Runde byer i Norge: En kulturhistorisk attraksjon
Keywords:
runde byer, kulturhistorie, kulturminner, landsbyer, fornminnerSynopsis
Denne boken handler om en type forhistoriske kulturminner som gjerne kalles ’ringformede tunanlegg’, men som her vil omtales som runde byer eller landsbyer. I Norge har et 30-tall slike vært kjent, spredd fra Finnmark i nord til Lindesnes i sør. I denne boken tenkes det at det finnes mange fler – at landsbyer var en vanlig boform fram til 500 AD. Bak de runde byene ligger en sammensatt historie og et paradoks. Intuitivt fremstår slike runde byer som et mysterium og en utfordring; som spennende attraksjoner. Samtidig har de vært tilsidesatt og ignorert av fagpersoner, og til dels rasert. Hvordan kan det ha seg at så fremtredende fortidsminner ikke blir gjort kjent?
Et kjapt blikk viser at forhistoriske runde byer finnes i de fleste fylker i Norge – trolig i alle. På verdensbasis er landsbyer hvor husene står i ring godt kjent. Et eksempel er amerikanske indianere, som alltid har bodd i landsbyer med hus bygd i ring rundt en åpen plass. I dag bor shawnee-indianerne i Oklahoma i vanlige hus, men deler av året samles de i en rund landsby for å feire seremonielle danser, feiringer som holdes skjult fra de hvite. Før de hvite kom bodde indianerne fast i landsbyen. Det rare er at ingen har skrevet om shawnee-indianernes landsby. Da jeg første gang ble tatt med til ’danseplassen’ og fikk se de ulike klangruppenes leirplasser rundt den åpne plassen i skogen, var det som en åpenbaring. Hvorfor hadde ingen skrevet om dette? Landsbyene er på en måte usynlig; de er vanskelig å forstå.
De runde byene i Norge er alt annet enn usynlig. De utgjør noen av våre største og mest synlige fornminner. På Jæren og i Nord-Norge finnes byer som brer seg i 70-90 meters lengde og 50-65 meters bredde, bebodd i så lang tid at de hever seg 1-2 meter over terrenget rundt. Som nevnt er minst 30 slike landsbyer kjent, men trolig finnes det flere hundre landsbyer som ikke er kjent. I arkeologiens barndom gravde man i disse byene uten å forstå hva de var. De ble tolket som ’gravhauger’. Over en lengre periode har forskerne gått rundt i landsbyene og gravd ut ulike vegger og golv, uten å se at de befant seg i en bosetning med mange hus. Et spennende perspektiv åpner seg. De som visste hva stedene betydde, slik som folkene som bodde nær ’Sankthanshaugen’ ved Værem, tidde om hva de visste. Ikke før en lokal innbygger tok mot til seg og gjorde arkeologene oppmerksom på at det lå hus i en ring, ble stedet kjent for utenforstående. På tilsvarende måte svarer shawnee-indianere som møter nysgjerrige og innpåslitne hvite, at ’det finnes ingen indianere her’. Landsbyene er bare kjent for de som bruker dem. Og slik bør det kanskje være; man må nærme seg de runde byene med respekt.
References
Ambrosiani, B. (1964) Fornlämningar och bebyggelse. Studier i Attundalands och Södertörns förhistoria. Uppsala: Uppsala universitet, dr.-avhandling.
Angell, E. (1999) Campingplassen og modernitetens nomader. I: Jacobsen, J. K. S., & Viken, A. (red.): Turisme: Stedet i en bevegelig verden. Oslo: Universitetsforlaget.
Ardener, Edwin. (1972) Belief and the problem of women. I: La Fontaine, J. S. (ed): The Interpretation of Ritual. London: Routledge.
Armstrong, N. (2000) Tunanlegg og amfiteatre. Primitive tider 2000: 102-119.
Armstrong, N. J. O. (2010) Becoming people: Early Iron Age courtyard sites in Norway as arenas for rites de passage. AmS-skrifter 23: 115-124.
Arntzen, J. E., & Sommerseth, I. (red.) (2010) Den første gården i Nord-Norge. Tromsø: Tromsø Museum Rapportserie (TROMURA) 39.
Bakka, E. (1965) Ytre Moa. Eit gardsanlegg frå vikingtida i Årdal i Sogn. Viking 29: 121-145.
Bang-Andersen, S. (1976) Arkeologi fra stor høyde; Flyfoto avslører ringformet tunanlegg i Suldal. Frá haug ok heiđni 1976: 21-24.
Barth, Fredrik. (1980) Andres liv - og vårt eget. Oslo: Gyldendal.
Berg, E. (2001) Arkeologi i grenseland. Bruk av (skolte)samisk etnografi i studier av forhistoriske fangstsamfunn. Tromsø: Univ. i Tromsø, Hovedoppgave i arkeologi. (online)
Berglund, B. (1994) Samfunnsorganisasjon på Helgelandskysten i jernalderen. Spor 9 (1): 22-26.
Berglund, B. (1995) Tjøtta-riket. En arkeologisk undersøkelse. Trondheim: NTNU: dr.philos.-avhandling.
Berglund, B. (1998) Harald Egenæs Lund - konservator i krigens skygge. Spor 26 (2): 30-32.
Bergstøl, J. (2008) Samer i Østerdalen? Oslo: Det humanistiske fakultet: dr.-avhandling.
Beverfjord, A., & Binns, K. S. (1994) Religion og regime i Brønnøys jernalder. Spor 9 (1): 16-20.
Binns, K. S. (1988a) Ringformet tunanlegg - også oppdaget på Mo i Brønnøy! Spor 2: 50.
Binns, K. S. (1988b) Sør-Helgelands tidligste spor etter fast bosetning funnet på Tilrem i Brønnøy? Årbok for Helgeland 19: 116-126.
Binns, R. (u.å.) Ringformet tunanlegg, Brønnøysund. Internett: (https://home.online.no/~rbinns/fig_3.html)
Bratrein, H. D. (1989) Karlsøy og Helgøy bygdebok. Bind I. Hansnes: Karlsøy kommune.
Bukkemoen, G. B. (2014) Sosiale strukturers romlige manifestasjon. AmS-Varia 55: 37-47.
Christophersen, A., & Nordeide, S. W. (1994) Kaupangen ved Nidelva. Riksantikvarens Skrifter 7. Trondheim: Riksantikvaren.
Dell'Aitante, Stefano. (2013) Kysten som arena for fremvisning av lokal makt i eldre jernalder. Nausttufter og gravminner i landskapet i Hordaland og Rogaland. Bergen: Univ. i Bergen, Masteroppgave i arkeologi.
Douglas, M. (1966) Purity and Danger. London: Routledge.
Eggen, E. (1961) Edda-kvede. Oslo: Samlaget.
Eggen, E., & Frøysadal, Ø. (1962) Soga om Rolv Krake, Med Bjarkemål. Oslo: Samlaget.
Espeland, A. (1933) Segn og soge fraa Hordaland. Oslo: Norsk folkekulturs forlag.
Farbregd, O. (1980) Perspektiv på Namdalens jernalder. Viking 43: 20-80.
Farbregd, O. (1986) Elveosar - gamle sentra på vandring. Spor - fortidsnytt fra Midt-Norge 1 (2): 6-12.
Farbregd, O. (1990) Oppdal kommune satsar: Kulturminnepark på Vang. Spor 1990.
Foldøy, O. (1995) Museoteket ved Arkeologisk museum i Stavanger: Rogalandsfunn fra istid til middelalder. Stavanger: Arkeologisk museum.
Fossåskaret, E. (2001) Kven eig soga? Frá haug ok heiđni 2001 (3): 3-5.
Garmonsway, G. N., & Simpson, J. (1980) Beowulf and its analogues. London: Everyman.
Gerhardflaaten, G. V. (2013) Arkeologisk sensasjon i Etne. Bergens Tidende 8. september 2013.
Grepstad, O., & Thorheim, K. M. (red.) (2003) Fotefar mot nord. Oslo: Forlaget Press.
Grimm, O. (2010) Roman period court sites in South-Western Norway - A social organisation in an international perspective. AmS-Skrifter 22.
Grimm, O., & Stylegar, F.-A. (2004) Court sites in Southwest Norway - Reflection of a Roman Period political organisation? Norwegian Archaeological Review 37 (2): 111-133.
https://doi.org/10.1080/00293650410014979
Grydeland, S. E. (1996) Den sjøsamiske bosetting i Kvænangen fra seinmiddelalder til ny tid : en arkeologisk studie i kontraster. Tromsø: Hovedoppgave, Univ. i Tromsø.
Grønhaug, R. (1974) Micro-Macro Relations. Bergen: Department of Social Anthropology.
Hastrup, K. (1989) Mandligt og kvindeligt. Kønnets betydning i islandsk kultur. I: Hastrup, K., & Ramløv, K. (red.): Kulturanalyse. Fortolkningens forløb i antropologien. København: Akademisk forlag. s. 69-83.
Hatling, S., & Olsen, Asle Bruen. (2012) Arkeologiske undersøkelser av et eldre jernalders ringformet tunanlegg ved Sausjord gnr. 284, bnr. 3 m.fl., Voss kommune, Hordaland. Bergen: Univ. i Bergen, Bergen Museum, Seksjon for ytre kulturminnevern.
Hauge, A. (2002) Fornminner i Norge. Internett: www.arild-hauge.com/fornminner.
Hauge, A. (u.å.) Norske runeinnskrifter med de eldre runer. Internett: www.arild-hauge.com/innskrifter.
Helliksen, W. (1997) Gård og utmark på Romerike 1100 f.Kr.-1400 e.Kr.: Gardermoprosjektet. Oslo: Universitetets oldsaksamling.
Henriksen, M. M. (2004) Husby i vikingtid - kontrollpunkt ved elveslynga. Spor 19 (2): 6-10.
Herteig, A. E. (1987) The coastal courtyard-sites in Norway from the 1st millenium AD. Société d'archéologie médiévale vol. 2 (1): 9-15.
Holand, I. (2001) Sustaining life: Vessel import to Norway in the first millenium AD. Stavanger: AmS-skrifter17.
Høeg, H. I., Henningsmoen, K. E., & Sørensen, R. (2019) Utviklingen av sen-glacial og holocen vegetasjon på Sørøstlandet, presentert i et 14C-dater standard pollendiagram. Blyttia 77 (2): 103-115.
Iversen, F. (2014) Om aritmetikk og rettferdighet. Tinget i randen av Europa i jernalderen. I: Gullbekk, S. H. (red.): Ja, vi elsker frihet: en antologi. Oslo: Dreyer. s. 246-256.
Dreyer. Oslo, Norway.
Iversen, F. (2015a) Hålogaland blir en rettskrets. Heimen 52: 101-120.
https://doi.org/10.18261/ISSN1894-3195-2015-02-03
Iversen, F. (2015b) Tinglag og tunanlegg. Øygarden i Rogaland. I: Sindbæk, S., & Pedersen, A. (red.): Nordlige Verdener. København: Nationalmuseet.
Iversen, F. (2017) Tinget i Trøndelag i yngre jernalder og middelalder. Gunneria 81: 71-108.
Jensen, J. (2003) Danmarks Oldtid. Ældre Jernalder 500 f.Kr.-400 e.Kr. (bd. 3) København: Nordisk Forlag.
Johansen, A. B. (1979) Våre første 10000 år. I: Aadnøy, A. (red.): Rogaland. Oslo: Gyldendal.
Johansen, O. S., & Søbstad, T. (1978) De nordnorske tunanleggene fra jernalderen. Viking 41: 9-56.
Kallhovd, K. (1994) Den kulturhistoriske orden. En analyse med utgangspunkt i Leksaren. Oslo: Universitetet i Oslo, Hovedfagsoppgave i nordisk arkeologi.
Karlsen, H., jr. (u.å.) Hvordan bodde de første menneskene på Polleidet. Internett: Hjemmeside - Flatvoll. (deaktivert)
Kuhn, T. S. (1962) The Structure of Scientific Revolutions. Chicago: University of Chicago Press.
Kulturminnesøk. (u.å.) Riksantikvaren: Kulturminnesøk. Internett: www.kulturminnesok.no (online)
Lévi-Strauss, C. (1963) Totemism. Boston: Beacon Press.
Lie, C. (2000) Bygdeborgene i Etne. Hovedoppgave, Universtietet i Bergen, 2000.
Lillehammer, A. (1979) Garden på Sørvestlandet i jernalderen. I: Fladby, R., & Sandnes, J. (red.): På leiting etter den eldste garden. Oslo: Universitetsforlaget. s. 23-39.
Lillehammer, G. (1989) Kvinne på Hauge - høvding på Jæren.' Fra haug ok heidni, 12 (2): 255-259.
Lund, H. E. (1942) En sentralhelligdom for det håløygske riket? Naturen 66: 67-77.
Lund, H. E. (1955) Håløygske høvdingseter fra jernalderen. Stavanger museum årbok 1955: 101-107.
Lund, H. E. (1965) Håløygske høvdinge-gårder og tunanlegg av Steigen-typen fra eldre og yngre jernalder. Norsk tidsskrift for sprogvidenskap 20: s. 287-325.
Løken, T. (1978) Nye funn fra et gammelt gravfelt. Viking 41: 133-165.
Løken, T. (1988) Bygg fra fortiden. Forsand i Rogaland. Stavanger: AmS-småtrykk nr. 21.
Løken, T. (1992) Forsand og jernalderens landsbyanlegg i Rogaland. Nytt fra utgravningskontoret i Bergen, nr. 3: 53-69.
MacCannell, D. (2013) The Tourist. Berkeley: University of California Press.
https://doi.org/10.1525/9780520354050
Magnus, B., & Myhre, B. (1986) Forhistorien. Fra jegergrupper til høvdingsamfunn. Stabekk: Bokklubben nye bøker.
Mitlid, Å. (2003) Bygdeborgene - synlige spor fra forhistorien. Oslo: Universitetet i Oslo, Hovedoppgave i arkeologi.
Mokkelbost, M. (2007) Sittegravbyggerne i Sandvika. Trondheim: NTNU, masteroppgave i arkeologi.
Morgan, Lewis H. (1877). Ancient Society. Chicago: Charles H. Kerr & Company.
Myhr, A. (2007) Soga om Eknes. Internett: eknesvaag.net.
Myhre, B. (1972) Funn, fornminner og ødegårder: Jernalderens bosetning i Høyland fjellbygd. Stavanger: Stavanger Museums skrifter 7.
Myhre, B. (1973) I en åker på Gjerland i Førde. Arkeo 1973 (1): 15-18.
https://doi.org/10.1515/9783110241303.15
Myhre, B. (1975) Boplasser og hustufter fra romertid. Frá haug ok heiđni 1975 (1): 234-244.
Myhre, B (1980) Gårdsanlegget på Ullandhaug I. Stavanger: AmS-skrifter 4.
Møllerop, O. (1957) Gård og gårdssamfunn i eldre jernalder. Stavanger museum årbok 1957: 21-54.
Møllerop, O. (1971) De ringformede tunanlegg i Rogaland. Fra haug ok heidni 3 (4): 151-172.
Møllerop, O. (1989) Fra forhistorien i Klepp. Fra haug ok heidni 12 (2): 201-212.
Nilsen, G. (2003) Brytninger mellom lokal og akademisk kulturminnekunnskap. En analyse av fortidsforestillinger i Nord-Troms og Lofoten. Internett: Nord-Troms Museum.
NRK. (2007) Stort steinalderfunn i Eid. NRK Vestland 14. sep. 2007.
Obrestad, T. (2004) Den lengste historia. Rogaland 1000 f.Kr. - 1350 e.Kr. Stavanger: Wigestrand.
Ólafsson, G. (2004) Þingnes við Elliðavatn og Kjalarnesþing: Rannsóknasaga 1841-2003. Reykjavík: Vinnuskýrslur fornleifa 2 (online).
Olsen, Asle Bruen. (2005) Et vikingtids tunanlegg på Hjelle i Stryn - en konservativ institusjon i et konservativt samfunn. Bergen: Universitetet i Bergen, Arkeologiske Skrifter (UBAS), Nordisk 1: 319-355.
Olsen, B. (1994) Bosetning og samfunn i Finnmarks forhistorie. Oslo: Universitetsforlaget.
Olsen, M. (2003). Den sosio-politiske organiseringen av Jæren i eldre jernalder: Et tolkningsforsøk med utgangspunkt i skriftlige kilder og tunanleggene. Tromsø: Hovedoppgave i arkeologi.
Petersen, J. (1932) Leksaren i Varhaug. Stavanger Aftenblad 16.07.1932.
Petersen, J. (1936) Gamle gårdsanlegg i Rogaland. Fortsettelse: Utsira, Lyngaland, Håvodl, Birkelandsstølen, Hanaland. Oslo: Instituttet for sammenlignende kulturstudier.
Petersen, J. (1938) Leksaren. Viking, v. 2.
Petersen, J. (1952) Øygarden på Vestre Åmøy. I: Kivikoski, E. (red.): Corolla Archaeologica in Honorem C. A. Nordmann. Helsinki: Suomen muinaismuistoyhdistys.
Petersen, J. (1954) Bosetningen i Rogaland i Folkevandringstiden. Viking 18: 1-28.
Riksantikvaren. (u.å.) Kulturminner - kart. Internett: riksantikvaren.maps.arcgis.com.
Rolfsen, P. (1972) Comments on immigration in archaeological contexts. Norwegian Archaeological Review 5 (1): 64-70.
https://doi.org/10.1080/00293652.1972.9965160
Rolfsen, P. (1974) Comments on Iron age farms in SW-Norway. Norwegian Archaeological Review 7 (1): 52-57.
https://doi.org/10.1080/00293652.1974.9965203
Rolfsen, P. (1975) En foreløpig redegjørelse for arkeologiske undersøkelser. Oslo: Oldsakssamlingen Vikingskipshuset (tilgjengelig online).
Rolfsen, P. (1976) Hustufter, grophus og groper fra eldre jernalder ved Oddernes kirke, Vest-Agder. Univesitetets Oldsaksamling Årbok 1972-1974: 65-82.
Rolfsen, P. (1992) Porten til Europa. Nytt fra Utgravningskontoret i Bergen 3: 33-51.
Rolfsen, P. (2017) Hull etter hull - hus på hus. I: Lillehammer, G., & Selsing, L. Jenny-Rita.org. Stavanger: Arkeologisk Museum. s. 170-195.
Rygh, O. (u.å.) Norske Gaardnavne. Internett: (søkbart online).
Rønneseth, O. (20001) Gard og gjerde. Faser i utviklingen av Jærens kulturlandskap. Stavanger: Erling Skjalgssonselskapet.
Said, E. W. (1978) Orientalism. New York: Random House.
Selstad, L. (1986) Carrying the world along: Minority fields and identity management in a Shawnee Indian community in Oklahoma. Bergen: Univ. i Bergen, hovedoppgave.
Siem, B. (2008) Ber om arkeologisk utgraving i Stigedalen. Sunnmørsposten 7. juli 2003.
Simonsen, P. (1991) Fortidsminner nord for polarsirkelen. Oslo: Universitetsforlaget.
Sjøvold, T. (1962) The iron age settlement of Arctic Norway. Tromsø: Universitetsforlaget.
Sjøvold, T. (1971) Åse-anlegget på Andøya. Acta Borealia B. Humaniora. No. 12. s. 5-33.
Skrede, M. A. (2000) Stølstufter i Friksdalen. Internett: Fylkesarkivet, www.sffarkiv.no.
Slomann, W. (1959) Et nytt romertids gravfunn fra Nord-Norge. Viking 23: 1-28.
Smedstad, I., & Krüger, S. (1993) Kulturminner i Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer. Trondheim: Stiklestad nasjonale kulturhus.
Sognnes, K. (1981) Holemalingane i Skåren-Monsen, Brønnøy, Nordland. Viking 44: 34-52.
Solberg, B. (2000) Jernalderen i Norge. Ca. 500 f.Kr. - 1030 e.Kr. Oslo: Cappelen Akademisk.
Solberg, B. (2002) Courtyard sites north of the Polar Circle - Reflections of power in the late Roman and Migration period. I: Larsson L., & Hårdh, B. (red.): Central Places in the Migration and Merovingian Periods. Lund: Acta Archaeologica Lundensia vol. 38.
Steinkjerleksikonet. (u.å.) Skeifeltet. Internett: www.steinkjerleksikonet.no.
Steinsland, G. (1991) Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi. Oslo: Solum.
Stenberger, M. (1964) Det forntida Sverige. Stockholm: Almqvist & Wiksell.
Stenvik, L. (1988) Flere overraskelser på Skei. Spor 1 (2): 49.
Stenvik, L. (2001) Skei - et maktsenter fram fra skyggen. VITARK 2.
Storli, I. (2000) Barbarians of the North: Reflections on the establishment of courtyard sites in North Norway. Norwegian Archaeological Review, 33 (2): 81-103.
https://doi.org/10.1080/002936500423466
Storli, I. (2006) Hålogaland før rikssamlingen: Politiske prosesser i perioden 200-900 e.Kr. Oslo: Novus forlag, Instituttet for sammenlignende kulturforskning.
Sturlasson, Snorre. (1975) Heimskringla. Oslo: Gyldendal. (mange utgaver)
Stylegar, F.-A. (1999) Spangereid - en sørlandsk saga. Vigeland: Lindesnes kommune.
Stylegar, F.-A. (2006) Oldtidsmiljøet ved Lyngdal kirke. Internett: Blogspot.
Særheim, I. (1989) Litt om eldre busetjingsnamn i Klepp. Fra haug ok heidni, 12 (2): 213-224.
Tollnes, R. L. (1998) Undersøkelser i bosetningsområdet 1956-1974: hus og konstruksjoner. Oslo: Universitetets Oldsakssamling.
Urbanczyk, P. (1992) Medieval Arctic Norway. Warszawa: Polish Academy of Science.
Vorren, K.-D. (1988) Høvdingjahusar. TROMURA, Kulturhistorie 15.
Vorren, K.-D. (2002) Greipstad: Settlement history of the central farm of the northernmost Norse community during the Iron Ages. Norsk Geografisk Tidsskrift 56: 161-173.
https://doi.org/10.1080/002919502760056495
Wasmuth, R. (2005) Regionale likheter og lokale variasjoner. En analyse av overgangen yngre steinalder/ tidlig metalltid i det vestlige Finnmark. Tromsø: Univ. i Tromsø, Masteroppgave i arkeologi.
Wik, B. (1983) Tunanlegget på Tjøtta - En økonomisk og demografisk miljøstudie. Gunneria 44.
Wittgenstein, L. (1961) Tractatus Logico-Philosophicus. London: Routledge.
