Mulighetsrom i aktiveringsprosesser med unge: En studie av samtaler mellom Nav-veiledere og unge voksne i marginale arbeidsmarkedsposisjoner
Keywords:
NAV, brukersamtaler, sosialt arbeid, aktiveringsarbeidSynopsis
Denne avhandlingen presenterer en kvalitativ casestudie av veileder-bruker-samtaler i Norsk arbeids- og velferdsadministrasjon (Nav), med unge voksne, som av ulike årsaker befinner seg i marginale arbeidsmarkedsposisjoner. Avhandlingen svarer på et kunnskapsbehov om aktiveringsprosesser med unge under 30 år, særlig relatert til deres agens i interaksjon med profesjonelle hjelpere. Avhandlingens mål er å videreutvikle kunnskap om 1) sosialt arbeid med unge i sårbare situasjoner og 2) aktiveringsarbeid som en kontekstuell og relasjonell aktivitet.
Avhandlingens data stammer fra et praksis- og kunnskapsutviklings-prosjekt i Nav (2013-2016), hvor målet var å bistå unge brukere med sammensatte behov inn i jobb eller annen aktivitet (Bø-Rygg & Oltedal, 2017). Utover ordinære tjenester og tiltak, innebar prosjektkonteksten ekstra tidsressurser og utprøving av kartleggingsmetoder. En forsker-gruppe produserte et bredt empirisk materiale, inklusiv observasjons-, samtale-, og intervjudata, i rammen av prosjektet. I 2015 startet jeg opp i et doktorgradsstipendiat som forutsatte analyser av det produserte materialet. Ettersom samtaledataene ikke hadde vært gjenstand for detaljerte analyser, og fordi samhandlingsdata i tillegg er etterspurt i forskningslitteraturen om unges aktiveringsprosesser (Altonen et al., 2017; Frøyland et al., 2022), vurderte jeg at slike analyser kunne bidra med viktig kunnskap om et understudert tema: aktiveringssamtaler med unge i marginale posisjoner overfor arbeidsmarkedet. Samtalematerialet utgjør 16 timer og 48 minutter med lydopptak av veileder-bruker-samtaler. Avhandlingen drar også veksel på de andre datakildene fra den opprinnelige forskningsstudien, men i hovedsak som bakgrunns-materiale for å få bedre forståelse av samtalematerialet.
Jeg har undersøkt materialet som en case av "forsterket aktivering" (Hardoy et al., 2017), og jeg har benyttet grounded theory analyseteknikker og teorier om sosial og institusjonell interaksjon i analyseprosessen. Forsterket aktivering refererer her til en oppfølgings-type som omfatter hyppig kontakt, veiledningsaktiviteter og kontroll av jobbsøk-aktivitet, hvor bruk av sanksjoner også kan forekomme (Hardoy et al., 2017, s. 170). Denne oppfølgingstypen rettes ofte mot unge, og gir vanligvis mulighet for individtilpasset oppfølging (Frøyland et al., 2022; Hardoy et al., 2017; Hyggen et al, 2018).
Forsterkede aktiveringsinnsatser som rettes mot unge voksne kan forstås i lys av et større samfunnsinkluderings-prosjekt, hvor både menneskelige og samfunnsøkonomiske interesser og behov søkes ivaretatt. Sosialt arbeid utgjør en sentral akademisk disiplin og profesjon på inkluderingsfeltet. Profesjonen fremmer en deltakende metodikk, hvor arbeidet formes av både sosialarbeiderens og brukerens kunnskaper, kapasiteter og responser (Hall et al., 2014; IFSW, 2014; Shulman, 2016). Praksisvarianter av "forsterket aktivering" forstås følgelig (i denne avhandlingen) som noe som skapes i gjensidig interaksjon mellom sosialarbeider og bruker.
Forsterkede aktiveringsinnsatser kan undersøkes som del av en policyimplementeringsprosess (Lipsky, 1980/2010). I avhandlingen forstås denne prosessen som en rekke pågående handlinger og interaksjoner med flere beslutningspunkter, inklusiv i frontlinjeinteraksjoner (Hupe & Hill, 2016). Forskning peker på fire kontekster som har særlig betydning for hvordan politikk blir seende ut i praksis: en policy-, styrings-, organisasjons- og profesjonskontekst (Caswell et al., 2017a). Denne avhandlingen er også opptatt av en relasjonell kontekst, ettersom forskning viser at brukeren innvirker på frontlinjebeslutninger (Bartels, 2013; Caswell et al., 2017b; Djuve & Kavli, 2015; Jensen, 2017; Johannessen, 2019). Analyser av frontlinjeinteraksjoner er egnet til å utvikle kunnskap om kompleksitet i politikkimplementerings-prosesser, gjennom å synliggjøre koblinger mellom for eksempel organisatoriske forhold, uformelle praksismønstre og situerte interaksjoner (Brodkin, 2008).
Avhandlingen søker å besvare følgende problemstilling:
Hvordan arter forsterket aktivering seg i spenningsfeltet mellom aktiveringspolitikk og relasjonelt sosialt arbeid?
Problemstillingen har blitt konkretisert i to forskningsspørsmål:
(1) Hva tematiseres, gjøres relevant og forhandles i aktiverings-samtaler med unge i Nav, og hvordan gjøres det?
(2) Hvilke muligheter ligger i arbeidsrettet veiledning når det gjeldermålet om jobbinklusjon og ansvarlige beslutningsprosesser?
Ansvarlighet forstås her som at formelle beslutninger er upartiske og samtidig lydhøre overfor brukerens unike situasjon (Lipsky, 1980/2010), og at samhandlingsprosessen involverer gjensidige muligheter til å forstå hverandre og påvirke beslutninger (Bartels, 2013).
Avhandlingens problemstilling har blitt undersøkt via tre vitenskapelige artikler. Artikkel 1 undersøker hvordan Nav-veiledere og unge voksne snakker om arbeidstreningstiltak som virkemiddel for jobbinklusjon. Bakgrunnen her er at effektstudier viser at arbeidstreningstiltak, det mest brukte arbeidsmarkedstiltaket for unge i Norge, har ingen eller negativ effekt på unges jobbovergang (Frøyland et al., 2022). Artikkelen nyanserer dette bildet, ved å identifisere to situerte læringsdialogstyper som aktualiserer unges gevinster av å delta i arbeidstreningstiltak. Kunnskap om slike læringsdialoger kan bidra til å utvikle kunnskapsbasen for aktiveringsarbeid, som i litteraturen er beskrevet som mangelfull (Hagelund, 2016, van Berkel et al, 2010). Erfaringsorientert læringsdialog fremmer generell arbeidslivs-kompetanse, mens målorientert læringsdialog fremmer yrkesspesifikk arbeidslivskompetanse, hvor de unges læringsprosess sikres gjennom et tre-parts-samarbeid. Artikkelen argumenterer for at en integrert læringsdialog kan bidra til at unge via tiltak tilegner seg kompetanse med overføringsverdi til andre jobbkontekster. En integrert læringsdialog synes særlig verdifull for unge som mangler formell kompetanse og har negative mestringserfaringer med seg i "ryggsekken", ettersom dialogen innebærer at brukerens yrkesmål og tilretteleggingsbehov sees i sammenheng og konkretiseres.
Artikkel 2 undersøker hvordan Nav-veiledere og unge voksne etablerer et felles samhandlingsmål og fordeler ansvar i relasjonen, og hvilken rolle et kartleggingsverktøy spiller i dette. Bakgrunnen her er forskning som viser at veiledningssamtaler i Nav har en uforutsigbar struktur, og at brukeren i liten grad påvirker valg av samtaletema (Halvorsen et al., 2018; 2020). Bruk av samtaleverktøy som systematisk vektlegger brukerens stemme, kan være et nyttig virkemiddel for å sikre brukermedvirkning og ansvarlige beslutningsprosesser (Molander et al., 2012). Kunnskap om kartleggingsverktøys medierende funksjon i samhandlingssituasjoner er derfor et viktig bidrag til sosialt arbeids kunnskapsbase (Parker, 2015). Artikkelen viser at det anvendte verktøyet medierer samtalesituasjonen ved å fremme en selvutviklingsdialog, hvor brukeren systematisk gis et narrativt rom for å tematisere problemstillinger i sitt dagligliv. Videre gir verktøyet en forutsigbar samhandlingsstruktur, samtidig som verktøyet skaper spesifikke samhandlingsutfordringer. Ettersom psykologisk kompetanse anses som en viktig komponent i ansettelsesbarhet-konstruksjonen (Williams et al., 2016), argumenterer artikkelen for at dersom det spesifikke verktøyet skal brukes i unges jobbinklusjonsprosesser, bør det integreres i en overbygning som også tar hensyn til strukturelle faktorer.
Artikkel 3 undersøker hvordan Nav-veiledere og unge voksne håndterer ambivalens mot "neste steg" i aktiveringsprosesser. Bakgrunnen her er teori og forskning som postulerer at ambivalens er til stede innenfor multistakeholder organisasjoner (Lipsky 1980/2010; Ashforth et al., 2014), og innenfor relasjoner, noe som skaper et behov for kunnskap om hvordan ambivalens utvikles og håndteres i frontlinjeinteraksjoner (Hillcoat-Nallétamby & Philips, 2011). Artikkelen viser at begge parter uttrykker ambivalens mot spesifikke handlingsalternativer. Unge voksne uttrykker ambivalens når det gjelder arbeidstreningstiltak, mens veiledere uttrykker ambivalens mot konkrete jobbmuligheter og forslag om uførepensjon. Artikkelen viser at ambivalens håndteres gjennom flere strategier, men at en dominansrespons (overtalelse) brukes mest. Veilederne overtaler brukere om at arbeidstrening er det mest realistiske neste steget, hvor denne strategien risikerer å overse faktiske jobbmuligheter for noen brukere. Brukere argumenterer imot arbeidstrening som neste steg, hvor noen også overtaler sin veileder om at uførepensjon er det eneste aktuelle neste steget. Artikkelen viser at unge voksne tar en mer eksplisitt forhandlingsposisjon når det gjelder retten til uførepensjon enn når det gjelder retten til å jobbe. Artikkelen argumenterer for at det er en sammenheng mellom hvordan ambivalens håndteres interaksjonelt – og beslutninger som tas om neste steg. Artikkelen bidrar med kunnskap om hvordan kontekstuelle og relasjonelle forhold kan bidra til at brukere i aktiveringsprosesser forblir i midlertidige løsninger i stedet for å bevege seg mot skole eller jobb. Dette er derfor et viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget for både sosialt arbeid og aktiveringsarbeid.
Samlet sett gir avhandlingen innblikk i hvordan aktiveringssamtaler med "sårbare" unge i Nav arter seg, innenfor en case av "forsterket aktivering" (Hardoy et al., 2017). Overordnet viser studien en praksis som er orientert mot selvutviklingsarbeid, arbeidstrenings- og behandlingsaktiviteter mer enn mot konkrete jobber og utdanningsløp. Dette kan handle om flere forhold, blant annet om ideologiske endringer i fundamentet for den nordiske velferdsstatsmodellen, ambisiøs politikk med konkurrerende målsettinger, og institusjonelle prosedyrer og krav, samtidig som partenes fortolkninger av det institusjonelle rammeverket, og dynamikken i hjelperelasjonen, spiller en rolle. Avhandlingen argumenterer for at agens og samproduksjon inngår i den identifiserte aktiveringspraksisen, selv om løsninger på brukernes ulike situasjoner følger et standardisert løp. Studiens funn gir et grunnlag for å diskutere implikasjoner av den identifiserte aktiveringspraksisen, både for sosialt arbeid med unge i sårbare situasjoner, for "sårbare" unge selv, i en brukerrolle overfor offentlige aktiveringstjenester, samt for forsterkede innsatser som rettes mot ung-voksen-overgangen. Gjennom dette bidrar avhandlingen til å styrke kunnskapsgrunnlaget for både aktiveringsarbeid og for sosialt arbeid med unge i marginale posisjoner overfor utdanningssystem og arbeidsmarked.
References
Aaltonen, S., Berg, P. & Karvonen, S. (2017). Affordances of welfare services - perspectives of young clients. Nordic Welfare Research, 2(1), 30-38.
https://doi.org/10.18261/issn.2464-4161-2017-01-04
Abma, T. A., & Stake, R. E. (2014). Science of the particular. An advocacy for naturalistic case study in health. Qualitative Health Research, 24(8), 1150-1161
https://doi.org/10.1177/1049732314543196
Abramovitz, M. (2012). Theorising the Neoliberal Welfare State for Social Work, I: Grey, M. Midgley, J. & Webb, S.A. (eds), The SAGE Handbook of Social Work, Chapter 2, SAGE Publications, 33-50.
https://doi.org/10.4135/9781446247648.n3
Album, D. (1996). Nære fremmede: Patientkulturen i sykehus. Tano.
Almqvist, A. & Lassinantti, K. (2018a). Young people with complex needs meet complex organizations: an interview study with Swedish professionals about sustainable work practices. Community, Work & Family, 21, 620-635.
https://doi.org/10.1080/13668803.2018.1527758
Almqvist, AL., & Lassinantti, K. (2018b). Social Work Practices for Young People with Complex Needs: An Integrative Review. Child and Adolescent Social Work Journal, 35, 207- 219.
https://doi.org/10.1007/s10560-017-0522-4
Alvesson, M. & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion: vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Lund Studentlitteratur.
Andenæs, A. (2000) "Generalisering: Om ringvirkninger og gjenbruk av resultater fra en kvalitativ undersøkelse". I: Haavind, H. (ed.), Kjønn og Fortolkende Metode. (s.287-320). Gyldendal Akademisk.
Andreassen, T.A. (2019). Measures of accountability and delegated discretion in activation work: lessons from the Norwegian Labour and Welfare Service. European Journal of Social Work, 22(4), 664-67.
https://doi.org/10.1080/13691457.2018.1423548
Andreassen, T.A. & Aars, J. (2015). Den store reformen. Da NAV ble til. Universitetsforlaget.
Andreassen T.A. & Solvang P.K. (2021). Returning to work or working on one's rehabilitation: Social identities invoked by impaired workers and professionals in health care and employment services. Sociology of Health & Illness, 43(1), 1-16.
https://doi.org/10.1111/1467-9566.13241
Anvik, C.H. & Waldahl, R.H. (2017). Excluded Youth in Iceland, the Faroe Islands and Norway. Nordisk Välfärdsforskning | Nordic Welfare Research, 2(1): 17-29.
https://doi.org/10.18261/issn.2464-4161-2017-01-03
Aretun, Å. & Nordbakke (2014). Developments in driver licensing among young people -potential explanations, implications and future trends. VTI-rapport.
Ashforth, B., Rogers, K., Pratt, M., & Pradies, C. (2014). Ambivalence in organizations: A multilevel approach. Organization Science, 25(5), 1453-1478.
https://doi.org/10.1287/orsc.2014.0909
Bakke, I. B. (2020). The 'idea of career' and 'a welfare state of mind': On the Nordic model for welfare and career. In E. H. Haug, T. Hooley, J. Kettunnen, & R. Thomsen (Eds.), Career and career guidance in the Nordic countries. (s. 23-36). Sense.
https://doi.org/10.1163/9789004428096_002
Barfoed, E.M. (2018). From stories to standardised interaction: changing conversational formats in social work. Nordic Social Work Research, 8(1), 36-41.
https://doi.org/10.1080/2156857X.2017.1417154
Bartels, K. P. R. (2013). Public Encounters: The History and Future of Face-to-Face Contact between Public Professionals and Citizens. Public Administration 91 (2): 469-483.
https://doi.org/10.1111/j.1467-9299.2012.02101.x
Berger, L. & Luckmann, T. ([1966] 2015). Den samfunnsskapte virkelighet. Fagbokforlaget.
Blaxter, L., Hughes, C. & Tight, T. (1996). How to research. Open University Press.
Blumer, H. (1954). What is Wrong with Social Theory? American Sociological Review, 19(1), 3-10.
https://doi.org/10.2307/2088165
Blumer, H. (1969). Symbolic Interactionism: Perspective and Method. Berkeley: University of California Press.
Borghi, V. & van Berkel, R. (2007). Individualised service provision in an era of activation and new Governance. International Journal of Sociology and Social Policy, 27, 413-424.
https://doi.org/10.1108/01443330710822101
Born, A. & Jensen P. (2010). Dialogued-based activation - a new "dispositive"? International Journal of Sociology and Social Policy, 30(5/6), 326-336.
https://doi.org/10.1108/01443331011054271
Breit, E., Fossestøl, K., Pedersen, E. & Thorbjørnsrud, T. (2017). Samarbeidsdrevet innovasjon i NAV: Sluttrapport fra evalueringen av "Praksis- og kunnskapsutvikling i Nav-kontor" (AFI-rapport 2017:05). Arbeidsforskningsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus.
Breit, E., Fossestøl, K. & Pedersen, E. (2019). Kunnskapsbasert praksis innenfor en samstyringsmodell. En analyse av satsningen "Praksis- og kunnskapsutvikling i Nav-kontor". Tidsskrift for velferdsforskning, 22(3), 184-197
https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2019-03-01
Brewer, W.F. & Lambert, B.L. (2001). The Theory-Ladenness of Observation and the Theory-Ladenness of the Rest of the Scientific Process. Philosophy of Science, 68(3), 176-186.
https://doi.org/10.1086/392907
Brodkin, E.Z. (1997). Inside the welfare contract: Discretion and accountability in state welfare administration. Social Service Review 71, 1-33.
https://doi.org/10.1086/604228
Brodkin, E.Z. (2008). Accountability in Street-Level Organizations, International Journal of Public Administration, 31(3), 317-336
https://doi.org/10.1080/01900690701590587
Brubakken, G., & Syltevik, L. J. (2013). Oppfølging av brukere. Muligheter og begrensninger i samtaler mellom brukere og Nav- veiledere. I Hansen, H.-T., Lundberg, K. G. & Syltevik, L. J. (red.), Nav - med brukeren i sentrum? (s. 133-154). Oslo: Universitetsforlaget.
Bruhn, A.D. & Ekström, M. (2017). Towards a Multi‐level Approach on Frontline Interactions in the Public Sector: Institutional Transformations and the Dynamics of Real‐time Interactions. Social Policy & Administration, 51(1), 195-215.
https://doi.org/10.1111/spol.12193
Brunila, K. & Ryynänen, S. (2017). New rules of the game: youth training in Brazil and Finland as examples of the new global network governance. Journal of Education and Work, 30(4), 353- 366.
https://doi.org/10.1080/13639080.2016.1191627
Brunila K. & Ylöstalo, H. (2020). The Nordic therapeutic welfare state and its resilient citizens. I: Nehring D, Madsen O, Gabanas E, Mills C, Kerrigan D (eds) The Routledge international handbook of therapeutic cultures. Routledge, London & New York, pp 334-345
https://doi.org/10.4324/9780429024764-31
Bråthen, M. (2020). Nav-veilederes dilemmaer i oppfølgingen av personer med psykiske helseproblemer. Søkelys på arbeidslivet, 37(1-02), 52-66.
https://doi.org/10.18261/issn.1504-7989-2020-01-02-04
Bukve, O. (2021). Forstå, forklare, forandre. Om design av samfunnsvitenskapelige forskningsprosjekt. Universitetsforlaget. Buland, T., I.H. Mathiesen & S. Mordal (2014). "Æ skjønne itj, æ våkne opp kvar dag å vil bli nå nytt æ" - Skolens rådgiving i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. NTNU, Program for lærerutdanning.
Bø-Rygg, Aa. & Oltedal, S. (2017). Ung@Jobb. Sluttrapport for Rogalandsprosjektet "Praksis og kunnskapsutvikling i NAV- kontor". Universitetet i Stavanger.
https://doi.org/10.31265/usps.25
Bäckman, O. & Nilsson, A. (2016). Long-term consequences of being not in employment, education or training as a young adult. Stability and change in three Swedish birth cohorts. European Societies, 18(2), 136-157.
https://doi.org/10.1080/14616696.2016.1153699
Caliendo, M. & Schmidl, R. (2016). Youth unemployment and active labor market policies in Europe. IZA Journal of Labor Policy, 5, 1-30.
https://doi.org/10.1186/s40173-016-0057-x
Carstens, A. (2002). Motivation i visitationssamtaler på aktiveringsområdet. I M. Järvinen, J.E. Larsen & N. Mortensen (Red.), Det Magtfulde Møde mellem System og Klient. (s.28-60). Aarhus Universitetsforlag.
Caswell, D. (2020). Talking policy into being-how street-level bureaucrats and vulnerable unemployed talk about labor market participation. European Policy Analysis, 6(1), 23-37.
https://doi.org/10.1002/epa2.1071
Caswell, D. (2005). Handlemuligheder i socialt arbejde - et casestudie om kommunal frontlinjepraksis på beskæftigelsesområdet [Doktorgradsavhandling]. Roskilde Universitet og Afk-forlaget. Caswell, D., Eskelinen, L. & Olesen, S. (2013). Identity work and client resistance underneath the canopy of active employment policy. Qualitative Social Work, 12(1), 8-23.
https://doi.org/10.1177/1473325011413629
Caswell, D., Kupka, P., Larsen, F. & van Berkel, R. (2017a). The Frontline Delivery of Welfare-to-Work in Context. I R. van Berkel, D. Caswell, P. Kupka & F. Larsen (Red.), Frontline Delivery of Welfare-to-Work Policies in Europe. Activating the Unemployed (s. 1-11). Routledge.
https://doi.org/10.4324/9781315694474-1
Caswell, D., Larsen, F., van Berkel, R. & Kupka, P. (2017b). Conclusion and Topics for Future Research. I R. van Berkel, D. Caswell, P. Kupka & F. Larsen (Red.), Frontline Delivery of Welfare-to- Work Policies in Europe. Activating the Unemployed (s. 181- 200). Routledge.
https://doi.org/10.4324/9781315694474-11
Charmaz, K. (2014). Constructing Grounded Theory. (2. utg.). Sage. Clayman, S.E. (1992). Footing in the Achievement of Neutrality: The
Case of News-Interview Discourse. I P. Drew & J. Heritage (Red.), Talk at Work (s. 163-198). Cambridge University Press.
Collishaw, S. (2015). Annual Research Review: Secular trends in child and adolescent mental health. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 56(3), 370-393.
https://doi.org/10.1111/jcpp.12372
Cornell, K. (2006). Person-in situation: History, theory and new directions for social work practice. PRAXIS, 6, 50-57.
Corti, L. (2007). Re-using archived qualitative data - where, how, why? Archival Science 7, 37-54.
https://doi.org/10.1007/s10502-006-9038-y
Dall, T. (2020). Social work professionals' management of institutional and professional responsibilities at the micro-level of welfare-to- work. European Journal of Social Work, 23, 30-42.
https://doi.org/10.1080/13691457.2018.1476330
Dall, T. & Danneris, S. (2019). Reconsidering 'What Works' in Welfare- to-Work with the Vilnerable Unemployed: The Potential of Relational Causality as an Alternative Approach. Social Policy & Society, 18(4), 583-596.
https://doi.org/10.1017/S1474746419000186
Dalland, C. (2011). Utfordringer ved gjenbruk av andres kvalitative data. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 95(6), 449-459.
https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2011-06-05
Danneris, S. & Dall, T. (2017). Expressing and responding to self- efficacy in meetings between clients and social work professionals. Nordic Social Work Research, 7, 115-140.
https://doi.org/10.1080/2156857X.2017.1310128
Danneris, S., Jensen, T.D., Caswell, D. & Olesen, S.P. (2017). Spot på samtalen: Analyser af samtaler mellem aktivitetsparate kontanthjælpsmodtagere og beskæftigelsesmedarbejdere. Væksthuset.
Dias, J.J. & Maynard-Moody S. (2007). For-profit welfare: Contracts, conflicts, and the performance paradox. Journal of Public Administration Research and Theory, 17, 189-211.
https://doi.org/10.1093/jopart/mul002
Dieckhoff, M. & Gash, V. (2015). Unemployed and Alone? Unemployment and Social Participation in Europe. The International Journal of Sociology and Social Policy, 35(1/2), 67-90.
https://doi.org/10.1108/IJSSP-01-2014-0002
Djuve, A.B. & Kavli, H.C. (2015). Facilitating User Involvement in Activation Programmes: When Carers and Clerks Meet Pawns and Queens. Journal of Social Policy, 44(2), 235-254.
https://doi.org/10.1017/S0047279414000804
Drew, P. & Heritage, J. (1992). Talk at Work: Interaction in Institutional Settings. Cambridge University Press.
DuBois, D., Holloway, B., Valentine, J. & Cooper, H. (2002). Effectiveness of mentoring programmes for youth: a meta- analytic review. American Journal of Community Psychology, 30, 157-197.
https://doi.org/10.1023/A:1014628810714
Duncan, B. L. 2012. "The Partners for Change Outcome Management System (PCOMS): The Heart and Soul of Change Project." Canadian Psychology 53 (2): 93-104.
https://doi.org/10.1037/a0027762
Egdell, V. & McQuaid, R. (2016). Supporting Disadvantaged Young People into Work: Insights from the Capability Approach. Social Policy and Administration, 50(1), 1-18.
https://doi.org/10.1111/spol.12108
Ellingsen, I.T. & Levin, I. (2015). Det sosiale i sosialt arbeid. I I.T. Ellingsen, I. Levin, B. Berg & L.C. Kleppe (Red.), Sosialt arbeid: En grunnbok (s. 47-64). Universitetsforlaget.
Eskelinen, L., Olesen, S.P. & Caswell, D. (2010). Client contribution in negotiations on employability - categories revised? International Journal of Social Welfare, 19, 330-338.
https://doi.org/10.1111/j.1468-2397.2009.00717.x
Esping-Andersen, G. (1990). The three worlds of welfare capitalism. Cambridge Polity Press.
https://doi.org/10.1177/095892879100100108
Esping‐Andersen, G. (2015). Welfare regimes and social stratification. Journal of European Social Policy, 25, 124-134.
https://doi.org/10.1177/0958928714556976
Evans K (2007) Concepts of bounded agency in education, work and the personal lives of young adults. International Journal of Psychology 42(2): 85-93.
https://doi.org/10.1080/00207590600991237
Fedoryshyn, N. (2018). Tyngre vei inn på arbeidsmarkedet for unge med lav utdanning. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid- og-lonn/artikler-og-publikasjoner/tyngre-vei-inn-pa- arbeidsmarkedet-for-unge-med-lav-utdanning
Fine, G.A. (1993). The Sad Demise, Mysterious Disappearance, and Glorious Triumph of Symbolic Interactionism. Annual Review of Sociology, 19, 16-87.
https://doi.org/10.1146/annurev.so.19.080193.000425
Fjeldheim, S., Levin, I. & Engebretsen, E. (2015). The theoretical foundation of social case work. Nordic Social Work Research, 5, 42-55.
https://doi.org/10.1080/2156857X.2015.1067900
Flinkfeldt, M. (2017). Wanting to work: managing the sick role in high- welstake sickness insurance meetings. Sociology of Health & Illness, 39(7), 1149-1165.
https://doi.org/10.1111/1467-9566.12567
Foldal V.S, Standal M.I., Aasdahl L., Hagen R., Bagøien G., Fors E.A., Johnsen R., & Solbjør M. (2020). Sick-listed workers' experiences with motivational interviewing in the return-to-work process: a qualitative interview study. BMC Public Health. 20(1): 276.
https://doi.org/10.1186/s12889-020-8382-9
Follesø, R. (2015). Youth at risk or terms at risk? Young, 23 (3) (2015), 240-253
https://doi.org/10.1177/1103308815584877
Fossestøl, K., Breit, E., Andreassen, T.A., & Klemsdal, L. (2015). Managing institutional complexity in public sector reform: Hybridization in frontline service organization. Public Administration, 93(2), 290-306.
https://doi.org/10.1111/padm.12144
Fossestøl, K., Breit, E. & Borg, E. (2016). Hvorfor lykkes ikke NAV- kontorene med å jobbe mer arbeidsrettet? Søkelys på arbeidslivet, 33(1/2), 5- 23.
https://doi.org/10.18261/issn.1504-7989-2016-01-02-01
Fossestøl, K., Berg, H., Borg, E., Gleinsvik, A., Maximova-Mentzoni, T. & Pedersen, E. (2016). Idealer og realiteter i forvaltningen av arbeidsrettede tiltak i NAV. Ligger forskningskunnskap til grunn for tiltaksbruken i NAV? (AFI-rapport 7/2016). Arbeidsforskningsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus.
Fossestøl, B. (2019). Ethics, knowledge and ambivalence in social workers' professional self-understanding. British Journal of Social Work, 49(7), 1968-1986.
https://doi.org/10.1093/bjsw/bcy113
Frøyland, K., Andreassen, T.A. & Innvær, S. (2018). Contrasting Supply-side, Demand-side and Combined Approaches to Labour Market Integration. Journal of Social Policy, 48, 311-328.
https://doi.org/10.1017/S0047279418000491
Frøyland, K., Alecu, A.I., Ballo, J., leseth, A. & Sadeghi, T. (2022). Inkludering av unge i skole, arbeid og samfunn - en sammenstilling av kunnskap fra nordisk forskning. Rapport 2- 2022, Arbeidsforskningsinstituttet AFI
Furlong, A., Cartmel, F., & Biggart, A. (2006). Choice biographies and transitional linearity: Re-Conceptualising modern youth transitions. Papers: Revista de sociologia, 79, 225-239.
https://doi.org/10.5565/rev/papers/v79n0.834
Furlong, A. & Cartmel, F. (2007). Young People and Social Change. New Perspectives. Open University Press.
Fyhn, T., Radlick, R.L, & Sveinsdottir, V. (2021). Unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning (NEET). En analyse av unge i NEET-kategorien. Rapport 2-2021, NORCE Helse.
Galaasen, A.M. & Lima, I. A.Å. (2014). Arbeidsevnevurderinger i NAV: Kunnskapsstatus og veien videre. Arbeid og velferd, (3), 49-63
Gjersøe, H.M. (2016a). Regulating Inflow or Outflow: A Comparison of the Work Capability Assessments in the UK and Norway. Journal of Social Policy, 45, 141-158.
https://doi.org/10.1017/S0047279415000471
Gjersøe, H.M. (2016b). Getting sick and disabled people off temporary benefit receipt: strategies and dilemmas in the welfare state's frontline. Nordic Journal of Working Life Studies, 6, 129-145.
https://doi.org/10.19154/njwls.v6i1.4889
Gjersøe, H.M. (2017). Komplekse vurderinger i førstelinjen - en studie av arbeidsvurdering som aktiveringspolitisk virkemiddel Avhandling ph.d, Senter for Profesjonsstudier.
Gjersøe, H. M. (2021). Frontline provision of integrated welfare and employment services: Organising for activation competency. International Journal of Social Welfare, 30(3), 280-290.
https://doi.org/10.1111/ijsw.12464
Glaser, B.G. & Strauss, A.L. (1967). The Discovery of Grounded Theory. Aldine de Gruyter.
Glemmestad, H. (2021). Oppfølgingsarbeid i Nav. Sosialt arbeid på Nav-kontoret. Fagbokforlaget.
Goffman, E. (1959). Presentation of Self in Everyday Life. Doubleday.
Goffman, E. (1961). Asylums. Essays on the Social Situation of mental Patients and Other Inmates. Anchor Books.
Goffman, E. (1964). The neglected situation. American Anthropologist, 66, 133-136.
https://doi.org/10.1525/aa.1964.66.suppl_3.02a00090
Goffman, E. (1967). Interaction Ritual: Essays on Face-To-Face Behavior. Doubleday.
Goffman, E. (1969). Strategic Interaction. Blackwell.
Goffman, E. (1974). Frame analysis. An essay on the organization of experience. Northeastern University Press.
Goffman, E. (1981). Forms of talk. Philadelphia: University of Pennsylvania Press.
Goffman, E. (1983). The Interaction Order: American Sociological Association, 1982 Presidential Address. American Sociological Review, 48(1), 1-17.
https://doi.org/10.2307/2095141
https://doi.org/10.1086/227833
Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I Molander, A. & Terum, L, I. (red). Profesjonsstudier. (s. 71-86). Universitetsforlaget. Gumperz, J. (1999). On interactional sociolinguistic method. In S. Sarangi and C. Roberts (eds.) Talk, Work, and Institutional Order (s. 453-471), Mouton.
https://doi.org/10.1515/9783110208375.4.453
Görlich, A. & Katznelson, N. (2018). Young people on the margins of the educational system: following the same path differently. Educational Research, 60(1), 47-61.
https://doi.org/10.1080/00131881.2017.1414621
Hagelund, A. (2016). The activating profession: coaching and coercing in the welfare services. International Journal of Public Sector Management, 29, 725-739.
https://doi.org/10.1108/IJPSM-02-2016-0036
Hagelund, A., Øverbye, E., Hatland, A. & Terum, L.I. (2016). Sanksjoner - arbeidslinjas nattside. Tidsskrift for Velferdsforskning 1(19), 24-43.
https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2016-01-02
Hagquist, C. (2015). Skolelevers psykiska hälsa. Nordens Välfärdscenter.
Haikkola, L. (2019). Shaping activation policy at the street level: Governing inactivity in youth employment services. Acta Sociologica, 62, 334-348.
https://doi.org/10.1177/0001699318784341
Haikkola, L. (2021). Classed and gendered transitions in youth activation: the case of Finnish youth employment services. Journal of Youth Studies, 24(2), 250-266.
https://doi.org/10.1080/13676261.2020.1715358
Hall, C., Juhila, K., Matarese, M. & van Nijnatten, C. (2014). Social Work Discourse in Practice. I C. Hall, K. Juhila, M. Matarese, and C. van Nijnatten (Red.), Analysing Social Work Communication: Discourse in Practice, 1-8. Routledge.
https://doi.org/10.4324/9780203084960
Halvorsen, R. & Hvinden, B. (2018). Youth, diversity and employment in times of crisis and economic restructuring - An introduction. I R. Halvorsen & B. Hvinden (Red.), Youth, Diversity and Employment: Comparative perspectives on labour market policies (s. 1-32). Edward Elgar Publishing.
https://doi.org/10.4337/9781783476008.00006
Halvorsen, K., & Hammerstad, G. T. (2021). Mellom ansvarliggjøring og autonomi: Tilskriving av ansvar i interaksjon mellom brukere og veiledere i den norske arbeids- og velferdsetaten (NAV). Språk och Interaktion, 5(5), 93-114.
Halvorsen, K., Riis-Johansen, M.O., Andenæs, E. & Hammerstad, G.T. (2018). UTVEI - Utvikling av veiledningssamtalen i NAV. Forskningsbasert utviklingsarbeid for og med veiledere [Rapport]. NTNU.
Halvorsen, K., Andenæs, E. & Hammerstad, G.T. (2020). Ansvar, fag og følelser: Kommunikative utfordringer i brukermøter i NAV. [Rapport]. NTNU.
Hansen, H.C. (2019). Aktivering - et komplekst felt for forskning og praksis. Fontene forskning, 12(1), 4-16.
Hansen, H.C. (2018). Anerkjennelse, samarbeidsrelasjoner og institusjonelle barrierer - NAVs kvalifiseringsprogram som aktiveringspraksis. Avhandling ph.d. Sosialt arbeid og sosialpolitikk, Fakultet for samfunnsfag, Avhandling nr. 14. OsloMet - Storbyuniversitetet.
Hansen, C.H. & Natland, S. (2017). The working relationship between social worker and service user in an activation policy context. Nordic Social Work Research, 7, 101-114.
https://doi.org/10.1080/2156857X.2016.1221850
Hammersley, M. (2010). Can We Re-Use Qualitative Data via Secondary Analysis? Notes on Some Terminological and Substantive Issues. Sociological Research Online, 15, 47-53.
https://doi.org/10.5153/sro.2076
Hardoy, I., Røed, K., von Simson, K. & Zhang, T. (2017). Effekter av arbeidsmarkedspolitikk rettet mot ungdom i Nord-Europa: en meta-analyse. Søkelys på arbeidslivet, 34, 167-181.
https://doi.org/10.18261/issn.1504-7989-2017-03-02
Harsløf. I. (2005). "Intergrative" or "Defensive" Youth Activation in Nine European Welfare States. Journal of Youth Studies, 8(4), 461-481.
https://doi.org/10.1080/13676260500431792
Harsløf, I. & Malmberg-Heimonen, I. (2013). Tiltak mot marginalisering i livsfasen fra ungdom til voksen. I T. Hammer & C. Hyggen (Red.), Ung voksen og utenfor. Mestring og marginalitet på vei til voksenliv. Gyldendal Akademisk.
Hauss, G. (2014). Generating productive citizens or supporting the weak? Ambivalences and contradictions in working with young welfare recipients. European Journal of Social Work, 17, 656- 671.
https://doi.org/10.1080/13691457.2014.954239
Healy, K. (2014). Social work theories in context. Palgrave Macmillan.
https://doi.org/10.1007/978-1-137-02425-1
Hjörne, E., Juhila, K. & van Nijnatten, C. (2010). Negotiating dilemmas in the practices of street‐level welfare work. International Journal of Social Welfare, 19, 303-309.
https://doi.org/10.1111/j.1468-2397.2010.00721.x
Hooley, T. (2014). The evidence base on lifelong guidance: a guide to key findings for effective policy and practice (ELGPN Tools No. 3). Saarijärvi, Finland: The European Lifelong Guidance Policy Network
Hultqvist, S. & Nørup, I. (2017). Consequences of activation policy targeting young adults with health-related problems in Sweden and Denmark. The Journal of Poverty and Social Justice, 25, 147-161.
https://doi.org/10.1332/175982717X14940647262909
Hupe, P.L. & Hill, M. (2016). "And the rest is implementation" Comparing approaches to what happens in policy processes beyond Great Expectations. Public Policy and Administration, 31, 103-121.
https://doi.org/10.1177/0952076715598828
Hupe, P.L. (2013). Dimensions of discretion: Specifying the object of street-level bureaucracy research. Der Moderne Staat. Zeitschrift für public policy. Recht und Management, 6(2), 425-440.
https://doi.org/10.3224/dms.v6i2.10
Hutchinson, G.S. & Oltedal, S. (2017). Praksisteorier i sosialt arbeid. Universitetsforlaget.
Hvinden, B., O'Reilly, J. & Schoyen, M.A. (2019a). Introduction. I Hvinden, B., O'Reilly, J., Schoyen, M. A., Hyggen, C. (eds.). Negotiating early job insecurities. Well-being, Scarring and Resilience of European Youth. (s.1-17). Edward Elgar Publishing Limited, 1-17
https://doi.org/10.4337/9781788118798
Hvinden, B, O'Reilly, J., Sirovatka, T., Schoyen, M.A., & Hyggen, C. (2019b). Implications for policymaking. I Hvinden, B., O'Reilly, J., Schoyen, M. A., Hyggen, C. (eds.). Negotiating early job insecurities. Well-being, Scarring and Resilience of European Youth. (s.1-17). Edward Elgar Publishing Limited, 231-251.
https://doi.org/10.4337/9781788118798
Hyggen, C. (2013). Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Søkelys på arbeidslivet, 30(4), 357-378
https://doi.org/10.18261/ISSN1504-7989-2013-04-05
Hyggen, C. (2015). Unge utenfor utdanning og arbeid i Norden. Nordisk Ministerråd.
https://doi.org/10.6027/TN2015-536
Hyggen, C. (2017). Etterlater arbeidstrening arr hos unge ledige? Et vignett-eksperiment av arbeidsgiveres beslutninger ved ansettelser av unge i Norge. Søkelys på arbeidslivet, 34, 236-251.
https://doi.org/10.18261/issn.1504-7989-2017-04-01
Hyggen, C., Kolouh-Söderlund, L., Olsen, T. & Tägtström, J. (2018). Young people at risk. School dropout and labour market exclusion in the Nordic countries. I R. Halvorsen & B. Hvinden (Red.), Youth, Diversity and Employment: Comparative Perspectives on Labour Market Policies. Edward Elgar.
https://doi.org/10.4337/9781783476008.00007
Håvold, O.K.S., Harsløf, I. & Andreassen, T.A. (2018). Externalizing an 'asset model' of activation: Creative institutional work by frontline workers in the Norwegian Labour and Welfare Service. Social Policy & Administration, 52(1), 178-196.
https://doi.org/10.1111/spol.12305
International Federation of Social Workers (2014). Global Definition of the Social Work Profession (with commentary notes). https://www.ifsw.org/what-is-social-work/global-definition-of- social-work/
Innjord, A. (2021). Arbeidet med å være syk og under arbeidsavklaring En kritisk kulturanalyse av hvordan unge opplever situasjonen med å være syk og under arbeidsavklaring. Avhandling ph.d. Sosialt arbeid og sosialpolitikk. Fakultet for samfunnsvitenskap. OsloMet - storbyuniversitetet.
Iversen, R.R., Gergen, K.J., & Fairbanks, R.P. (2005). Assessment and Social Construction: Conflict or Co-Creation? British Journal of Social Work, 35(5), 689-708.
https://doi.org/10.1093/bjsw/bch200
Jacobsen, M.H. (2017). Introduction: Instigators of Interactionism - a short introduction to interactionism in sociology. I M.H. Jacobsen (Red.), The Interactionist Imagination (s. 1-40). Palgrave.
https://doi.org/10.1057/978-1-137-58184-6_1
https://doi.org/10.1057/978-1-137-58184-6
Jacobsen, M.H. & Kristiansen, S.M. (2004). Social samhandling og mikrosociologi. Hans Reitzels Forlag.
Jacobsen, M.H. (2008). "Gør det selv"-teori - om opdagelseskontekteksten i kvalitativ samfundsforskning. I M.H. Jacobsen & K. Pringle (Red.), At forstå det sociale - kunsten at forbinde teori og praksis. (s. 265-291). Akademisk Forlag.
Jakobsen, M., James, O., Moynihan, D.P. & Nabatchi, T. (2019). JPART Virtual Issue on Citizen-State Interactions in Public Administration Research. Journal of Public Administration Research and Theory, 29(4), e8-e15.
https://doi.org/10.1093/jopart/muw031
Jacobsen, B. & Nørup, I. (2020). Young people's mental health: Exploring the gap between expectation and experience. Educational research, 62(3), 249-265.
https://doi.org/10.1080/00131881.2020.1796516
Järvinen, M. & Mik:meyer, N. (2003). Institutionelle paradokser. I Järvinen, M., & Mik-Meyer, N. (red.). At skabe en klient: Institutionelle identiteter i social arbejde (s. 227-243). Hans Reitzel Forlag.
Jenkins, R.A. (2008). Erving Goffman: A major theorist of power? Journal of Power, 1, 157-168.
https://doi.org/10.1080/17540290802227577
Jensen, D.C. (2017). Klientrollens betydning for implementering af politik. Ph.D afhandling. Århus Universitet
Jenssen, D. (2021). Vitenskapsteori i sosialt arbeid. Tilnærminger og normative spørsmål. Samlaget.
Jessen, J. & Tufte, P. (2014). Discretionary decision-making in a changing context of activation policies and welfare reforms. Journal of Social Policy, 43(2), 269-288.
https://doi.org/10.1017/S0047279413000998
Johannessen, L.E.F. (2019). Negotiated discretion: Redressing the neglect of negotiation in street-level bureaucracy. Symbolic Interaction, 42(4), 513-538.
https://doi.org/10.1002/symb.451
Juritzen, T.I., Engebretsen, E. & Solvang, P.K. (2021). The enactment of multiple return-to-work bodies in labour and welfare administration: a qualitative study of compulsory stakeholder meetings, Nordic Social Work Research, 11(1), 48-62.
https://doi.org/10.1080/2156857X.2019.1604407
Jørgensen, A. (2008). Hermeneutik, fænomenologi og interaktionisme - tre sider af samme sag? I M.H. Jacobsen & K. Pringle (Red.), At forstå det sociale - sociologi og socialt arbejde (221-244). Akademisk Forlag.
Jørgensen, C. H., Järvinen, T., & Lundahl, L. (2019). A Nordic transition regime? Policies for school-to-work transitions in Sweden, Denmark and Finland. European Educational Research Journal, 18(3), 278-297
https://doi.org/10.1177/1474904119830037
Jørgensen, M.W. & Philips, L. (1999). Diskursanalyse som teori og metode. Roskilde Universitetsforlag.
Järvinen, M. & Mik-Meyer. N. (2003). At skabe en klient: institutionelle identiteter i socialt arbejde. Hans Reitzels.
Kane, A. (2018). Navs begrunnelser av enkeltvedtak. Tidsskrift for velferdsforskning, 21(4), 313-329.
https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2018-04-03
Kjørstad, M. (2005). Between professional ethics and bureaucratic rationality: the challenging ethical position of social workers who are faced with implementing a workfare policy. European Journal of Social Work, 8, 381-398.
https://doi.org/10.1080/13691450500314459
Kluve, J., Puerto, S., Robalino, D., Romero, J. M., Rother, F., Stöterau, J., Weidenkaff, F., & Witte, M. (2019). Do youth employment programs improve labor market outcomes? A quantitative review. World Development, 114(1), 237-253.
https://doi.org/10.1016/j.worlddev.2018.10.004
Krivonos, D. (2019). The making of gendered "migrant workers" in youth activation: The case of young Russian-speakers in Finland. Current Sociology, 67, 401-418.
https://doi.org/10.1177/0011392118824363
Kuivalainen, S. & Nelson, K. (2012). Eroding minimum income protection in the Nordic countries? Reassessing the Nordic model of social assistance. I J. Kvist, J. Fritzell, B. Hvinden & O. Kangas (Red.), Changing social equality: The Nordic welfare model in the 21st century (s. 69- 88). The Policy Press.
https://doi.org/10.46692/9781847426611.004
Landrø, K., Fikse, C., Kvalsund, R., Ness, O. (2020). Jobbhuset NAV som døråpner til arbeidslivet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 17(2-3), 151-160.
https://doi.org/10.18261/issn.1504-3010-2020-02-03-08
Lee, E., Herschman, J. & Johnstone, M. (2018). How to convey social workers' understanding to clients in everyday interactions? Toward epistemic justice. Social work education, 38(4), 485- 502.
https://doi.org/10.1080/02615479.2018.1539070
Levin, I. (2015). Sosialt arbeid som spenningsfelt. I: I.T. Ellingsen, I. Levin, B. Berg & L.C. Kleppe (Red.), Sosialt arbeid: En grunnbok (s. 47-64). Universitetsforlaget.
Levin, I. (2021). Hva er sosialt arbeid? Universitetsforlaget
Levinson, S. C. (1992). Activity types and language. I P. Drew & J. Heritage (Red.), Talk at work. Interaction in institutional settings (s. 66-100). Cambridge University Press.
Liljegren, A. (2012). Pragmatic professionalism: micro-level discourse in social work. European Journal of Social Work, 15(3), 295- 312.
https://doi.org/10.1080/13691457.2010.543888
Lind, M. (1995). Diskurstranskripsjon. En elementær innføring i teori og metode. Norskrift, s. 1-24.
Lindhardt, J. 1989. Tale og skrift - to kulturer. Munksgaard.
Linell, P. (2010). Communicative activity types as organizations in discourses and discourses in organizations. I: Tanskanen, S.K., Helasvuo, M.L., Johansson, M., Raitaniemi, M. (Eds), Discourses in interaction (s. 33-59). John Benjamins Publishing. Lipsky, M. (1980/2010). Street-level bureaucracy: Dilemmas of the individual in public services (30th anniversary expanded ed.). Russell Sage Foundation.
Lorentzen, T., Bäckman, O., Ilmakunnas (2019). Pathways to Adulthood: Sequences in the School-to-Work Transition in Finland, Norway and Sweden. Soc Indic Res, 141, 1285-1305.
https://doi.org/10.1007/s11205-018-1877-4
Lorentzen, T., Angelin, A., Dahl, E., Kauppinen, T., Moisio, P., & Salonen, T. (2014). Unemployment and economic security for young adults in Finland, Norway and Sweden: From unemployment protection to poverty relief. International Journal of Social Welfare, 23(1), 41-51.
https://doi.org/10.1111/ijsw.12006
Lundberg, K. (2018). The Welfare Subject in the "One-stop Shop": Agency in Troublesome Welfare Encounters. Journal of Sociology & Social Welfare, 45, 119-139.
Lundberg, K.G. & Syltevik, L.J. (2016). Everyday interaction at the front-line. Journal of organizational ethnography, 5, 152-166.
https://doi.org/10.1108/JOE-12-2015-0026
Lødemel, I. & Moreira, A. (Red.) (2014). Activation or Workfare: Governance and the Neo-liberal Convergence. New York: Oxford University Press.
https://doi.org/10.1093/acprof:oso/9780199773589.001.0001
Malvaso, C., Delfabbro, P., Hackett, L., & Mills, H. (2016). Service approaches to young people with complex needs leaving out-of- home care. Child Care in Practice, 22(2), 128-147.
https://doi.org/10.1080/13575279.2015.1118016
Manning, P.K. (2008). Goffman on organizations. Organization studies, 29(5), 677-699.
https://doi.org/10.1177/0170840608088767
Matarese, M.T, & Caswell, D. (2018). "I'm gonna ask you about yourself, so I can put it on paper": Analysing street-level bureaucracy through form-related talk in social work. The British Journal of Social Work, 48, 714-733.
https://doi.org/10.1093/bjsw/bcx041
Maxwell, J.A. (2009). Designing a Qualitative Study. I L. Bickman & D.J. Rog (Red.), The SAGE Handbook of Applied Social Research Methods, Second Edition (s. 2014-250). Sage.
https://doi.org/10.4135/9781483348858.n7
Maynard-Moody, S. & Musheno, M.C. (2003). Cops, Teachers, Counselors: Stories From the Front Lines of Public Service. University of Michigan Press.
https://doi.org/10.3998/mpub.11924
Maynard-Moody, S. & Musheno, M. (2012). Social equities and inequities in practice: Street-level workers as agents and pragmatists. Public Administration Review, 72, 16-23.
https://doi.org/10.1111/j.1540-6210.2012.02633.x
Mead, G.H. ([1934] 2015). Mind, Self & Society. The definitive edition. The University of Chicago Press.
https://doi.org/10.7208/chicago/9780226112879.001.0001
Mik-Meyer, N. & Haugaard, M. (2020). The performance of citizen's and organisational authority. Journal of Classical Sociology, 20, 309-334.
https://doi.org/10.1177/1468795X19860111
Mik-Meyer, Nanna and David Silverman. 2019. "Agency and Clientship in Public Encounters: Co-Constructing 'Neediness' and 'Worthiness' in Shelter Placement Meetings." British Journal of Sociology 70(5):1640-60.
https://doi.org/10.1111/1468-4446.12633
Minas, R. (2009). Activation in Integrated Services? Bridging social and employment services in European countries [Working paper 2009:11]. Stockholm: Institute for Future Studies.
Minas, R. (2014). One-stop shops: Increasing employability and overcoming welfare state fragmentation? International Journal of Social Welfare, 23(1), 40-53
https://doi.org/10.1111/ijsw.12090
Molander, A., Grimen, H. & Eriksen, E.O. (2012). Professional discretion and accountability in the welfare state. Journal of Applied Philosophy, 29(3), 214-230.
https://doi.org/10.1111/j.1468-5930.2012.00564.x
Monahan, T. & Fisher, J.A. (2010). Benefits of "observer effects": Lessons from the Field. Qualitative Research, 10, 357-376.
https://doi.org/10.1177/1468794110362874
Moore, N. (2007). (Re)Using Qualitative Data? Sociological Research Online, 12(3), 1-13.
https://doi.org/10.5153/sro.1496
Munford, R., & Sanders, J. (2015). Negotiating and constructing identity: Social work with young people who experience adversity. British Journal of Social Work, 45(5), 1564-1580.
https://doi.org/10.1093/bjsw/bcu059
Mäkitalo, Å. (2005). The Record as a Formative Tool. Qualitative Social Work, 4, 431-449.
https://doi.org/10.1177/1473325005058645
Mäkitalo, Å. & Säljö, R. (2002). Invisible People: Institutional Reasoning and Reflexivity in the Production of Services and "Social Facts" in Public Employment Agencies. Mind, Culture, and Activity, 9(3), 160-178.
https://doi.org/10.1207/S15327884MCA0903_02
Møller, M.Ø., Iversen, K. & Andersen, V.N. (2016). Review af resultatbaseret styring. Resultatbaseret styring på grunnskole-, beskæftigelses- og socialområdet. København: Det Nationale Institut for Kommuners og Regioners Analyse og Forskning (KORA).
Negrón, R. (2012). Audio Recording Everyday Talk. Field Methods, 24, 292-309.
https://doi.org/10.1177/1525822X11432082
NESH. (2016). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (4. utg.). De nasjonale forskningsetiske komiteene (online ressurs). https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/hum- sam/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-og- humaniora/
Nicolaisen, H. & Kann, I.C. (2019). Hvem får hva og hvorfor? Utdanning, opplæring og unge Nav-brukere. Arbeid og velferd, 1.
Nielsen, V.B., Malin, P. Julkunen, I. & Uggerhøj, L. (eds.) (2022). Social work, social welfare, unemployment, and vulnerability among youth. Routledge.
https://doi.org/10.4324/9781003096795
Nilsen, Ø.A. & Reiso, K.H. (2014). Scarring Effects of Early-Career Unemployment. Nordic Economic Policy Review, 1, 13-45.
Niyadurupola, V. & Esposito, L. (2021). What gets them going? The effects of activation policies on personal change processes of unemployed youth. Journal of Education and Work, 34, 590- 609.
https://doi.org/10.1080/13639080.2021.1953694
Nothdurfter, U., & Hermans, K. (2018). Meeting (or not) at the street level? A literature review on street‐level research in public management, social policy and social work. International Journal of Social Welfare, 27, 294-304.
https://doi.org/10.1111/ijsw.12308
Ochs, E. (1979). Transcription as theory. I E. Ochs, & B. Schieffelin (Red.), Developmental pragmatics. Academic Press.
OECD. (2018). Investing in youth, Norway [Rapport]. OECD Publishing.
OECD. (2021). General government spending (indicator). OECD Data. https://data.oecd.org/gga/general-government-spending.htm
Olesen, E.S.B. (2018). Medbestemmelse og umyndiggørelse. Tidsskrift for velferdsforskning, 21(4), 330-346.
https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2018-04-04
Olsen, G. (2021). Ambivalence in activation encounters, European Journal of Social Work, DOI: 10.1080/13691457.2021.1995705
https://doi.org/10.1080/13691457.2021.1995705
Olsen, G. & Ellingsen, I.T. (2019). Arbeidsmarkedstiltak som læringsarena: Nav-veiledere og unge arbeidsledige om "læring i tiltak". Fontene forskning, 12(1), 30-42.
Olsen, G., Oltedal, S. (2020) The Use of a Client Feedback System in Activation Encounters. Nordic Social Work Research, DOI: 10.1080/2156857X.2020.1769714
https://doi.org/10.1080/2156857X.2020.1769714
Oltedal, S. (2004). Klientsamtaler innen velferdsstaten. Ei kvardagslig sak. Fagbokforlaget.
Ose, O. S., & Jensen, C. (2017). Youth outside the labour force- Perceived barriers by service providers and service users: A mixed method approach. Children and Youth Services Review, 81, 148-156.
https://doi.org/10.1016/j.childyouth.2017.08.002
Ravn, R.L., & Bredgaard, T. (2021). Relationships Matter - The Impact of Working Alliances in Employment Services. Social Policy & Society, 20(3), 418-435.
https://doi.org/10.1017/S1474746420000470
Paju, E., Näre, L., Haikkola, L. & Krivonos, D. (2020). Human capitalisation in activation: Investing in the bodies, selves and skills of unemployed youth in Finland. European Journal of Cultural and Political Sociology, 7, 7-28.
https://doi.org/10.1080/23254823.2019.1689834
Parker, J. (2015). Social Work Practice. Assessment, Planning, Intervention and Review. SAGE.
Postholm, May Britt (2010) Kvalitativ metode. En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget.
Prior, L. (2003). Using Documents in Social Research. Sage.
https://doi.org/10.4135/9780857020222
Reneflot, A. & Evensen, M. (2014., Unemployment and psychological distress. International Journal of Social Welfare, 23, 3-15.
https://doi.org/10.1111/ijsw.12000
Riis-Johansen, M.O. (2020). "Sånn formelle ting som jeg bare må si": Kommunikative dilemma i presentasjonen av formalia i politiavhør. Nordic Journal of Studies in Policing, 1, 23-38.
https://doi.org/10.18261/issn.2703-7045-2020-01-03
Riis-Johansen, M.O., Halvorsen, K., Andenæs, E. & Thomassen, G. (2018). Interaksjon med brukere i Nav: analyse av samtaledata som grunnlag for fagutvikling. Tidsskrift for velferdsforskning, 21(3), 227-240.
https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2018-03-03
Roaldsnes, A. (2018). Mål og resultatstyring i NAV- kan det bidra til å få flere med nedsatt arbeidsevne i arbeid? Arbeid og Velferd, 1, 57-80.
Robson, K. (2010). The Afterlife of NEETs. I P. Attewell & K.S. Newman (Red.), Growing Gaps: Educational Inequality Around the World (s. 185-209). Oxford University Press.
https://doi.org/10.1093/acprof:oso/9780199732180.003.0009
Rugkåsa, M. (2008). 30 centimeter i tekstil. Klesdrakt og inkludering i arbeidslivet. I I. Harsløf, & S. Seim (Red.), Fattigdommens dynamikk. Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet. Universitetsforlaget.
Røysum, A. (2013). The reform of the welfare services in Norway: One office - one way of thinking? European Journal of Social Work, 16(5), 708-723.
https://doi.org/10.1080/13691457.2012.722982
Sacks, H., Schegloff, E.A. & Jefferson, G. (1974). A simplest systematics for the organization of turn-taking for conversation. Language, 50(4), 696-735.
https://doi.org/10.2307/412243
https://doi.org/10.1353/lan.1974.0010
Sacks, H. (1984). Notes on Methodology. I J.M. Atkinson & J. Heritage (Red.), Structures of Social Action: Studies in Conversation Analysis. Cambridge University Press.
Sadeghi, T. & Terum, L.I. (2020). Frontline managers' perceptions and justifications of behavioural conditionality. Social Policy & Administration, 54, 219-235.
https://doi.org/10.1111/spol.12574
Salisbury Statement on Practice Research in Social Work. 2011. Social Work and Society 9(1): 4-9.
Sarangi, S. & Roberts, C. (Red.). (1999). Talk, work and institutional order. Discourse in medical, mediation and management Settings. Mouton de Gruyter.
https://doi.org/10.1515/9783110208375
Sarangi, S. & Roberts, C. (1999). Introduction: Revisiting Different Analytic Frameworks. I S. Sarangi & C. Roberts (Red.), Talk, work and institutional order. Discourse in medical, mediation and management Settings (s. 389-400). Mouton de Gruyter.
https://doi.org/10.1515/9783110208375.4.389
Schegloff, E.A., Jefferson, G., & Sachs, H. (1977). The preference for self-correction in the organization of repair in conversation. Language, 53,361-382
https://doi.org/10.2307/413107
https://doi.org/10.1353/lan.1977.0041
Schegloff EA and Sacks H. (1973) Opening up closings. Semiotica 8, 289-327.
https://doi.org/10.1515/semi.1973.8.4.289
Schmillen, A. & Umkehrer, M. (2017). The scars of youth: Effects of early-career unemployment on future unemployment experience. International Labour Review, 156, 465-494.
https://doi.org/10.1111/ilr.12079
Senghaas, M., Freier, C., & Kupka, P. (2019). Practices of activation in frontline interactions: Coercion, persuasion, and the role of trust in activation policies in Germany. Social Policy & Administration, 53(5), 613-626.
https://doi.org/10.1111/spol.12443
Shulman, L. (2016). Shifting the Social work Practice Paradigm: The Contribution of the Interactional Model. Journal of Social Work Education 52(1), 16-27.
https://doi.org/10.1080/10437797.2016.1174645
Skippervik, L.J. & Oltedal, S. (2022). Hjelpeprosessar og rettsbruk i Nav-kontor. Fagbokforlaget.
Skovholt, K., Landmark, A. M. D., Sikveland, R. O., & Solem, M. S. (2021). Samtaleanalyse -en praktisk innføring. Cappelen Damm.
Smith, F., Blazek, M., Brown, D.M. & van Blerk, L. (2016). "It's good but it's not enough": the relational geographies of social policy and youth mentoring interventions. Social & Cultural Geography, 17, 959-979.
https://doi.org/10.1080/14649365.2016.1147059
Solberg, J. (2011a). Activation Encounters: Dilemmas of Accountability in Constructing Clients as "Knowledgeable". Qualitative Social Work, 10(3), 381-398.
https://doi.org/10.1177/1473325011409478
Solberg, J. (2011b). Accepted and resisted: the client's responsibility for making proposals in activation encounters. Text & Talk, 31(6), 733-752. https://doi.org/10.1515/text.2011.035.
https://doi.org/10.1515/text.2011.035
Solberg, J. (2014). Defensive accountings. An ethnomethodological study of clients' resistance practices in vocational rehabilitation encounters. Institutt for sosiologi og samfunnsvitenskap. Avhandling ph.d., Universitetet i Oslo.
Solberg, J. (2016a). Argument in professional-client encounters: Building cases through second-hand assessments. Pragmatics & Society, 7(3), 366-390.
https://doi.org/10.1075/ps.7.3.02sol
Solberg, J. (2016b). Logic of accounting: The case of reporting previous options in Norwegian activation encounters. Discourse Processes, 54, 1-23.
https://doi.org/10.1080/0163853X.2016.1149395
Solberg, J. (2017). Logic of Accounting: The Case of Reporting Previous Options in Norwegian Activation Encounters. Discourse Processes, 54(7), 545-567.
https://doi.org/10.1080/0163853X.2016.1149395
Solberg, J. (2018). Clients' downgrading reports about other people in welfare encounters: Matter out of place? Discourse Studies, 20(6), 792-808.
https://doi.org/10.1177/1461445618770472
Solheim, I.J., Gudmundsdottir, S., Husabø, M., & Øien, A.M. (2020). The importance of relationships in the encounter between NAV staff and young, vulnerable users. An action research study. European Journal of Social Work, 24, 671-682.
https://doi.org/10.1080/13691457.2020.1783213
Spradley, J.P. (2016). Participant Observation. Waveland Press. Stake, R. E. (2000). Case studies. In N. Denzin & Y. Lincoln (Eds.),
Handbook of qualitative research (s. 435-454). Sage.
St.meld. nr. 35 (1994-1995) Velferdsmeldingen, Sosial- og helsedepartementet.
Strand, A.H., Bråthen, M. & Grønningsæter, A. (2015). NAV-kontorenes oppfølging av unge brukere [Fafo-rapport 2015:41]. Fafo.
Strand, A.H., Grønningsæter, A.B., Nielsen, R.A. & Holte, J.H. (2020). Tid for aktivering. Evaluering av forsterket ungdomsinnsats i NAV [Fafo-rapport 2020:19]. Fafo.
Strauss, A. & Corbin, J. (1998). Basics of qualitative research: Grounded theory procedures and techniques (2. utg.). Sage.
Su, H.Y. (2009). Code switching in managing a face-threatening communicative task: Footing and ambiguity in conversational interaction in Taiwan. Journal of Pragmatics, 41, 372-392.
https://doi.org/10.1016/j.pragma.2008.10.007
Sutterud, L. & Sørbø, J. (2018). Hvem har nedsatt arbeidsevne, men ikke rett til arbeidsavklarings-penger? Arbeid og velferd, 2, 19-31.
Symonds, J. (2018). Engaging Parents with Parenting Programmes: Relationship Building in Initial Conversations. British Journal of Social Work, 48, 1296-1314.
https://doi.org/10.1093/bjsw/bcx074
Terum, L.I. & Sadeghi, T. (2021). Hva gjør individuell tilpasning av aktivitetskrav utfordrende? Søkelys på arbeidslivet, 38(1), 41-58. Terum, L.I. & Jessen, J.T. (2015). Den tvetydige aktiveringen: en studie av veiledere ved lokale Nav-kontor. Tidsskrift for velferdsforskning, 18(2), 96-109.
https://doi.org/10.18261/issn.1504-7989-2021-01-03
Tew, J. (2006). Understanding Power and Powerlessness. Towards a Framework for Emancipatory Practice in Social Work. Journal of Social Work 6(1), 33-51.
https://doi.org/10.1177/1468017306062222
Thomsen, R. (2014). Karrierekompetence og vejledning i et nordisk perspektiv - Karrerevalg og karrierelæring [A Nordic perspective on career competences and guidance - Career choice and career learning]. Nordiskt nätverk för vuxnas lärande (NVL).
Tjora, A. (2017). Kvalitative forskningsmetoder i praksis. Gyldendal akademisk.
Toerien, M., Sainsbury R., Drew, P. & Irvine. A. (2013). Putting Personalisation into Practice: Work-Focused Interviews in Jobcentre Plus. Journal of Social Policy, 42(2), 302-327.
https://doi.org/10.1017/S0047279412000980
Toiviainen, S. (2022). Co-agency: reconsidering agency in guidance practice. British Journal of Guifance & Counselling. Ahead of print. 1-10. https://doi.org/10.1080/03069885.2022.2053065
https://doi.org/10.1080/03069885.2022.2053065
Trevithick, P. (2008). Revisiting the Knowledge Base of Social Work: A Framework for Practice. British Journal of Social Work, 38, 1212-1237.
https://doi.org/10.1093/bjsw/bcm026
Tummers, L. (2011). Explaining the willingness of public professionals to implement new policies: A policy alienation framework. International Review of Administrative Sciences, 77, 555-81.
https://doi.org/10.1177/0020852311407364
Tummers, L., Bekkers, V., Vink, E. & Musheno, M. (2015). Coping during public service delivery: A conceptualization and systematic review of the literature. Journal of Public Administration Research and Theory, 25, 1099-1126.
https://doi.org/10.1093/jopart/muu056
Uggerhøj, L. (2014). The Powerful Meeting between Social Workers and Service Users: Needs, Barriers and Possibilities in Participation Processes in Agency Settings. I A.-L. Matthies & L. Uggerhøj (Red.), Participation, Marginalization and Welfare Services: Concepts, Politics and Practices Across European Countries. Ashgate Publishing Ltd.
Ulmestig, R. & Marston, G. (2015). Street-level Perceptions of Procedural Rights for Young Unemployed People - A Comparative Study between Sweden and Australia. Social Policy & Administration, 49, 394-411.
https://doi.org/10.1111/spol.12085
Virokannas, E., Liuski, S. & Kuronen, M. (2020). The contested concept of vulnerability - a literature review. European Journal of Social Work, 23, 327-339.
https://doi.org/10.1080/13691457.2018.1508001
van Berkel, R. (2019). Making welfare conditional: A street‐level perspective. Social Policy & Administration, 54, 191-204.
https://doi.org/10.1111/spol.12564
van Berkel, R., van der Aa, P. & van Gestel, N. (2010). Professionals without a profession. Redesigning case management in Dutch local welfare agencies. European Journal of Social Work, 13, 447-463.
https://doi.org/10.1080/13691451003603455
van Berkel, R. & van der Aa, P. (2012). Activation work: Policy programme administration or professional service provision? Journal of Social Policy, 41(3), 493-510.
https://doi.org/10.1017/S0047279412000062
Vitus, K. (2017). Policy and identity change in youth social work: From social-interventionist to neoliberal policy paradigms. Journal of Social Work, 17(4), 470-490.
https://doi.org/10.1177/1468017316648636
von Simson, K. (2012). Veier til jobb for ungdom uten fullført utdanning. Kan vikarbyråer og arbeidsmarkedstiltak lette overgangen fra utdanning til arbeidsliv? Søkelys på arbeidslivet, 29, 76-96.
https://doi.org/10.18261/ISSN1504-7989-2012-01-02-05
von Simson, K. (2016). Effekten av arbeidsmarkedstiltak og vikarbyråarbeid på overgang til jobb og utdanning for arbeidsledig ungdom uten fullført videregående skole. Søkelys på arbeidslivet, 33, 247-268.
https://doi.org/10.18261/issn.1504-7989-2016-03-04
von Simson, K. & Hardoy, I. (2020). Tackling disabilities in young age - Policies that work. IZA Journal of Labor Policy, 10(13), 1-27.
https://doi.org/10.2478/izajolp-2020-0013
Walther, A. (2006). Regimes of youth transitions. Young, 14, 119-139.
https://doi.org/10.1177/1103308806062737
Wathne, K. (2021): 'They said I wasn't sick enough': pain as negotiation in workfare, Nordic Social Work Research, DOI: 10.1080/2156857X.2021.1958909 (Online)
https://doi.org/10.1080/2156857X.2021.1958909
Weber, M. (1971). Makt og byråkrati. Gyldendal.
Wel, K.A., Hermansen, Å., Dahl, E.L. & Saltkjel, T. (2021). Utsatte unges livsbaner før og etter NAV-reformen: flere "integrerte", sammenhengende, progressive og effektive forløp? Tidsskrift for Velferdsforskning, 24(1), 62-84.
https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2021-01-06
Williams, S., Dodd, L.J., Steele, C.K. & Randall, R. (2016). A systematic review of current understandings of employability. Journal of Education and Work, 29, 877-901.
https://doi.org/10.1080/13639080.2015.1102210
Wright, S. (2012). Welfare-to-work, agency and personal responsibility. Journal of Social Policy, 41(2), 309-328.
https://doi.org/10.1017/S0047279411001000
Wulf-Andersen, T., Follesø, R., & Olsen., T. (2016). Unge, udenforskab og social forandring - nordiske perspektiver. I: Wulf-Andersen, T., Follesø, R. & Olsen, T. (red.) Unge. Udenforskab og social forandring - nordiske perspektiver. (s.15-35). Frydenlund Academic.
Yin, R.K. (2014) Case Study Research: Design and Methods. 5th.ed. Sage.
Ylvisaker, S. (2013). Tales from the sequestered room: Client experiences of social work in Norway and Sweden. Journal of Social Work, 13, 203-220.
https://doi.org/10.1177/1468017311412035
Ørvig, K. (2007). Tolken som redskap eller kulturinformant? En samhandlingsstudie av tolkede klientsamtaler i sosialtjenesten [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Tromsø.
Øvrelid, B. (2018). Profesjonsidentitetens vilkår. Tidsskrift for velferdsforskning, 21(2), 103-118.
https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2018-02-02
Aase, T.H. & Fossåskaret, E. (2014). Skapte virkeligheter. Om produksjon og tolkning av data. Universitetsforlaget.
Åsheim, H. (2018). Den institusjonelle utholdenheten - om unges erfaringer med langvarige avklaringsprosesser. Tidsskrift for velferdsforskning, 21(3), 257-279.
