Empirisk barnehageforskning for de skandinaviske landene i 2022 og 2023: Forskningskartlegging og vurdering

(This report has also been published in English)

Kartleggingen av skandinavisk barnehageforskning for 2022 og 2023 viser fortsatt stor aktivitet innen feltet, med en betydelig økning i antall studier for 2022, mens 2023 er på nivå med 2021. Totalt sett har det vært en økende trend i antall studier siden 2006. I 2022 ble 290 studier inkludert, med 43 % vurdert som middels kvalitet, 33 % høy kvalitet, og 24 % lav kvalitet. Dette viser en moderat økning i studienes kvalitet fra 2021. I 2023 var det 256 studier, med nærmest tilsvarende vurderinger som i 2021. Dette indikerer en relativ nedgang i kvalitet fra 2022-nivå. Over de siste seks årene har fordelingen mellom kvalitetskategoriene vært stabil med små variasjoner. Fordelingen mellom land viser at Danmark har økt sin andel studier fra 2021 til 2023 med 5 prosentpoeng, mens Sverige har hatt en nedgang på 7 prosentpoeng. Sverige publiserte flest studier i begge de kartlagte årene (44 % i 2022, 41 % i 2023), tett fulgt av Norge (41 % i 2022 og 39 % i 2023). Danmark hadde lavest andel med 19 % i 2022 og 23 % i 2023. Andelen studier på engelsk har gått noe ned fra 73 % i 2021 til 69 % i 2023, mens andelen studier på norsk og dansk har økt.

Når det gjelder metode, bruker flere studier nå kvalitativ metode, mens kvantitativ metode har gått ned. I 2023 benyttet seks ganger så mange studier kvalitativ metode som kvantitativ. Bruken av observasjon og spørreskjema for datainnsamling har også gått ned. Derimot har kategorien «annet», som vi ser ofte involverer fotografering, økt.

Studienes formål er i stor grad beskrivende, med 72 % i 2022 og 76 % i 2023. Andelen av studier som utforsker relasjoner mellom variabler eller effekter av tiltak er lavt, noe som kan skyldes at slike studier er ressurskrevende i en barnehagesammenheng. Mesteparten av studiene omhandler undervisning og læring, pedagogisk praksis og metodologi (pedagogisk/didaktisk arbeidsmetode). Studier med temaer knyttet til barnehagelærere og institusjonsstrukturer har økt, mens forskning på barns erfaringer viser en noe svakere utvikling. Praktikere er fremdeles oftest studieobjekter, mens andelen studier om barn har gått ned. Praktikere dominerer også som informanter, selv om det er noe nedgang siden 2021. Bruken av barn som informanter viser ingen tydelig utviklingstrend.

Samlet sett viser kartleggingen små endringer i vurdert kvalitet på skandinavisk barnehageforskning. Som i tidligere år vurderes tidsskriftsartikler og avhandlinger høyere enn bokkapitler og rapporter, og kvantitative studier og engelskspråklige studier vurderes til høyere kvalitet. I likhet med tidligere år vurderes også flere studier fra Sverige og Norge til middels eller høy kvalitet sammenliknet med studier fra Danmark.

Oppsummert viser trendene for 2022 og 2023 at skandinavisk barnehageforskning vokser i omfang, med kvalitetsfordelingen på samme nivå som tidligere år. Det er en økning i antallet beskrivende studier og en økning i bruken av kvalitative metoder, mens bruken av kvantitativ metode og engelskspråklige publikasjoner har sunket. Danmark har økt sin andel av studiene, mens Sveriges andel har blitt redusert. Samtidig observeres en nedgang i studier som setter søkelys på barn, samt en reduksjon i andelen studier publisert på engelsk. Forskningen har fortsatt et sterkt søkelys på praktikere, men bruken av de yngste barna som informanter har økt, selv om de fortsatt er underrepresentert i studiene.