Forbedringsarbeid etter tilsyn med sosiale tjenester i Nav: Forskning på landsomfattende tilsyn 2022-2023 med sosiale tjenester i Nav
Keywords:
sosiale tjenester, NAV, tilsynSynopsis
Formålet med dette forskningsprosjektet har vært å undersøke hvilken betydning tilsyn får for forbedringsarbeidet i sosiale tjenester i Nav etter at statsforvalterne har gjennomført systemrevisjon og påpekt lovbrudd. I prosjektet har vi benyttet et kvalitativt metodedesign og gjennomført individuelle intervjuer med 15 ledere og ansatte ved 4 Nav-kontorer, fordelt på 3 regioner.
Gjennom en kvalitativ innholdsanalyse av intervjumaterialet har vi kommet frem til fire hovedtemaer. Disse har vi formulert slik:
1. Oppstart og gjennomføring av tilsyn
2. Tjenestenes interne arbeidsprosesser i etterkant av påvist lovbrudd
3. Tilsynsmyndighetenes bidrag til praksisendring i tjenestene
4. Råd og refleksjoner fra tjenestene til forbedring av tilsyn
Funnene viser deltakernes opplevelser av gjennomføringen av tilsynet, herunder oppfølgingen underveis og bruken av egenvurdering og hvordan tjenesten har arbeidet og gjort endringer i etterkant av påviste lovbrudd. Videre gjengir vi beskrivelser fra intervjuene av hvorvidt tilsynet har blitt opplevd som nyttig og hensiktsmessig, og utfordringer med statsforvalters fremgangsmåte. I tillegg viser funnene forslag til forbedringsområder for statsforvalterens gjennomføring av tilsyn. De generelle synspunktene og erfaringene på tilsynsgjennomføringen som har kommet frem fra intervjugjennomgangen samlet sett, er disse:
• Et bra tema for systemrevisjon og generelt positiv holdning til tilsyn som bevisstgjørende for praksisfeltet.
• Informativ oppstart og imøtekommende inspektører.
• Egenvurderingsmetoden ga eierskap til eget arbeid og forbedringstiltak.
• Oppsummeringsmøtet kunne inneholdt mer rom for dialog og gitt en pekepinn om positiv praksis i tillegg til presentasjon av lovbrudd.
• Ingen ble overrasket over lovbruddene som ble påpekt.
• Forbedring av praksis: likere journalføring blant veilederne/ saksbehandlerne, tjenestene har utarbeidet flere kartleggingsskjemaer, tjenestene gjennomførte bedre og mer systematisk kartlegging og inkluderte mer dokumentasjon i vedtak, og ytelsesnivået er høynet.
• Implementeringshindre: manglende ressurser, interne forhold i kommunene, for eksempel i forbindelse med ledelse og frafall av ansatte.
• Endringsforslag: varsling eller opplæring i forkant av tilsyn, inkludering/intervjuer av flere i tjenesten, inspektørenes innblikk i «virkeligheten» / hospitering, standardisere maler og ha mer samkjøring på tvers av de ulike NAV-kontorene, bistå mer veiledende i tillegg til å ha en kontrollfunksjon, anerkjenne og løfte gode eksempler fra praksis utover å konstatere lovbrudd.
For å imøtekomme målet om en mest mulig virkningsfull og effektiv tilsynsmetodikk indikerer funnene fra denne studien at tilsynet bør styrke den veiledende rollen sin. Dette er basert på at det kom forslag om blant annet pedagogisk utformet informasjon og kommunikasjon med tjenestene.
Basert på en drøfting av utvalgte funn konkluderer vi med at tilsynspraksisen bør innrettes slik at tjenestene både har tydelige føringer fra sentrale myndigheter og gis mulighet til å tilpasse de lokale tiltakene sine etter særegne behov og forhold i kommunen. Det vil imidlertid være viktig at det fremover blir sikret et større samsvar mellom de ulike kommunenes kartlegging av brukeres behov. En mer ensartet praksis på tvers av kommuner og tjenestesteder vil være nødvendig for å sikre at de vurderingene som gjøres og vedtakene som fattes, oppfattes å være i tråd med prinsippene om rettferdighet og likebehandling i offentlig forvaltning og i størst mulig grad er uavhengig av bostedskommune og tildeling av saksbehandler. Til sammen vil dette kunne virke positivt inn på publikums tillit til Nav som forvaltningsinstans og øke omdømmet til det viktige samfunnsoppdraget som ledere og ansatte forvalter gjennom arbeidet sitt med å sikre innbyggernes sosiale og økonomiske trygghet.
Tiltak fra sentralt og lokalt hold må kunne overkomme noen av de nevnte implementeringshindrene for å bidra konstruktivt i styrkingen av tilsynets rolle og påvirkning på tjenestene. Kvalitetsutvikling av tilsyn er derfor svært sammensatt. Det dreier seg om å prinsipielt forbedre selve tilsynsprosessen for at den i neste omgang skal kunne bidra konstruktivt til forbedring av tjenestene. Samtidig må kvaliteten i tjenestene styrkes gjennom tiltak utenfor tilsynsordningen. I så måte kan denne rapporten være et bidrag i videre diskusjon og arbeid med å utvikle fremtidens systemrevisjon.
References
Arbeids- og velferdsdirektoratet. (2022). Veileder om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. 16. desember 2022.
Bergerød, I. J. & Øyri, S. F. (2024). Forskning på landsomfattende tilsyn med barnevernstjenestens oppfølging av barn i fosterhjem 2022-2023. Barneverntjenesters forbedringsarbeid etter tilsyn. Rapport. Universitetet i Stavanger.
Blaikie, N. (2010). Designing Social Research. Polity Press.
Braithwaite, J. (2011). The Essence of Responsive Regulation. UBC Law Review, 44:3 475-520.
Chuang S. (2013). Adaptation versus standardisation in patient safety. I: Hollnagel E,
Braithwaite J, & Wears RL, editors. Resilient health care. Ashgate Publishing Limited.
de Graaff, B., Rutz, S., Stoopendaal, A. & van de Bovenkamp, H. (2024). Involving citizens in regulation: A comparative qualitative study of four experimentalist cases of participatory regulation in Dutch health care. Regulation & Governance.
https://doi.org/10.1111/rego.12589
EPSO. (2012). Rapport fra likemannsvurdering av Statens helsetilsyn. Utarbeidet av en delegasjon fra European Partnership of Supervisory Organisations in Health Services and Social Care (juli 2011-januar 2012). https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger om_helsetilsynet/epso_rapport_norsk2012.pdf
Flodgren, G., Pomey, M. P., Taber, S. A., & Eccles, M. P. (2011). Effectiveness of external inspection of compliance with standards in improving healthcare organisation behaviour, healthcare professional behaviour or patient outcomes. The Cochrane database of systematic reviews, (11), CD008992.
https://doi.org/10.1002/14651858
Flodgren, G., Gonçalves-Bradley, D. C., & Pomey, M. P. (2016). External inspection of compliance with standards for improved healthcare outcomes. The Cochrane database of systematic reviews, 12(12), CD008992.
https://doi.org/10.1002/14651858.CD008992.pub3
Forente nasjoner. (1989). FNs konvensjon om barnets rettigheter: Vedtatt av De Forente nasjoner 20. november 1989
Ratifisert av Norge 8. januar 1991 (Rev. oms. mars 2003 med tilleggsprotokollar). Barne- og familiedepartementet. https://www. regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931fns_barnekonvensjon.pdf
Forseth, U. & Rosness, R. (2021). Paradoxes of power: Dialogue as a regulatory strategy in the Norwegian oil and gas industry. Safety Science. 139, 105120.
https://doi.org/10.1016/j.ssci.2020.105120
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. (2016). FOR2016-10-28-1250. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/ forskrift/2016-10-28-1250
Forvaltningsloven. (1967). Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker. LOV-1967-0210. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10?q=forvaltningsloven
Gadamer, H. G. (2004). Sandhed og metode. Systime Academic.
Gilje, N. & Grimen, H. (1995). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Universitetsforlaget.
Graneheim, U. H & Lundman, B. (2004). Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse Education Today, 24(2):105-12
https://doi.org/10.1016/j.nedt.2003.10.001
Hegde, S., Zettinger, A. Z, Fairbanks, R. J., Wreathall, J., Krevat, S. A., Jackson, C. D & Bisantz, A.M. (2020). Qualitative findings from a pilot stage implementation of a novel organizational learning tool toward operationalizing the Safety-II paradigm in health care. Applied Ergonomics;82;102913.
https://doi.org/10.1016/j.apergo.2019.102913
Helsetilsynsloven. (2017). Lov statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. LOV-2017-12-15-107. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-12-15107?q=helsetilsynsloven
Helsetilsynet. (2018). Veileder for tilsyn utført som systemrevisjon. Internserien 4/2018. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/internserien/veileder_systemrevisjon_internserien4_2018.pdf.
Helsetilsynet. (2019). Pasient- og pårørendeperspektiv ved alvorlige hendelser. Eksempler og tilsynserfaringer fra Statens helsetilsyns arbeid med varsler om alvorlige hendelser i 2018. Rapport fra Helsetilsynet, 4/2019. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2019/helsetilsynetrapport4_2019.pdf
Helsetilsynet. (2020). Strategisk plan for Statens helsetilsyn 2020-2025. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/om_helsetilsynet/styringsdok/strategisk_ plan2020-2025.pdf
Helsetilsynet. (2022a). Veilederdokument for landsomfattende tilsyn 2022-2023. Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad. Internserien 4/2022. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/internserien/2022/veileder_landsomfattende_tilsyn_ sosiale_tjenester_internserien_4_2022.pdf
Helsetilsynet. (2022b). Barneverntjenestens oppfølging av barn i fosterhjem. Veileder for landsomfattende tilsyn 2022-2023. Internserien 3/2022. https://www.helsetilsynet. no/publikasjoner/internserien/2022/barneverntjenestens-oppfolging-av-barn-ifosterhjem.-veileder-for-landsomfattende-tilsyn-2022-2023/#
Helsetilsynet. (2022c). Risikovurdering av sosiale tenester i Nav. Rapport 4/2022. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2022/helsetilsynetrapport_4_2022.pdf
Helsetilsynet. (2023a). Veileder for tilsyn utført som systemrevisjon. Internserien 5/2023. Veileder for tilsyn utført som systemrevisjon. Internserien 5/2023. Sist vedtatt 6. november 2031 (helsetilsynet.no)
Helsetilsynet. (2023b). Tilsynsmeldingen 2023. Nav må ta omsyn til barna sine behov når familiar treng økonomisk sosialhjelp. https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/tilsynsmeldingen/2023/nav-ma-ta-omsyn-til-barna-sine-behov-narfamiliar-treng-oekonomisk-sosialhjelp/ 19.12.2023
Helsetilsynet. (2023c). Årsrapport 2022 Statens helsetilsyn. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/aarsrapporter/aarsrapport_2022.pdf
Helsetilsynet. (2023d). Møtereferat 8. juni 2023. Publisert 25.08.2023. https://www.helsetilsynet.no/om-oss/brukerraadet-i-statens-helsetilsyn/moetereferat-8juni-2023/
Helsetilsynet. (2024a). Årsrapport 2023 Statens helsetilsyn. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/aarsrapporter/aarsrapport2023.pdf
Helsetilsynet. (2024b). Veileder for kvalitetsmål og kvalitetsindikatorer planlagt tilsyn. Internserien 4/24. Godkjent 21. mars 2024.
Hollnagel, E., Braithwaite, J. & Wears, R. L. (2013). Resilient Health Care. Ashgate Publishing Limited.
Hollnagel, E. (2018). Safety-II in Practice: Developing the Resilience Potentials. Routledge.
https://doi.org/10.4324/9781315201023
Hovlid, E., Braut, G.S., Hannisdal, E., Walshe, K., Bukve, O., Flottorp, S., Stensland, P. & Frich, J.C. (2020a). Mediators of change in healthcare organisations subject to external assessment: a systematic review with narrative synthesis. BMJ Open;10:e038850.
https://doi.org/10.1136/bmjopen-2020-038850
Hovlid, E., Teig, I. L., Halvorsen, K. & Frich, J.C. (2020b). Inspecting teams' and organisations' expectations regarding external inspections in health care: a qualitative study. BMC Health Services Research, 20, 627.
https://doi.org/10.1186/s12913-020-05475-0
Hovlid, E., Husabø, G., Teig, I. L., Halvorsen, K. & Frich, J. C. (2020c). Contextual factors of external inspections and mechanisms for improvement in healthcare organizations: A realist evaluation. Social Science & Medicine (1982), 298, 114872.
https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2022.114872
Hsieh, H. F., & Shannon, S. E. (2005). Three approaches to qualitative content analysis. Qualitative Health Research, 15(9), 1277-1288.
https://doi.org/10.1177/1049732305276687
Husabø, G., Nilsen, R. M., Solligård, E., Flaatten, H. K., Walshe, K., Frich, J. C., Bondevik, G. T., Braut, G. S., Helgeland, J., Harthug, S. & Hovlid, E. (2020a). Effects of external inspections on sepsis detection and treatment: a stepped-wedge study with cluster-level randomisation. BMJ Open, 10(10), e037715.
https://doi.org/10.1136/bmjopen-2020-037715
Husabø, G., Teig, I. L., Frich, J. C., Bondevik, G. T. & Hovlid, E. (2020b). Promoting leadership and quality improvement through external inspections of management of sepsis in Norwegian hospitals: a focus group study. BMJ Open, 10(11), e041997.
https://doi.org/10.1136/bmjopen-2020-041997
Husabø, G., & Hovlid, E. (2023). What Might Be Required for Inspections to Be Considered Fair?; Comment on "What Lies Behind Successful Regulation? A Qualitative Evaluation of Pilot Implementation of Kenya's Health Facility Inspection Reforms". International Journal of Health Policy and Management, 12(Issue 1), 1-3.
https://doi.org/10.34172/ijhpm.2022.7296
Isaksen, J., Ågotnes, G. & Fagertun, A. (2018). Spenningsfeltet mellomstandardisering, variasjon og prioritering i norske sykehjem: Tensions Between Standardization, Variation And Prioritization In Norwegian Nursing Homes. Tidsskrift for omsorgsforskning. Vol. 4, Utg. 2.
https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2018-02-10
Jacobsen, D.I. (2010). Forståelse, beskrivelse og forklaring: Innføring i metode for helse-og sosialfagene. Høyskoleforlaget.
Kaiser, M., Rønning, K., Ruyter, K.W., Nagell, H., W. & Grung, M. E. (2003). Oppdragsforskning: åpenhet, kvalitet, etterrettelighet. Rapport for Forskningsetiske komiteer. https://www.forskningsetikk.no/ressurser/publikasjoner/oppdragsforskning-apenhet-kvalitet-etterrettelighet/
Koch, T. (1994). Establishing rigour in qualitative research: the decision trail. Journal of Advanced Nursing, 19: 976-986.
https://doi.org/10.1111/j.1365-2648.1994.tb01177.x
Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2021). Veileder om kommune lovens internkontroll-bestemmelser. https://www.regjeringen.no/contentassets/961e9a785fb34a4d95be4cf2b9cc4c33/no/pdfs/veilder-internkontroll_desember-20212.pdf
Kommuneloven. (2018). Lov om kommuner og fylkeskommuner. LOV-2018-06-22-83. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-22-83?q=kommuneloven
Kunnskapsdepartementet. (2022). Avtale om forsknings- og utredningsoppdrag. Bilag 8 Oppdragsgivers utvidelse av Oppdraget. Avtale inngått mellom SHARE - Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, Universitetet i Stavanger og Statens helsetilsyn.
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Interviews: Learning the Craft of Qualitative Research Interviewing. Sage Publications.
Lawton, R., Taylor, N., Clay-Williams, R. & Braithwaite, J. (2014). Positive deviance: a different approach to achieving patient safety. BMJ Quality & Safety, 23(11):880-3.
https://doi.org/10.1136/bmjqs-2014-003115
Leistikow, I. P., Pot, A. M. & Bal, R. (2022). Value Driven Regulation and the role of inspections. Commentary to: Hovlid E, Husabø G, Teig IL, Halvorsen K, Frich JC. Contextual factors of external inspections and mechanisms for improvement in healthcare organizations: A realist evaluation. Soc Sci Med 2022 Apr;298:114872. Social Science & Medicine (1982), 308, 115170.
https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2022.115170
Lindøe, P. H, Kriingen, J. & Braut, G. S. (2018). Regulering og standardisering: Perspektiver og praksis. Universitetsforlaget.
Lindøe, P. H. & Baram, M. S. (2019). The role of standards in hard and soft approaches to safety regulation. I Olsen, O.E., Juhl, K., Lindøe, P. & Engen, O.A. (reds.). Standardization and risk governance: a multi-disciplinary approach. Routledge.
https://doi.org/10.4324/9780429290817-18
Malterud, K., Siersma, V. D. & Guassora, A. D. (2016). Sample Size in Qualitative Interview Studies: Guided by Information Power. Qualitative Health Research, 26(13), 1753-1760
https://doi.org/10.1177/1049732315617444
Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag. Universitetsforlaget.
Molven, O. (2009). Kravet til helsepersonell og virksomheter i helsetjenesten om forsvarlighet. Statens helsetilsyns tilnærming. Lov og rett, vol. 48, 1, s. 3-26. https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/bitstream/handle/11250/98869/2009_%20kravet_til_helsepersonell%20molven.pdf?sequence=1&isAllowed=y
https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3061-2009-01-02
NAV. (2012; 2024). Rundskriv til sosialtjenesteloven. Dokumentnummer R35-00. Rundskriv til Lov om sosiale tjenester i NAV - Lovdata.
NAV. (2024a). Barnets beste: En veileder for deg som jobber i NAV. Barnets beste -veileder 20032024.pdf (nav.no).
NAV. (2024b). Vedrørende kartlegging av barn - innhenting av informasjon skal være tilpasset den enkelte sak. 24/5131.
NAV. (2024c). Internt oppsummeringsnotat av tilsynsrapportene. 11.04.2024.
NOU 2019:5. Ny forvaltningslov - Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Justis- og beredskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-5/id2632006/
Personopplysningsloven. (2018). Lov om behandling av personopplysninger.LOV-2018-06-15-38. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-1538?q=Personopplysningsloven
Riksrevisjonen. (2019). Riksrevisjonens undersøkelse av årsaker til variasjon i forbruk av helsetjenester. Del av Dokument 3:2 (2019-2020). https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2019-2020/variasjonforbrukhelsetjenester.pdf
Saunders, B., Sim, J., Kingstone, T., Baker, S., Waterfield, J., Bartlam, B., Burroughs, H. & Jinks, C. (2018). Saturation in qualitative research: exploring its conceptualization and operationalization. Quality & quantity, 52(4), 1893-1907.
https://doi.org/10.1007/s11135-017-0574-8
Schaefer, C. & Wiig, S. (2017). Strategy and practise of external inspection in healthcare services-a Norwegian comparative case study. Safety in Health 3:3.
https://doi.org/10.1186/s40886-017-0054-9
Schmid, E. (2023). Anonymisering av kvalitative data: utfordringer og eksempler fra skole- og utdanningsforskningen. Norsk pedagogisk tidsskrift Vol.107, 3, s. 258-269.
https://doi.org/10.18261/npt.107.3.6
Shaw, C., Groene, O. & Berger, E. (2019). External institutional strategies: accreditation, certification, supervision. I Busse R, Klazinga, N., Panteli, D. & Quentin, W. Improving healthcare quality in Europe: Characteristics, effectiveness, and implementation of different strategies. Health Policy Series, No. 53. European Observatory on Health Systems and Policies. https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/327356/9789289051750-eng.pdf?sequence=1&isAllowed=y
SIKT. (2024). Samtykke eller allmennhetens interesse? https://sikt.no/tjenester/personverntjenester-forskning/personvernhandbok-forskning/samtykke-ellerallmennhetens-interesse
Slotfeldt-Ellingsen, D. (2020). Forskningsetikk: Yrkesetikk ved forskningsvirksomhet. Universitetsforlaget.
Sosialtjenesteloven. (2009). Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Lovdata. LOV-2009-12-18-131. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-12-18-131
Sparrow, M. (2000). The Regulatory Craft. Controlling Risks, Solving Problems, and Managing Compliance. Brookings Institution Press.
Stub, M. (2011). Tilsynsforvaltningens kontrollvirksomhet. Universitetsforlaget.
Taylor, C. (2001). Fortolkning i humanvitenskapene. I Lægreid, S. & Skorgan, T. (reds.). Hermeneutisk lesebok. s. 239-285. Spartacus.
Van Vliet, E. J., Stewart, J. & Engel, C. (reds.) (2021). Clarifying the concept of external evaluation. White Paper, International Society for Quality in Health Care (ISQua). https://isqua.org/images/blog/ISQuaWhitepaperExtEvaluationJuly2021_RS.pdf
Wiig, S. (red.) (2019). De etterlatte ved hendelsesbaserte tilsyn av dødsfall- en evaluering: Evalueringsrapport av prosjektet 'Styrket involvering av pasienter, brukere og pårørende i tilsyn - de etterlatte ved hendelsesbaserte tilsyn av dødsfall'. Rapporter fra Universitetet i Stavanger, rapport 79.
https://doi.org/10.31265/usps.14
Wiig, S., Haraldseid-Driftland, C., Tvete Zachrisen, R., Hannisdal, E. & Schibevaag, L. (2021 a). Next of Kin involvement in Regulatory investigations of adverse events that caused patient death: a process evaluation (part I - the Next of Kin's perspective) Journal of Patient Safety;17(8):e1713-8.
https://doi.org/10.1097/PTS.0000000000000630
Wiig, S., Schibevaag, L., Tvete Zachrisen, R., Hannisdal, E., Anderson, J. E., & Haraldseid-Driftland, C. (2021 b). Next-of-Kin involvement in Regulatory investigations of adverse events that caused patient death: a process evaluation (part II: the inspectors' perspective) Journal of Patient Safety;17(8):e1707-12.
https://doi.org/10.1097/PTS.0000000000000634
Yin, R. K., (2014). Case Study Research. Design and Methods. SAGE Publications.
Ytterdahl, S. A. (red.) (2023). Fra varsel til læring og forbedring. Rapport fra utvalg oppnevnt for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/3c1511a6a6a74be8879d009d1bc87e7e/230412_fra_varsel_til_laering.pdf
Øyri, S. F., Braut, G. S., Macrae, C., & Wiig, S. (2020). Hospital managers' perspectives with implementing quality improvement measures and a new regulatory framework: a qualitative case study. BMJ Open, 10(12), e042847.
https://doi.org/10.1136/bmjopen-2020-042847
Øyri, S. F., Braut, G. S., Macrae, C., & Wiig, S. (2021). Investigating Hospital Supervision: A Case Study of Regulatory Inspectors' Roles as Potential Cocreators of Resilience. Journal of Patient Safety, 17(2), 122-130.
https://doi.org/10.1097/PTS.0000000000000814
Øyri, S. (2021). Healthcare Regulation and Resilience - a Norwegian Multilevel Case Study Universitetet i Stavanger. https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/2766250
https://doi.org/10.31265/usps.90
Øyri, S. F., & Wiig, S. (2022). Linking resilience and regulation across system levels in healthcare - a multilevel study. BMC Health Services Research, 22(1), 510.
https://doi.org/10.1186/s12913-022-07848-z
Øyri, S. F, Bates, D. W. & Wiig, S. (2023). Comparison of external evaluation policies and regulations for quality improvement and safety of health services in Norway and the United States. International Journal of Health Governance :2059-4631.
https://doi.org/10.1108/IJHG-06-2023-0065
Øyri, S. F., Wiig, S., Anderson, J. E., & Bergerød, I. J. (2024a). External inspection approaches and involvement of stakeholders' views in inspection following serious incidents - a qualitative mixed methods study from the perspectives of regulatory inspectors. BMC Health Services Research, 24(1), 300.
https://doi.org/10.1186/s12913-024-10714-9
Øyri, S. F., Wiig, S., & Tjomsland, O. (2024b). Influence of external assessment on quality and safety in surgery: a qualitative study of surgeons' perspectives. BMJ Open Quality, 13(2), e002672.
