Rutinemessig plikt eller produktiv læring? En studie av praksis og arbeidskrav i en veilederutdanning knyttet til veiledning for nyutdannede lærere.
Keywords:
veilederutdanning, lærerutdanningSynopsis
Denne rapporten handler om en studie av veilederutdanningen på Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk på Universitetet i Stavanger. Den skal utdanne profesjonelle veiledere for nyutdannede lærere, og vi ser den derfor som en type profesjonsutdanning. Denne utdanningen fikk 10 faste studieplasser fra Kunnskapsdepartementet i 2010 og nye 10 studieplasser fra 2011. Den skriver seg derved inn i rekken av formaliserte utdanninger som vårt universitet skal ta hånd om. Siden oppstarten i 20031 har utdanningen fått gode studentevalueringer. Selv om studenttilfredsheten synes å ha vært stor, er det likevel blitt et gnagende spørsmål om vi er på rett veg og utdanner de veilederne som er best med tanke på nyutdannede læreres behov og deres komplekse oppgaver i en inkluderende skole. Studenttilfredshet er tross alt bare en av mange mulige indikatorer på kvalitet i en utdanning og etter vår mening ikke tilstrekkelig for å kunne uttale seg om kvaliteten på en utdanning.
Studieemnet er stadig blitt revidert, og utdanningen framstår annerledes i dag enn den gjorde ved oppstarten. Revisjonene er blitt gjort på grunnlag av ideer vi har utviklet og omsatt til praktisk handling, og de nasjonale føringene for en veilederutdanning knyttet til nyutdannede lærere fra 2010. Disse revisjonene er i liten grad forskningsbaserte. Dette er motivet for å gjennomføre forskningsprosjektet som setter søkelyset på en utdanning vi selv er arkitekter for og i tillegg har vært ansvarlig for å gjennomføre.
Undersøkelsen gjelder utdanningen i 2011 – 2012 og er knyttet til lærere i skolen.
References
Achinstein,B. & Athanases, S.Z. (2006). Mentors in the Making.Developing New Leaders for New Teachers.New York: Teachers College Press.
Adler, P.A. & Adler, P. (1994). Observational Techniques i Denzin & Lincoln (red.). Handbook of Qualitative Research.
Agar,M.H. (1980). Speaking of Ethnography. Beverly Hills, Calif: Sage
Alvesson, M. og Sköldberg, K. (1994). Tolkning och reflektion. Lund: Studentlitteratur.
Au, K.H. (1994). Changes in Views of Instruction.I Moll, L.C. Vygotsky and Education, New York: Cambridge University Press.
Austin, J.I. (1962). How to do things with words. Oxford: Oxford University Press.
Bateson, G. (1972). Steps to an echology of mind. New York: Ballantine.
Berge, K. L. (2005). Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve - ideologi og strategier. I A. J. Aasen og S. Nome (red.). Det nye norskfaget. Fagbokforlaget: Bergen.
Blacker, D.(1998). Intellectuals at Work and in Power: Toward a Foucaulatian research Ethic. I Popkewitz,T & Bernnan, M. (eds).Foucault's Challenge Discourse, Knowledge and Power in Education. New York: Teachers College Press.
Bollnow, O. F. (1976). Eksistensfilosofi og pedagogikk. København: Christian Ejlers' forlag.
Bourdieu, P. (1977): Outline of a Theory of Practice, Cambridge: Cambridge University Press.
https://doi.org/10.1017/CBO9780511812507
Bradbury,L.U. & Koballa, T.R. Jr. (2007). Mentor Advice Giving in an Alternative Certification Program for Secondary Science Teaching: Opportunities and Roadblocks in Developing a Knowledge Base for Teaching. Journal of Science Teacher Education, 18, 817-840.
https://doi.org/10.1007/s10972-007-9076-1
Brante,T. (2011). Professions as Science -Based Occupations. Professions & Professionalism. Vol.1, no.1, pp.4-20. http://urn.nb. No/URN:NBN.no: no-29727 (20.12.11).
https://doi.org/10.7577/pp.v1i1.147
Bue, T. (1973). Pedagogisk veiledning. Oslo: NKS Forlaget.
Carlgren, I. og Marton, E. (2004). Lärare av i morgon. Stockholm: Lärarförbundet.
Cochran-Smith, M. (2005).The New Teacher Education: For Better or for Worse? Educational Researcher, Vol 34 (7), s. 3 - 17
https://doi.org/10.3102/0013189X034007003
Colnerud, G. og Granström, K. (2007). Respekt för läraryrket. Om lärares yrkesspråk och yrkesetik. Stockholm: HLS.
Dale, E.L. (2009). Læreplan i et forskningsperspektiv. Oslo: Universitetsforlaget.
Dewey, J. (1966). Democracy and Education. New York: The Free Press.
Edwards, A. (2010).Being an Expert Practiotoner: The Relational Turn in Expertise. Dordrecht: Springer Netherlands.
https://doi.org/10.1007/978-90-481-3969-9
Engeström, Y. (1987). Learning by expanding: An activity-theoretical approach to developmental research. Helsinki. Orienta-Konsultit.
Engeström,Y. & Sannino, A-L. (2010). Studies of expansive learning: Foundations, findings and Future challenges. Educational Research Review, s.1-24
https://doi.org/10.1016/j.edurev.2009.12.002
Evetts, J. (2009). New Professionalism and New Public Management: Changes, Continuities and Consequences. Comparative Sociology, 8, pp.247-266
https://doi.org/10.1163/156913309X421655
Fangen, K. (2010). Deltakende observasjon. Bergen: Fagbokforlaget.
Flyvbjerg, Bent (2006). Five Misunderstandings About Case-Study Research. Qualitative Inquiry, Vol. 2, No. 2 pp.219 - 245
https://doi.org/10.1177/1077800405284363
Fossåskaret, E., Fuglestad, O.L., Aase, T.H. (red). (1997). Metodisk feltarbeid. Produksjon og tolking av kvalitative data. Universitetsforlaget: Oslo.
Fransson, G. (2012) Rektor och lämplighetsprövningen - Hur rektorer skulle bedöma nya lärares kompetens under introduktionsperioden. I C. Gustafsson og G. Fransson (red.) Kvalificerad som lärare? Högskolan i Gävle. Lärarutbildningens skriftserie nr.5
Freebody, P.(2003).Qualitative Research in Education. Interaction and Practice: London Sage.
https://doi.org/10.4135/9781849209670
Freidson, E. (2001). Professionalism, TheThird Logic.On the Practise of Knowledge.Chicago : The University of Chicago Press.
Fuglestad, O.L. (1993). Samspel og motspel: kultur, kommunikasjon og relasjoner i skulen. Oslo: Det Norske Samlaget.
Gjems, L. (1995). Veiledning i profesjonsgrupper. Et systemteoretisk perspektiv på veiledning. Oslo: Universitetsforlaget.
Gjems, L. (2007). Meningsskaping i veiledning. I T. Kroksmark og K. Åberg (red.), Veiledning i pedagogisk arbeid. Bergen: Fagbokforlaget.
Grimen, H. (2008). Profesjon og profesjonsmoral. I A. Molander og L.I. Terum (red). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget.
Grimen, H. og Terum, L. I. (2009). Profesjonsutøvelse - kvalitet og legitimitet. I Grimen, H. og Terum, L.I. (red.). Evidensbasert profesjonsutøvelse. Oslo: Abstrakt forlag.
Gudmundsdottir, S. (1998). Skarpt er gjestens blikk - Den fortolkende forsker i klasserommet. I Klette, K. (red.) Klasseromsforskning på norsk, Oslo: ad Notam Gyldendal.
Hammersley, M. og Atkinson, P. (1987). Feltmetodikk. Oslo: Gyldendal norsk forlag.
Hammersley, M. (2007).The issue of quality in qualitative research. International Journal & Method in Education Vol. 30, no. 3 287 - 305
https://doi.org/10.1080/17437270701614782
Handal, G. og Lauvås, P. (1999). På egne vilkår. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.
Handal, G. (2006). Kritiske venner, I H. Strømsø, K. H. Lycke og P. Lauvås (red.), Når læring er det viktigste - Undervisning i høyere utdanning. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.
Hanssen, B. og Østrem, S. (2010). Veiledning som didaktiske møter. I Høihilder og Olsen (red.) Oslo: Pedlex.
Hanssen, B. og Helgevold, N. (2010). Å trå over dørstokken. Fra å lære å bli lærer til å lære å være lærer. I T.L, Hoel, G. Engvik og B. Hanssen (red.) Ny som lærer - sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir akademiske forlag.
Hanssen, B, Husebø. D og Moen, V(2012): " Å forelese er en ensom affære. Jeg er sikker på at de fleste går inn i klasserommet med en sommerfugl eller to i magen …". I T.L. Hoel, B. Hanssen og D. Husebø. Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet under press? Spenninger i høgere utdanning. Trondheim: Tapir akademiske forlag.
Hargreaves, A. (1996). Lærerarbeid og skolekultur. Læreryrkets forandringer i en postmoderne tid. Oslo: Ad notam Gyldendal.
Harvey, L. & Stensaker, B. (2008).Quality Culture: understandings, boundaries and linkages.European Journal of Education. Vol.43 (4) 427-442
https://doi.org/10.1111/j.1465-3435.2008.00367.x
Havnes, A.(2000). Modeller for læring i arbeid og utdanning - et sosialt perspektiv på læring I A. Raaheim og K. Raaheim, K. (red.). Læring hos voksne. Bergen: Sigma forlag, s.96 112.
Heggen. K. (2010). Kvalifisering for profesjonsutøving. Sjukepleiar - lærar profesjonsutøving. Oslo: Abstrakt forlag.
Heilbronn, Ruth. (2008). Teacher Education and the Development of Practical Judgement. London: Continuum Educational Publishing Group.
Hsieh, H-F. & Shannon, S. (2005).Three Approaches to Qualitative Content Analysis. Qualitative Health Research, 15 (9): 1277-1288. Hodnett, ED.
https://doi.org/10.1177/1049732305276687
Jackson, P. (1968). Life in Classrooms. New York: Teachers College Press.
https://doi.org/10.1016/0024-3205(68)90056-8
Jensen, L.B. (1997). Indføring I tekstanalyse. Roskilde: Roskilde universitetsforlag.
Johnson, S.M. & Kardos,S.M. (2008).The next generations of teachers. In Cochran-Smith, M.,Feiman-Nemser, S and McIntyre, D.J. (eds.) Handbook of research on teachereducation.NewYork: Routledge/Taylor & Francis group and the Association ofteacher educators
Kalleberg, R (1996): Forskingsopplegget og samfunnsforskningens dobbeltdialog. I Holter, H. og Kalleberg, R. (red.) Kvalitative metoder i samfunnsforskningen, Oslo: Universitetsforlaget.
Karseth, B. og Sivesind, K. (2010). Conceptualising Curriculum Knowledge Within and Beyond the National Context. European Journal of Education. ISSN 0141-8211. 45(1), s.103 120 .doi: 10.1111/j.1465-3435.2009.01418.x
https://doi.org/10.1111/j.1465-3435.2009.01418.x
Karseth, B.og Nerland, M. (2007). Building professionalism in a knowledge society: examining discourses of knowledge in four professional associations, Journal of Education and Work, Vol. 20, No 4, pp. 335-355
https://doi.org/10.1080/13639080701650172
Kjørup, Søren. (1999). Menneskevidenskaberne: Problemer og traditioner I humaniorasvidenskabsteori. Roskilde: Roskilde universitetsforlag.
Kleven, A. (2010). Lærerarbeidet i klasserommet. I Hoel, T.L., Engvik, G. og Hanssen, B. (red.) Ny som lærer - sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir akademiske forlag.
Kristiansen, S og Krogstrup, H.K. (1999). Deltagende observasjon, København, Hans Reitzels forlag.
Kvale, S.(1996). InterViews: an introduction to qualitative research interviewing. Thousand Oaks, Calif.: Sage.
Kvernbekk, T. (red.). (2001). Pedagogikk og lærerprofesjonalitet. Oslo: Gyldendal Akademiske forlag.
Kvernbekk, T. (2005). Pedagogisk teoridannelse, insidere, teoriformer og praksis. Bergen: Fagbokforlaget
Kvernbekk, T.( 2011).The Concept of Evidence in Evidence-Based Practice. Educational Theory, vol.61, no.5, pp.515-532
https://doi.org/10.1111/j.1741-5446.2011.00418.x
Kvernbekk, T.(2012). Kriterier i forskning: Hva er de, hvor kommer de fra, og hvordan skal vi legitimere dem? I Hoel, T.L., Hanssen, B. og Husebø, D. (red.). Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet under press? Trondheim: Tapir Akademiske Forlag.
Lahn, L.C. og Jensen, K. (2008). Profesjon og læring. I A. Molander og L.I. Terum (red.). Profesjonsstudier, Oslo. Universitetsforlaget.
Lauvås, P. og Handal, G. (2000) . Veiledning og praktisk yrkesteori, Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.
Lauvås, P., Lycke, K. H. og Handal, G. (1996). Kollegaveiledning i skolen. Oslo: Cappelen Akademiske forlag.
Leontjev, A. N. (2002). Virksomhed, bevidshed, personlighed, Købehavn: Hans Reitzels forlag.
Little, J.W.( 2007). Teachers' Accounts of Classroom Experience as a resource for Professional Learning and Instructional Decision Making. I Moss,P. A. (red.) Evidence and Decision Making, NSSE Yearbook, Vol. 106, issue 1
https://doi.org/10.1111/j.1744-7984.2007.00103.x
Lortie, Dan (1975): Schoolteachers, a sociological study. Chicago: University of Chicago Press.
Løw, O. (2009). Pædagogisk vejledning. Facilitering af læring i pædagogiske kontekster. København: Akademisk forlag.
Miles, M.B. & Huberman, A.M. (1994). Qualitative Data Analysis. Thousand Oakes: Sage Publications.
Moe, S. (2012). Mer styring og ledelse - hvorfor? I: T. Løkensgard Hoel, B. Hanssen og D. Husebø (red). Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet under press? Spenninger i høgere utdanning. Trondheim: Tapir akademisk forlag.
Molander, A. og Terum, L.I. (2008) Profesjonsstudier - en introduksjon. I A. Molander og L. I. Terum (red.) Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget.
Myklebust, J.O.( 2002). Utveljing og generaliseringar i kasusstudiar. Norsk pedagogisk tidsskrift, 2002 (5), 423-438
https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2002-05-07
Nielsen, H. B. (1995). Seductive Texts With Serious Intentions, Educational Researcher, Vol 24, No 1
https://doi.org/10.3102/0013189X024001004
Næss, G. (1999). Veiledning som møte - hva er det spesielle? Årbok, Veiledernettverket i Agder: Høgskolen i Agder.
Patton, M.Q. (1980). Qualitative Evaluatio Methods. London: Sage.
Pettersvold, M. og Østrem, S. (2012). Mestrer, mestrer ikke. Jakten på det normale barnet. Res Publica.
Popkewitz, T.S. (1998). STRUGGLING FOR THE SOUL. The Politics of Schooling and the Constructing of the Teacher. New York: Teachers College Press.
Ricoeur, P. (1991). From Text to Action: essays in hermeneutics, Evanston Ill., Northwestern University Press.
Schwandt, T.A. (2001). A Postscript on Thinking about Dialogue. Evaluation 7 (2) s. 264-2776
https://doi.org/10.1177/135638900100700210
Schütz, A. (2005). Hverdagslivets sociologi, København: Hans Reitzels Forlag.
Sfard, A. (1998). On Two Metaphors for Learning and the Danger of Choosing Just One. Educational Researcher, 27(2), 4-13.
https://doi.org/10.3102/0013189X027002004
Simola, H. (2009). Trans-national technologies, national techniqes and local mecanisms in Finnish university governance. A journey through the layers. Nordic Studies Education Spesial.
https://doi.org/10.18261/ISSN1891-5949-2009-spesial-02
Skagen, K. (2000). Veiledningssamtalen - en egen talesjanger? I K. Skagen(red.). Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning. Bergen: Fagbokforlaget.
Skjervheim, H. (1996). Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Aschehoug.
Smeby, J.-C.(2008). Profesjon og utdanning. I A. Molander og L. I. Terum (red.) Profesjonsstudier, Oslo: Universitetsforlaget.
Smith, T.M. & Ingersoll, R.M. 2004. What are the effects of induction and mentoring on beginning teacher turnover? American Educational Research Journal 41, no. 3: 681 714
https://doi.org/10.3102/00028312041003681
Solbrekke, T. D. (2008). Professional responsibility as legitimate compromises - from communities of education to communities of work. Studies in Higher Education, Vol.33, No 4, 485-500
https://doi.org/10.1080/03075070802211877
Solbrekke, Tone Dyrdal og Østrem, Solveig (2011). Profesjonsutøvelse mellom profesjonelt ansvar og regnskapsplikt. Nordic Studies in Education.
https://doi.org/10.18261/ISSN1891-5949-2011-03-04
St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen. Kunnskapsdepartementet.
St.meld. 11 (2008 - 2009) Læreren. Rollen og utdanningen. Kunnskapsdepartementet
Stone, C.A. (1998). What is missing in the metaphor of scaffolding? I D. Faulkner, K. Littleton and M. Woodhead (red.). Learning relationships in the classroom. London and New York: Routledge.
Strong, M. & Baron, W. (2004). An analysis of mentoring conversations with beginning Teachers : suggestions and responses, Teaching and Teacher Education 20, s. 47 - 57
https://doi.org/10.1016/j.tate.2003.09.005
Sverdrup, S. (2002). Evaluering. Faser, design og gjennomføring. Bergen: Fagbokforlaget.
Säljö, R. (1998). Thinking with and through artifacts: the role of psychological tools and physical artifacts in human learning and cognition. In D. Faulkner, K. Littleton og M. Woodhead (red.). Learning relationships in the classroom. London &New York: Routledge.
Säljö, R. (2001). Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.
Teslo, Anne-Lise (2006). Veiledning - definisjoner og utvikling. I A-L. Teslo (red.) Mangfold i faglig veiledning. Oslo: Universitetsforlaget.
Toulmin, S.(1981). Foresight and Understanding: an enquiry into the aims of science. Westport, Conn: Greenwodd Press.
Tranøy, K.E. (1986). Vitenskapen - samfunnsmakt og livsform. Oslo: Universitetsforlaget.
Veenman, S.(1984). Perceived Problems of Beginning Teachers. Review of Educational Research. Vol 54, no. 2
https://doi.org/10.3102/00346543054002143
Vygotskij, L.S. (2001). Tenkning og tale. Oslo: Gyldendal forlag.
Wadel, C. (2002). Læring i lærende organisasjoner. Flekkefjord: Seek A/S.
Wertsch, J. V. (1991). Voices of the Mind, Cambridge, Mass: Harvard University Press.
Wertsch, J. V. (1998). Mind as Action, New York, Oxford University Press.
https://doi.org/10.1093/acprof:oso/9780195117530.001.0001
Wittek, L. (2008). Pedagogiske redskaper og studenters læring. Norsk pedagogisk tidsskrift, nr. 6 s. 444 - 455
https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2008-06-04
Wittek, L. og Kvernbekk, T. (2012). On the Problems of Asking for a Definition of Quality in Education. Scandinavian Journal of Educational Research, 55:6, 671 - 684
https://doi.org/10.1080/00313831.2011.594618
Wood, D., Brunner, J.S. & Ross, G. (1976).The role of tutoring in problem solving. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 17, 89 - 100
https://doi.org/10.1111/j.1469-7610.1976.tb00381.x
Yin, R. K. (2003). Applications of case study research. Thousand Oaks: Sage Publications Inc.
Yosko, B. & Feiman-Nemser, S. (2008). Embracing contraries: Combining Assistance and Assessment in New Teacher Induction, Teacher College Record 10 (5) 923 - 953.
https://doi.org/10.1177/016146810811000504
Ödmann, P. J. (2003). Hermeneutik och forskningspraksis. I B. Gustavsson (red.). Kunnskapande metoder innom sanhällsvetenskapen. Lund: Studentlitteratur.
Østerberg, D. (2003). Sosiologiens nøkkelbegreper. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
Østrem, S. (2008). Innledning: Det store spranget - ny som lærer I skole og barnehage. I T.L. Hoel, B. Hanssen, Jakhelln, R. og S. Østrem (red.) Det store spranget. Trondheim: Tapir forlag.
Østrem, S. (2009). Lærerutdanningens bidrag i læreres kunnskapsutvikling. Nordisk pedagogik, 4, s.369 - 383
https://doi.org/10.18261/ISSN1891-5949-2009-04-04
Østrem, S. (2011). Den nye grammatikken i høgere utdanning - med læringsutbytte som eksempel. Uniped nr. 2, s.34 - 43
https://doi.org/10.18261/ISSN1893-8981-2011-01-03
Aase, T. H. og Fossåskaret, E. (2007). Skapte virkeligheter Om produksjon og tolking av kvalitative data. Oslo: Universitetsforlaget.
