Barneverntjenesters forbedringsarbeid etter tilsyn: Forskning på landsomfattende tilsyn 2022-2023 med barnevernstjenesters oppfølging av barn i fosterhjem
Keywords:
barnevernet, fosterhjem, tilsynSynopsis
På oppdrag fra Statens helsetilsyn har forskere fra SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten ved Universitetet i Stavanger (UiS) utført et oppdragsforskningsprosjekt. Dette prosjektet har fulgt det Landsomfattende tilsynet 2022–2023 med barnevern og sosiale tjenester i Nav. Formålet har vært å få mer kunnskap om tilsynsmetodikken brukt i de landsomfattende tilsynene, med den hensikt å forbedre kvalitet, effekt og virkning av tilsynene. Barne- og familiedepartementet (BFD) har finansiert oppdragsforskningsprosjektet for det landsomfattende tilsynet med barnevern. Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har gitt en likelydende bevilgning til det landsomfattende tilsynet med sosiale tjenester i Nav.
Formålet med denne studien har vært å frembringe forskningsbasert kunnskap om betydningen et tilsyn har for forbedringsarbeidet i barnevernstjenester, etter at statsforvalteren har utført en systemrevisjon og påvist lovbrudd. Det er anvendt et kvalitativt metodedesign. 15 individuelle intervjuer er gjennomført med ledere og ansatte ved 4 barnevernstjenester fordelt på 3 regioner i Norge.
Ved bruk av en kvalitativ innholdsanalyse presenterer vi fem hovedtemaer:
1. Oppstart av tilsyn
2. Statsforvalterens gjennomføring av tilsyn
3. Tjenestenes interne arbeidsprosess i etterkant av påvist lovbrudd
4. Tilsynsmyndighetenes bidrag til praksisendring i tjenestene
5. Råd og refleksjoner fra tjenestene til forbedring av tilsynsmetodikken
Hovedfunnene belyser deltakernes erfaringer og perspektiver knyttet til oppstarten av og gjennomføringen av tilsynet. Videre gjengir vi beskrivelser av hvordan tjenestene organiserte og gjennomførte den interne arbeidsprosessen sin, egenvurderinger og tiltak igangsatt i etterkant av påvist lovbrudd. I tillegg viser funnene deltakernes opplevelse av tilsynets bidrag til forbedring og praksisendring i tjenestene med tilhørende forslag til forbedringsområder for statsforvalterens gjennomføring av tilsyn. Under har vi gjengitt generelle trekk fra intervjumaterialet:
• Et godt tema for tilsynet, blir beskrevet som et av de store oppdragsansvarsområdene tjenestene jobber med til daglig
• Generelt positiv holdning til tilsyn med mulighet til å øke kvalitet på utvalgt område
• God informasjon av statsforvalteren i oppstarten av tilsynet
• Ny tilsynsmetodikk medførte eierskap til eget forbedringsarbeid og optimisme for varig praksisendring.
• Tilsynsmetodikk ga merverdi for praksisendring også på andre områder enn temaet for tilsynet.
• Utfordringsbilde i tjenestene: stadige utskiftninger av ansatte og ledere, økende antall saker, interne forhold har betydning for tilsynsprosessen, manglende oppfølging og involvering av ansatte, fare for tap av tillit og omdømme, manglende ressurser og en sårbar tjeneste.
• Forbedring av praksis: mindre variasjon i dokumentasjonen, økt internkontroll, forbedring av praksis utover tilsynets tema (merverdi), mer oversikt i egen arbeidspraksis for nye ledere, systematikk og lik praksis i oppfølgingsarbeidet, større bevissthet om dokumentasjonspliktens betydning for fosterbarna, læring på tvers av ansattes oppfølgingsaktiviteter og dokumentasjon.
• Forbedring av tilsynet: bedre samsvar mellom statsforvalterens dialog i oppsummeringsmøtet og den etterfølgende rapporten med hensyn til beskrivelsene av praksis i tjenestene, anerkjenne god praksis i enda større grad, gi konkrete råd og veiledning i forbedringsarbeidet, statsforvalteren bør sikre oppfølging av interne forhold i tjenestene som kan påvirke prosessen, mer kompetanse i tilsynslagene, øke volumkravet, innføre oppfølgingstilsyn for å sikre varig praksisendring, økt samarbeid på tvers av lovbruddkommuner i kvalitetsarbeidet, å dele eksempler på god arbeidspraksis som støtte i forbedringsarbeidet/standardiseringen av malverk.
Det varierte hvilke tiltak og aktiviteter tjenestene satte i gang med etter at et tilsyn hadde påvist lovbrudd. Dette skyldes for en stor del innretningen på tilsynet som åpnet for en ulik metodikk rundt det forbedringsarbeidet som barnevernstjenestene skulle sette i gang med etter at de hadde fått påvist lovbrudd.
Vi anbefaler at Helsetilsynet gjør bruk av teorier og modeller for forbedringsarbeid som er mye utprøvd innen helsefeltet, for å kunne råde og veilede tjenestene i dette forbedringsarbeidet.
Denne studien bekrefter tidligere rapporters indikasjoner på at egenvurdering som metode er et godt virkemiddel i en systemrevisjon. Gjennom egenvurderingen tar tjenestene eierskap over egen svikt og øker også kvaliteten på andre deler av virksomheten sin der de avdekker svikt. I tillegg blir tjenestene oppmerksomme på god arbeidspraksis ved at denne deles på tvers av ansatte, ledere og barnevernstjenester.
Denne studien viser en klar sammenheng mellom tilsynets metodikk og potensialet for kvalitetsforbedring i barnevernstjenestene. Ny tilsynsmetodikk med større vekt på tilsynets rolle for å få til kvalitetsforbedring i barnevernstjenesten er et langt skritt i riktig retning med hensyn til metodikk. Likevel vekker denne studien også bekymring for at den faglige svikten i barnevernet vil vedvare så lenge Helsetilsynet og barnevernstjenestene ikke klarer å løfte kompetansenivået på kvalitetsforbedringen sammen. Fremover blir det derfor nødvendig å sikre en tydeligere oppfølging av praksisendringer for å påse at de blir varige.
For å få til et mer effektivt og virksomt tilsyn er det flere justeringer som bør gjøres i lys av denne studiens funn for at tilsynet kan bidra til varig praksisendring. Basert på en drøfting av utvalgte funn konkluderer vi med at den største justeringen i stor grad handler om å balansere kontroll opp mot læring og kvalitetsforbedring slik at dette blir mer likeverdige deler i tilsynet. I dette tilsynet har forbedring og praksisendring i stor grad vært overlatt til tjenestene selv uten at de har fått metodiske råd eller veiledning i selve forbedringsarbeidet. Helsetilsynet bør forstå rollen sin i kvalitetsforbedringsarbeidet som likeverdig og ledende. Det betyr at Helsetilsynet i større grad må hjelpe tjenestene med råd og veiledning om selve metodikken i forbedringsarbeidet. På den måten vil en fremdeles fremme at tjenestene selv tar eierskap over egen svikt, men rådgivnings- og veiledningsdelen av tilsynet vil da i større grad handle om forbedringsmetodikk. Ved å jobbe tettere med tjenestene vil statsforvalteren også kunne sikre at ledere ivaretar reell medvirkning for de ansatte og for brukerne i forbedringsprosessen, justere volumkrav tilpasset tjenestens størrelse og metode for innhenting av data og ikke minst avdekke interne forhold i tjenestene som denne studien viser har stor betydning for tilsynsprosessens forbedringsarbeid, forståelse og tillit.
For å få til en varig praksisendring og å få redusert den økende og vedvarende faglige svikten innen barnevernstjenesten i Norge må Helsetilsynet, statsforvalteren og tjenestene jobbe tettere sammen i kvalitetsarbeidet for å sikre et tilbud der grunnleggende rettslige prinsipper i offentlig forvaltning ivaretas. Denne rapporten kan i så måte være et bidrag i den videre diskusjonen omkring Helsetilsynets arbeidet med å utvikle tilsynsmetodikk og tilsynsfaget generelt.
References
th WMA General Assembly. (2022). Declaration of Helsinki - Ethical Principles for Medical Research Involving Human Subjects. https://www.wma.net/policies-post/wma-declaration-of-helsinki-ethical-principles-for-medical-research-involvinghuman-subjects/
Andersen, E. B. (2019). Faglig forsvarlighet i barnevernet, hva betyr det?-En kvalitativ undersøkelse av barnevernledere om deres forståelse av begrepet, faglig forsvarlighet [Masteroppgave, VID vitenskapelige høgskole, Oslo].
Anderson, J. E., & Watt, A. J. (2020). Using Safety-II and resilient healthcare principles to learn from Never Events. International Journal for Quality in Health Care, 32(3), 196-203.
https://doi.org/10.1093/intqhc/mzaa009
Arafa, S. (2023). Barnets beste vurderinger i barneverntjenestens undersøkelsesarbeid: En kvalitativ studie av hvordan ni saksbehandlere erfarer å gjøre barnets beste vurderinger i undersøkelsessaker [Masteroppgave, Høgskolen i Innlandet].
Backe-Hansen, E., Kjelsaas, I., Bruvoll, A., Ellingsen, D., Westberg, N. B., & Guldvik, M. K. (2019). Oppfølging av fosterhjem og fosterbarn. MENON-PUBLIKASJON NR, 112. https://www.menon.no/wp-content/uploads/2019-112-DEL-A-Oppf%C3%B8lgingav-fosterhjem-og-fosterbarn.pdf
Lov om barnevernstjenester, (1992). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-18-97
Bergerød, I. J. (2021). Quality and safety of cancer care: a mixed methods study of next of kin involvement. [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Stavanger] https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/2753635
https://doi.org/10.31265/usps.79
Bergerød, I. J., Braut, G. S., & Wiig, S. (2020). Resilience From a Stakeholder Perspective: The Role of Next of Kin in Cancer Care. Journal of Patient Safety, 16(3), e205-e210.
https://doi.org/10.1097/PTS.0000000000000532
Bergerød, I. J., Clay-Williams, R., & Wiig, S. (2022). Developing Methods to Support Collaborative Learning and Co-creation of Resilient Healthcare-Tips for Success and Lessons Learned From a Norwegian Hospital Cancer Care Study. Journal of Patient Safety, 18(5), 396-403.
https://doi.org/10.1097/PTS.0000000000000958
Bjelland, I. (2023). Kontaktpersoner sine erfaringer med oppfølging av fosterhjem [Masteroppgave, Universitetet i Bergen].
Bufdir - fagstøtte for barnevern og oppvekst. (2024). Den europeiske menneskerettsdomstolen. https://www.bufdir.no/fagstotte/barnevern-oppvekst/emd/
Bufdir. (2022). Barnevernsstatistikk. https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/barnevern/barn-i-fosterhjem
de Graaff, B., Rutz, S., Stoopendaal, A., & van de Bovenkamp, H. (2024). Involving citizens in regulation: A comparative qualitative study of four experimentalist cases of participatory regulation in Dutch health care. Regulation & Governance.
https://doi.org/10.1111/rego.12589
Ellis, L. A., Churruca, K., Clay-Williams, R., Pomare, C., Austin, E. E., Long, J. C., Grodahl, A., & Braithwaite, J. (2019). Patterns of resilience: A scoping review and bibliometric analysis of resilient health care [Review]. Safety Science, 118, 241-257.
https://doi.org/10.1016/j.ssci.2019.04.044
Fauske, H., Kvaran, I., & Lichtwarck, W. (2017). Hjelpetiltak i barnevernet: Komplekse problemer og usikre virkninger. Fontene forskning, (2), 45-58.
Flaatten, K. (2023). Leger må høres-også gjennom tilsyn. Tidsskrift for Den norske legeforening.
https://doi.org/10.4045/tidsskr.23.0675
Forskrift om fosterhjem, (2023). https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-10-13-1632
Gadamer, H.-G. (2004). Sandhed og metode: Grundtræk af en filosofisk hermeneutik.
Godeset, I. A., & Bergerød, I. J. (2024). Motivasjonens betydning for kvalitet i pårørendearbeidet - en kvalitativ studie av ledere og ansatte i kommunehelsetjenesten. Sykepleien Forskning, 19(94549):e-94549.
https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2024.94549
Graneheim, U. H., Lindgren, B.-M., & Lundman, B. (2017). Methodological challenges in qualitative content analysis: A discussion paper. Nurse Educ Today, 56, 29-34.
https://doi.org/10.1016/j.nedt.2017.06.002
Graneheim, U. H., & Lundman, B. (2004). Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse Educ Today, 24(2), 105-112.
https://doi.org/10.1016/j.nedt.2003.10.001
Harrison, M. B., Graham, I. D., Fervers, B. and Hoek, J. v. . (2013). Adapting knowledge to local context. In J. T. a. I. D. G. S. E. Straus (Ed.), Knowledge Translation in Health Care.
https://doi.org/10.1002/9781118413555.ch10
Helsetilsynet. (2011). Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2011 med kommunalt barnevern - undersøkelse og evaluering. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2012/helsetilsynetrapport2_2012.pdf
Helsetilsynet. (2019a). Det å reise vasker øynene. Gjennomgang av 106 barnevernssaker. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2019/helsetilsynet_rapport_unummerert_gjennomgang_106_barnevernsaker.pdf
Helsetilsynet. (2019b). Introduksjon til tilsynsmyndighetene og tilsynet med barnevern-, sosial- og helse- og omsorgstjenester i Norge. https://www.helsetilsynet.no/omoss/introduksjon-tilsynsmyndigheten-tilsyn-barnevern-sosial-helseomsorgstjenester-norge/
Helsetilsynet. (2020a). «En dag - så står du der helt aleine» Oppsummering av landsomfattende tilsyn 2019 med ettervern og samarbeid mellom barnevernet og Nav. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2020/helsetilsynetrapport2_2020.pdf
Helsetilsynet. (2020b). Strategisk plan for Statens helsetilsyn 2020-2025. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/om_helsetilsynet/styringsdok/strategisk_plan2020-2025.pdf
Helsetilsynet. (2022a). Barneverntjenestens oppfølging av barn i fosterhjem. Veileder for landsomfattende tilsyn 2022-2023 (Internserien, Issue. https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/internserien/2022/barneverntjenestens-oppfolging-av-barn-ifosterhjem.-veileder-for-landsomfattende-tilsyn-2022-2023/#
Helsetilsynet. (2022b). Det handler om ledelse - Oppsummering av landsomfattende tilsyn med barnevernets arbeid med undersøkelser 2020-2021. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2022/helsetilsynetrapport_2_2022.pdf
Helsetilsynet. (2022c). Landsomfattende tilsyn 2022-2023. https://www.helsetilsynet.no/presse/nyhetsarkiv/2022/landsomfattende-tilsyn-2022/
Helsetilsynet. (2022d). Svikt i 8 av 9 barneverntjenester. https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/tilsynsmeldingen/2022/svikt-i-8-av-9-barneverntjenester/
Helsetilsynet. (2022e). Veileder for landsomfattende tilsyn 2022-2023 Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad (Internserien, Issue. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/internserien/2022/veileder_landsomfattende_tilsyn_sosiale_tjenester_internserien_4_2022.pdf
Helsetilsynet. (2023a). Om tilsyn med barnevern. https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/barnevern/
Helsetilsynet. (2023b). Veileder for tilsyn utført som systemrevisjon. https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/internserien/2023/veileder-for-tilsynutfoert-som-systemrevisjon/#
Helsetilsynet. (2023c). Årsrapport 2023. Statens helsetilsyn. https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/arsrapporter/arsrapport-helsetilsynet-2023/#
Helsetilsynet. (2024a). Policy for tilsynssaker i barnevern, sosial- og helsetjenestene. Styringsdokument Statens helsetilsyn. (2019/1294, Issue. https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/om-tilsynssaker/policy-for-tilsynssaker-i-barnevern-sosial-og-helsetjenestene/
Helsetilsynet. (2024b). Tilsynsaktiviteter på barnevernsområdet - en sammenstilling og analyse av tilsynserfaringer og tilsynsfunn i 2022 og 2023. https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/rapport-fra-helsetilsynet/2024/tilsynsaktiviteter-paa-barnevernsomraadet-en-sammenstilling-og-analyse-avtilsynserfaringer-og-tilsynsfunn-i-2022-og-2023/#
Lov statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv., (2017). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-12-15-107?q=helsetilsynsloven
Hjemås, G., Beyrer, S., & Dyrhaug, T. (2020). Kompetanse i barnevernet. Kartlegging 2020. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/barne-og-familievern/artikler/kompetanse-i-barnevernet.kartlegging-2020_/attachment/inline/2f1fcaeccd1d-4227-9e6e-0075eb35fa07:8d477dd30e22c8c84d89fbcbe38844009ce6a3a0/ RAPP2023-08.pdf
Hollnagel, E. (2017). Safety-II in Practice: Developing the Resilience Potentials. Taylor & Francis.
https://doi.org/10.4324/9781315201023
Hollnagel, E., & Clay-Williams, R. (2022). Work-as-imagined and work-as-done. In Implementation Science (pp. 175-177). Routledge.
https://doi.org/10.4324/9781003109945-52
Hovlid, E., Braut, G. S., Hannisdal, E., Walshe, K., Bukve, O., Flottorp, S., Stensland, P., & Frich, J. C. (2020). Mediators of change in healthcare organisations subject to external assessment: a systematic review with narrative synthesis. BMJ Open, 10(8), e038850.
https://doi.org/10.1136/bmjopen-2020-038850
Hovlid, E., Husabø, G., Teig, I. L., Halvorsen, K., & Frich, J. C. (2022). Contextual factors of external inspections and mechanisms for improvement in healthcare organizations: A realist evaluation. Social Science & Medicine, 298, 114872.
https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2022.114872
Hsieh, H.-F., & Shannon, S. E. (2005). Three Approaches to Qualitative Content Analysis. Qualitative Health Research, 15(9), 1277-1288.
https://doi.org/10.1177/1049732305276687
Husabø, G., Nilsen, R. M., Solligård, E., Flaatten, H. K., Walshe, K., Frich, J. C., Bondevik, G. T., Braut, G. S., Helgeland, J., & Harthug, S. (2020). Effects of external inspections on sepsis detection and treatment: a stepped-wedge study with clusterlevel randomisation. BMJ Open, 10(10), e037715.
https://doi.org/10.1136/bmjopen-2020-037715
Husabø, G., Teig, I. L., Frich, J. C., Bondevik, G. T., & Hovlid, E. (2020). Promoting leadership and quality improvement through external inspections of management of sepsis in Norwegian hospitals: a focus group study. BMJ Open, 10(11), e041997.
https://doi.org/10.1136/bmjopen-2020-041997
Iflaifel, M., Lim, R. H., Ryan, K., & Crowley, C. (2020). Resilient Health Care: a systematic review of conceptualisations, study methods and factors that develop resilience. BMC Health Serv Res, 20(1), 324.
https://doi.org/10.1186/s12913-020-05208-3
Kaiser, M., Rønning, K., Ruyter, K. W., & Grung, M. (2003). Oppdragsforskning: åpenhet, kvalitet, etterrettelighet (Rapport for Forskningsetiske komiteer, Issue. https://www.forskningsetikk.no/globalassets/dokumenter/4-publikasjoner-som-pdf/oppdragsforskning-apenhet_kvalitet_etterrettelighet-2003.pdf
Kalstad, J. K. (2022). Tilstandsrapporten frå barneverntenesta til kommunestyret-kva vert vektlagt? Ein kvalitativt casestudie av sju tilstandsrapportar [Masteroppgave, Høgskulen på Vestlandet, https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/handle/11250/3093349
Karlsen, M. V. (2020). Skjønnsutøvelse i barnevernet [OsloMet-Storby universitetet].
Kleven, T. A. (2008). Validity and validation in qualitative and quantitative research. Nordic studies in education, 28(3), 219-233.
https://doi.org/10.18261/ISSN1891-5949-2008-03-05
Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2021). Veileder om kommunelovens internkontrollbestemmelser. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/internkontroll-i-kommunesektoren/id2876831/
Lov om kommuner og fylkeskommuner, (2018). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-22-83?q=kommuneloven
Kunnskapsdepartementet. (2022). Avtale om forsknings- og utredningsoppdrag. Bilag 8 Oppdragsgivers utvidelse av Oppdraget. Avtale inngått mellom SHARE - Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, Universitetet i Stavanger og Statens helsetilsyn.
Kvale, S., & Brinkmann, S. (2015). Interview: Det kvalitative forskningsinterview som håndværk. Hans Reitzels Forlag.
Langvad, H. F., & Bæver, M. (2023). Fagutvikling i en krevende kontekst: Fagutvikling og implementering i kommunal barnevernstjeneste. Tidsskriftet Norges Barnevern, 100(2-3), 154-164.
https://doi.org/10.18261/tnb.100.2-3.7
Leistikow, I. P., Pot, A. M., & Bal, R. (2022). Value Driven Regulation and the role of inspections. Commentary to: Hovlid E, Husabø G, Teig IL, Halvorsen K, Frich JC. Contextual factors of external inspections and mechanisms for improvement in healthcare organizations: A realist evaluation. Soc Sci Med 2022 Apr;298:114872. Social Science & Medicine, 308, 115170.
https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2022.115170
Lincoln, Y. S., & Guba, E. G. (1985). Naturalistic inquiry. Sage.
https://doi.org/10.1016/0147-1767(85)90062-8
Lindgren, B.-M., Lundman, B., & Graneheim, U. H. (2020). Abstraction and interpretation during the qualitative content analysis process. Int J Nurs Stud, 108, 103632.
https://doi.org/10.1016/j.ijnurstu.2020.103632
Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag [Qualitative research methods for medicine and health sciences]. Oslo: Universitetsforlaget.
Misund, B. I. (2023). Statlig styring og lokalt handlingsrom i barnevernet. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift(4), 142-158.
https://doi.org/10.18261/nst.39.4.2
Nordahl, B. B. (2019). Does the child welfare service use external inspection for quality improvement?
NOU 2023:7. (2023). Trygg barndom, sikker fremtid- Gjennomgang av rettssikkerheten for barn og foreldre i barnevernet. Retrieved from https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-7/id2966836/?ch=8
O'Hara, J. K., Canfield, C., & Aase, K. (2019). Patient and family perspectives in resilient healthcare studies: A question of morality or logic? Safety Science, 120, 99-106.
https://doi.org/10.1016/j.ssci.2019.06.024
O'Hara, J. K., Aase, K., & Waring, J. (2019). Scaffolding our systems? Patients and families 'reaching in' as a source of healthcare resilience. BMJ Qual Saf, 28(1), 3-6.
https://doi.org/10.1136/bmjqs-2018-008216
Olsvik, B. S., & Saus, M. (2022). Coping with paradoxes: Norwegian child welfare leaders managing complexity. Child Care in Practice, 28(3), 464-481. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, (2017).
https://doi.org/10.1080/13575279.2020.1776683
Ormstad, S. S., Hestevik, C. H., Munthe-Kaas, H. M., Blaasvær, N., Muller, A. E., & Berg, R. (2020). Barn og unges medvirkning i barnevernet: en systematisk kartleggingsoversikt.
Os, K. A. (2022). «Trygghetsstandard til lunsj»- struktur og prosess. Innlegg Helsedirektoratet for USHT 25.mai, 2022.
Lov om behandling av personopplysninger, (2018). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38?q=Personopplysningsloven
Provost, L. P., & Langley, G. J. (1998). The Importance ot Concepts in creativity and Improvement. Quality Progress, 31.
Ramsey, L., McHugh, S., Simms-Ellis, R., Perfetto, K., & O'Hara, J. K. (2022). Patient and family involvement in serious incident investigations from the perspectives of key stakeholders: a review of the qualitative evidence. Journal of Patient Safety, 18(8), e1203-e1210.
https://doi.org/10.1097/PTS.0000000000001054
Revheim, C. (2023). Hva sier loven: om barnerettslige prinsipper og barns rettigheter. In Hva med oss andre som bor her? (pp. 44-60). Universitetsforlaget.
https://doi.org/10.18261/9788215055916-2023-03
Schaefer, C., & Wiig, S. (2017). Strategy and practise of external inspection in Healthcare services - a Norwegian comparative case study. Safety in Health, 3(1), 3.
https://doi.org/10.1186/s40886-017-0054-9
Schibevaag, L., Haraldseid-Driftland, C., Zachrisen, R. T., & Wiig, S. (2019). De etterlatte ved hendelsesbaserte tilsyn av dødsfall-en evaluering. https://uis.brage.unit.no/uisxmlui/bitstream/handle/11250/2591047/Rapport_79.pdf?sequence=3&isAllowed=y
https://doi.org/10.31265/usps.14
Schmid, E. (2023). Anonymisering av kvalitative data: utfordringer og eksempler fra skole-og utdanningsforskningen. Norsk pedagogisk tidsskrift(3), 258-269.
https://doi.org/10.18261/npt.107.3.6
Scholz, R. W., & Tietje, O. (2002). Embedded case study methods: Integrating quantitative and qualitative knowledge. Sage.
https://doi.org/10.4135/9781412984027
Sikt. (2024). Samtykke eller allmennhetens interesse? https://sikt.no/tjenester/personverntjenester-forskning/personvernhandbok-forskning/samtykke-ellerallmennhetens-interesse
Stachowiak, A., & Oleśków-Szłapka, J. (2018). Agility capability maturity framework. Procedia Manufacturing, 17, 603-610.
https://doi.org/10.1016/j.promfg.2018.10.102
Stub, M. (2011). Tilsynsforvaltningens kontrollvirksomhet: undersøkelse og beslag i feltet mellom forvaltningsprosess og straffeprosess. Universitetsforlaget AS.
Vis, S. A., Christiansen, Ø., Havnen, K. J. S., Lauritzen, C., Iversen, A. C., & Tjelflaat, T. (2020). Barnevernets undersøkelsesarbeid-fra bekymring til beslutning. Samlede resultater og anbefalinger.
Wagire, A. A., Joshi, R., Rathore, A. P. S., & Jain, R. (2021). Development of maturity model for assessing the implementation of Industry 4.0: learning from theory and practice. Production Planning & Control, 32(8), 603-622.
https://doi.org/10.1080/09537287.2020.1744763
Wiig, S., Haraldseid-Driftland, C., Zachrisen, R. T., Hannisdal, E., & Schibevaag, L. (2021). Next of Kin Involvement in Regulatory Investigations of Adverse Events That Caused Patient Death: A Process Evaluation (Part I-The Next of Kin's Perspective). Journal of Patient Safety, 17(8), e1713-e1718.
https://doi.org/10.1097/PTS.0000000000000630
Wiig, S., Hibbert, P. D., & Braithwaite, J. (2020). The patient died: What about involvement in the investigation process? International Journal for Quality in Health Care.
https://doi.org/10.1093/intqhc/mzaa034
Wiig, S., Rutz, S., Boyd, A., Churruca, K., Kleefstra, S., Haraldseid-Driftland, C., Braithwaite, J., O'Hara, J. K., & van de Bovenkamp, H. (2020). What methods are used to promote patient and family involvement in healthcare regulation? A multiple case study across four countries. BMC Health Serv Res, 20(1), 1-15.
https://doi.org/10.1186/s12913-020-05471-4
Wiig, S., Schibevaag, L., Zachrisen, R. T., Hannisdal, E., Anderson, J. E., & Haraldseid-Driftland, C. (2019). Next of Kin Involvement in Regulatory Investigations of Adverse Events that Caused Patient Death: A process evaluation (Part II - The Inspectors' Perspective). J Patient Saf.
Wiig, S., Aase, K., Billett, S., Canfield, C., Røise, O., Guise, V., Haraldseid-Driftland, C., Ree, E., & Macrae, C. (2019). Defining the boundaries and operational concepts of resilience in the Resilience in Healthcare Research Program BMC Health Serv Res.
https://doi.org/10.1186/s12913-020-05224-3
Yin, R. K. (2014). Case study research : design and methods (5th ed.). SAGE.
Yin, R. K. (2018). Case study research and applications (Vol. 6). Sage Thousand Oaks, CA.
Øyri, S. F. (2021). Healthcare Regulation and Resilience-a Norwegian Multilevel Case Study [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Stavanger, Healthcare Regulation and Resilience-a Norwegian Multilevel Case Study
https://doi.org/10.31265/usps.90
Øyri, S. F., & Bergerød, I. J. (2024). Forbedringsarbeid etter tilsyn med sosiale tjenester i Nav: Forskning på landsomfattende tilsyn 2022-2023 med sosiale tjenester i Nav.
Øyri, S. F., Braut, G. S., Macrae, C., & Wiig, S. (2021a). Investigating Hospital Supervision: A Case Study of Regulatory Inspectors' Roles as Potential Co-creators of Resilience. Journal of Patient Safety, 17(2), 122-130.
https://doi.org/10.1097/PTS.0000000000000814
Øyri, S. F., Braut, G. S., Macrae, C., & Wiig, S. (2021b). Investigating hospital supervision: a case study of regulatory inspectors' roles as potential co-creators of resilience. Journal of Patient Safety, 17(2), 122-130.
https://doi.org/10.1097/PTS.0000000000000814
Øyri, S. F., Wiig, S., Anderson, J. E., & Bergerød, I. J. (2024). External inspection approaches and involvement of stakeholders' views in inspection following serious incidents-a qualitative mixed methods study from the perspectives of regulatory inspectors. BMC Health Serv Res, 24(1).
https://doi.org/10.1186/s12913-024-10714-9
Aamodt, H. A. (2023). Kritikken av barnevernet: Kan vi forvente en endring av praksis? Criticism of child welfare-can we expect a change in practice? Nordic Journal of Wellbeing and Sustainable Welfare Development, 2(2), 22-36.
