Pårørendesamtalen: En kvalitativ studie av profesjonsutøveres erfaringer med samtaler hvor pårørende søker hjelp
Keywords:
pårørende, pårørendesamtalerSynopsis
PårørendeSenteret har gitt Programområdet pårørendeforskning, ved Universitetet i Stavanger, i oppdrag å utføre en undersøkelse av pårørendesamtalen.
Tema i undersøkelse er knyttet til:
Hvem er de pårørende og hvorfor søker de hjelp
Å være pårørende er både en ressurs og en byrde
Samtalen som redskap i profesjonsfag som helse- og omsorgsfagene
Ulike typer teoretisk påvirkning i forhold til pårørendesamtalen
Det legges særlig vekt på:
Konstruerte case som eksempler på tilnærmingsmåter i pårørendesamtalen
Tilnærming i prosesser med livsproblemer eksemplifisert med casene.
Har rammebetingelse betydning for samtalen
Skillelinjer mellom samtaler ved Pårørendesenteret og samtaler i helseinstitusjoner
Klientifisering av pårørende
De pårørende søker hjelp for egen del fordi de har en nærstående person som er fysisk eller psykisk syk, har en funksjonsnedsettelse eller et rusmisbruk. Eller at de får for lite eller for dårlig informasjon fra hjelpeapparatet eller de ikke vet at det er informasjon og få, eller at hjelpeapparatet viser for liten forståelse for deres situasjon, eller at de ikke finner frem til relevant hjelpeinstans.
Pårørendesamtalen ser ut for å ha sitt utspring i generell profesjonsteori fra helse- og sosialfagene, men er påvirket av rådgivningsteori, teori om støttesamtaler, kriseteori, terapeutiske samtaler og annen teoretisk og klinisk bagasje den enkelte har i sin bakgrunn. Brukermedvirkning er sentralt. Profesjonsutøverne møter en stor variasjon av problemer i samtalene, noe som krever gode kommunikasjonsferdigheter og kjennskap til hjelpeapparatet. Det er sentralt for profesjonsutøverne og «skreddersy» tilbudet til den enkelte. Det presenteres seks konstruerte case og tilnærmingsmåter for samtaler. I en analyse og tolkning av tilnærmingsmåtene prøver en å vise hvordan profesjonsteori kan anvendes for å forstå pårørende, men og for å vise at casene representerer flere utfordringer enn det som er vist i det enkelte case.
Forskjellene i de organisatoriske forholdene for Pårørendesenteret og helseinstitusjoner og kommuner skaper ulike betingelser for pårørendesamtalen. Det kan se ut som uavhengighet i forhold til hjelpeapparatet er viktig når en skal hjelpe pårørende med og «forhandle frem» ulike tilbud.
References
Anmarksrud, S. 1988. Familieterapiens grand old lady er et oppkomme av liv. Sosionomen nr. 21.
Andersen, M., Brok. P. & Mathiasen H. 2000. Empowerment på dansk. Frederikshavn: Dafolo.
Asheim, O.P. & Starrin B. red. 2007. Empoverment I teori og praksis, Oslo: Gyldendal Akademisk. 189-199.
Aamodt, L. G. & Aamodt, I. 2005. Tiltak for barn med psykisk syke foreldre. Regionsenter for barn og unges psykiske helse. Helseregion Øst og Sør.
Barbosa da Silva, A. 2006. Menneskesynets relevans for helseetikk. I. Antonio Barbosa da Silva (red) Etikk og menneskesyn i helsetjeneste og sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Baker, K. L. Robertson, N. 2008. Coping with caring for someone with dementia: Reviewing the literature about men. Aging & Mental Health. Vol 12.no 4, July, 413-422.
https://doi.org/10.1080/13607860802224250
Barne- og likestillingsdepartementet. 2009. Snakk med meg: En veileder om å snakke med barn i barnevernet. Oslo: Departementets servicesenter. Q-1156
Barne- og likestillingsdepartementet.2009. Samtaler med små barn i saker etter barneloven. Oslo: Departementets servicesenter, Q 1106B.
Barth, T. Børtveit. T. og P. Prescott. 2001. Endringsfokusert rådgivning. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Berger, C.R. og S.H. Chaffe (red).1995. Handbook of Communication Science. Newbury Park, California: Sage.
Bion,W.R. 1967. Second Thoughts. New York: Jason Aronson.
Bokmålsordboka. http://www.nob-ordbok.uio.no/forklaring.html
Bondi, Liz. 2008. On the relational dynamic of caring: a psychotherapeutic approach to emotional power dimensions of womens work. Gender, Place and Culture. Vol 15.3. 249-265.
https://doi.org/10.1080/09663690801996262
Bourgeault, I. L. Hirschkorn, K. og I. Ssinssaulieu. 2011. Relations between professions and Organizations: More fully Considering the Role of the Client. Professions & Professionalism. No 1. 67-86.
https://doi.org/10.7577/pp.v1i1.150
Bratli, S. 2008. Læring og mestring for barn med psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre. Skien: Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring.
Bøckman, K., Kjellevold, A. 2010. Pårørende i helsetjenesten. Bergen: Fagbokforlaget.
Carkhuff, R.R. 1969. Helpers and Human Relations (vol. 1 og 2). New York: Holt, Rinehardt & Winston.
Collin, J. 2010. Qualitative Contribution to the Study of health Professions and their Work. In Qualitative Metods in Health Research, ed by I. Bourgeault, R. Dingwall, and R. De Vries. London: Sage.
Compton, B. Roberts and B. Galaway. 1994. Social work processes. Pacific Grove: Brooks/Cole.
Cullberg, J. 2007. Mennesker i krise og utvikling. Oslo: Universitetsforlaget.
Dahlager, Lisa. 2005. I samtalens rum. København: Ph.d-afhandling, Institut for Folkesundhedsvidenskab, København Universitet
Damgaard, I. og H. Nørrelykke.2007. Den personlige samtale. København: Hans Reitzels forlag.
Davies, C. 1995. Competence versus care: Gender and carework revisited. Acta Sociologica 38:17-31.
https://doi.org/10.1177/000169939503800103
Eide, H. og T. Eide.2007. Kommunikasjon i relasjoner. Oslo: Gyldendal.
Eide, G. & Rohde, R. 2009. Sammen så det hjelper. Metoder i samtaler med barn ungdom og familier. Bergen: Fagbokforlaget.
Ekeland, T.2007. Kommunikasjon som helseressurs. I Ekeland,T.J. og K. Heggen (red.), Meistring og myndiggjering. Oslo: Gyldendal Akademisk. 31-52.
Epstein, L. 1992. Brief treatment and a new look at the task-centered approach. New York: MacMillan Pub
Eriksen, R.E. 2003. Oppgaveorientert tilnærming- anvendbar kunnskap ved norske sosialkontor. I Zahl, M-A. Sosialt arbeid Refleksjon og handling. Bergen: Fagbokforlaget. 191-214.
Ethelberg, E. og Fog, J. Den lægende samtale. Psyke og Logos, nr. 19.
Finseth, A. 2011. Den kliniske samtalen- en kilde til stress eller støtte? I von der Lippe, A og M.H. Rønnestad (red) Det kliniske intervjuet. Bind II. Praksis med ulike klientgrupper. s.94- 128. Oslo: Gyldendal. 79-93.
Fog, J.1986. Adskilt i forbundethed. Psyke og logos nr.1.
Fog, J.1987. Interviewet som forskningsmetode. Psykologisk skriftserie. Århus: Århus Universitet. Psykologisk skriftserie Aarhus.
Fog, J. 2008. Det anspente forhold mellom den almene og den anvendte psykologi. Psyke og Logos nr.1.
Fogany, P og Target, M.1996. Playing with reality.: Theory of mind and the normal development of psychic reality. Journal of Psychoanalysis, 77, 217-233.
Fogany, P, Gergely, G,Jurist, E.I, & Target,M. 2002. Affet regulation, mentalization and the development of the self. New York: Other Press
Furåker, B. og A-B. Mosseberg. 1997. Värdansvar och bundenhet. Socialvetenskapelig tidsskrift nr.1
Gadamer, HG. 1960. Wahrheit und Methode: Gründzüge einer philosophischen Hermenetik. Tÿbringen: Mohr.
Glente, K. 2002. Om samtalens idè. Den, der fanger fuglen, fanger ikke fuglens flukt. I Holm U. M. (red). 2002. Om samtal en nordisk antologi. Gøteborg: http://medlem.spray.se/ullaholm/
Glistrup; K. 2004. Det barn ikke vet…har de vondt av. Oslo: Pedagogisk forum.
Grad, J og Sainbury, P.1968. The effects that patients have on their families in community care and a control psykiatric service- A two year follow- up. British Journal of Psychiatry, 114, 265-278.
https://doi.org/10.1192/bjp.114.508.265
Grimen, H. 2008. Profesjon og kunnskap. I Anders Molander og Lars Inge Terum. Profesjonsstudier. 71-86. Oslo: Universitetsforlaget. 71-86.
Glente. K. 2002. Om samtalens ide. i U. Holm (red.) Om samtal en nordisk anologi. http://medlem.spray.se/ullaholm/17-32.
Hanssen, H. (redaktør), Humerfelt, K. Kjellevold,A. Norheim, A. og R. Sommerseth. 2010. Faglig skjønn og brukermedvirkning. Bergen: Fagbokforlaget. 21-50.
Hashizume, Y. 2000. Gender Issues and Japanese Family-Centered Caregiving for Frail Elderly Parents or Parents-in-Law in modern Japan; From the Sociocultural and Historical perspectives. Public Health nursing, 17. (1). s.25-31.
https://doi.org/10.1046/j.1525-1446.2000.00025.x
Haugland, B. Storm Mowatt, B. Ytterhus, K. Dyregrov. 2012. Barn som pårørende. Oslo: Abstrakt forlag AS.
Haukø, B. H. & Stamnes, J. (2009). Det hjelper å snakke med barna. Sykepleien 11:32 -35.
https://doi.org/10.4220/sykepleiens.2009.0084
Heap, K. 2012. Samtalen i eldreomsorgen: Kommunikasjon, minner, kriser, sorg. Oslo: Kommuneforlaget.
Hellstrøm, T.1999. Flodhesten i dagligstuen. Sørumsand: G-perspektiv.
Helsedirektoratet. 2008. Pårørende - en ressurs. (Veileder IS-1512) Oslo: Helsedirektoratet
Henz, U. 2006. Informal caregiving at working age: Effects of job characteristic and family configuration. Journal of Marriage and Family, 68: 411-429.
https://doi.org/10.1111/j.1741-3737.2006.00261.x
Hoff, L. A.1986. Kriser. Oslo: Gyldendal Norsk forlag.
Hook, D. Franks, B. & M. W. Bauer. 2011. The Social Psychology of Communication. London: Palgrave Macmillan
https://doi.org/10.1057/9780230297616
Howe, D. 1995. Attachment theory for social work. Basingstoke: Macmillan Press Ltd.
https://doi.org/10.1007/978-1-349-24081-4
Hunt, C.K. 2003. Concepts in Caregiver Research. Journal of Nursing Scolarship, 35, (1) .s. 27-32.
https://doi.org/10.1111/j.1547-5069.2003.00027.x
Isakson, G. Josephsson, S. Leksell, J. and L. Skär. 2008. Men's experiences of giving and taking social support after their wife's spinal cord injury. Scandinavian Journal of Occupational Therap,. 15 s. 236-246
https://doi.org/10.1080/11038120802194265
Johansen, J. & J. Toft N. 1993. Sig hva du mener. København: Aschehoug.
Johannessen, E. Kokkersvold, E. og L. Vedeler. 1994. Rådgivning Tradisjoner, teoretiske perspektiver og praksis. Oslo: Universitetsforlaget.
Jubileumsskrift for PårørendeSenteret 2008.
Killén, K. & Olofsson, M. 2009.a. Rusmiddelproblemer og omsorg for barn. I Killén, K. & Olofsson, M. (red). Det sårbare barnet. Oslo: Kommuneforlaget.
Killén, K. & Olofsson, M. 2009.b. Ulike tilnærminger til forebygging og behandling. I Killén, K. & Olofsson, M. (red). Det sårbare barnet. Oslo: Kommuneforlaget.
Koerner.S.S., Kenyon, D.B. 2007. Understanding "good Days" and "Bad Days": Emotional and Physical Reactivity Among Caregivers for Elder Relatives. Family Relations, 56, (January) s. 1-11.
https://doi.org/10.1111/j.1741-3729.2007.00435.x
Kvale, S. og Brinkmann. 2009. Interviews. London: Sage.
Kvangarsnes, M.2007. Helsearbeideren som pedagog. I Ekeland,T.J. og K. Heggen (red.), Meistring og myndiggjering. Oslo: Gyldendal Akademisk. 184-201.
Larsson, B.2002. Att gå på besøk Arentskal samtal i en pedagogisk kontext. I Holm, Ulla M. (red). 2002. Om samtal en nordisk antologi. Gøteborg: http://medlem.spray.se/ullaholm/
Lewis, J. 2007. Gender, Ageing and the «New Social Settlement»: The importance og Developing a Holistic Approach to care Policies. Current Sociologi 55:271. http://csi.sagepub.com/
https://doi.org/10.1177/0011392107073314
Martinsen. K. 2005). Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe.
Matsumoto, D.2006. Culture and nonverbal behavior. I Manusov, V.& M.L. Patterson (red.) The Sage Handbook of Nonverbal Communikation. London: Sage Publication.
https://doi.org/10.4135/9781412976152.n12
McCormack, L., Treiman, K., Rupert, D., Nadler, P., Nadler E., Arora, N.K., Lawrence, W., og Street, R.L. 2011. Measuring patient-centeres communication in cancer care: A review and development of a systematic approach. Sosial Science & Medicine vol 72, issue 7. pp. 1085-1095.
https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2011.01.020
Norsk Medisinsk ordbok (10.10.2011) http://norsk.babylon.com/welcome/index?affID=7570&subid=4583
McWilliams, S., Hill,S.,Mannion, N.,Kinsella, A., O'Callaghan.,E. 2007. Caregiver psychoeducation for schizophrenia: Is gender importent? European Pshychiatry, 22, s. 323-327.
https://doi.org/10.1016/j.eurpsy.2006.10.009
Moustgaard I.K. og H. Vejleskov.1993. Samtalen i psykologisk belysning. København: Dansk psykologisk forlag.
Nerdrum, P. 2002. Om empati. I Rønnestad, H og von der Lippe, A. Det kliniske intervjuet. Oslo: Gyldendal Akademiske. s. 74-100.
Nordenhof, I. 2012. Pårørendesamtaler med barn og voksne. Bergen: Fagbokforlaget.
Paulsen, M.H. Stiftelsen Pårørendesenteret- start og utvikling 1998-2005.
Payne, M. 2005. Teorier i sosialt arbeid, Købehavn: Hans Reitezels forlag.
Payne, M.2002. Modern teori- bildning i socialt arbete, Stocholm: Natur og Kultur.
Peck, E. & I. Normann.1999. Working together in adult community mental health services: Exploring inter-professional role relations. Journal of Mental Health 8(3), s. 231-242.
https://doi.org/10.1080/09638239917391
Porter, R.E. og Samovar L.A (eds). 1988. Interculturell Communication: A Reader 5th edn. Belmong: Wadsworth Publishing Company.
Reid, W.1992. Task strategies. An empirical approach to clinical social work. New York: Comumbia University press.
Retterstøl, N. og L. Weisæth. 1985. Kriser og personlige katastrofer. I: N. Retterstøl og L. Weiseth (red.): Katastrofer og Kriser. Oslo: Universitetsforlaget. 9-10.
Riis, A.H. Birkelind, R.2010. Kommunikasjon i et dialogisk perspektiv. I K. Jørgensen (red.) Kommunikasjon for sundhedsproffesionelle. København: Gads forlag. s. 57-82.
Rimehaug, T., Børstad, J. M, Helmersberg, I. & Wold, J. E. (2006). De "usynlige barna". Oslo: Tidsskrift for Den norske legeforening, 126:1493-4.
Rodgers, BL & Knafl, KA (2000). Concept analysis: An Evolutionary View. In Rodgers, BL & Knafl, KA (ed.) Concept development in nursing. Philadelphia: W.B. Saunders Company. s. 330-341.
Rogers, C.R. 1975. Empathic: An unappreciated way of being. The Counselling Psychologist. 2, 2-10.
https://doi.org/10.1177/001100007500500202
Rudnik, A. 2004. Burden of caregivers of mentally ill individuals in Israel. A family participatory study. The International Journal of Pscychosocial Rehabilitation. 9. s. 147-152.
Røed Hansen, B. 2011. Møte med barnet. I von der Lippe, A og M.H. Rønnestad (red) Det kliniske intervjuet. Bind II. Praksis med ulike klientgrupper. s. 94- 128. Oslo: Gyldendal.
Scharlach, A.2008. Historical Overview. ANJ September, vol 108. no 9. http://www.nursingcenter.com/anjfamilycaregivers
https://doi.org/10.1097/01.NAJ.0000336403.22377.40
Schibbye, A-L. 2009. Relasjoner. Oslo: Universitetsforlaget.
Sennet, Richard. 1992. Intimitetstyranniet. Oslo: Cappelens upopulære skrifter, Ny rekke Cappelens fakta.
Seim, S og T, Slettebø. 2007. Brukermedvirkning i barnevernet. Oslo: Universitetsforlaget
Shulman, L. 1992. The Skills of Helping. Individuals, Families and groups. Itasca, Illinois: F.E. Peacock Publishers.
Shulman, L. 2003. Kunsten å hjelpe individer og familier. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Shulman, L. 2006. Kunsten å hjelpe mennesker i samhandling med systemer. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Siegbrit, A. (2007). Når foreldre blir innlagt med psykose - barnas behov. Tidsskrift for Norsk Psykologforening vol. 44, nr. 1, s. 28-31.
Skirbekk, G. 2006. Artikkel i Dag og tid. 20.5
Skjervheim, H. Deltakar og tilskodar. Oslo: Aschehoug.
Slettebø, T.2000. Empowerment som tilnærming i sosialt arbeid. Nordisk sosialt arbeid nr.2: 75-85.
Slettebø, T.2008. Foreldres medbestemmelse i barnevernet. En studie av foreldres erfaringer med individuell og kollektiv medvirkning. Trondheim: Fakultetet for samfunnvitenskap og teknologiledelse. NTNU.
Solbakken, J. & Lauritzen, G. (2006). Tilbud til barn av foreldre med rusmiddelproblemer. Rapport nr 1. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.
Sommerseth, R. 2010. Et faglig rom for skjønn. I Hanssen, H. (redaktør), Humerfelt, K. Kjellevold,A. Norheim, A. og R. Sommerseth. Faglig skjønn og brukermedvirkning. Bergen: Fagbokforlaget. s. 79-103.
Sommerseth,R og Hansen, H. 2012. Hvordan nå pårørende på et tidlig tidspunkt? Rapport til Helsedirektoratet 07.03 12. (upublisert rapport til Helsedirektoratet).
Sommerseth, R. og E. Dysvik. 2012. Women and men in mental healthcare and their perseptions of sucess and failure. Nordic Social Work Research. Vol 2, No 2, November, s. 105-117
https://doi.org/10.1080/2156857X.2012.707982
Stichweh, R. 2008. Profesjoner i systemteoretisk perspektiv. I Anders Molander og Lars Inge Terum. Profesjonsstudier.386-396. Oslo: Universitetsforlaget.
Starrin, B. 2007. Empowerment som livsinnstilling- kan vi lære noe av Pippi Langstrømpe? I Asheim, O.P. & Starrin B. red. Empoverment I teori og praksis, Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 59-71.
Svensson; Lennart G. 2011. Profession, organisation, kollegialitet och ansvar. Social -Vetenskapelig Tidskrift nr.4. s. 301-319.
Sverdrup AL. 1998. Støttebehandling- en arbeidsform i sosialt arbeid. Trondheim: HIST/AHS notat, Høgskolen i Sør-Trøndelag.
Thesen, J. og K. Malterud. (2001) "Empoverment" i pasientstyrking- et undervisningsopplegg: Tidsskrift for den norske legeforening nr.13, 121: 1624-8.
Uggerhøj, L. 1995. Hjelp eller avhengighed. Aalborg: Aalborg universitetsforlag
Villadsen, K.2003. Det sociale arbejdes genealogi. Om kampen for at gjøre fattige og udstodte til frie mennesker. København: København Universitet, Sociologisk Institut.
Wadel, C. 1984. Det skjulte arbeidet. Stavanger: Universitetsforlaget.
Weimand, B.N. Hedelin.B., Sällström, C., Hall-Lord,M-L. 2010. Burden and health in relatives of persons with severe mental illness: A Norwegian cross-sectional study. Issues in Mental Health Nursing, 31. s. 804-815.
https://doi.org/10.3109/01612840.2010.520819
Wiklund,G. L. og I. Bergbom. 2012. Vårdvetenskapeliga begrepp i teori och praktik. Studentlitteratur.
Winther- Jensen, Lise. 2002. I en relationen bliver subjektet til Om livet i almindelighet og den terapeutiske samtale i særdeleshed. I Holm, Ulla M. (red). 2002. Om samtal en nordisk antologi. Gøteborg: http://medlem.spray.se/ullaholm/
Woods, M.E., Hollis, F. 2000. Casework: A Psychosocial Therapy. Boston: McGrav-Hill.
Östman, M. (2008). Interviews with children of persons with a severe mental illness - Investigating their everyday situation. Informa healthcare. Taylor & Francis AS. www.nlm.nih.gov/pubmed/18728928
https://doi.org/10.1080/08039480801960065
Ådnanes M, Harsvik T.2007. Evaluering av videreutdanning i psykisk helsearbeid. Sintef A2954. Trondheim, SINTEF Helse.
Årsmelding 2011. Stiftelsen PårørendeSenteret, Stavanger.
