. Journal of Research in Science Teaching, 46(3), 225-247.
https://doi.org/10.1002/tea.20282
Hand, B. M., Alvermann, D. E., Gee, J., Guzzetti, B. J., Norris, S. P., Phillips, L. M., … Yore, L. D. (2003). Message from the «Island Group»: What is Literacy in Science Literacy? Journal of Research in Science Teaching, 40(7), 607-615. https://doi.org/10.1002/tea.10101
https://doi.org/10.1002/tea.10101
Harris, K. R. & Graham, S. (1999). Programmatic Intervention Research: Illustrations from the Evolution of Self-Regulated Strategy Development. Learning Disability Quarterly, 22(4), 251-262. https://doi.org/10.2307/1511259
https://doi.org/10.2307/1511259
Heath, S. B. (1983). Ways with Words: Language, Life, and Work in Communities and Classrooms. Cambridge: Cambridge University Press.
https://doi.org/10.1017/CBO9780511841057
Heath, S. B. & Street, B. V. (2008). On Ethnography: Approaches to Language and Literacy Research. New York: Teachers College Press.
Heller, R. (2010). In Praise of Amateurism: A Friendly Critique of Moje 's "Call for Change" in Secondary Literacy. Journal of Adolescent & Adult Literacy, 54, 267-273. https://doi.org/doi: 10.1598/JAAL.54.4.4
https://doi.org/10.1598/JAAL.54.4.4
Hodgson, J., Rønning, W. & Tomlinson, P. (2012). Sammenhengen mellom undervisning og læring: En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Sluttrapport. (NF-rapport 3/2010) Bodø: Nordlandsforskning.
Hodgson, J., Rønning, W., Skogvold, A. S. & Tomlinson, P. (2010). På vei fra læreplan til klasserom. Om læreres fortolkning, planlegging og syn på LK06. (NF-rapport 4/2012) Bodø: Nordlandsforskning.
Hoel, T. & Håland, A. (2016). Leseopplæring i norskfagets begynneropplæring med fokus på fagspesifikk lesekompetanse. Nordic Journal of Literacy Research, 2, 21-36. https://doi.org/10.17585/njlr.v2i1.195
https://doi.org/10.17585/njlr.v2.195
Hoem, T. F., & Staurseth, H. E. (2014). Lesing i samfunnsfag. I A. Skaftun, O. J. Solheim, & P. H. Uppstad (Red.), Leseboka: Leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet (s. 145-165). Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Holt-Jensen, A. (2007). Hva er geografi? Oslo: Universitetsforlaget.
Huang, L., Ødegård, G., Hegna, K., Svagård, V., Helland, T. & Seland, I. (2017). Unge medborgere: Demokratiforståelse, kunnskap og engasjement blant 9.-klassinger i Norge: The International Civic and Citizenship Education Study (ICCS) 2016. (Nova rapport 15/2017) Oslo: Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring.
Hubber, P., Tytler, R. & Haslam, F. (2010). Teaching and Learning about Force with a Representational Focus: Pedagogy and Teacher Change. research in Science Education, 40, 5-28.
https://doi.org/10.1007/s11165-009-9154-9
Hunnes, O. R. (2007). Læringsperspektiv på ekskursjon som arbeidsmåte. Norsk Geografisk Tidskrift - Norwegian Journal of Geography, 61, 38-42.
https://doi.org/10.1080/00291950601181039
Håland, A. (2013). Bruk av modelltekstar i sakprega skriving på mellomtrinnet: Ei undersøking av korleis modelltekstar set spor i elevtekstar og korleis elevar posisjonerer seg i ulike sakprega skrivesituasjonar. (Doktoravhandling). Universitetet i Stavanger, Stavanger.
Håland, A. (2017). Disciplinary Literacy in Elementary School: How a Struggling Student Positions Herself as a Writer. The Reading Teacher, 70(4), 457-468.
https://doi.org/10.1002/trtr.1541
Jeismann, K.-E. (1979). Geschichtsbewusstsein. I K. Bergmann, A. Kuhn, J. Rüsen & G. Schneider (Red.), Handbuch Der Geschichtsdidaktik (s. 42- 44). Düsseldorf: Pädagogischer Verlag Schwann.
Jensen, B. E. (1996). Historiebevidsthed og historie - hva er det? I H. Brinckmann & L. Rasmussen (Red.), Historieskabte så vel som historieskabende: 7 historiedidaktiske essays (s. 5-18). OP-forlag.
Jewitt, C. (2006). Technology, Literacy and Learning: A Multimodal Approach. London: Routledge.
Jewitt, C. & Oyama, R. (2001). Visual Meaning: a Social Semiotic Approach. I T. van Leeuwen & C. Jewitt (Red.), Handbook of Visual Analysis (s. 134-156). London: SAGE Publications.
https://doi.org/10.4135/9780857020062.n7
Jewitt, C., Bezemer, J. & O'Halloran, K. (2016). Introducing Multimodality. New York: Routledge.
https://doi.org/10.4324/9781315638027
Johnson, H., Watson, P. A., Delahunty, T., McSwiggen, P. & Smith, T. (2011). What It Is They Do: Differentiating Knowledge and Literacy Practices Across Content Disciplines. Journal of Adolescent and Adult Literacy, 55(2), 100-109. https://doi.org/10.1002/JAAL.00013
https://doi.org/10.1002/JAAL.00013
Jordet, A. N. (2007). Nærmiljøet som klasserom: En undersøkelse om uteskolens didaktikk i et danningsteoretisk og erfaringspedagogisk perspektiv. (Doktoravhandling). Universitetet i Oslo, Oslo.
Jünge, Å. (2005). Lærebokvurdering. I R. Mikkelsen & P. J. Sætre (Red.), Geografididaktikk for klasserommet. Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Kammerer, Y., Kalbfell, E. & Gerjets, P. (2016). Is This Information Source Commercially Biased? How Contradictions Between Web Pages Stimulate the Consideration of Source Information. Discourse Processes, 53(5-6), 430-456. https://doi.org/10.1080/0163853X.2016.1169968
https://doi.org/10.1080/0163853X.2016.1169968
Karlsen, L. & Maagerø, E. (2009). Figuren som multimodal utfordring i lesing av matematikktekster. I Lys på lesing. Lesing av fagtekster i skolen. Oslo: Novus forlag.
Kirke- og undervisningsdepartementet. (1974). Mønsterplan for grunnskolen: Bokmål. Oslo: Aschehoug.
Kirke- og undervisningsdepartementet. (1987). Mønsterplan for grunnskolen: Bokmål M87. Oslo: Aschehoug.
Kleve, B. & Penne, S. (2012). Norsk og matematikk i et literacy-perspektiv: Metabevissthet også for de svake elevene. Acta Didactica Norge, 6(1), 1- 18.
https://doi.org/10.5617/adno.1077
Knain, E. (2014). Scientific Literacy for Participation: A Systemic Functional Approach to Analysis of School Science Discourses. Rotterdam: Sense Publishers.
https://doi.org/10.1007/978-94-6209-896-1
Knain, E. & Hugo, A. (2007). Pendelen mellom erfaring og representasjon - en fagfifaktisk modell for science literacy. I T. L. Hoel & S. Matre (Red.), Skriving for nåtid og framtid (s. 325-339). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
Knudsen, S. V., Skjelbred, D. & Aamotsbakken, B. (Red.). (2009). Lys på lesing. Lesing av fagtekster i skolen. Oslo: Novus.
Koritzinsky, T. (2012). Samfunnskunnskap: Fagdidaktisk innføring (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Kress, G. (2003). Literacy in the New Media Age. London; New York: Routledge.
https://doi.org/10.4324/9780203299234-8
https://doi.org/10.4324/9780203164754
Kress, G. (2010). Multimodality: A social semiotic approach to contemporary communication. Oxon: Routledge.
Kress, G. & van Leeuwen, T. (2001). Multimodal Discourse: The Modes and Media of Contemporary Communication. Nottinghamshire: Oxford University Press.
Kress, G. & van Leeuwen, T. (2006). Reading Images: The Grammar of Visual Design (2. utg.). London: Routledge.
https://doi.org/10.4324/9780203619728
Kress, G., Jewitt, C., Jones, K., Franks, A. & Hardcastle, J. (2005). English in Urban Classrooms: A Multimodal Perspective on Teaching and Learning. London; New York: Routledge Falmer.
Kress, G., Jewitt, C., Ogborn, J. & Tsatsarelis, C. (2001). Multimodal teaching and learning: The rhetorics of the science classroom. London: Continuum.
Kress, G., Jewitt, C., Ogborn, J. & Tsatsarelis, C. (2014). Multimodal Teaching and Learning: The Rhetorics of the Science Classroom (2. utg.). New York: Bloomsbury Academic.
Krogh, E. (2011). Undersøgelser af fag i et fagdidaktisk perspektiv. I E. Krogh & F. V. Nielsen (Red.), Sammenlignende fagdidaktikk (Vol. 7) (s. 33-49). København: Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Aarhus Universitet.
Langø, M. (2015). Å drøfte i samfunnskunnskap. I Å. Børhaug, K., Hunnes, O. R. & Samnøy (Red.), Spadestikk i samfunnsdidaktikken (s. 143-158). Bergen: Fagbokforlaget.
Lazare, D. (2005). Reading and Writing for Civic Literacy: The Critical Citizen's Guide to Argumentative Rhetoric. New York: Routledge.
Lee, P. (2005). Putting Principles into Practice: Understanding History. I S. M. Donovan & J. D. Brandsford (Red.), How Students Learn. History, Mathematics and Science in the Classroom. Washington, D.C.: National research Council.
Leinhardt, G. & Young, K. M. (1996). Two texts, three readers: Distance and expertise in reading history. Cognition & Instruction, 14(4), 441-486.
https://doi.org/10.1207/s1532690xci1404_2
Lemke, J. (1998). Multiplying Meaning: Visual and Verbal Semiotics in Scientific Text. I J. Martin & R. Vell (Red.), Reading Science. Critical and Functional Perspectives on Discourses of Science (s. 87-113). London: Routledge.
Levin, J. R., Anglin, G. J. & Carney, R. N. (1987). On Empirically Validating Functions of Pictures in Prose. Psychology of Illustration, (1), 51-85.
https://doi.org/10.1007/978-1-4612-4674-9_2
Lisman, C. D. (1998). Toward a Civil Society: Civic Literacy and Service Learning. Westport, Connecticut: Bergin & Garvey.
Lorentzen, S. (2005). Ja, vi elsker...Skolebøkene som nasjonsbyggere 1814- 2000. Oslo: Abstrakt forlag.
Lund, E. (2001). Samfunnsfag. I S. Sjøberg (Red.), Fagdebatikk - fagdidaktisk innføring i sentrale skolefag (s. 295-338). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Lund, E. (2016). Historiedidaktikk: En håndbok for studenter og lærere (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Løvland, A. (2011). På jakt etter svar og forståing: Samansette fagtekstar i skulen. Bergen: Fagbokforlaget/LNU.
Maagerø, E. & Skjelbred, D. (2010). De mangfoldige realfagstekstene: Om lesing og skriving i matematikk og naturfag. Bergen: Fagbokforlaget.
Maagerø, E. & Tønnessen, E. S. (2014). Multimodal tekstkompetanse. Kristiansand: Portal Akademisk.
Macken-Horarik, M. (2004). Interacting with the multimodal text: Reflections on image and verbiage in ArtExpress. Visual Communication, 3(1), 5-26.
https://doi.org/10.1177/1470357204039596
Martin, D. & Wineburg, S. (2008). Seeing historical thinking. History Teacher, 41(3), 1-15.
McCrudden, M. T., Stenseth, T., Bråten, I. & Strømsø, H. I. (2016). The effects of author expertise and content relevance on document selection: A mixed methods study. Journal of Educational Psychology, 108, 147-162.
https://doi.org/10.1037/edu0000057
Merriam, S. B. & Tisdell, E. J. (2015). Qualitative Research: A Guide to Design and Implementation (4. utg.). San Fransisco: Jossey-Bass.
Mikkelsen, R, Buk-Berge, E., Ellingsen, H., Fjeldstad, D. & Sund, A. (2002). Demokratisk beredskap og engasjement hos 9.klassinger i Norge og 27 andre land. Civic Education Study Norge 2001. (CIVED 1999). Oslo: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.
Mikkelsen, R., Fjeldstad, D. & Lauglo, J. (2011). Morgendagens samfunnsborgere. Norske ungdomsskoleelevers prestasjoner og svar på spørsmål i den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS. (ICCS 2009). Oslo: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.
Mikkelsen, R. & Sætre, P. J. (2015). Geografididaktikk for klasserommet. Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Mikkelsen, R. (2015). Kart og atlas i geografiundervisningen. I R. Mikkelsen & P. J. Sætre (Red.), Geografididaktikk for klasserommet (s. 116-138). Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Milner, H. (2002). Civic Literacy: How Informed Citizens Make Democracy Work. Hanover, New Hampshire: University Press of New England.
Moje, E. B. (2007). Developing Socially Just Subject-Matter Instruction : A Review of the Literature on Disciplinary Literacy Teaching. Review of Research in Education, 31, 1-44. https://doi.org/10.3102/0091732X07300046
https://doi.org/10.3102/0091732X07300046
Moje, E. B. (2008). Foregrounding the Disciplines in Secondary Literacy Teaching and Learning: A Call for Change. Journal of Adolescent & Adult Literacy, 52(2), 96-107.
https://doi.org/10.1598/JAAL.52.2.1
Moje, E. B. (2013). Hybrid Literacies in a Post-hybrid World: Making a Case for Navigating. I K. Hall, T. Cremin, B. Comber & L. C. Moll (Red.), International Handbook of Research on Children's Literacy, Learning, and Culture (s. 359-372). John Wiley & Sons, Ltd. https://doi.org/10.1002/9781118323342.ch26
https://doi.org/10.1002/9781118323342.ch26
Moje, E. B. (2015). Doing and teaching disciplinary literacy with adolescent learners. Harvard Educational Review, 85(2), 254-278. https://doi.org/10.1007/BF02770787
https://doi.org/10.17763/0017-8055.85.2.254
Morse, J. M. & Richards, L. (2002). README FIRST for a User's Guide to Qualitative Methods. Thousand Oaks, CA: SAGE.
Møller, J., Prøitz, T. S. & Aasen, P. (2009). Kunnskapsløftet - tung bør å bære? Underveisanalyse av styringsformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon. (NIFU-Rapport 42/2009). Oslo: NIFU STEP
NESH: Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora. (2016). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. (4.Utg). Oslo.
New London Group. (1996). A pedagogy of multiliteracies: Designing social futures. Harvard Educational Review, 66(1), 60-89. https://doi.org/Article
https://doi.org/10.17763/haer.66.1.17370n67v22j160u
Nicolaysen, B. K. (2005). Tilgangskompetanse: Arbeid med tekst som kulturdeltaking. I Bjørn Kvalsvik Nicolaysen & L. Aase (Red.), Kulturmøte i tekstar: Litteraturdidaktiske perspektiv (s. 9-31). Oslo: Det norske samlaget.
Nokes, J. D., Dole, J. A. & Hacker, D. J. (2007). Teaching high school students to use heuristics while reading historical texts. Journal of Educational Psychology, 99(3), 492-504. https://doi.org/10.1037/0022-0663.99.3.492
https://doi.org/10.1037/0022-0663.99.3.492
Nolet, R. (2015). Geografi i nytt terreng. I R. Mikkelsen & P. J. Sætre (Red.), Geografididaktikk for klasserommet: en innføringsbok i geografiundervisning for studenter og lærere (3. utg., s. 198-223). Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Norman, R. R. (2010). Picture This: Processes Prompted by Graphics in Informational Text. Literacy Teaching and Learning, 14(1 & 2), 1-39.
Norman, R. R. (2012). Reading the Graphics: What is the Relationship between Graphical Reading Processes and Student Comprehension? Reading and Writing, 25(3), 739-774. https://doi.org/10.1007/s11145-011-9298-7
https://doi.org/10.1007/s11145-011-9298-7
NOU 2015:8 (2015) Fremtidens skole: Fornyelse av fag og kompetanser. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-8/id2417001/
O'Halloran, K. L. (2005). Mathematical Discourse: Language, Symbolism and Visual Images. New York: Continuum.
O'Brien, D. G. & Stewart, R. A. (1990). Preservice Teachers' Perspectives on why Every Teacher is not a Teacher of Reading: A Qualitative Analysis. Journal of Literacy Research, 22(2), 101-129. https://doi.org/10.1080/10862969009547699
https://doi.org/10.1080/10862969009547699
O'Brien, D. G., Stewart, R. A. & Moje, E. B. (1995). Why Content Literacy Is Difficult to Infuse into the Secondary School: Complexities of Curriculum, Pedagogy, and School Culture. Reading Research Quarterly, 30(3), 442-463. https://doi.org/10.2307/747625
https://doi.org/10.2307/747625
O'Halloran, K. (1999). Toward a systemic functional analysis of multisemiotic mathematics texts. Semiotica, 124(1-2), 1-30.
https://doi.org/10.1515/semi.1999.124.1-2.1
O'Halloran, K. L. (2015). The language of learning mathematics: A multimodal perspective. Journal of Mathematical Behavior, 40, 63-74. https://doi.org/10.1016/j.jmathb.2014.09.002
https://doi.org/10.1016/j.jmathb.2014.09.002
Ongstad, S. (2012). Driften i literacy-begrepet - en utfordring for lærerutdanningers fagdidaktikk? I B. Kleve, S. Penne & H. Skaar (Red.), Literacy og fagdidaktikk i skole og lærerutdanning (s. 197-224). Oslo: Novus forlag.
Ottesen, E. & Møller, J. (2010). Underveis, men i svært ulikt tempo: Et blikk inn i ti skoler etter tre år med Kunnskapsløftet. Delrapport 3. Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsform. (NIFU-rapport 37/2010). Oslo: NIFU STEP
Overrein, P. & Smidt, J. (2009). Skriving i samfunnsfag i videregående skole - på vei mot samfunnsfaglige fagtekster? I G. Å. Vatn, I. Folkvord & J. Smidt (Red.), Skriving i kunnskapssamfunnet (s. 95-126). Trondheim: Tapir akademisk forlag.
Paivio, A. (1971). Imagery and verbal processes. Holt, Rinehart & Winston.
Palincsar, A. S. & Brown, A. L. (1984). Reciprocal teaching of comprehension-fostering and comprehension-monitoring activities. Cognition and Instruction, 1(2), 117-175.
https://doi.org/10.1207/s1532690xci0102_1
Paulgaard, G. (1997). Feltarbeid i egen kultur - innenfra, utenfra eller begge deler? I E. Fossåskaret, O. L. Fuglestad & T. H. Aase (Red.), Metodisk feltarbeid: Produksjon og tolkning av kvalitative data (s. 70-93). Oslo: Universitetsforlaget.
Paxton, R. J. (1999). A deafening silence: History textbooks and the students who read them. Review of Educational Research, 69(3), 315-339.
https://doi.org/10.3102/00346543069003315
Pearson, D. P., Moje, E. B. & Greenleaf, C. (2010). Literacy and Science: Each in the Service of the Other. Science, 328(April), 459-464.
https://doi.org/10.1126/science.1182595
Penne, S. (2006). Profesjonsfaget norsk i en endringstid: norsk på ungdomstrinnet: å konstruere mening, selvforståelse og identitet gjennom språk og tekster: fagets rolle i et identitetsperspektiv, i et likhet- og et ulikhetsperspektiv. (Doktoravhandling). Universitetet i Oslo, Oslo.
Prain, V., Tytler, R. & Peterson, S. (2009). Multiple Representation in Learning about Evaporation. International Journal of Science Education, 31(6), 787-808.
https://doi.org/10.1080/09500690701824249
Prain, Vaughan & Waldrip, B. (2006). An exploratory study of teachers' and students' use of multi-modal representations of concepts in primary science. International Journal of Science Education, 28(15), 1843-1866. https://doi.org/10.1080/09500690600718294
https://doi.org/10.1080/09500690600718294
Pressley, M. (2006). Reading Instruction that Works: the Case for Balanced Teaching (3. utg.). New York: Guilford Press.
Pressley, M., Beard El-Dinary, P., Gaskins, I., Schuder, T., Bergman, J. L., Almasi, J. & Brown, R. (1992). Beyond Direct Explanation: Transactional Instruction of Reading Comprehension Strategies. The Elementary School Journal, 92(5), 513-555. https://doi.org/10.1086/461705
https://doi.org/10.1086/461705
Ragin, C. C. & Becker, H. S. (1992). What Is A Case? Exploring the Foundations of Social Inquiry. Cambridge: Cambridge University Press.
Rainey, E. C. (2017). Disciplinary Literacy in English Language Arts: Exploring the Social and Problem-Based Nature of Literary Reading and Reasoning. Reading Research Quarterly, 52(1), 53-71. https://doi.org/10.1002/rrq.154
https://doi.org/10.1002/rrq.154
Reisman, A. (2012). Reading Like a Historian: A Document-Based History Curriculum Intervention in Urban High Schools. Cognition and Instruction, 30(1), 86-112. https://doi.org/10.1080/07370008.2011.634081
https://doi.org/10.1080/07370008.2011.634081
Renkl, A. & Scheiter, K. (2017). Studying Visual Displays: How to Instructionally Support Learning. Educational Psychology Review, 29(3), 599-621. https://doi.org/10.1007/s10648-015-9340-4
https://doi.org/10.1007/s10648-015-9340-4
Roberts, K. L. & Brugar, K. A. (2014). Navigating Maps to Support Comprehension: When Textbooks Don't Have GPS. Geography Teacher, 11(4), 149-163. https://doi.org/10.1080/19338341.2014.975143
https://doi.org/10.1080/19338341.2014.975143
Roberts, K. L. & Brugar, K. A. (2017). The view from here: Emergence of graphical literacy. Reading Psychology, 38(8), 733-777. https://doi.org/10.1080/02702711.2017.1336661
https://doi.org/10.1080/02702711.2017.1336661
Roberts, K. L., Norman, R. R., Duke, N. K., Morsink, P., Martin, N. M. & Knight, J. A. (2013). Diagrams, Timelines, and Tables - Oh, my! Fostering Graphical Literacy. Reading Teacher, 67(1), 12-24. https://doi.org/10.1002/TRTR.1174
https://doi.org/10.1002/TRTR.1174
Roe, A. (2011). Lesedidaktikk - etter den første leseopplæringen (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Rye, S. A. (2008). Conditions of Connectivity: The Internet and the Time- space of Distance Education in Indonesia. (Doktoravhandling). Norwegian University of Science and Technology, Trondheim.
Rødnes, K. A. & Gilje, Ø. (2018). Ti år med grunnleggende ferdigheter - hva vet vi, og hvor går vi? Norsk pedagogisk tidsskrift, 102(03), 201-213. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2018-03-02
https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2018-03-02
Salmerón, L., Gil, L. & Bråten, I. (2018). Effects of reading real versus print- out versions of multiple documents on students' sourcing and integrated understanding. Contemporary Educational Psychology, 52, 25-35. https://doi.org/10.1016/j.cedpsych.2017.12.002
https://doi.org/10.1016/j.cedpsych.2017.12.002
Sandoval, W. A. & Bell, P. (2004). Design-dased research methods for studying learning in context: Introduction. Educational Psychologist, 39(4), 199-201.
https://doi.org/10.1207/s15326985ep3904_1
Sawyer, R. K. (2011). What Makes Good Teachers Great? The Artful Balance of Structure and Improvisation. I Robert Keith Sawyer (Red.), Structure and improvisation in creative teaching (s. 1-26). New York: Cambridge University Press.
https://doi.org/10.1017/CBO9780511997105.002
Schleppegrell, M. J. (2004). The Language of Schooling: A Functional Linguistics Perspective. Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum.
https://doi.org/10.4324/9781410610317
Schleppegrell, M. J., Achugar, M. & Oteíza, T. (2004). The grammar of history: Enhancing content-based instruction through a functional focus on language. TESOL Quarterley, 38(1), 67-93.
https://doi.org/10.2307/3588259
Schreiner, T. L. (2014). Using historical knowledge to reason about contemporary political issues: An expert novice study. Cognition and Instruction, 32(4), 314-352.
https://doi.org/10.1080/07370008.2014.948680
Scribner, S. & Cole, M. (1973). Cognitive Consequences of Formal and Informal Education. Science, 182(4112), 553-559. https://doi.org/10.1126/science.182.4112.553
https://doi.org/10.1126/science.182.4112.553
Seip, H. M. (2015). Klimaendringer og konflikt i Syria. Hentet 6. oktober 2017 fra http://www.cicero.uio.no/no/posts/klima/klimaendringer-og- konflikt-i-syria
Seixas, P. (2010). A modest proposal for change in Canadian history education. International Review of History Education, 6, 11-26.
Seixas, P. & Morton, T. (2012). The Big Six Historical Thinking concepts. Toronto: Nelson Education.
Seixas, P., Gibson, L. & Ercikan, K. (2015). A design process for assessing historical thinking: The case of a one hour test. I New directions in assessing historical thinking (s. 102-116). New York, NY: Routledge.
Shah, P. & Hoeffner, J. (2002). Review of Graph Comprehenion Research: Implications for Instruction. Educational Psychology Review, 14(1), 47- 69. https://doi.org/10.1023/A:1013180410169
https://doi.org/10.1023/A:1013180410169
Shanahan, C., Shanahan, T. & Misischia, C. (2011). Analysis of Expert Readers in Three Disciplines: History, Mathematics, and Chemistry. Journal of Literacy Research, 43(4), 393-429.
https://doi.org/10.1177/1086296X11424071
Shanahan, T. (1994). Assumptions underlying educational intervention research: A commentary on Harris and Pressley. Educational Psychology Review, 6(3), 255-262. https://doi.org/10.1007/BF02213187
https://doi.org/10.1007/BF02213187
Shanahan, T. & Shanahan, C. (2008). Teaching Disciplinary Literacy to Adolescents: Rethinking Content-Area Literacy. Harvard Educational review, 78(1), 40-61.
https://doi.org/10.17763/haer.78.1.v62444321p602101
Shanahan, T. & Shanahan, C. (2012). What is Diciplinary Literacy and Why Does It Matter? Topics in Language Disorders, 32(1), 7-18.
https://doi.org/10.1097/TLD.0b013e318244557a
Siegel, M. (1995). The Generative Power of Transmediation for Learning. Canadian Journal of Education, 20(4).
https://doi.org/10.2307/1495082
Sjøberg, S. (2001). Fagdebatikk. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Skaftun, A., Aasen, A. J. & Wagner, Å. K. H. (2015). Fagovergripende og fagspesifikke kompetanser i fremtidens skole - en besøkelsestid for norskfaget? Norsklæreren, (2), 50-60.
Skaftun, A., Solheim, O. J. & Uppstad, P. H. (Red.). (2014). Leseboka : leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet. Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Skarstein, T. (2016). Derfor flykter de - seks historier. Hentet 6. oktober 2017 fra https://www.flyktninghjelpen.no/nyheter/2015/november/derfor- flykter-de---seks-historier/#Majed
Skavhaug, T. (2015). Geografi med digital vri. I R. Mikkelsen & P. J. Sætre (Red.), Geografididaktikk for klasserommet (s. 249-271). Cappelen Damm akademisk.
Skjelbred, D. (2006). Sjangrer og lesemåter i fagtekster. I E. Maagerø & E. S. Tønnessen (Red.), Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.
Skjelbred, D. & Aamotsbakken, B. (2010a). Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet. Oslo: Novus forlag.
Skjelbred, D. & Aamotsbakken, B. (2010b). Parateksters betydning for lesing av fagtekster. I Læring og medvirkning (s. 123-136). Oslo: Universitetsforlaget.
Skjelbred, D. & Veum, A. (2013). Literacy i læringskontekster. Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Skjervheim, H. (1996). Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Aschehoug.
Skogland, M. (1999). Geografi på ungdomstrinnet: et glemt kapittel? PS- skrift, 8, 65-112.
Skram, H. F. (2011). Historiefaget i Kunnskapsløftet: Dyktiggjøre og bevisstgjøre. Acta Didactica Norge, 5(1), 2. https://doi.org/10.5617/adno.1063
https://doi.org/10.5617/adno.1063
Slagstad, R. (1998). De nasjonale strateger. Oslo: Pax.
Smidt, J, Tønnessen, E. S., Aamotsbakken, B. & Nasjonalt senter for skriveopplæring. (2011). Tekst og tegn: lesing, skriving og multimodalitet i skole og samfunn. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
Smidt, J. (Red.). (2010). Skriving i alle fag. Trondheim: Tapir akademisk forlag.
Smith, L. (1978). An evolving logic of participant observation, educational ethnography, and other case studies. Review of researching education, 6(1), 316-377.
https://doi.org/10.2307/1167249
https://doi.org/10.3102/0091732X006001316
Solhaug, T. & Børhaug, K. (2012). Skolen i demokratiet - demokratiet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Solhaug, T., Børhaug, K., Stugu, O. S. & Haugaløkken, O. K. (2012). Skolen, nasjonen og medborgaren. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
Solheim, O. J. (2010). Vurdering av leseprestasjoner: Grunnleggende forutsetninger for måling av leseferdigheter. Universitetet i Stavanger.
Stahl, S. A., Hynd, C. R., Britton, B. K., McNish, M. M. & Bosquet, D. (1996). What happens when students read multiple source documents in history? Reading Research Quarterly, 31(4), 430-456. https://doi.org/10.1598/RRQ.31.4.5
https://doi.org/10.1598/RRQ.31.4.5
Stake, R. E. (1995). The art of case study research. Thousand Oaks, CA: SAGE Publications.
Stake, R. E. (2006). Multiple Case Study Analysis. New York: The Guilford Press.
Staurseth, H. E. (2018). Geoliteracy i ungdomsskolen: Hvordan legger en ungdomsskolelærer til rette for lesing av grafiske representasjoner i geografi? Nordic Journal of Literacy Research, 4(1), 81-102. http://dx.doi.org/10.23865/njlr.v4.687
https://doi.org/10.23865/njlr.v4.687
Staurseth, H. E. (2019). Hvordan har didaktiske dilemma i undervisningsplanlegging konsekvenser for literacy-praksis? - et eksempel fra et geografiemne i ungdomsskolens samfunnsfag. Nordidactica - Journal of Humanities and Social Science Education, (4), 28-53.
Staurseth, H. E. & Håland, A. (2019). Ninth-Grade Students' Use of Graphical Representations in Social Studies Writing. Journal of Adolescent and Adult Literacy, 62(4), 421-434. https://doi.org/10.1002/jaal.908
https://doi.org/10.1002/jaal.908
Steen, O. I. (2009). International field studies in Norwegian teacher training courses: Perspectives and experiences. International Research in Geographical and Environmental Education, 18, 199-211.
https://doi.org/10.1080/10382040903054032
Stray, J. H. (2012). Demokratipedagogikk. I Demokratisk medborgerskap i skolen. Bergen: Fagbokforlaget.
Street, B. V. (1984). Literacy in theory and practice (Bd. 9). Cambridge: Cambridge University Press.
Street, B. V. (2003). What's «new» in New Literacy Studies? Critical approaches to literacy in theory and practice. Current issues in comparative education, 5(2), 77-91.
Stugu, O. S. (2008). Historie i bruk. Oslo: Det norske samlaget.
Suhor, C. (1984). Towards a Semiotics-based Curriculum. Journal of Curriculum Studies, 16(3), 247-257. https://doi.org/10.1080/0022027840160304
https://doi.org/10.1080/0022027840160304
Säljö, R. (2010). Digital tools and challenges to institutional traditions of learning: technologies, social memory and the performative nature of learning. Journal of Computer Assisted Learning, 26(1), 53-64. https://doi.org/10.1111/j.1365-2729.2009.00341.x
https://doi.org/10.1111/j.1365-2729.2009.00341.x
Sætre, P. J. (2009). Geografi i tekst og bilde: en studie av geografibøker for ungdomsskolen fra Norge, Sverige, Danmark og Finland. (Doktoravhandling). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim.
Sætre, P. J. (2015a). Kartet er en forenkling av virkeligheten. I Å. Børhaug, K., Hunnes, O. R. & Samnøy (Red.), Spadestikk i samfunnsdidaktikken. Bergen: Fagbokforlaget.
Sætre, P. J. (2015b). Vurdering av lærebøker. I R. Mikkelsen & P. J. Sætre (Red.), Geografididaktikk for klasserommet. Cappelen Damm akademisk.
Sørvik, G. O. & Mork, S. M. (2015). Scientific literacy as social practice: Implications for reading and writing in science classrooms. Nordic Studies in Science Education, 11(3), 268-281.
https://doi.org/10.5617/nordina.987
Tang, K. S., Delgado, C. & Moje, E. B. (2014). An Integrative Framework for the Analysis of Multiple and Multimodal Representations for Meaning- Making in Science Education. Science Education, 98(2), 305-326. https://doi.org/10.1002/sce.21099
https://doi.org/10.1002/sce.21099
Tang, K. S., Tan, S. C. & Yeo, J. (2011). Students' Multimodal Construction of Work-Energy Concepts. International Journal of Science Education, 33, 1775-1804.
https://doi.org/10.1080/09500693.2010.508899
Traavik, H., Hallås, O. & Ørvig, A. (Red.). (2009). Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget
Tvedt, T. (2003). Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt. Den norske modellen. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Tverbakk, M. L. R. (2018). Læreres lesedidaktiske praksiser En studie av lesing i norsk, naturfag og samfunnsfag på ungdomstrinnet. (Doktoravhandling). Nord universitet, Bodø.
Unsworth, L. (2007). Image/text relations and intersemiosis: Towards multimodal text description for multiliteracies education. I L. Barbara & T. Sardinha (Red.), Proceedings of the 33rd International Systemc Functional Congress. (s. 1165-1205). Sao Paolo, Brazil: PUCSP.
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: Grunnskolen. Oslo: Pedlex.
Utdanningsdirektoratet. Læreplan i samfunnsfag (2013). (SAF1-03). Hentet frå https://www.udir.no/kl06/SAF1-03
Vacca, R. T., Vacca, J. A. L. & Mraz, M. E. (2011). Content Area Reading: Literacy and Learning Across the Curriculum (10. utg.). Boston: Pearson.
Vambheim, L. (2015). Syria: Landet som forsvant. A-magasinet, 2015(39).
van Boxtel, C. & van Drie, J. (2012). "That's in the Time of the Romans!" Knowledge and Strategies Students Use to Contextualize Historical Images and Documents. Cognition and Instruction, 30(2), 113-145. https://doi.org/10.1080/07370008.2012.661813
https://doi.org/10.1080/07370008.2012.661813
van Leeuwen, T. (2005). Introduciong Social Semiotics. Oxon: Routledge.
van Leeuwen, T. & Humphrey, S. (1996). On Learning to Look through a Geographer's Eyes. I R. Hasan & G. Williams (Red.), Literacy in Society (Applied Linguistics and Lanugage Study) (s. 29-49). London: Longman.
VanSledright, B. (2012). Learning with history texts: Protocols for reading and practical strategies. I T. Jetton & C. Shanahan (Red.), Adolescent Literacy Within Disciplines: General Principles and Practical Strategies (s. 199-226). New York, NY: Guildford.
VanSledright, B. & Kelly, C. (1998). Reading American History: The influence on multiple sources on six fifth graders. The Elementary School Journal, 98(3), 239-265. https://doi.org/10.1086/461893
https://doi.org/10.1086/461893
Vaughn, S., Swanson, E. A., Roberts, G., Wanzek, J., Stillman-Spisak, S. J., Solis, M. & Simmons, D. (2013). Improving Reading Comprehension and Social Studies Knowledge in Middle School. Reading Research Quarterly, 48(1), 77-93. https://doi.org/10.1002/rrq.039
https://doi.org/10.1002/rrq.039
Vavik, L., Andersland, S., Arnesen, T. E., Espeland, M., Flatøy, I., Grønsdal, I., … Tuset, G. A. (2010). Skolefagsundersøkelsen 2009: Utdanning, skolefag og teknologi. (HSH-rapport 2010/1) Stord: Høgskolen Stord/Haugesund
Vygotskij, L. S. (2012). Tenkning og tale. Oslo: Gyldendal.
Wade, S. E. & Moje, E. B. (2000). The Role of Text in Classroom Learning. I M. L. Kamil, P. B. Mosenthal, P. D. Pearson & R. Barr (Red.), Handbook of Reading Research (s. 609-627). Abingdon: Routledge Handbooks Online. https://doi.org/10.4324/9781410605023.ch33
Wennevold, S. (2015). Geografi og identitet. I R. Mikkelsen & P. J. Sætre (Red.), Geografididaktikk for klasserommet (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Wiggins, G. & McTighe, J. (2005). Understanding by Design (2. utg.). Alexandria, VA: Association for Supervision & Curriculum Development.
Wignell, P., Martin, J. R. & Eggins, S. (1989). The Discourse of Geography: Ordering and Explaining the Experiential World. Linguistics and Education, 1(4), 359-391. https://doi.org/10.1016/S0898-5898(89)80007-5
https://doi.org/10.1016/S0898-5898(89)80007-5
Wineburg, S. (1991). On the reading of historical texts: Notes on the breach between school and academy. American Educational Research Journal, 28(3), 495-519.
https://doi.org/10.3102/00028312028003495
Wineburg, S. (2001). Historical Thinking and Other Unnatural Acts: Charting the Future of Teaching the Past. Philadelphia: Temple University Press. https://doi.org/10.1086/444338
https://doi.org/10.1086/444338
Yin, R. K. (2018). Case study research and applications: Design and methods (6. utg.). Los Angeles: SAGE.
Yore, L. D. (1991). Secondary science teachers' attitudes toward and beliefs about science reading and science textbooks. Journal of Research in Science Teaching, 28(1), 55-72. https://doi.org/10.1002/tea.3660280106
https://doi.org/10.1002/tea.3660280106
Yore, L. D. & Hand, B. (2010). Epilogue: Plotting a Research Agenda for Multiple Representations, Multiple Modality, and Multimodal Representational Competency. Research in Science Education, 40(1), 93- 101. https://doi.org/10.1007/s11165-009-9160-y
https://doi.org/10.1007/s11165-009-9160-y
Øgreid, A. K. & Hertzberg, F. (2009). Argumentation in and Across Disciplines: Two Norwegian Cases. Argumentation, 23(4), 451-468.
