Lærerutdanningene gjennom 70 år
Keywords:
pedagogikk, lærerutdanning, Universitetet i Stavanger, barnehagelærerutdanning, barnehageforskning, lektorutdanning, barnehager, grunnskolelærerutdanning, skoleforskningSynopsis
Lærerutdanningene i Stavanger har felles jubileum i 2024: Barnehagelærerutdanningen feirer 50 år, Grunnskolelærerutdanningen 70 år, Praktisk-pedagogisk utdanning 50 år og Lektorutdanningen 15 år. Disse lærerutdanningene er forankret i Institutt for barnehagelærerutdanning (IBU), Institutt for grunnskole lærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS) og Institutt for kultur– og språkvitenskap (IKS). Dette festskriftet vil bidra til en verdig markering av dette felles jubiléet. Universitetet i Stavanger er en viktig utdanningsaktør i Rogaland, og lærerutdanningene fyller en viktig rolle i dette bildet.
I dette festskriftet har vi samlet en rekke bidrag som til sammen illustrerer hva lærerutdanningene i Stavanger har bidratt med, bidrar med og kommer til å bidra med videre inn i fremtiden. Kapittel 1, 2 og 3 er viet de tre instituttene hvor det foregår lærerutdanning på UiS: IBU, IGIS og IKS. Vi får her først innblikk i den historiske utviklingen bak lærer utdanningene og deres rolle i utviklingen av Universitetet i Stavanger. Monika Röthle viser hvordan barnehagelærerutdanningen har utviklet seg fra en toårig utdannelse på 70-tallet til dagens bachelor utdanning. Sigmund Sunnanå trekker opp linjene fra 1954 frem til i dag og viser hvordan grunnskolelærerutdanningen var organisert i sin spede begynnelse og siden har utviklet seg til dagens todelte grunnskolelærerutdanning i form av et studieløp for 1.–7. trinn og et studieløp for 5.–10. trinn. Sunnanå formidler hvordan grunnskolelærerutdanningen har utviklet seg i samspill med både lokale og nasjonale utdanningspolitiske prosesser. Kirsten Johnsen og Ketil Knutsen diskuterer utviklingen av PPU (Praktisk-pedagogisk Utdanning) og lektorutdanningen over tid. Selv om disse to utdanningsprogrammene fungerer uavhengig av hverandre, har de i stor grad også påvirket hverandre. Et nøkkelaspekt ved begge utdanningene har konsekvent vært vektleggingen av fagdisiplinene. Møtet mellom fagdisipliner, didaktikk, pedagogikk og profesjonsutvikling har vært og forblir et viktig diskusjons tema. Dette temaet krever kontinuerlig vurdering i lys av den sosio-kulturelle konteksten lærerutdanningene opererer innenfor, samt i lys av nyere fagdidaktisk og utdanningsvitenskapelig forskning. Etter disse historiske tilbakeblikkene får vi i disse tre instituttvise kapitlene også et overblikk over hva som rører seg i nåtiden innen de tre instituttene.
I festskriftets siste del vil vi i kapittel 4 på godt stavangersk stille oss spørsmålet: Ka då, ittepå? Et viktig svar på dette spørsmålet mener vi at vi finner i lærer utdanningenes samarbeid med praksisfeltet. Et fundament har blitt skapt slik vi ser i festskriftets første del. På dette fundamentet vil lærerutdanningene fortsatt utvikle seg i samspill med sine omgivelser i regionen. Lærerutdanningene ved UiS har viktige og om fattende samhandlingsprosesser med kommuner, skoler og skolenettverk innenfor skolebaserte partnerskap og universitetsskolesamarbeidet. De tre første bidragene i kapittel 4 viser dermed hvordan barnehagelærerutdanningen, grunnskole lærerutdanningen og lektorutdanningen samarbeider med skoler i regionen for å utvikle disse båndene i forlengelsen av det som barnehage– og lærer-utdanningene har blitt og fortsatt er siden starten i henholdsvis 1970, 1954 og 2009.
Chapters
-
Innledning
-
Institutt for barnehagelærerutdanning
-
Grunnskolelærerutdanningen ved UiS
-
Lektorutdanningen og PPU
-
Ka då, ittepå?
-
Avslutning
