Verdier i barnehagen: Mellom ideal og realiteter
Keywords:
barnehager, verdierSynopsis
Denne rapporten er skrevet på bakgrunn av prosjektet «Verdier i barnehagen» (2010-2013), et samarbeidsprosjekt om utvikling og forskning i syv barnehager. Målet har vært å studere kommunikasjon av verdier mellom voksne og barn, og samtidig å støtte opp under og utfordre de voksnes arbeid med verdier i barnehagen.
De syv barnehagene i prosjektet kommer fra to ulike kommuner i Rogaland. Den ene er en bykommune, den andre en landkommune. Initiativet kom fra Universitetet i Stavanger (UiS) som våren 2010 inviterte de to kommunene til å delta i prosjektet. Prosjektet har blitt finansiert dels av kommunene og den enkelte barnehage, dels av UiS og senere NordForsk. Fem forskere, universitetslektor Kristin Fugelsnes, førstelektorene Elisabeth Ianke Mørkeseth og Monika Röthle samt universitetslektor Berit Tofteland har medvirket i alle faser av studien. De fire forskerne hadde ansvar for én eller to barnehager hver. De fulgte barnehagen ”sin” gjennom hele prosjektperioden, både i utviklingsdelen og i forskningsdelen. De har også intervjuet personalet på den avdelingen de har filmet. Professor Eva Johansson står for prosjektidé og har vært leder av prosjektet. Hun har utført de fleste intervjuene i studien. Forskergruppen har sammen kontinuerlig arbeidet med å utvikle og gjennomføre prosjektet. Ytterligere en forsker, førsteamanuensis Berit Zachrisen, kom inn høsten 2013, og har deltatt i forskergruppen og arbeidet med rapporten.
Prosjektet hviler på et nært samarbeid mellom barnehageansatte og forskere. Respekt for de ansattes kunnskap har vært sentralt gjennom hele prosjektet. Det betyr at det er de ansatte i barnehagene som selv har utarbeidet mål og arbeidsmåter i forhold til de verdier som de mener er viktige i forhold til sin gruppe av barn. Forskernes rolle har vært å støtte og utfordre prosessen uten å komme med ferdige løsninger. Slik bygger prosjektet som sådan på verdier som tillit, respekt og medvirkning.
Prosjektet startet høsten 2010. Arbeidet i barnehagene, både med utviklingsprosjektet og med konstruksjon av data til forskningsprosjektet, foregikk frem til våren 2012, det vil si i til sammen to barnehageår. I denne perioden arbeidet de ansatte i barnehagene med verdier på ulike måter, og forskerne støttet dette arbeidet ved å arrangere seminarer og inspirasjonsdager. Én barnegruppe i hver barnehage ble i de to årene fulgt systematisk ved hjelp av forskjellige forskningsmetoder. Denne avdelingen kaller vi heretter forskningsavdelingen. Forskernes arbeid med analyse av data og rapportskriving foregikk i hovedsak etter at prosjektet i barnehagene var avsluttet, mellom 2012 og våren 2014. I mars 2013 holdt forskerne et tilbakemeldingsseminar der foreløpige funn fra prosjektet ble presentert. Prosjektet ble i 2013 utvidet til et nordisk prosjekt, «Values education in Nordic preschools: Basis of education for tomorrow», finansiert av NordForsk og deltakende universiteter i alle de nordiske landene. Den nordiske delen av prosjektet kommer til å pågå ut 2015.
Denne rapporten pretenderer ikke å fremstille sannhet, men å gi et bilde av det komplekse arbeidet med verdier som pågår i hverdagens mange møter mellom voksne og barn. Vår forhåpning er at rapporten skal leses for å gi kunnskap, inspirasjon, refleksjon og støtte i det videre arbeidet med verdier. Den er ikke en vurdering av den enkelte pedagog eller barnehage. Arbeidet med verdier er, som flere av deltakerne har sagt, et arbeid som ikke avsluttes når prosjektet gjør det; det blir aldri ferdig!
References
Abbey, R. (Ed.). (2004). Charles Taylor. West Nyack, NY, USA: Cambridge University Press.
https://doi.org/10.1017/CBO9780511610837
Abrahamsen, G., & Mørkeseth, E. I. (1998). Roller og relasjoner i familiebarnehagen. En studie av kvalitet for barn under 3 år. Tidvise Skrifter nr. 22: Høgskolen i Stavanger.
Abrahamsen, G., & Mørkeseth, E. I. (2001). Samspill og læring i familiebarnehagen. Barnehagepedagogikk i relasjonelt perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget.
Adizes, I. (1980). Lederens fallgruber og hvordan man unngår dem. Oslo: Hjemmets Fagpresseforlag.
Alm, K., Bomann-Larsen, L,. & Syse, H. (1999). Verdier - fellesskap og mangfold Verdikommisjonens midtveisrapport. Oslo: Verdikommisjonens styringsgruppe.
Alvesson, M., & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion: Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Lund: Studentlitteratur.
Andersen, S. (1997). Som dig själv. En innledning i etik. Falun: Nya Doxa.
Apter, M. J. (1982). The experience of motivation. London: Academic Press.
Argyres. C., & Schön, D. (1978): Organizational Leadership. Reading, Mass: Addison-Wesley.
Asplund, J. (1987). Det sociala livets elementära former. Göteborg: Korpen.
Backe-Hansen, E. (1999). Hva slags kunnskap om og forståelse for barn må vi ha for å kunne
vurdere barns deltakelse i forskning? Skriftserie nr. 13. Oslo: NESH.
Backe-Hansen, E. (2009). Barn. Oslo: Forskningsetiske bibliotek. www.etikkom.no/FBIB/Teamer/Forskning-på-bestemte grupper/BARN/ (lastet ned 21/11-2013).
Bae, B. (1996). Det interessante i det alminnelige: en artikkelsamling. Oslo: Pedagogisk forum.
Bae, B. (2004). Dialoger mellom førskolelærer og barn: en beskrivende og fortolkende studie. (Doktoravhandling. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for spesialpedagogikk). Oslo: Universitetet i Oslo.
Bae, B. (2009a). Å se barn som subjekter: noen konsekvenser for oppvekstarbeid. I S. Mørreaunet, V. Glaser, O. F. Lillemyr & K. H. Moen (Red.), Inspirasjon og kvalitet i praksis - med hjerte for barnehagefeltet (s.13-32). Oslo: Pedagogisk Forum.
Bae, B. (2009b). Rom for medvirkning? Samspillet mellom førskolelærer og barn. Barn Nr 1/2009, Norsk senter for barneforskning.
Bae, B. (2009c). Children's right to participate: challenges in everyday interactions. European Early Childhood Research Journal, 17(3), 391-406.
https://doi.org/10.1080/13502930903101594
Bae, B. (2010). Realizing children's right to participation in some early childhood settings: some critical issues in a Norwegian context. Early Years, 30(3), 205-218.
https://doi.org/10.1080/09575146.2010.506598
Bae, B. (2012). Barnehagebarns medvirkning. I B. Bae (Red), Medvirkning i barnehagen: Potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget.
Balke, E. (1995). Småbarnspedagogikkens historie. Oslo: Universitetsforlaget.
Ball, S. J. (2008). The education debate. Bristol: The Policy Press.
Barblett, L., & Maloney, C. (2010). Complexities of assessing social and emotional competence and wellbeing in young children. Australasian Journal of Early childhood (35)2, 13-18.
https://doi.org/10.1177/183693911003500203
Barneloven. Lov av 8/4-1981 nr. 7.
Bartholdsson, Å. (2007). Med facit i hand: Normalitet, elevskap och vänlig maktutövning i två svenska skolor. Stockholm: HLS förlag.
Bateson, G. (2000). Steps to an ecology of mind. Chicago and London: University of Chicago Press.
Bateson, G. (2002). Mind and nature. A necessary unit. Cresskill, N.J.: Hamton Press.
https://doi.org/10.1038/nature00972
https://doi.org/10.1038/nature01058
Bauman, Z. (1997). Vi vantrivs i det postmoderna. Göteborg: Daidalos.
Bengtsson, J. (1998). Fenomenologiska utflykter. Göteborg: Daidalos.
Bergem, T. (2014). Læreren i etikkens motlys. Innføring i yrkesetisk tenkning og praksis. (3.utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk.
Berthelsen, D., Brownlee, J., & Boulton-Lewis, G. (2012). How do young children learn about solidarity? Perspektives of student teachers in early childhood education. In E. Johansson & D. Berthelsen (Eds.), Spaces for solidarity and individualism in educational contexts (pp. 93-108). Göteborg: Göteborg Universitet. Acta Universitatis Gothoburgensis.
Biesta, G. (2002). Bildung and modernity. The future of Bildung in a world of difference. Studies in Philosophy and Education 21(4/5), 343-351.
https://doi.org/10.1023/A:1019874106870
Biesta, G. (2009). Good education in an age of measurement: on the need to reconnect with the question of purpose in education. Educational Assessment, Evaluation and Accountability, 21(1), 33-46.
https://doi.org/10.1007/s11092-008-9064-9
Biesta, G. (2011). God utbildning i mätningarnas tidevarv. Stockholm: Liber.
Bigsten, A. (2012). What problems do teachers face when anchoring individualism and solidarity in preschool? In E. Johansson & D. Berthelsen (Eds.), Spaces for solidarity and individualism in educational contexts (pp. 65-81). Göteborg: Göteborgs Universitet. Acta Universitatis Gothoburgensis.
Birkeland, L. (2007). Den gjennomsiktige barnehagen - pedagogisk dokumentasjon. I M. Bjerkestrand & T. Pålsrud (Red.), Førskolelæreren i den nye barnehagen: fag og politikk (s. 121- 151). Bergen: Fagbokforlaget.
Bjervås, L.-L. (2011). Samtal om barn och pedagogisk dokumentation som bedömningspraktik i förskolan. En diskursanalys. Göteborgs universitet: Acta Universitatis Gothoburgensis.
Björk-Willen, P. (2012). Händelser vid datorn. Förskolebarns positioneringsarbete och datorspelets agens. Barn, (3-4),75-92.
Bloomfield, D. (2010). Emotions and «getting by»: a pre-service teacher navigating professional experience. Asia-Pacific Journal of Teacher Education 38 (3), 221-134.
https://doi.org/10.1080/1359866X.2010.494005
Blum, L. (2012). Solidarity, Equality, and Diversity as Educational Values in Western Multi-Ethnic Societies. In E. Johansson & D. Berthelsen (Eds.), Spaces for Solidarity and Individualism in Educational Contexts (pp.33-48). Acta universitatis Gotoburgensois. Göteborg: Göteborgs universitet.
Brooker, L. (2005). Learning to be a child: Cultural diversity and early years ideology. In N. Yelland (Ed.), Critical issues in early childhood education (pp. 115-131). Maidenhead: Open University Press.
Broström, S. (2006). Care and education: towards a new paradigm in early childhood education. Child & Youth Care Forum, 35(5-6), 391-409.
https://doi.org/10.1007/s10566-006-9024-9
Broström, S. (2012). Children's participation in research, International Journal of Early Years Education. DOI:10.1080/09669760.2012.715407. 1-13.
https://doi.org/10.1080/09669760.2012.715407
Broström, S., & Hansen, O. H. (2010). Care and education in Danish créche. International Journal of Early Childhood 42(2), 87-100.
https://doi.org/10.1007/s13158-010-0010-x
Brown, W. H., Odom, S. L., & Conroy, M. A. (2001). An intervention hierarchy for promoting young children's peer interactions in natural environments. Topics in Early Childhood Special Education, 21(3), 162-175.
https://doi.org/10.1177/027112140102100304
Browne, N. (2004). Gender equity in the early years. London: Open University Press.
Bruner, J. (1986). Play, Thought and Language. Prospects: Quarterly Review of Education, 16(1), 77-83.
https://doi.org/10.1007/BF02197974
Brunstad, P. O. (2009). Kokt lederskap, mellom dyder og dødssynder. Oslo: Gyldendal.
Buzzelli, C., & Johnston, B. (2001). Authority, power, and morality in classroom discourse. Teaching and Teacher Education, 17(8), 873-884. doi: http://dx.doi.org/10.1016/S0742-051X(01)00037-3.
https://doi.org/10.1016/S0742-051X(01)00037-3
Christoffersen, S. Aa. & Selvik, T. (1999). Engasjement og livsytring - Etikk for pedagoger. (2. utg.) Oslo: TanoAschoug.
Clark, A., & Moss, P. (2001). Listening to young children: The mosaic approach. London: National Children's Bureau.
Colnerud, G. (2006). Nel Noddings och omsorgsetiken. Utbildning & Demokrati, 15(1), 33-41.
https://doi.org/10.48059/uod.v15i1.812
Colnerud, G., & Granström, K. (2002). Respekt för läraryrket. Stockholm: HLS förlag.
Colnerud. G. (under tryckning). Värdepedagogik: Om vikten av ett urskiljande språk. I E. Johansson & R. Thornberg (Red.), Värdepedagogik: Etik och demokrati i förskola och skola. Stockholm: Liber.
Colnerud, G., & Thornberg, R. (2003). Värdepedagogik i internationell belysning. Skolverket, Forskning i fokus, 7. Stockholm: Fritzes.
Corsaro, W. A. (2005). Collective action and agency in young children's peer cultures. In J. Qvortrup (Ed.), Studies in modern childhood: Society, agency, culture (pp. 231-247). Basingstoke: Palgrave Macmillan.
https://doi.org/10.1057/9780230504929_14
Csikszentmihalyi, M. (2008). Flow: the psychology of optimal experience. New York: Harper Perennial.
Dahlberg G., & Moss, P. (2005). Ethics and politics in early childhood education. London: Routledge Falmer.
https://doi.org/10.4324/9780203980583
Dalen, M. (2010). Inkludering av barn med behov for særskilt hjelp og støtte i barnehagen. I Ø. Kvello (Red.), Barnas barnehage 1. Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Davies, B. (2003). Hur pojkar och flickor gör kön. Stockholm: Liber.
Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsfag og humaniora. NESH (2006).
Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora.
Denscombe, M.(2007). Good research guide. Maidenhead, England: Open University Press, 359.
Drugli, M.B. (2010). Liten i barnehagen. Forskning, teori og praksis. Oslo: Cappelen Damm
Eidevald, C. (2009). Det finns inga tjejebestämmare: Att förstå kön som position i förskolans vardagsrutioner och lek. Jönköping University, School of Education and Communication. Jönköping: ARK.
Einarsdottir, J. (2005). We can decide what to play! Children's perception of quality in an Icelandic playschool. Early Education and Development, 16(4), 469-488.
https://doi.org/10.1207/s15566935eed1604_7
Einarsdottir, J. (2010). Children's experiences of their first year of primary school. European Early Childhood Education Research Journal, 18(2), 163-180.
https://doi.org/10.1080/13502931003784370
Einarsdottir, J. (2011). Icelandic children's transition experiences. Early Education and Development, 22(5), 737-756.
https://doi.org/10.1080/10409289.2011.597027
Einarsdottir, J., & Wagner, J. (2006). Nordic Childhoods. Greenwich Connecticut: Information Age publishing.
Ekström, K. (2006). Förskolans pedagogiska praktik: Ett verksamhetsperspektiv. Umeå universitet: Umeå.
Ellström, P.- E. (2008). Knowledge creation through interactive research: A learning approach. Paper presented at the ECER Conference, Gothenburg, Sweden, 10-12 September.
Emilson, A. (2007). Young Children's Influence in Preschool. International Journal of Early Childhood, 1(39), 11-38.
https://doi.org/10.1007/BF03165946
Emilson, A. (2008). Det önskvärda barnet. Fostran uttryckt i vardagliga kommunikationshandlingar mellan lärare och barn i förskolan. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis.
Emilson, A., & Folkesson, A-M. (2006). Children's Participation and Teacher control. Early Child Development and Care, 3-4(176), 219-238.
https://doi.org/10.1080/03004430500039846
Emilson, A., & Johansson, E. (2009). The Desirable Toddler in Preschool: Values communicated in teacher and Child Interactions. In D. Berthelsen, J. Brownlee & E. Johansson (Eds.), Participatory learning in the early years: Research and pedagogy (pp. 61-78). New York, London: Routledge, Taylor & Francis Group.
Enerstvedt, R. (1988). Barn, virksomhet og mening. Oslo: A/S Falken Forlag.
Engelstad, F. (2005). Hva er makt? Oslo: Universitetsforlaget.
Erikson, E. H. (1974). Barndommen og samfunnet. Oslo: Gyldendal norsk forlag.
Erikson, E. H. (1950). Childhood and society. New York: WW Norton & Company.
Fairclough. N. (1992/2011). Discourse and Social Change. Malden, MA USA: Polity Press.
Farell, A. (2005). (Red). Ethical research with children. Maidenhead: Open University Press.
FN:s Konvensjon om barns rettigheter (1989). Barne- og familedepartementet. http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/red/2000/0047/ddd/pdfv/178931 fns_barnekonvensjon.pdf
Fog Olwig, K. (2012). Børns socialitet. Fortolkning og forhandling i civiliseringsprojektet i børnehaven. I L. Gilliam & E. Gulløv, Civiliserende institutioner. Om idealer og distinktioner i opdragelse. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag.
Fröbel, F. (1995). Människans fostran. Lund: Studentlitteratur.
Fugelli, P. (1999). Verdier på prøve - et eksperimentelt design. I K. Alm, L. Boman-Larsen, & H. Syse (Red.), Verdier - fellesskap og mangfold:Verdikommisjonens midtveisrapport (s.74-85). Oslo: Verdikommisjonens styringsgruppe.
Fugelsnes, K., Röthle, M., & Johansson, E. (2013). Values at stake in interplay between toddlers and teachers. In O. F. Lillemyr, S. Dockett & B. Perry (Eds.), Varied perspectives on play and learning: Theory and research on early years education (pp. 109-125). Charlotte, North Carolina: Information Age Publishing.
Gannerud, E. (2003). Lärararbetets relationella praktiker. Ett genusperspektiv på lärares arbete. IPD-rapporter, nr 2003:04. Göteborg: Göteborgs universitet, Institutionen för pedagogik och didaktik.
Gannerud, E., & Rönnerman, K. (2006). Innehåll och innebörd i lärares arbete i förskola och skol: En fallstudie ur genusperspektiv. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis, 246.
Garvey, C. (1979). Lek. Oslo: Universitetsforlaget.
Gilbrant, R., (2012). Verdier i barnehagen. I T. Vist & M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen: Flerfaglige forskningsperspektiver (s. 216-238). Oslo: Cappelen Damm.
Gilliam, L., & Gulløv, E. (2012). Civiliserende institutioner. Om idealer og distinktioner i opdragelse. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag.
Greenwood, D. J., & Levin, M. (2007). Introduction to Action Research, 2nd edition: Social Research for Social Change. Thousand Oaks: Sage Publications.
https://doi.org/10.4135/9781412984614
Greve, A. (2006). Vennskap mellom små barn i barnehagen. Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk.
Grindland, B. (2011). Uenighet som demokratisk praksis. Nordisk barnehageforskning, 4 (2), 75-90.
https://doi.org/10.7577/nbf.308
Gullestad, M. (1989). Kultur og hverdagsliv. Oslo: Universitetsforlaget.
Gullestad, M. (1992). The Art of Social Relations. Essays on Culture, Social Action and Everyday Life in Modern Norway. Oslo: Scandinavian University Press.
Gustavsson, A. (1996). Att förstå människor: tillämpning av den formella datastrukturanalysen (Texter om forskningsmetod nr 1, 1996). Stockholm: Stockholms universitet, Pedagogiska insti¬tutionen.
Habermas, J. (1996). Kommunikativt handlande: texter om språk, rationalitet och samhälle. Göteborg: Daidalos.
Halldén, G. (2004). Children's narratives as ways of exploring caring and control, power and relationships. Critical Psychology: The International Journal of Critical Psychology, 10, 51-68.
Halldén. G. (2007). Den moderna barndomen och barns vardagsliv. Stockholm: Carlsson.
Halquist, D., & Musanti, S. I. (2010). Critical incidents and reflection: turning points that challenge the researcher and create opportunities for knowing. International Journal of Qualitative Studies in Education, 23(4), 449-461.
https://doi.org/10.1080/09518398.2010.492811
Halstead, M. J., & Taylor, M. J. (2000). Learning and Teaching about Values: A review of recent research, Cambridge Journal of Education, 30(2), 169-202.
https://doi.org/10.1080/713657146
Halvorsen, M. (1999). Samtykke til forskning på barn - hva skal til for at det er gyldig? Skriftserie nr. 13. Oslo: NESH.
Haug, P., & Steinnes, G. S. (2011). Educated kindergarten teachers, a prerequisite of quality in Norwegian kindergartens. Nordic Early Childhood Education and Care- Effects and Challenges: Research- Practice-Policy making (s. 45-46). Oslo: Ministry of Education and Research.
Hayes, J. (2002). The theory and practice of change management. Basingstroke: Palgrave.
Hedlin, M. (2007). Gender as difference and young people without limitations: Gender discourses in a study counsellor context. In Å. Andersson & E. Johansson (Eds.), Present challenges in gender research. Umeå: National school of gender research. Umeå University.
Hellman, A. (2010). Kan Batman vara rosa? Förhandlingar om pojkighet och normalitet. Göteborg: Acta Universitatis Gotoburgensis, 299.
Hirdman, Y. (2002). Genus - om det stabilas föränderliga former. Stockholm: Liber.
Hägglund, S., & Örn, E. (1992). Kön, utbildningsmiljöer och pro¬social utveckling (Rapporter från institutionen för pedagogik, nr 1992:02). Göteborg: Göteborgs universitet, Institutionen för pedagogik.
Irgens, E. J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget.
James, A., Kjørholt, A. T., & Tingstad, V. (2009). Introduction: Children, food and identity in everyday life. In A. James, A. T. Kjørholt & V. Tingstad (Eds.), Children, food and identity in everyday life (pp. 1-12). Basingstoke: Pallgrave MacMillian.
https://doi.org/10.1057/9780230244979_1
James, E. A., Milenkiewicz, M., & Buckman, A. (2008). Participatory action research for educational leadership: Using datadriven decision making to improve schools. Los Angeles: Sage.
https://doi.org/10.4135/9781483329369
Jerlang, E. (Red.). (1988). Utviklingspsykologiske teorier: En innføring. Oslo: Gyldendal.
Johansson, E. (1999). Etik i små barns värld. Om värden och normer bland de yngsta barnen i förskolan. Göteborgs Universitet: Acta Universitatis Gothoburgensis.
Johansson, E. (2002). Morality in preschool interaction: Teachers' strategies for working with children's morality. Early Child Development and Care, (172), 203-221.
https://doi.org/10.1080/03004430210887
Johansson, E. (2003a). Möten för lärande. Pedagogisk verksamhet för de yngsta barnen i förskolan. Skolverket, Forskning i fokus no 6. Stockholm: Fritzes.
Johansson, E. (2003b). Att närma sig barns perspektiv. Forskares och pedagogers möten med barns perspektiv. Pedagogisk forskning i Sverige, 8(1-2), 46-61. http://www.ped.gu.se/biorn/barnperspektiv/
Johansson, E. (2006). Children's morality: Perspectives and Research. In B. Spodek & O. Saracho (Eds.), Handbook of Research on the Education Education of Young Children (pp. 55-83). Mahwah, New Jersey, London: Lawrence Erlbaum Associates.
Johansson, E. (2007a). Etiska överenskommelser i förskolebarns världar. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis, 251.
Johansson, E. (2007b). Morality and Gender: Preschool Children's Moral Contracts. In O. N. Saracho & B. Spodek (Eds.), Contemporary Perspectives on socialization and social development in early childhood education, (pp. 267-300). Vol. 7. Charlotte, NC: Information Age publishers.
Johansson, E. (2009). The preschool child of today: - The world-citizen of tomorrow? International Journal of Early Childhood, 41(2), 79-95.
https://doi.org/10.1007/BF03168880
Johansson, E. (2011). Investigating morality in toddler's worlds. In E. Johansson, & J. White (Eds.), Educational research with our youngest: Voices of infants and toddlers (pp. 39-58). Dordrecht, Heidelberg, London New York: Springer Scienc + Buisness media.
https://doi.org/10.1007/978-94-007-2394-8_3
Johansson, E. (2013). Små barns læring: Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Johansson, E., & Emilson, A. (2010). Toddlers Life in Swedish Preschools. International Journal of Early Childhood, 42 (2), 165-179.
https://doi.org/10.1007/s13158-010-0017-3
Johansson, E., & Emilson, A. (manuskript under granskning). Conflicts and resistance: Educational potentials in democracy learning in preschool. Submitted to Early childhood research Quarterly.
Johansson, E., & Pramling Samuelsson, I. (2001). Omsorg - en central aspekt av förskolepedagogiken. Exemplet måltiden. Pedagogisk forskning i Sverige, 6(2), 81-102.
Johansson, E., & Pramling Samuelsson, I. (2009). To Weave Together - Play and learning in Early Childhood Education. Journal of Australian Research in Early childhood education, 16 (1), 33-48.
https://doi.org/10.1007/978-1-4020-8498-0
Johansson, E. & Thornberg, R. (Red.)(under tryckning). Värdepedagogik: Etik och demokrati i förskola och skola. Stockholm: Liber.
Johansson, J.-E. (2010). Från pedagogik till ekonomi? Några kommentarer till kunskapsproduktionen i barnehagen. Nordisk barnehageforskning, 3(3), 227-231.
https://doi.org/10.7577/nbf.293
Katz, I., & Redmond, G., (2009). 'Family income as a protective factor for child outcomes?', In K. Rummery; I., Greener & C. Holden, (Eds.), Social Policy Review 21, (s.167 - 198). Bristol: The Policy Press. http://www.policypress.co.uk/display.asp?K=9781847423733
https://doi.org/10.1332/policypress/9781847423733.003.0008
https://doi.org/10.46692/9781847427410.009
https://doi.org/10.2307/j.ctt9qgs5h.13
Kemmis, S., & Taggart, R. (2005). Participatory Action Research. Communicative Action and the Public Sphere. In N.K. Denzin & Y.S. Lincoln (Eds.), The Sage handbook of Qualitative Research, (s. 559-603) (3th ed.). Thousand Oaks, California: Sage Publicatios Inc.
Kermit, P. (2012). Barn, barnefellesskap og fellesskap: en vurdering av hvordan Axel Honneths teori om anerkjennelse har relevans i barnehage og skole. In R. I. Skoglund & I. Åmot (Red.), Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole (s. 41-61). Oslo: Universitetsforlaget.
Killen, M., & Smetana, J. S. (Eds.). (2006). Handbook of Moral Development. Mahwah, NJ, London: Lawrence Erlbaum Associates.
https://doi.org/10.4324/9781410615336
Kirkhaug, R. (2013). Verdibasert ledelse. Betingelser for utøvelse av moderne lederskap. Oslo: Universitetsforlaget.
Kjørholt, A. T. (2005). The competent child and the right to be oneself: Reflections on children as fellow citizen in an early childhood centre. In A. Clark, A. T. Kjørholt & P. Moss (Eds.), Beyond listening: Children's perspectives on early childhood services (pp.151-174). Bristol: Policy Press.
https://doi.org/10.51952/9781447342403.ch009
Kjørholt, A.T., & Seland, M. (2012). Kindergarten as a Bazaar: Freedom of choice and New Forms of Regulation. In A. T. Kjørholt & J. Qvortrup. (Eds.), The modern child and the flexible labour market. Early childhood education and care (pp. 168-185). Basingstoke: Palgrave Macmillan.
https://doi.org/10.1057/9780230314054_10
Kjørholt, A.T., & Qvortrup. J. (Eds.) (2012). The modern child and the flexible labour market. Early childhood education and care. Basingstoke: Palgrave Macmillan.
https://doi.org/10.1057/9780230314054
Kjørholt, A - T., & Winger, N. (2013). Barndom og rettigheter under lupen. I A. Greve, S. Mørreaunet, & N. Winger, Ytringer: om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.
Korsvold, T. (2005). For alle barn! Barnehagens framvekst i velferdsstaten. Oslo: Abstrakt forlag.
Korsvold, T. (2008). Barn og barndom i velferdsstatens småbarnspolitikk: En sammenlignende studie av Norge, Sverige og Tyskland 1945-2000. Oslo: Universitetsforlaget.
Korsvold, T. (2013). Fra familiemedlem til rettssubjekt. Framveksten av en moderne barnehagebarndom. I A. Greve, S. Mørreaunet, S. & N. Winger (Red.), Ytringer: om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen (s. 61-74). Bergen: Fagbokforlaget.
Krogstad, A. (2013). De yngste barnas språk. I S. Haugen, G. Løkken og M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk (s.102-120). Oslo: Cappelen Akademisk.
Kunnskapsdepartementet. (2010). Lov om barnehager.
Kunnskapsdepartementet. (2005). Lov om barnehager. (Rundskriv Q-0902 B). Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet. (2008). St. meld. nr. 41 (2008-2009): Kvalitet i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Kvale, S. (2007). Doing interviews. London: Sage Publications Limited.
https://doi.org/10.4135/9781849208963
Langslet, G. (1999). LØFT for ledere. Løsningsfokusert tilnærming til typiske ledelsesutfordringer. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Lauvås, P., & Handal, G. (2000). Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
Levinas, E. (1996). Den Annens humanisme. (A. Aarnes, overs.) Oslo: Aschehoug & Co, Thorleif Dahls Kulturbibliotek.
Lillejord, S. (2003). Ledelse i lærende skole. Oslo: Universitetsforlaget.
Lillemyr, O. F. (2009). Taking play seriously: Children and play in early childhood education. Charlotte, North Carolina: Information Age Publishing.
Lillemyr, O. F. (2011). Lek, opplevelse, læring i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget.
Lindboe, I. M. (2012). Etikk, vitenskap og profesjonsutøvelse: å gjøre det usynlige synlig. I A.M. Otterstad & N. Rossholt. (Red.), Barnehagelærerutdanningens kompleksitet: Bevegelser i faglige perspektiver (s.19-37). Oslo: Universitetsforlaget.
Lindgren, A., & Sparrman, A. (2003). Om att bli dokumenterad: Etiske aspekter på förskolans arbete med dokumentation. Pedagogisk forskning i Sverige, 8(1-2), 59-70.
Luff, P. (2014). Play and creativity. In T. Waller, & G. Davis. (Eds.), An Introduction to Early Childhood. London:Sage.
Löfdahl, A., & Hägglund, S. (2006). Power and participation - social representations among children in preschool. Social Psychology of Education, 9(2), 179-194.
https://doi.org/10.1007/s11218-006-0002-8
Löfdahl, A. (under tryckning). Omsorgsvärden i barns lekvärldar. I E. Johansson & R. Thornberg (Red.), Värdepedagogik: Etik och demokrati i förskola och skola. Stockholm: Liber.
Løgstrup, K. (1991). Den etiske fordring. København: Gyldendal.
Løgstrup, K. E. (1994). Det etiska kravet. Göteborg: Daidalos.
Løkken, G. (1997). Når små barn møtes: Om de yngste barnas gruppefellesskap i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
Løkken, G. (2004). Toddlerkultur: Om ett- og toåringers sosiale omgang i barnehagen. Oslo: Cappelen akademisk forlag.
Markström, A.-M. (2005). Förskolan som normaliseringspraktik. En etnografisk studie. Linköping: Linköpings Universitet, Utbildningsvetenskap och lärarutbildning.
Markström, A.-M., & Simonsson, M. (2011). Constructions of girls in parent-teacher conferences. International Journal of Early Childhood, 42(1), 23-41.
https://doi.org/10.1007/s13158-010-0024-4
Martinsen, K. (2009). Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Arcribe.
McMullen, L. (2011). A Discursive Analysis of Teresa's Protocol. Enhancing Oneself, Diminishing Others. In F. Wertz, K. Charmaz, L. McMullen, R. Josselson, R. Anderson, & E. McSpadden (Eds.), Five ways of doing Qualitative Analyses (pp.205-223). New York, London: The Guilford Press.
Modig, M. (1987). Den nödvändiga olydnaden. Lund: Natur och kultur.
Mogstad, M. & Rege, M. (2009). Betydning av tidlig læring for å motvirke fattigdom. I T. Fløtten (Red.), Barnefattigdom (s.140-162). Oslo: Gyldendal akademisk.
Moll, L. C. (1990). Vygotsky and education. Cambridge: Cambridge University Press.
https://doi.org/10.1017/CBO9781139173674
Moss, P. (2012). Governed Markets and Democratic Experimentalism: Two Possibilities for Early Childhood Education. In A.T. Kjørholt, & J. Qvortrup (Eds.), The modern child and the flexible labour market. Early childhood education and care (s.128-151). Basingstoke: Palgrave Macmillan.
https://doi.org/10.1057/9780230314054_8
Mouffe, C. (2005). On the political. New York: Routledge.
Moyles, J. R. (1996). Slipp leken inn i skolen. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Månsson, A. (2000). Möten som formar: interaktionsmönster på förskola mellan pedagoger och de yngsta barnen i ett genusperspektiv. Malmö: Studia psychologica et paedagogica, 147.
Månsson, A. (2008). The construction of "the competent child" and early childhood care: Values education among the youngest children in a nursery school. MUEP, University publications, Educare; 2008, 3 (21-41). Malmö: Lärarutbildningen, Malmö Högskola.
Månsson, A. (2011). Becoming a preschool child: Subjectification in toddlers during their introduction to preschool, from a gender perspective. International Journal of Early Childhood, 42(1), 7-22.
https://doi.org/10.1007/s13158-010-0022-6
Mørkeseth, E. I. (2012): Læringskultur i barnehagen i møte mellom «folkelig» oppdragelseskultur og førskolelærerens fagkultur. I M. Alvestad & T. Vist (Red.), Læringskulturer i barnehagen. Flerfaglige perspektiver. Oslo: Cappelen Damm.
Mørland, B. (Red.). (2008). Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Nafstad, H. E. (2005). Forholdet mellom individualisme og fellesskap: En utfordring for positiv psykologi. Tidsskrift for norsk psykologforening (42), 903-908.
Nafstad, H. E., Blakar, R. M., Carlquist, E., Phelps, J. M., & Rand-Henriksen, K. (2007). Ideology and power: The influence of current neo-liberalism in society. Journal of Comminity & Applied Social Psychology (17), 313-327.
https://doi.org/10.1002/casp.931
NESH (2006) Forskningsetiske komité for samfunnsfag og humaniora.
Nielsen, K.A., & Svensson, L.G. (2006). Action Research And Interactive Research Maastricht: Shaker Publishing B.V.
Nielsen. C., Hansen Orwehag, M., Johansson, E., Lundström, M., Wernersson, I., & Vikström, R. (Red.).(2011) Konsten att navigera mellan individ och grupp. Malmö: Gleerups.
Noddings, N. (1994). Conversation as moral education. Journal of Moral Education, 23(2), 107-119.
https://doi.org/10.1080/0305724940230201
Noddings, N. (1999). Care, justice, and equity. In M. S. Katz, N. Noddings, & K. A. Strike (Eds.), Justice and caring. The search for common ground in education (pp. 7-20). New York and London: Teachers College Press.
Noddings, N. (2007). Pedagogisk filosofi. Oslo: Pensumtjeneste.
Nordenstam, T. (1983). Ett pragmatiskt perspektiv på datautvecklingen. I B. Göranzon (Red.), Datorn som verktøy (s.17-27) Lund. Studentlitteratur.
Nordin-Hultman, E. (2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Oslo: Pedagogisk Forum.
NOU (2007: 6). Formål for framtida. Formål for barnehagen og opplæringen. http://www.regjeringen.no/pages/1984848/PDFS/NOU200720070006000DDDPDFS.pdf
NOU (2010:8.) Med forskertrang og lekelyst. Systematisk pedagogisk tilbud til førskolebarn. Oslo: Kunnskapsforlaget.
NOU (2012:1.) Til barns beste. Ny lovgivning for barnehagene. Oslo:Kunnskapsdepartementet.
OECD (2006). Starting strong II: Early childhood education and care. Paris: OECD.
https://doi.org/10.1787/9789264035461-en
OECD. (2012). Starting Strong III - A Quality Toolbox for Early Childhood Education and Care. Elektronic acess, 2012-02-18: http://www.oecd.org/document/29/0,3746,en_2649_39263231_47955101_1_1_1_1,00.html
Ohlson, Ö., & Rombach, B. (2013). Ledarskap som problem. I B. Rombach & Ö. Ohlsson (Red.), Det extrema ledarskapet (s. 213-230). Lund: Studentlitteratur.
Ohnstad, F. O. (2008). Profesjonsetiske dilemmaer og handlingsvalg blant lærere i lærerutdanningens praksisskoler. Oslo: Oslo Universitet.
Olofsson, B. K. (1993). Lek for livet: observasjoner og forskning om barns lek. Oslo: Forsythia.
Orlenius, K. (under tryckning). Individens frihet och solidaritet: En värdekonflikt i skolans uppdrag? I E. Johansson & R. Thornberg (Red.), Värdepedagogik: Etik och demokrati i förskola och skola. Stockholm: Liber.
Oyler, C. (1996). Making room for students: Sharing teacher authority in room 104. New York: Teacher College Press.
Palludan, C. (2007). Two Tones: The Core of Inequality in Kindergarten? International Journal of Early Childhood, 39(1), 75-92.
https://doi.org/10.1007/BF03165949
Penn, H. (2009). International Perspectives on Participatory Learning: Young children's Perspectives across Rich and Poor countries, In D. Berthelsen, J. Brownlee og E. Johansson (Eds.): Participatory Learning and the Early Years. Research and Pedagogy (12-25). New York og London: Routledge, Taylor & Frances Group.
Piaget, J. (1969). Psykologi og pædagogik. København: Reitzel.
Pramling, N. (2006). Minding Metaphors. Using figurative language in learning to represent. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis, 238.
Puroila, A-M. (2002). The multiple faces of everyday life: Frame analysis of early childhood practices. European Early Childhood Education Research Journal, 10(2), 31-47.
https://doi.org/10.1080/13502930285208941
Puroila, A-M., Estola, E., & Syrjälä, L. (2012). Having, loving, being: Children's narrated well-being in Finnish day care centers. Early Child Development and Care, 182(3-4), 345-362.
https://doi.org/10.1080/03004430.2011.646726
Qvortrup, J. (2012). Users and Interested Parties: A Concluding Essay on Children's Institutionalization. In A. T. Kjørholt, & J. Qvortrup (Eds.), The modern child and the flexible labour market. Early childhood education and care (s. 243-261). Basingstoke: Palgrave Macmillan.
https://doi.org/10.1057/9780230314054_14
Repstad, P. (2007). Mellom nærhet og distanse: Kvalitative metoder i samfunnsfag, (4.utg.) Oslo: Universitetsforlaget.
Rokeach, M. (1973). The Nature of Human Values. New York: The Free Press.
Ryan, S. (2005). Freedom to choose. Examining children's experiences in choice time. In N. Yelland (Ed.), Critical Issues in Early Childhood Education (pp. 99-115). Berkshire: Open University Press.
Röthle, M. (2013). Møtet med de lekende barna. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle, (Red.) Småbarnspedagogikk, (2.utgave). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
Sagberg, S. (1997). «Den gylne regel» og «livslang læring» som «de grunnleggende verdier i barnehagen». I F. Søbstad og B. Leinum (Red.), Tradisjon og fornyelse i førskolepedagogikken (s. 71-89). Oslo: Tano Aschoug.
Sagberg, S. (2011). Religion, verdier og danning; barns møte med de store spørsmål i livet. Bergen: Fagbokforlaget.
Sandberg, A., Lillvist, S., Sheridan, S., & Williams, P. (2014). Play competence as a window to preschool teachers' competence. International Journal of Play, 1(2), 184-196.
https://doi.org/10.1080/21594937.2012.693385
Sandberg, F., & Wallo, A. (2013). The interactive researcher as a virtual participant: A Habermasian interpretation. Action Research, 11(2), 194-212. http://arj.sagepub.com/content/11/2/194
https://doi.org/10.1177/1476750313484503
Schein, E. H. (1987) Organisasjonskultur og ledelse. Er kulturendring mulig? Oslo: Mercuri Media Forlag.
Schein, E. H. (2010). Organizational Culture and Leadership. San Fransico: Basic books.
Schou, L.R. (2007). Jürgen Habermas - Det bedre arguments ejendommelige tvangsløse tvang. I K. Steinsholt & L. Løvlie (Red.), Pedagogikkens mange ansikter. Pedagogisk idéhistorie fra antikken til det postmoderne (s. 635-629). Oslo: Universitetsforlaget.
Schwartz S. (2006). Value orientations: Measurement, antecedents and consequences across nations. In R. Jowell, C. Roberts, R. Fitzgerald & G. Eva (Eds.), Measuring attitudes cross-nationally: Lessons from the European Social Survey (pp.161-193). London: Sage.
https://doi.org/10.4135/9781849209458.n9
Schwartzman, H. B. (1978). Transformations: The anthropology of children's play. New York: Plenum Press.
https://doi.org/10.1007/978-1-4613-3938-0_10
https://doi.org/10.1007/978-1-4613-3938-0_6
https://doi.org/10.1007/978-1-4613-3938-0_7
https://doi.org/10.1007/978-1-4613-3938-0_9
https://doi.org/10.1007/978-1-4613-3938-0_8
https://doi.org/10.1007/978-1-4613-3938-0_4
https://doi.org/10.1007/978-1-4613-3938-0_2
https://doi.org/10.1007/978-1-4613-3938-0_11
https://doi.org/10.1007/978-1-4613-3938-0_5
https://doi.org/10.1007/978-1-4613-3938-0_3
https://doi.org/10.1007/978-1-4613-3938-0_1
https://doi.org/10.1007/978-1-4613-3938-0_12
Schön, D. (1983). The reflexive practitioner. United States: Basic books.
Sherman, L. W. (1975). An ecological study of glee in small groups of preschool children. Child Development, 46(1), 53-61.
https://doi.org/10.2307/1128833
Shweder, R. A., Much, N. C., Mahapatra, M., & Park, L. (1997). The "Big Three" of morality (autonomy, community, divinity) and the "Big Three" explanations of suffering. In A. M. Brant & P. Rozin (Eds.), Morality and Health (pp. 119-169). New York: Routledge.
Skaug, G. M. (2005). Gode fagfolk vokser. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.
Skirbekk, G., & Gilje, H.(2007). Filosofihistorie: Innføring i europeisk filosofihistorie med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget.
Skoglund, R. I., & Åmot, I. (Red.). (2012). Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget.
Smith, A. (2012). Recognizing Children as Citizens: Can this Enhance Solidarity? In E. Johansson & D. Berthelsen (Eds.), Spaces for Solidarity and Individualism in Educational contexts (pp.15-32). (Gothenburg studies in educational sciences 318). Gøteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis.
Smith, L., & Ulvund, S. E. (1999). Spedbarnsalderen. Oslo: Universitetsforlaget.
Steinsholt, K., & Sommerro, H. (2006). Improvisation; kunsten å sette seg selv på spill. Oslo: N.W. Damm & Søn AS.
Stern, D. (2004). The present moment - in psychotherapy and every day life. New York: Norton.
Strand, T. (2008). Eksemplarisk barnehagepedagogikk. Norsk pedagogisk tidsskrift, (5), 400-412.
https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2008-05-06
Svenning, B. A. (2006). Hva forteller du om meg?: Barns rett og mulighet til eget informert samtykke i datainnsamlingsprosesser i barnehager. HiO-hovedfagsrapport nr. 15.
Søbstad, F. (2006). Glede og humor i barnehagen. Oslo: Cappelen akademisk forlag.
Søndenå, K. (2004). Kraftfull refleksjon. Oslo: Abstrakt forlag AS.
Taylor. C. (1991). The malaise of modernity. Concord, Ontario: House of Anansi.
Thornberg, R. (2008). The lack of professional knowledge in values education. Teaching and Teacher Education, 24, 1791-1798.
https://doi.org/10.1016/j.tate.2008.04.004
Thornberg, R. (2009). The moral construction of the good pupil embedded in school rules. Education, Citizenship and Social Justice, 4(3), 245-261.
https://doi.org/10.1177/1746197909340874
Thornberg, R. (under tryckning). Värdepedagogik: En introduktion. I E. Johansson & R. Thornberg (Red.), Värdepedagogik: Etik och demokrati i förskola och skola. Stockholm: Liber.
Thornberg, R., & Elvstrand, H. (2012). Children's experiences of democracy, participation, and trust in school. International Journal of Educational Research, 53, 44-54.
https://doi.org/10.1016/j.ijer.2011.12.010
Thorne, B. (1993). Gender play: Girls and boys in school. Buckingham: Open University Press.
Thronton, C. D., & Goldstein, L. (2006). Feminist issues in early childhood scholarship. In B. Spodek & O. N. Saracho (Eds.), Handbook of Research on the Education of Young Children (pp. 515-531). Mahwah, New Jersey, London: Lawrence Erlbaum Associates.
Tripp, D. (1993). Critical incidents in teaching: Developing professional judgment. New York: Routledge.
Tummolini, L., Castelfranchi, C., & Rakoczy, H. (2006). Pretend play and the development of collective intentionality. Cognitive Systems Research, (7), 113-127.
https://doi.org/10.1016/j.cogsys.2005.11.008
Vedeler, L. (1999). Pedagogisk bruk av lek. Oslo: Universitetsforlaget.
Vergemålsloven. Lov av 22/4-1927 nr. 3.
Vestby, G. M. (1999). Samfunnsvitenskapelig forskning med barn: status presens for forskningsetikken. Skriftserie nr. 13. Oslo: NESH.
Vetlesen, A. J. (1996). Empati: en avgrensning og noen forutsetninger. I: V. Bunkholt m.fl. Kunnskap og omsorg: Sosialisering og skikkethet i profesjonsutdanningen. Oslo: Tano.
Vist, T. (2008). Musikken som medierende redskap. I F. V. Nielsen, S.G. Nielsen & S.- E. Holgersen (Red.), Nordisk musikkpedagogisk forskning. Årbok 10/2008. Oslo: NMH-publikasjoner 2008/6. 185-204.
Vygotskij, L. (1982). Om barnets psykiske udvikling: En artikkelsamling. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck.
Vygotsky, L. (1995). Fantasi och kreativitet i barndomen. Göteborg: Daidalos.
Wadel, C. (2004). Endringsledelse mot en lærende organisasjon. Flekkefjord: SEEK a/s.
Wadel, C.C. (2008). Pædagogisk ledelse og udvikling af lærende organisationer. I E.E. Sørensen, L. Housgaard, B. Ryberg, & F. B. Andersen (Red.), Ledelse og læring i organisationer (s.54-86). København: Hans Reitzels Forlag.
Wertsch, J. V. (1999). The zone of proximal development: some conceptual issues. In P. Lloyd & C. Fernyhough (Eds.), Lev Vygotsky: Critical assessments, (pp. 67-78). London: Routledge.
Willis, G. B., Guinote, A., & Rodríguez-Bailón, R. (2010). Illegitimacy improves goal pursuit in powerless individuals. Journal of Experimental Social Psychology, 46(2), 416-419.
https://doi.org/10.1016/j.jesp.2009.10.009
Zachrisen, B. (2002). Leken i småskolen. Vallset: Oplandske bokforlag.
Zachrisen, B. (2013). Interetniske møter i barnehagen: Vilkår for barns samhandling i lek (Vol. PhD Thesis UiS no 203). Universitetet i Stavanger, Humanistisk Fakultet.
Öhman, M. (1996). Empati - gjennom lek og språk. Oslo: Pedagogisk Forum.
Öhman, M. (2012). Det viktigste er å få leke. Oslo: Pedagogisk forum.
Østrem, S. (2007). Barnehagen som læringsarena: Realisering av tanken om anerkjennelse. Nordic Studies in Education, (3), 278-290.
https://doi.org/10.18261/ISSN1891-5949-2007-03-07
Østrem, S. (2007). Barns subjektivitet og likeverd. Et bidrag til en diskusjon om barnehagens pedagogiske inhold og etiske forankring. Acta Theologica, 26. Universitetet i Oslo: Det teologiske fakultet.
Østrem, S. (2012). Barnet som subjekt. Etikk, demokrati og pedagogisk ansvar. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Østrem, S., Bjar, H., Føsker, L. R., Hogsnes, H. D., Nordtømme, S., & Tholin, K. (2009). Alle teller mer. En vurdering av hvordan Rammeplan for barnehagens inhnld og oppgaver blir innført, brukt og erfart. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold.
Åm, E. (1984). Lek i barnehagen: De voksnes rolle. Oslo: Universitetsforlaget.
Åm, E. (1989). På jakt etter barneperspektivet. Oslo: Universitetsforlaget.
Åmot, I., & Skoglund, R. I. (2012). Anerkjennelsens kompleksitet i pedagogiske institusjoner. I R. I. Skoglund & I. Åmot (Red.), Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole (s.17-41). Oslo: Universitetsforlaget
