Begrepet ondskap: Teoretiske refleksjoner over moralske sammenbrudd i terrorens tid
Keywords:
ondskap, 22. juli, terrorSynopsis
Dette forskningsessayet er et forsøk på å klargjøre noen grunnlagspremisser vedrørende en meningsfull og adekvat analyse av begrepet ”ondskap” som er blitt særlig aktualisert den senere tid. Noen sentrale teoretiske og ikke minst meta-teoretiske forutsetninger og determinanter er vurdert i analysen av bestemte ytterliggående psykiske og sosiale holdninger og handlinger.
Essayet tar også for seg noen av de mange synspunktene og meningsytringene som kom fram i media i forbindelse med 22. juli terroren og den påfølgende rettsaken, både fra legfolk og såkalte eksperter og fagfolk. Selv om det her ikke er primært denne terrorhandlingen eller gjerningsmannen som behandles, er det naturlig å plassere det hele inn i en bredere forståelse av hva såkalt ondskap er og innebærer.
Essayet vil også understreke behovet for og betydningen av å utvikle fenomenet ”ondskap” som et eget forskningsområde. Både historiske og aktuelle hendelser og tragedier understreker etter min mening dette. En mulig innvending i forhold til dette er selvsagt at selve begrepet ondskap i seg selv framstår som kontroversielt i den grad at det ofte hersker stor uenighet om hva begrepet egentlig innebærer, i tillegg til at etter manges mening fenomenet i seg selv ikke eksisterer men kun gir mening i sammenheng med bestemte mytiske, religiøse og filosofiske tekster.
Dette essayet vil forhåpentligvis kunne bidra til en oppklaring i kraft av at det bestreber seg på å vise at ondskap i seg selv representerer et høyst reelt fenomen som det i dag er av stor betydning blir tatt alvorlig.
References
Arendt, H. (1965) Eichmann i Jerusalem. En beretning om det ondes banalitet. Oslo: Pax forlag.
Barak, G. (2003). Violence and Nonviolence. Pathways to Understanding. London: Sage Publications.
https://doi.org/10.4135/9781452231716
Baron-Cohen, S. (2012). Zero Degrees of Empathy. A New Theory of Human Cruelty and Kindness. London: Penguin Books.
Bastiansen, A. (2009). Finnes det et sosialpsykologisk perspektiv på «ondskap»? Impuls, 63, 1, 14 - 23.
Bauman, Z. (1989). Modernity and the Holocaust. Cambridge: Polity Press.
Baumeister, R. F. (1997). Evil. Inside Human Violence and Cruelty. New York: Freeman.
Baumeister, R. F. & Vohs, K. D. (2004). Four Roots of Evil. I: Miller, A. G. (ed.). The Social Psychology of Good and Evil. New York: The Guilford Press.
Borch, Ch. (2008). Kriminalitet og ondskab. I: Thordsen, S. N. & Sørensen, H. D. (red). Ondskab - et politisk begreb. Århus: Aarhus Universitetsforlag.
Borchgrevink, Aa. S. (2012). En norsk tragedie. Oslo: Gyldendal.
Brudholm, T. (2008). Syg, sær eller blot saglig? Om den filosofiske kommentar til konkret ondskab. I: Thordsen, S. N. & Sørensen, H. D. (red). Ondskab - et politisk begreb. Århus: Aarhus Universitetsforlag.
Card, C. (2002). The Atrocy Paradigm. A Theory of Evil. New York: Oxford University Press.
https://doi.org/10.1093/0195145089.001.0001
Fangen, K. (2012). Mellom konspirasjonsteori og galskap. I: Østerud, S. (red.). 22. juli. Forstå - forklare - forebygge.Oslo: Abstrakt forlag.
Gullestad, F. S. (2003). Hvem var overgriperne? Et blikk påHolocaust. Impuls. Tidsskrift for psykologi, 57, 3, 21 - 27.
Hayden, B. (2011). Is Neuroscience Incompatible with the Idea of Evil? Psychology Today, 19.10, 1 - 3.
Heberlein, A. (2011). En liten bok om ondskap. Oslo: Cappelen Damm.
Hellesnes, J. (2012). Om det moralsk vonde. Klassekampen, 21.06.
Hellesnes, J. (2013). Eichmanns tankeløyse. Klassekampen, 14.11.
Helljesen, V. (2012). Psykologiprofessor: - Det finnes ikke onde mennesker. http://nrk.no, 11.06.
Hillestad, T. M. (2003). Krig og sivile ofre. Ny Tid, 23, 14.06.
Hillestad, T. M. (2008). Hatets psykologi. I: Hillestad, T. M. Psykologiske tekster og essays. Stavanger: Concreto Academic Papers.
Hillestad, T. M. (2011). Den uforklarlige ondskapen. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48, 116 - 117.
Hillestad, T. M. (2012a). Politikk eller psykiatri. Stavanger Aftenblad, 03.05.
Hillestad, T. M.(2012b). Empati og terrorisme. Dagbladet, 18.05.
Hillestad, T. M. (2012c). Hvor kommer ondskapen fra? Rogalands Avis, 15.06.
Hillestad, T. M. (2013). Det ondes banalitet? Stavanger Aftenblad, 04.10.
Hillestad, T. M. (2013). Ondskapen er ikke banal. Dag og Tid, 25.10.
Horgan, J. (2005). The Psychology of Terrorism. London: Routledge.
https://doi.org/10.4324/9780203496961.ch6
https://doi.org/10.4324/9780203496961.bmatt1
https://doi.org/10.4324/9780203496961.ch3
https://doi.org/10.4324/9780203496961.ch4
https://doi.org/10.4324/9780203496961.ch1
https://doi.org/10.4324/9780203496961.ch7
https://doi.org/10.4324/9780203496961.ch2
https://doi.org/10.4324/9780203496961.ch5
https://doi.org/10.4324/9780203496961.bmatt
https://doi.org/10.4324/9780203496961.fmatt
Klyve, A. (2012). Sinte, vilfarne, falne menn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, 103 - 105.
Kuschel, R., Zand, F. & Øberg, J. (2004). Ondskabens psykologi. Socialpsykologiske essays. København: Frydenlund.
Meloy,J. R. (2004). Indirect Personality of the Violent True Believer. Journal of Personality Assessment, 82, 138 - 146.
https://doi.org/10.1207/s15327752jpa8202_2
Miller, A. G. (ed.). (2004). The Social Psychology of Good and Evil. New York: The Guilford Press.
Nyfløt, H. (2012). - De som ikke er helt A 4 blir stemplet som gale. Det er naivt. Dagbladet Online, 11.04.
Nørbech, P., Nørbech, N. & Teigset, I-A. (2011). En massemorder blir til. Psykologien bak ekstreme handlinger. Humanist, 4, 4 - 21.
Post, J. M. (2005). The Psychological and Behavioral Bases of Terrorism. Individual, Group and Collective Contributions. I: International Affairs Review, Vol. 14, 2.
Rosenbaum, R. (2011). The End of Evil? Slate, Health and Science, 16, 30.09.
Ross, L. & Nisbett, R. E. (1991). The Person and Situation. Perspectives of Social Psychology. New York: McGraw-Hill.
Schaefer, A. (2007). Inside the Terrorist Mind. Scientific American Mind, 18, 6, 72 - 79.
https://doi.org/10.1038/scientificamericanmind1207-72
Schlesinger, L. B. (1998). Pathological Narcissism and Serial Homicide. Review and Case Study. Current Psychology, Vol. 17, 212 - 221.
https://doi.org/10.1007/s12144-998-1007-6
Skjeldal, E. (2012). Terroristens etikk. Klassekampen, 26.04.
Skoglund, A. (2013a). Den ensomme ulven. Hva vet vi om soloterrorister? Humanist, 1, 42 - 55.
Skoglund, A. (2013b). Sinte hvite menn. De ensomme ulvenes terror. Oslo: Humanist forlag.
Spaaij, R. (2012a). Understanding Lone Wolf Terrorism. Global Patterns, Motivations and Prevention. Dordreich: Springer.
https://doi.org/10.1007/978-94-007-2981-0
Spaaij, R. (2012b). Inside the Mind of Anders Breivik - The Norwegian on Trial for Mass Murder. http://www.huffingtonpost.co.uk, 26.06.2012.
Staub, E. (1989). The Roots of Evil. The Origins of Genocide and Other Group Violence. Cambridge: Cambridge University Press.
Staub, E. (2003). The Psychology of Good and Evil. Cambridge: Cambridge University Press.
https://doi.org/10.1017/CBO9780511615795
Svendsen, L. Fr. H. (2009). Hva er ondskap? Impuls, 63, 1, 6 - 13.
Svendsen, L. Fr. H. Svendsen (2013). Ondskapens filosofi. Oslo: Universitetsforlaget.
Thielst, P. (2004). Ondskab og det der ligner. Politiken, 23.09.
Thordsen, S. N. & Sørensen, H. D. (red.). (2008). Ondskab - et politisk begreb. Århus: Århus Universitetsforlag.
Varvin, S. (2003). Psykoanalytiske perspektiver på terrorisme. Impuls, 57, 3, 35 - 41.
Vetlesen, A. J. (2003). Menneskeverd og ondskap. Oslo: Gyldendal.
Vetlesen, A. J. (2005). Evil and Human Agency. Understanding Collective Evildoing. Cambridge: Cambridge University Press.
https://doi.org/10.1017/CBO9780511610776
Østby, H.(2013). Hva er ondskap? Arthaus. Kinoenes informasjonsbrosjyre.
Østerud, S. (2012). 22. juli. Forstå - forklare - forebygge. Oslo: Abstrakt forlag.
Øverenget, E. (2012a). Tilregnelig ondskap. Dagbladet Magasinet, 12.05
Øverenget, E. (2012b). Ondskapens vei. Dagbladet Magasinet, 01.10.
Aalen, K. (2011). Er han en ond mann? Stavanger Aftenblad, 05.08.
