Bedre Tverrfaglig Innsats? Sluttrapport fra et aksjonsforskningsprosjekt om implementering av samhandlingsmodellen BTI i Sokndal og Eigersund kommune

Authors

Anne Schanche Selbekk; Kari Anne Bergøy; Gunn Helen Ege; Sigmund Hadland jr.; Maren Løvås; Linda Øvestad Olsen; Inger Eide Robertson; Irene Ulland

Keywords:

BTI, Bedre Tverrfaglig Innsats, kommunal sektor, folkehelse

Synopsis

Implementeringen av Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) -modellen i Sokndal og Eigersund kommune var et av flere prosjekter som fikk midler gjennom Rogaland Fylkeskommune og Program for folkehelsearbeid i perioden 2019 – 2024. BTI er en samhandlingsmodell for alle som arbeider indirekte eller direkte med barn og unge. Modellen ble opprinnelig utviklet i Danmark i 2006, og overført til Norge i 2012. BTI-modellen tar utgangspunkt i prosesser på fire ulike nivåer; (tidlig) identifisering (nivå 0), lokal innsats (nivå 1), tverretatlig samarbeid (nivå 2) og kompleks samordning (nivå 3).

Et premiss for å få midler gjennom Folkehelseprogrammet var at tiltak og metoder skulle evalueres. I 2019 ble det undertegnet en samarbeidsavtale om forskning på BTI mellom Sokndal kommune, Eigersund kommune, KORUS Stavanger og Universitetet i Stavanger. Den overordnede målsetningen for prosjektet var å finne ut hvordan og i hvilken grad BTI-modellen har ført til en ønsket endring av praksis i de kommunale tjenestene i forhold til tidlig innsats og tverretatlig samarbeid, og om denne praksisen har utløst gode prosesser og ført til en bedret livssituasjon for barn, unge og deres familier.

Prosjektet ble definert som et aksjonsforskningsprosjekt med mål om å utvikle praksisrelevant kunnskap og fremme endring gjennom samarbeid og dialog. Problemstillinger og design for studien ble utformet av en forskningsgruppe med representanter fra alle samarbeidspartnerne. Det viktigste metodiske grepet i prosjektet var å gjennomføre og dokumentere pågående kunnskapsdialoger i form av årlige flerstegs-fokusgrupper og dialogkonferanser. I tillegg ble det gjennomført kvalitative intervjuer, kvantitative undersøkelser, inkludert tre tverrsnittsundersøkelser, og en kvantitativ registrering av saker meldt til barnevernet fra offentlige meldere.

Ved prosjektperiodens slutt varierer det mellom kommuner og tjenester hvor langt de har kommet i implementeringsprosessen. Resultatene tyder på at barnehagene har kommet lenger enn skolene, og at Sokndal kommune har kommet lenger enn Eigersund. Helsestasjonene ser ut til å ha kommet lenger enn andre helse-og velferdstjenester. Oppsummert ser det ut til at implementeringen er godt i gang i begge kommunene, men det er fortsatt en vei å gå før BTI-modellen kan regnes som «ferdig» implementert.

Det samlede datamaterialet viser et sterkt fokus på tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid i begge kommunene, et fokus som har blitt ytterligere forsterket i løpet av prosjektperioden. Vi ser også at samarbeidet innad i kommunene har styrket seg, der BTI-modellen har bidratt med et felles rammeverk for innsats som både skole, barnehage og helse-og velferdstjenester i økende grad tar i bruk. Samtidig ser vi at tjenestene erfarer ulik nytteverdi av modellen. For noen oppleves modellen som nyttig for å sikre dokumentasjon, oppnå en fokusert målforståelse, styrke tidlig innsats, samt fordeling av ansvar og bedre samarbeid med foreldre. For andre oppleves modellen som «ekstraarbeid» og dobbeltrapportering. Det er videre interessant å merke seg at vurderinger om opplevd nytteverdi ser ut til å henge sammen med i hvilken grad modellen er implementert i den aktuelle tjenesten.

Foreldre og barns erfaringer med modellen viser hvordan det å ha en stafettlogg kan føre til forutsigbarhet, struktur og samarbeid til beste for barnet. Videre kan stafettloggen bidra til å sikre foreldre og barns medvirkning. Det ble spesielt trukket frem stafettloggens mulige betydning i overganger fra barnehage til skole og mellom skolenivåer. Oppsummert viser funn fra prosjektet at stafettloggen og BTI-modellen oppleves som et godt rammeverk for å skape strukturer som muliggjør medvirkning og samhandling.

I diskusjonen av resultatene fra studien drøftes hva kommunen har oppnådd ved å bruke modellen. Det diskuteres hvilken betydning det har at BTI er en modell fra helsefeltet, og hvordan dette kan ha påvirket implementeringen i oppvekstsektoren. Videre drøftes om man i prosjektperioden har klart å gå fra arbeid i «silo», innenfor sin egen tjeneste, til å samarbeide mer på tvers. Resultatene viser at noen tjenester opplever bedre samarbeid på tvers, mens andre fremdeles strever med dette. Videre spørres det i hvilken grad kommunene har styrket arbeidet med tidlig innsats. Resultatene fra prosjektet antyder at ansatte i kommunene har fått økt kompetanse til å gjenkjenne tegn og symptomer hos barn og ungdom som har utfordringer.

Oppsummerte erfaringer fra prosjektet tilsier at man har klart å gjøre tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid mindre personavhengig, og at den enkelte tjeneste er mer ansvarliggjort til å handle innenfor egen enhet først, før man inkluderer andre. Her ser man at det har skjedd en bevegelse i prosjektperioden. I tillegg viser resultatene at kommunene opplever at bruk av BTI-modellen sikrer dokumentasjon i enkeltsaker, slik at målet om å få til et godt gjensidig samarbeid med foreldre styrkes. En annen problemstilling som blir drøftet er hvorvidt BTI er barnets modell eller familiens modell. Her vurderes hvordan verktøy i BTI-modellen kan brukes i saker der enten flere barn i en familie har utfordringer, eller der barn indirekte er berørt som pårørende.

Rapporten drøfter også hvordan ulike implementeringsfaktorer har påvirket prosessen, inkludert valget om å innføre både stafettlogg og BTI-veileder samtidig, den sterke lederforankringen, samt rollen til prosjektlederen og innvirkningen av kommunens størrelse. Rapporten avslutter med noen anbefalinger til videre arbeid med BTI basert på erfaringer og praksis i prosjektet. Her trekkes betydningen av forankring på tvers av helse og oppvekst frem, samt viktigheten av forankring på leder-og enhetsledernivå i kommunene. Det blir også foreslått å tenke ulike implementeringsstrategier for ulike tjenester basert på organisering og behov, inkludert skole og interkommunale tjenester. Samtidig understrekes betydningen av å bruke tjenester som er lengre fremme i en implementeringsprosess strategisk som endringsagenter inn mot de andre tjenestene. Det fremheves også viktigheten av å sikre et godt samarbeid med foreldre og utforske måter å gjøre BTI-modellen enda mer brukervennlig på tvers av tjenester og i møte med foreldre.

Author Biographies

Anne Schanche Selbekk

Førsteamanuensis i rus og psykisk helse
Det helsevitenskapelige fakultet
Avdeling for folkehelse
Universitetet i Stavanger

Kari Anne Bergøy

Kommunalsjef for oppvekst og kultur
Bjerkreim kommune

Gunn Helen Ege

Barn- og familiesjef
Kultur og oppvekst
Egersund kommune

Sigmund Hadland jr.

Kommunalsjef
Helse og omsorg
Sokndal kommune

Maren Løvås

Rådgiver
KORUS

Linda Øvestad Olsen

Barnekoordinator
Sokndal kommune

Inger Eide Robertson

Rådgiver
KORUS

Irene Ulland

Næringssjef
Sokndal kommune

References

Ahlgreen, B., Petersen, C. B., & Balleby, M. S. (2012). Kortlægning af modeller for tværfagligt samarbejde. Afsluttende rapport. Folkesundhed & Kvalitetsudvikling og Socialstyrelsen (Publikationsnr. 12-004).

Banks, S., Herrington, T., & Carter, K. (2017). Pathways to co-impact: action research and community organising. Educational Action Research, 25(4), 541-559.

https://doi.org/10.1080/09650792.2017.1331859

Barnunge21. (2020). Forskning som støtter praksis, utdanning og innovasjon. Delrapport til strategiprosessen BarnUnge21. Norsk Forskningsråd. Retrieved from https://www.barnunge21.no/siteassets/1-delrapport-forskning.pdf

Berg, E. K. U., & Vardheim, I. (2022). Kompetanse, samarbeid og samhandling i norske kommuner: En undersøkelse fra 73 norske BTI/BTS-kommuner.

Bergøy, K. A. (2019). Innlegg på BTI-nettverk 15. oktober 2019 Eigersund kommune. Stavanger.

Bergøy, K. A. (2020). Oversikt over tjenester til barn og unge i Eigersund kommune, fordelt etter nivåene i BTI-modellen.

Beston, G., Borge, L., Eriksson, B. G., Holte, J. S., Hummelvoll, J. K., & Ottosen, A. (2007). Handlingsorientert forskningssamarbeid. Refleksjoner fra forskningsprosjektet «Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet» (PHIL).

Blase, K. A., Van Dyke, M., Fixsen, D. L., & Bailey, F. W. (2012). Key concepts, themes, and evidence for practitioners in educational psychology. Handbook of implementation science for psychology in education, 13.

https://doi.org/10.1017/CBO9781139013949.004

Bolman, L. G., & Deal, T. E. (2018). Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse : strukturer, HR, politikk og symboler (6. utg.). Oslo: Gyldendal.

Bufdir. (2024). Tilskudd til systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn.Retrieved from https://www.bufdir.no/tilskudd/identifikasjon-og-oppfolging-av-utsatte-barn/

Cumming, T. M., Strnadová, I., Lee, H. M., & Lonergan, R. (2022). Education-centred formal wraparound services in support of school-aged students with complex support needs: a systematic review. Australasian Journal of Special and Inclusive Education, 46(1), 47-60.

Danielsen, O. A., Gotaas, N., & Myrvold, T. M. (2020). Styring gjennom støtte og veiledning: lokale effekter av pedagogiske virkemidler for tverrsektorielt samarbeid om utsatte barn og unge. NIBR-rapport 2020:22. Retrieved from https://0-24-samarbeidet.udir.no/wp-content/uploads/2021/04/NIBR-rapport-2020-22.pdf

https://doi.org/10.1017/jsi.2022.1

Donnelly, S., & Morton, S. (2019). Creating organisational and practice change through the use of co-operative inquiry groups in healthcare settings. Action Research, 17(4), 451-468.

https://doi.org/10.1177/1476750319855126

Ege, G. H. (2024). Hva er sammenhengen mellom innføring av BTI (Bedre Tverrfaglig Innsats) og arbeidet som gjøres før offentlige meldere sender bekymringsmelding til barneverntjenesten? En studie med utgangspunkt i offentlige meldere i Eigersund og Sokndal kommune. (Masteroppgave). Universitetet i Agder, Kristiansand.

Eigersund kommune. (2018). Prosjektplan Forprosjekt. Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI).

Eigersund kommune. (2020a). BTI-veileder. Retrieved from https://eigersund.bedreinnsats.no/bti-veileder/

Eigersund kommune. (2020b). Prosjektplan HovedprosjektFase 2: Implementering Bedre Tverrfaglig Innsats

Eigersund kommune. (2022a). IMPLEMENTERINGSPLAN BTI Våren 2022. Eigersund: Eigersund kommune

Eigersund kommune. (2022b). Strategiplan for Helse-og omsorg 2022 -2030 Eigersund kommune. Retrieved from https://img1.custompublish.com/getfile.php/5078436.1621.jm7wttsizpjltl/Strategiplan%2Bhelse %2Bog%2Bomsorg%2B2022-2030.pdf?return=www.eigersund.kommune.no

Eigersund kommune. (2023). Oppvekstplan Eigersund kommune 2023 -2031. Retrieved from https://img1.custompublish.com/getfile.php/5243533.1621.qpnpakqwwa77ap/Oppvekstplan%2 B2023%2B-%2B2031%2BOverordna%2Bplan.pdf?return=www.eigersund.kommune.no

Eigersund kommune. (2025a). Organisasjon. Retrieved from https://www.eigersund.kommune.no/?cat=474055

Eigersund kommune. (2025b). Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker 2024 -2032. Eigersund: Eigersund kommune Retrieved from https://img1.custompublish.com/getfile.php/5260299.1621.kkmljtpzwwsibi/H%C3%98RING%2B -%2BPlan%2Bfor%2Bforebygging%2Bav%2Bomsorgssvikt%2Bog%2Badferdsvansker%2B2024-2032.pdf?return=www.eigersund.kommune.no

Folstad, I. (2024). En kvalitativ studie om foreldres erfaringer med bruk avstafettlogg innenfor modellen Bedre Tverrfaglig Innsats. (Master i rus og psykisk helsearbeid). Universitetet i Stavanger, Stavanger.

Framnes, L. V. (2024). Fagfolks erfaring med bruk av samhandlingsmodellen "Bedre Tverrfaglig Innsats" i arbeid med Barn som Pårørende -En kvalitativ studie. (Master i rus og psykisk helsearbeid). Universitetet i Stavanger, Stavanger.

Gabrielsen, H. (2022). Følgeevaluering: Bedre Tverrfaglig Innsats. BTI Agder. PwC. Retrieved from https://www.forebygging.no/globalassets/rapport-folgeevaluering-av-bti-agder_pwc.pdf

Hadland jr, S. (2024). Mellomlederrollen i kommunalt endringsarbeid Mellomlederrollen i forbindelse med innføring av BTI-modellen i Sokndal kommune. University of Agder,

Hansen, I. L. S., Jensen, R. S., & Fløtten, T. (2019). 0-24-samarbeidet. Et kunnskapsgrunnlag. Fafo-notat 2019:21. Retrieved from https://www.fafo.no/images/pub/2019/10311.pdf

Hansen, I. L. S., Jensen, R. S., & Fløtten, T. (2020). Trøbbel i grenseflatene. Fafo-rapport 2020:02. Retrieved from https://www.fafo.no/images/pub/2020/20737.pdf

Heckman, J. J. (2008). The case for investing in disadvantaged young children. CESifo DICE Report, 6(2), 3-8.

Helgesen, M. K. (2013). Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI). Følgeevaluering. Norsk institutt for by-og regionforskning, NIBR-rapport, 23. Retrieved from http://tidliginnsats.forebygging.no/Global/BTIf%C3%B8lgeevaluering2018.pdf

https://doi.org/10.7577/nibr/rapport/2013/23

Helgesen, M. K. (2015). Bedre Tverrfaglig Innsats. 2. runde av en følgeevaluering. NIBR-rapport 2015:24. Retrieved from https://kriminalitetsforebygging.no/wp-content/uploads/2018/11/BTI-2.-runde-av-f%C3%B8lgeevaluering-2015.pdf

Helgesen, M. K. (2018). Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI). Spørreundersøkelse til Helsedirektoratets samarbeidskommuner. NIBR-rapport 2018:16. Retrieved from http://tidliginnsats.forebygging.no/Global/BTIf%C3%B8lgeevaluering2018.pdf

Helgesen, M. K. (2019). Bedre tverrfaglig innsats - styrket tverrsektorielt samarbeid om utsatte barn og unge? In C. Bjørkquist; & M. J. Fineide (Eds.), Organisasjonsperspektiv på samordning av helse-og velferdstjenester (pp. s. 193-214). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Helgesen, M. K. (2022). Do Shared Digital Workspaces Boost Integration? The Case of One Early Intervention Initiative for Vulnerable Children in Norway. International Journal of Integrated Care, 22(2).

https://doi.org/10.5334/ijic.5710

Helsedirektoratet. (2010). Fra bekymring til handling. En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet (IS-1742). Oslo: Helsedirektoratet Retrieved from https://www.forebygging.no/globalassets/fra-bekymring-til-handling-is-17422.pdf Helsedirektoratet. (2017). Veileder om pårørende i helse-og omsorgstjenesten [nettdokument]. Retrieved from https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder

Helsedirektoratet. (2018, 18.01.23). Program for folkehelsearbeid i kommunene [nettdokument]. Retrieved from https://www.helsedirektoratet.no/forebygging-diagnose-og-behandling/forebygging-og-levevaner/folkehelsearbeid-i-kommunen/program-for-folkehelsearbeid-i-kommunene

Helsedirektoratet. (2019a). Hvor skal man begynne? Et utfordringsbilde blant familier med barn og unge som behøver sammensatte offentlige tjenester [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 28. november 2019, lest 11. mars 2025) Retrieved from https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/hvor-skal-man-begynne-et-utfordringsbilde-blant-familier-med-barn-og-unge-som-behover-sammensatte-offentlige-tjenester

Helsedirektoratet. (2019b). Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge [nettdokument]. Oslo Retrieved from https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tidlig-oppdagelse-av-utsatte-barn-og-unge

Helsedirektoratet. (2022). Veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier [nettdokument]. Oslo Retrieved from https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/samarbeid-om-tjenester-til-barn-unge-og-deres-familier

Helsedirektoratet. (2023). Psykisk helsearbeid barn og unge. Nasjonal veileder. Retrieved from https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykisk-helsearbeid-barn-og-unge

Helsetilsynet. (2009). Utsatte barn og unge - behov for bedre samarbeid. Oppsummering av landsomfattende tilsyn 2008 med kommunale helse-, sosial-og barnevernstjenester til utsatte barn. Rapport fra Helsetilsynet(5), 25. Retrieved from https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/Publikasjoner/rapporter2009/helsetilsyn etrapport5_2009.pdf/

Helsetilsynet. (2019). Det å reise vasker øynene. En gjennomgang av 106 barnevernssaker. Rapport fra Helsetilsynet (unummerert). Retrieved from https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2019/helsetilsyn et_rapport_unummerert_gjennomgang_106_barnevernsaker.pdf

Heron, J., & Reason, P. (2006). The practice of co-operative inquiry: Research 'with'rather than 'on'people. Handbook of action research, 2, 144-154.

Hersted, L., Ness, O., & Frimann, S. (2019). Action Research in a Relational Perspective: Dialogue, Reflexivity, Power and Ethics: Routledge.

https://doi.org/10.4324/9780429289408

Hill, R. A. (2020). Wraparound: A key component of school-wide culture competence to support academics and socio-emotional well-being. Peabody Journal of Education, 95(1), 66-72.

https://doi.org/10.1080/0161956X.2019.1702424

Hummelvoll, J. K. (2007). Fokusgruppeintervju - en sentral metode i handlingsorientert forskningssamarbeid. In L. B. Gro Beston, J. S. H. Bengt E. Eriksson, & J. K. H. A. O. (red.) (Eds.), Handlingsorientert forskningssamarbeid Refleksjoner fra forskningsprosjektet «Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet» (PHIL). Elverum: Høgskolen i Hedmark.

Hummelvoll, J. K. (2010). Flerstegsfokusgruppeintervju-en sentral metode i deltagerbasert og handlingsorientert forskningssamarbeid. Klinisk sygepleje, 24(3), 4-13.

https://doi.org/10.18261/ISSN1903-2285-2010-03-02

Iversen, K., Strandby, M. W., & Schmidt, A. (2020). Kommunernes omlægning til en tidligere forebyggende indsats på børn og unge-området.

Kaurstad, G., Bachmann, K., Bremnes, H., & Groven, G. (2013). KS FoU-prosjekt nr. 134033: Trygg oppvekst-helhetlig organisering av tjenester for barn og unge. Retrieved from https://kriminalitetsforebygging.no/wp-content/uploads/2018/11/Trygg-oppvekst-helhetlig-organisering-av-tjenester-for-barn-og-unge.pdf

KORUS, n. (2022). Historien om BTI. Retrieved from https://www.forebygging.no/contentassets/622bd09685bb45b2b04886dd4c6dbd22/historien-om-bti-2012-2019-endelig-versjon.pdf

KORUS, n. (2024). BTI-arbeid i Norge. Retrieved from https://www.forebygging.no/BTI/BTI-arbeid-i-Norge/

Kaasa, L. (2022). Hvor ble det av implementeringen i alt mylderet? Implementering av BTI-Hvordan rapporterer ansatt i barnehage og skole i en by-og en bygdekommune sin evaluering? University of Agder

Kaasa, L., Selbekk, A. S., Westergren, T., & (Upublisert). Implementeringsresultater for Bedre Tverrfaglig Innsats blant ansatte i to norske kommuner - en tverrsnittsundersøkelse.

Melby, L., Ådnanes, M., Kaasbøll, J., Kasteng, F., & Ose, S. O. (2017). Evaluering av samhandlingstiltak rettet mot utsatte barn og unge. SINTEF Rapport 2017:00418 -Åpen. Retrieved from https://www.sintef.no/globalassets/sintef-teknologi-og-samfunn/rapporter-sintef-ts/rapport_evaluering-samhandlingstiltak_endelig-22.9.17-003.pdf

Meld. St. 6, S. (2019 -2020). Tett på -tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Retrieved from https://www.regjeringen.no/contentassets/3dacd48f7c94401ebefc91549a5d08cd/no/pdfs/stm2 01920200006000dddpdfs.pdf Morgan, D. L. (1990). Focus Groups as Qualitative Research. London: Sage Publications. London: Sage.

Møller, G. (2016). Erfaringer med BTI i åtte nøkkelkommuner. Retrieved from Skien: https://www.korusoslo.no/wp-content/uploads/Rapport_BTI_Nokkelkommuner.pdf

Møller, G. (2018). Kunnskapsgrunnlag-Metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge. Oslo: Helsedirektoratet, Rapport IS-2696.

NOU. (2009: 22). Det du gjør, gjør det helt - Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. Oslo: Barne-og likestillingsdepartementet

NOU. (2017:12). Svikt og svik. Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Oslo Retrieved from https://www.regjeringen.no/contentassets/a44ef6e251cd443396588483e97402ab/no/pdfs/nou2 01720170012000dddpdfs.pdf

Olsen, L. Ø. (2019). BTI Sokndal 14.10.19., presentasjon på BTI-nettverk 15.10.19. Stavanger.

Olson, J.R., Benjamin, P.H., Azman, A.A., Kellogg, M.A., Pullmann, M.D., Suter, J.C., & Bruns, E. J. (2021). Systematic review and meta-analysis: Effectiveness of wraparound care coordination for children and adolescents. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 60(11), 1353-1366.

https://doi.org/10.1016/j.jaac.2021.02.022

Proctor, E., Silmere, H., Raghavan, R., Hovmand, P., Aarons, G., Bunger, A., . . . Hensley, M. (2011). Outcomes for Implementation Research: Conceptual Distinctions, Measurement Challenges, and Research Agenda. Adm Policy Ment Health, 38(2), 65-76. doi:10.1007/s10488-010-0319-7

https://doi.org/10.1007/s10488-010-0319-7

Prop 121 S, S. (2018 -2019). Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019-2024). Retrieved from https://www.regjeringen.no/contentassets/1ea3287725fa4a2395287332af50a0ab/no/pdfs/prp20 1820190121000dddpdfs.pdf

Prop. 73 (2016-2017). (2016). Endringer i barnevernloven (barnevernsreform). Retrieved from https://www.regjeringen.no/contentassets/67954c9d29dd4c0ca3134e0931f32fdc/no/pdfs/prp2 01620170073000dddpdfs.pdf

PwC. (2020a). Evaluering av BTi Agder. PwC. Retrieved from https://www.risor.kommune.no/_f/p1/i2d6ecd00-97b7-49ad-b370-fdeecdf19475/rapport-evaluering-av-bti-agder-arbeidspakke-1a_endelig.pdf

PwC. (2020b). Evaluering av BTI Agder, Arbeidspakke 1B Ansatt. PwC. Retrieved from https://www.bti-risor.no/filer/dokumentarkiv/18112020_presentasjon_pwc_til_nettverkssamling_17.11_bti_agder.pdf

Ramey, C. T., & Ramey, S. L. (1998). Early intervention and early experience. American psychologist, 53(2), 109.

https://doi.org/10.1037/0003-066X.53.2.109

Reason, P., & Bradbury, H. (2001). Handbook of action research: Participative inquiry and practice: Sage.

Rosholm, M., Paul, A., Bleses, D., Højen, A., S. Dale, P., Jensen, P., . . . Calmar Andersen, S. (2021). Are impacts of early interventions in the scandinavian welfare state consistent with a Heckman curve? A meta-analysis. Journal of Economic Surveys, 35(1), 106-140.

https://doi.org/10.1111/joes.12400

Ruud, T. B., Bente; Faugli, Anne; Hagen, Kristine A.; Hellman, Anders; Hilsen, Marit; Kallander, Ellen K.; Kufås, Elin; Løvås, Maren; Peck Gro C.; Skogerbø, Åshild; Skogøy, Bjørg Eva; Stavnes, Kristin; Thorsen, Eivind; Weimand, Bente. (2015). Barn som pårørende - Resultater fra multisenterstudien (IS-0522)

Selbekk, A. S. (2019). A window of opportunity for children growing up with parental substance-use problems. In (Vol. 36, pp. 205-208): SAGE Publications Sage UK: London

https://doi.org/10.1177/1455072519847013

Sokndal kommune. (2020). BTI-veileder. Retrieved from https://sokndal.bedreinnsats.no/bti-veileder/

Sokndal kommune. (2023a). Det gode liv i Sokndal mot 2033. Kommuneplanens samfunnsdel 2023 -2033. Retrieved from https://www.sokndal.kommune.no/_f/p1/i8bba1297-3985-478c-b12e-361784691c01/kommuneplan-061122-sider-komprimert.pdf

Sokndal kommune. (2023b). Strategiplan for Helse og omsorg 2024-2027 Sokndal kommune. Retrieved from https://www.sokndal.kommune.no/_f/p1/i29fa99dd-8252-42e2-acbd-6e8c9d1902b7/strategiplan-helse-og-omsorg.pdf

Sokndal kommune. (2023c). Strategiplan, Oppvekst og Kultur 2024 -2027. Retrieved from https://www.sokndal.kommune.no/_f/p1/i85174d97-08a9-4924-822d-b5b6ffb571d2/strategiplan-oppvekst-og-kultur-2024-2027.pdf

Sokndal kommune. (2024). Forebyggende plan. Plan for å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker 2024-2028. Retrieved from Sokndal: https://www.sokndal.kommune.no/_f/p1/i98a1da01-9075-4f00-beec-48ac48f10263/forebyggende-plan.pdf

Sokndal kommune. (2025). Organisasjonskart. Retrieved from https://www.sokndal.kommune.no/tjenester/administrasjon/organisasjonskart/

Støylen, A. C. (2023). BTI som modell for samhandling: En kvalitativ studie av barn, unge og familiers erfaringer med Stafettloggen som redskap for medvirkning og samhandling. VID vitenskapelige høgskole, Stavanger

SUS, S. U., & COWI/MUUSMANN. (2008). Bedre tværfaglig indsats - for børn i familier med misbrug eller sindslidelse. Servicestyrelsen.

Tjora, A. H. (2017). Kvalitative forskningsmetoder i praksis (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Tjora, A. H. (2021). Kvalitative forskningsmetoder i praksis (4. utgave.). Oslo: Gyldendal.

Ulland, I. (2024). Hvordan bidrar kommuneledelsen til implementering av BTI? University of Agder

Utdanningsdirektoratet. (2021a). 0-24 samarbeidet. Retrieved from https://0-24-samarbeidet.udir.no/om-oss/#deltakere-i-samarbeidet

Utdanningsdirektoratet. (2021b). Bedre tverrsektorielt samarbeid om utsatte barn og unge. Funn og anbefalinger om statens bruk av pedagogiske virkemidler. Oversendelsesdokument fra BTS-prosjektet. Retrieved from https://0-24-samarbeidet.udir.no/wp-content/uploads/2021/04/Oversendelsesdokument-for-BTS-prosjektet_23.03.21.pdf

Vardheim, I. (2019). Litt om underveisundersøkelser BTI. Retrieved from https://www.forebygging.no/globalassets/12---ingvild-vardheim.pdf

Wolfe, I., Satherley, R.-M., Scotney, E., Newham, J., & Lingam, R. (2020). Integrated care models and child health: a meta-analysis. Pediatrics, 145(1).

https://doi.org/10.1542/peds.2018-3747

Xie, H., Nah, Y. H., Yang, X., Sengalrayan, B. W., & Poon, K. K. (2021). Early childhood intervention: What we know and where we are headed. A review of local and international literature and implications for Singapore.

Yu, R., Haddock, A., & Womack, T. (2022). Integrating supports for students with wraparound. Contemporary School Psychology, 26(2), 155-163.

https://doi.org/10.1007/s40688-020-00284-y

Forside

Downloads

Published

April 29, 2025

Online ISSN

2387-6662

License

Creative Commons License

This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.