FEB – Foreldre etter brudd: Barnevernets tiltak for foreldre med store samarbeidsutfordringer etter brudd: Et samarbeidsprosjekt mellom Sandnes kommune og Universitetet i Stavanger

Authors

Hulda Mjöll Gunnarsdóttir; Elisabeth Enoksen; Hanne Aurbakken; Hege Jangsett; Gabrielle Kvaløy York

Keywords:

barnevern, høykonflikt, samarbeidsutfordringer, FEB-Foreldre etter brudd, innovasjon, samskaping, fagutvikling, vold, fortsettelsesvold, tiltak

Synopsis

Prosjektet FEB – Foreldre etter brudd er et fagutviklings- og innovasjonsprosjekt etablert i samarbeid mellom Barnevernstjenesten i Sandnes og Universitetet i Stavanger. Formålet har vært å forankre og videreutvikle FEB som et kunnskapsbasert hjelpetiltak for foreldre med store samarbeidsutfordringer etter samlivsbrudd, der barnas omsorgssituasjon påvirkes negativt av foreldrenes konflikt og fastlåste samspill.

Bakgrunnen for prosjektet er erfaringer fra praksisfeltet med et økende antall familier der foreldresamarbeidet etter brudd er så belastet at det går ut over barnas trygghet, trivsel og utvikling, samtidig som det har vært mangel på systematiske og målrettede tiltak for denne gruppen. Prosjektet har derfor hatt en todelt målsetting: å styrke tiltakets forskningsmessige og teoretiske forankring, og å videreutvikle FEB i lys av praksiserfaringer, litteraturgjennomganger og dialog mellom forskere og fagpersoner. Prosjektet har benyttet samskapings- og 

FEB er et strukturert og frivillig hjelpetiltak for foreldre som har store samarbeidsutfordringer etter brudd. FEB-kursene tematiserer blant annet konfliktforståelse, regulering av egne følelser, barns behov, kommunikasjon, og reparasjon. Et gjennomgående prinsipp er at foreldrene skal arbeide med egen forståelse og egen handlingskapasitet, framfor å rette oppmerksomheten mot den andre forelderen.

Prosjektet har bidratt til å tydeliggjøre og skriftliggjøre FEBs sammensatte kunnskapsbase. Prosjektet har viet tid til å drøfte begrepsbruk og FEB-foreldre etter brudd benytter nå begrepet samarbeidsutfordringer framfor høykonflikt, fordi dette gir en mer nyansert og mindre fastlåsende forståelse av familienes situasjon.

Et sentralt utviklingsområde i prosjektperioden har vært arbeidet med vold og fortsettelsesvold. Gjennom samarbeid med UIS, drøftinger med fagmiljøer på voldsfeltet og interne faglige drøftinger i barnevernstjenesten i Sandnes er FEB videreutviklet med større oppmerksomhet på risikovurdering, sikkerhet og behovet for å skille mellom saker som kan forstås som konflikt, og saker der vold inngår som en sentral del av problematikken. Prosjektet har samtidig satt søkelys på barns perspektiver og medvirkning som et område som må styrkes ytterligere i tiltakets videre utvikling.

Samlet sett har prosjektet bidratt til å styrke FEB som et praksisnært, systematisk og kunnskapsforankret tiltak i barnevernets arbeid med familier etter brudd. Samtidig har prosjektet synliggjort behov for videre utvikling, særlig knyttet til barns medvirkning, inntaksvurderinger, håndtering av vold, evaluering og kvalitetssikring ved videre spredning av tiltaket. Rapporten avsluttes med 9 anbefalinger for videre arbeid med utvikling av FEB-foreldre etter brudd.

Author Biographies

Hulda Mjöll Gunnarsdóttir

Førsteamanuensis
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt for sosialfag
Universitetet i Stavanger

Elisabeth Enoksen

Førsteamanuensis
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt for sosialfag
Universitetet i Stavanger

Hanne Aurbakken

Familieterapeut
Utvikler og ansvarlig for FEB-Foreldre etter brudd
Barne- og familieenheten
Sandnes kommune

Hege Jangsett

Barnevernspedagog
Utvikler og ansvarlig for FEB-Foreldre etter brudd
Barne- og familieenheten
Sandnes kommune

Gabrielle Kvaløy York

Seksjonsleder
Barne og familieenheten, avd. tiltak
Sandnes kommune

References

Ainsworth, M. D. S. (1978). The Bowlby-Ainsworth attachment theory. Behavioral and brain sciences, 1(3), 436-438. https://doi.org/10.1017/S0140525X00075828

Ainsworth, M. S. (1974). The Development of Infant-Mother Attachment. A Final Report of the Office of Child Development.

Amato, P. R., & Keith, B. (1991). Parental divorce and the well-being of children: A meta-analysis. Psychological Bulletin, 110(1), 26-46. https://doi.org/10.1037/0033-2909.110.1.26

Anderson, S.H., Anderson, S.A., Palmer, K.L., Mutchler, M.S., & Baker, L.K. (2010). Defining High Conflict, The American Journal of Family Therapy, 39:1, 11-27, https://doi.org/10.1080/01926187.2010.530194

Bandura, A. (1986). Social foundations of thought and action. Englewood Cliffs, NJ, 1986(23-28), 2.

Barneloven (1981). Lov om barn og foreldre (LOV-1981-04-08-7). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7

Barnevernsloven (2021) Lov om barnevern (LOV-2021-06-18-97). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-18-97

Bath, H. (2015). The three pillars of traumawise care: Healing in the other 23 hours1. Reclaiming children and youth, 23(4), 5.

Beck, A. T. (1979). Cognitive therapy and the emotional disorders. Penguin.

Belsky, J. (2005). The developmental and evolutionary psychology of intergenerational transmission of attachment. Attachment and bonding: A new synthesis, 92. https://doi.org/10.7551/mitpress/1476.003.0011

Bjørnholt, M. (2024). Fortsettelsesvold etter samlivsbrudd: konsekvenser for mødres helse og livskvalitet. Tidsskrift for velferdsforskning, (1), 1-15. https://doi.org/10.18261/tfv.27.1.1

Bjørnholt, M. (2021). I skyggen av likestillingen-voldsutsatte mødre i Norge. Norsk sosiologisk tidsskrift, 5(6), 1-18. https://doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2021-06-04

Bjørnholt, M. (2019). Vold i parforhold-fortsatt et likestillingsproblem. In Vold i nære relasjoner: Forståelser, konsekvenser og tiltak (pp. 33-48). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215032320-2019-02

Blandhol, S. (2021). Konfliktkoden : forstå hva som foregår i konflikt (2. utgave. ed.). Fagbokforlaget.

Bowlby, J. (1969). Bowlby's attachment theory. Tavistock Institute of Human Relations.

Bowlby, J. (1973). Attachment and loss. Volume II. Separation, anxiety and anger. In Attachment and loss. volume II. Separation, anxiety and anger (pp. 429 p.-429 p.).

Bowlby, J. (1980). Attachment and loss. Volume III: loss, sadness and depression. In: The Hogarth press and the institute of psycho-analysis.

Bowlby, J., Ainsworth, M., & Bretherton, I. (1992). The origins of attachment theory. Developmental Psychology, 28(5), 759-775. https://doi.org/10.1037/0012-1649.28.5.759

Bowlby, J., & Solomon, M. (1989). Attachment theory. Lifespan Learning Institute Los Angeles, CA.

Brand, C., Howcroft, G., & Hoelson, C. N. (2017). The voice of the child in parental divorce: implications for clinical practice and mental health practitioners. Journal of Child & Adolescent Mental Health, 29(2), 169-178 https://doi.org/10.2989/17280583.2017.1345746

Bredal, A., & Stefansen, K. (2022). Vold eller foreldrekonflikt? Voldsutsatte mødres erfaringer med barneverntjenesten etter samlivsbrudd. Tidsskriftet Norges Barnevern, 99(2-3), 130-147. https://doi.org/10.18261/tnb.99.2-3.5

BUFDIR. (u.å.-a). De Utrolige Årene (DUÅ). Retrieved 19.12.24 from https://www.bufdir.no/fagstotte/barnevern-oppvekst/foreldrestotte/foreldrestottende-tiltak/dua-forskole/

BUFDIR. (u.å.-b). Turning into Teens TINT. Barne-, ungdoms- og familieetaten. Retrieved 19.12.24 from https://www.bufdir.no/fagstotte/barnevern-oppvekst/foreldrestotte/foreldrestottende-tiltak/tint/

Buehler, C., & Welsh, D. P. (2009). A process model of adolescents' triangulation into parents' marital conflict: The role of emotional reactivity. Journal of Family Psychology, 23(2), 167-180. https://doi.org/10.1037/a0014976

Circle of security international. (u.å.). What is circle of security? Retrieved 19.12.24 from https://www.circleofsecurityinternational.com/circle-of-security-model/what-is-the-circle-of-security/

Cowan, P. A., Cowan, C. P., Pruett, M. K., Pruett, K., & Wong, J. J. (2009). Promoting fathers' engagement with children: Preventive interventions for low-income families. Journal of Marriage and Family, 71(3), 663-679. https://doi.org/10.1111/j.1741-3737.2009.00625.x

Davies, P. T., Sturge-Apple, M. L., Woitach, M. J., & Cummings, E. M. (2009). A process analysis of the transmission of distress from interparental conflict to parenting: adult relationship security as an explanatory mechanism. Developmental psychology, 45(6), 1761. https://doi.org/10.1037/a0016426

Davies, P. T., Hentges, R. F., Coe, J. L., Martin, M. J., Sturge-Apple, M. L., & Cummings, E. M. (2016). The multiple faces of interparental conflict: Implications for cascades of children's insecurity and externalizing problems. Journal of abnormal psychology, 125(5), 664. https://doi.org/10.1037/abn0000170

Deck, P., Eisensmith, S., Skinner, B., & Cafaro, J. (2023). Identifying Indicators of High-Conflict Divorce Among Parents: A Systematic Review. Advances in Social Work, 23(2), 392-408. https://doi.org/10.18060/26384

Dunstan, D.A., Talbot, C.J., & del Pozo de Bolger, A. (2017). Supporting children's well-being: Outcomes of a rural child-focused education program for separating or divorced parents. The Australian Journal of Rural Health, 25, 132-133. https://doi.org/10.1111/ajr.12250

Ekeland, T.-J. (2022). Konflikt og konfliktforståelse : for helse- og sosialarbeidere (3. utgave. ed.). Gyldendal. Fam Process, 56(3), 652-668. https://doi.org/10.1111/famp.12225

Eknes, J. (2006) Depresjon og mani-forståelse og behandling. Universitetsforlaget

Flacké, A. K. (2024). Konflikt, Konfliktanalyse og konflikthåndtereren. In E. F. Syrstad, A. (Ed.), Konflikt: Forståelse og håndtering i møte med familier. Fagbokforlaget.

Fosco, G. M., Weymouth, B. B., & Feinberg, M. E. (2023). Interparental conflict, family climate, and threat appraisals: Early adolescent exposure and young adult psychopathology risk. Journal of Family Psychology, 37(5), 731. https://doi.org/10.1037/fam0001096

Glasl, F. (1999). Confronting conflict: a first-aid kit for handling conflict. Hawthorn press.

Gottman, J. M., & DeClaire, J. (1997). The heart of parenting: How to raise an emotionally intelligent child. (No Title).

Gottman, J. M., Guralnick, M. J., Wilson, B., Swanson, C. C., & Murray, J. D. (1997). What should be the focus of emotion regulation in children? A nonlinear dynamic mathematical model of children's peer interaction in groups. Development and Psychopathology, 9(2), 421-452. https://doi.org/10.1017/S0954579497002113

Hald, G. M., Strizzi, J. M., Ciprić, A., & Sander, S. (2020). The divorce conflict scale. Journal of Divorce & Remarriage, 61(2), 83-104. https://doi.org/10.1080/10502556.2019.1627150

Harold, G. T., Aitken, J. J., & Shelton, K. H. (2007). Inter-parental conflict and children's academic attainment: A longitudinal analysis. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 48(12), 1223-1232. https://doi.org/10.1111/j.1469-7610.2007.01793.x

Havighurst, S. S., Wilson, K. R., Harley, A. E., & Prior, M. R. (2009). Tuning in to kids: an emotion‐focused parenting program-initial findings from a community trial. Journal of community psychology, 37(8), 1008-1023. https://doi.org/10.1002/jcop.20345

Heggdalsvik, I. K. (2020). Fastlåste foreldrekonflikter: En analyse av familieterapeuters skjønnsutøvelse i saker med høy konflikt. Fokus på familien, 48(2), 74-95. https://doi.org/10.18261/issn.0807-7487-2020-02-02

Heggdalsvik, I. K. (2023). Professional Understanding and Assessment When Children Are Living with Parental High Conflict. In: Høgskulen på Vestlandet.

Heggdalsvik, I. K., Lorås, L., & Samsonsen, V. (2022). High Conflicts as Wicked Problems from the Perspective of Family Counsellor and Child Welfare Services in Norway. Australian and New Zealand Journal of Family Therapy, 43(2), 275-288. https://doi.org/10.1002/anzf.1494

Helland, M. S., & Borren, I. (2015). Foreldrekonflikt identifisering av konfliktnivåer, sentrale kjennetegn og risikofaktorer hos høykonfliktpar. Rapport 2015:3. Folkehelseinstituttet. https://www.researchgate.net/profile/IngridBorren/publication/280624723_Foreldrekonflikt_identifisering_av_konfliktnivaer_sentrale_kjennetegn_og_risikofaktorer_hos_hoykonfliktpar/links/55bf8e1408aec0e5f44761c3/Foreldrekonflikt-identifisering-av-konfliktnivaer-sentrale-kjennetegn-og-risikofaktorer-hos-hoykonfliktpar.pdf

Hognestad, H. (2018). Involvering av barn: et essay om barn i voksne konflikter. Fokus på familien, 46(1), 40-52 https://doi.org/10.18261/issn.0807-7487-2018-01-05

Hua, Z. (2023). Effects of interparental conflict on children's depression in the context of COVID-19: Does parent-child conflict play a role? Child Abuse & Neglect, 143, 106280. https://doi.org/10.1016/j.chiabu.2023.106280

Huglen, I., Hidalgo, W., Young, M., & Stokkebekk, J. (2020). Sterke barn i to hjem: Resiliensorientert familieterapi med skilte familier i vedvarende konflikt. Fokus på familien, 48(4), 231-251. https://doi.org/10.18261/issn.0807-7487-2020-04-02

Høigilt, A.M. & Bøe, T.D. (2021). Doubt, hope, pain and new discoveries: Parents' experiences of the high-conflict program 'No Kinds in the Middle'. Australian & New Zealand Journal of Family Therapy, 42, 188-200. https://doi.org/10.1002/anzf.1451

Isdal, P. (2018). Meningen med volden (2. utg. ed.). Kommuneforlaget

Isdal, P., Søreide, E. B., & Mossefinn, R. (2020). Bryt voldsarven. Foreldreforberedelser mot vold. Veileder for kursledere. Alternativ til Vold Stavanger. Retrieved 19.12.24 from https://atv-stiftelsen.no/wp-content/uploads/2023/04/ATV_veileder-_brytvoldsarven2020_O_lowres.pdf

Johnston, J. R., Lee, S., Olesen, N. W., & Walters, M. G. (2005). Allegations and substantiations of abuse in custody-disputing families. Family Court Review, 43(2), 283-294. https://doi.org/10.1111/j.1744-1617.2005.00029.x

Karterud, S. (2013). Emosjoner i mentaliseringsbasert terapi (MBT). Tidsskrift for Norsk psykologforening, 50(8), 759-764.

Keating, A., Sharry, J., Murphy, M., Rooney, B., & Carr, A. (2016). An evaluation of the Parents Plus - Parenting when Saparated programme. Clinical Child Psychology and Psychiatry, 21 (2), 240-254. https://doi.org/10.1177/1359104515581717

Kehoe, C. E., Havighurst, S. S., & Harley, A. E. (2014). Tuning in to teens: Improving parent emotion socialization to reduce youth internalizing difficulties. Social Development, 23(2), 413-431. https://doi.org/10.1111/sode.12060

Kopperud, E. (2008). hva gjør vi med barna?» - Diskurser om barn og samlivsbrudd i familievernet. Fokus på familien, 36(4), 317-333. https://doi.org/10.18261/ISSN0807-7487-2008-04-08

Kvello, Ø. (2015). Barn i risiko : skadelige omsorgssituasjoner (2. utg. ed.). Gyldendal akademisk.

Lange, A.M., Visser, M.M., Finkenauer, C., Kluwer, E.S., & Scholte, R.H.J. (2023). Families in high-conflict divorces: Parent outcomes of No Kids in the Middle. Journal of Divorce & Remarriage, 64:2-4, 114-129. https://doi.org/10.1080/10502556.2023.2210478

Lee, U., & Lee, Y.-E. (2024). Destructive and constructive interparental conflict, parenting stress, unsupportive parenting, and children's insecurity. Behavioral Sciences, 14(12), 1212. https://doi.org/10.3390/bs14121212

Main, M., & Solomon, J. (1986). Discovery of an insecure-disorganized/disoriented attachment pattern.

Martínez-Pampliega, A., Aguado, V., Corral, S., Cormenzana, S., Merino, L., & Iriarte, L. (2015). Protecting Children After a Divorce: Efficacy of Egokitzen-An Intervention Program for Parents on Children's Adjustment. Journal of child and family studies, 24(12), 3782-3792. https://doi.org/10.1007/s10826-015-0186-7

Mohaupt, H. (2024). Vold og foreldreskap. Fagbokforlaget.

Mossefinn, R. (2022). Bryt voldsarven "Jeg vil ikke bli som mine foreldre". VID vitenskapelige Høyskole]. VID vitenskapelige Høyskole.

Nordanger, D. Ø., & Braarud, H. C. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 51(7).

Nordanger, D. Ø., & Braarud, H. C. (2017). Utviklingstraumer : regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi. Fagbokforl.

Nordhelle, G. (2016). Høykonflikt: utvidet forståelse og håndtering via mekling. Universitetsforl.

Ogden, P., Minton, K., & Pain, C. (2006). Trauma and the body: A sensorimotor approach to psychotherapy (norton series on interpersonal neurobiology). WW Norton & Company.

Olkowska, A., Pacuka, A., & Jevne, K. S. (2020). «Å gå i spagaten». Familieveilederes erfaringer og utfordringer i arbeid med foreldrekonflikter i barnevernstjenesten. "To do the splits". Family counsellors' experiences and challenges when working with high-conflict families in the context of the child welfare service. https://doi.org/10.18261/issn.0807-7487-2020-04-04

Oterholm, I., Flacke, A. K., Wirkola, A. W., Kastås, L., Kvikne, T., Edvardsen, L., Skøien, M., Hunderi, M., Storheim, Å. S., Brunborg, A., & Lundene, S. (2024). Ressurshåndbok. Ressurshåndbok for arbeid med familier der det er høy grad av konflikt mellom foreldrene. Barnevernet i Nedre Romerike og VID Vitenskapelige høyskole.

Patterson, G. R., & MacCoby, E. E. (1980). Mothers: The unacknowledged victims. Monographs of the society for research in child development, 1-64. https://doi.org/10.2307/1165841

Patterson, M. L. (1982). A sequential functional model of nonverbal exchange. Psychological review, 89(3), 231. https://doi.org/10.1037/0033-295X.89.3.231

Polak, S., & Saini, M. (2019). The complexity of families involved in high-conflict disputes: A postseparation ecological transactional framework. Journal of Divorce & Remarriage, 60(2), 117-140 https://doi.org/10.1080/10502556.2018.1488114

Porges, S. W., & Furman, S. A. (2011). The early development of the autonomic nervous system provides a neural platform for social behaviour: A polyvagal perspective. Infant and child development, 20(1), 106-118. https://doi.org/10.1002/icd.688

Pruett, K. D., Kline-Pruett, M., & Deutsch, R. (2019). Bringing the previously absent father into the family. In L. R. Greenberg, B. J. Fidler, & M. A. Saini (Eds.), Evidence-informed interventions for court-involved families: Promoting healthy coping and development (pp. 282-302). Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/med-psych/9780190693237.003.0011

Raknes, S. (2024). Psykologisk førstehjelp når følelsene er vanskelige. Ung.no. https://www.ung.no/psykisk/hva-kan-hjelpe/3187_Psykologisk_f%C3%B8rstehjelp_n%C3%A5r_f%C3%B8lelsene_er_vanskelige.html

Raknes, S., Dyregrov, K., Pallesen, S., Hoffart, A., Stormyren, S., & Haugland, B. S. M. (2017). A pilot study of a low-threshold, low-intensity cognitive behavioral intervention for traumatized adolescents. Scandinavian Psychologist,

Saini, M., & Birnbaum, R. (2007). Unraveling the label of" high conflict": What factors really count in divorce and separated families.

Saini, M., Black, T., Lwin, K., Marshall, A., Fallon, B., & Goodman, D. (2012). Child protection workers' experiences of working with high-conflict separating families. Children and Youth Services Review, 34(7), 1309-1316. https://doi.org/10.1016/j.childyouth.2012.03.005

Sandler, I., Wolchik, S., Mazza, G., Gunn, H., Tein, J-Y., ,Berkel, C., Jones, S., & Porter, M. (2020). Randomized effectiveness trial of the New Beginnings Program for divorced families with children and adolescents. Journal of Clinical Child & Adolescent Psychology, 49:1, 60-78. https://doi.org/10.1080/15374416.2018.1540008

Stallman, H.M. & Sanders, M.R. (2014). A randomized controlled trial of Family Transitions Tripel P: A group-administered parenting program to minimize the adverse effects of parental divorce on children. Journal of Divorce & Remarriage, 55, 33-48. https://doi.org/10.1080/10502556.2013.862091

Stokkebekk, J. (2022). Navigating prolonged conflict: Subject positions and meaning constructions in postdivorce families.

Stokkebekk, J., Iversen, A., Hollekim, R., & Ness, O. (2021). "The troublesome other and I": Parallel stories of separated parents in prolonged conflicts. Journal of Marital and Family Therapy, 47(1), 52-68. https://doi.org/10.1111/jmft.12474

Stokkebekk, J., Iversen, A. C., Hollekim, R., & Ness, O. (2019). "Keeping balance","Keeping distance" and "Keeping on with life": Child positions in divorced families with prolonged conflicts. Children and Youth Services Review, 102, 108-119. https://doi.org/10.1016/j.childyouth.2019.04.021

Stokkebekk, J., Törrönen, J., Emery, R. E., Iversen, A. C., & Hollekim, R. (2022). The heroic savior, the jungle guide and the beacon amidst a fog of uncertainty: Agency of fathers in prolonged postdivorce conflicts and their positioning of children. Journal of Divorce & Remarriage, 63(7-8), 526-548. https://doi.org/10.1080/10502556.2023.2175556

Sudland, C., & Basberg Neumann, C. (2021a). «For det er jo alvorlige saker» -barnevernets møte med fastlåste foreldrekonflikter. Tidsskriftet Norges Barnevern, 98(2), 136-152. https://doi.org/10.18261/ISSN1891-1838-2021-02-05

Sudland, C., & Neumann, C. B. (2021b). Should we take their children? Caseworkers' negotiations of 'good enough'care for children living with high-conflict parents. European Journal of Social Work, 24(4), 683-695. https://doi.org/10.1080/13691457.2020.1805588

Sudland, C. (2020). Challenges and dilemmas working with high‐conflict families in child protection casework. Child & Family Social Work, 25(2), 248-255. https://doi.org/10.1111/cfs.12680

Sudland, C. (2024). Foreldrekonflikter i barnevernet. In E. Syrstad & A. K. Flacke (Eds.), Konflikt: Forståelse og håndtering i møte med familier. Fagbokforlaget.

Sudland, C. (2023). «Hva gjør vi nå?» Alvorlige foreldrekonfliktsaker i barnevernet. Skriftserien.

Syrstad, E., & Flacké, A. K. (2024). Konflikt : forståelse og håndtering i møte med familier. Fagbokforlaget.

Søreide, E. B. (2022). Bryt voldsarven, Foreldreforberedelser mot vold … vi ser at det skjer noe da … En kvalitativ studie om forebygging av intergenerasjonell overføring av vold. In: VID vitenskapelige høgskole. Oslo.

Torkildsen, S. R. (2020). De tre pilarene i traumebevisst omsorg. RVTS Sør. https://rvtssor.no/aktuelt/294/de-tre-pilarene-i-traumebevisst-omsorg/

Tuning into kids Europe (u.å.). Hva er Tuning in to Kids® og Tuning in to Teens™. Retrieved 19.12.24 from https://tuningintokids.no/hva-er-tuning-in-to-kids-og-tuning-in-to-teens/

van Dijk, R., van der Valk, I. E., Deković, M., & Branje, S. (2022). Triangulation and child adjustment after parental divorce: Underlying mechanisms and risk factors. Journal of Family Psychology, 36(7), 1117-1131. https://doi.org/10.1037/fam0001008

Webster-Stratton, C., & Bywater, T. (2019). The Incredible Years® series: An internationally evidenced multimodal approach to enhancing child outcomes. https://doi.org/10.1037/0000101-021

Wilson, K. R., Havighurst, S. S., & Harley, A. E. (2012). Tuning in to Kids: an effectiveness trial of a parenting program targeting emotion socialization of preschoolers. Journal of family Psychology, 26(1), 56 https://doi.org/10.1037/a0026480

Forside

Downloads

Published

June 16, 2026

Online ISSN

2387-6662

License

Creative Commons License

This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.