Velferdsteknologi: En studie av holdninger/oppfatninger om bruk av velferdsteknologi for unge mennesker med nedsatt funksjonsevne i eller på vei til egen bolig
Keywords:
velferdsteknologi, nedsatte funksjonsevner, unge voksneSynopsis
Dette er en rapport som bygger på en sosiologisk studie av pårørende og brukeres oppfatninger i tilknytning til en fremtidig innføring av velferdsteknologi i bolig for unge mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hovedhensikten med studien er å dokumentere og diskutere muligheter og begrensninger ved velferdsteknologisk understøttelse i bolig slik den enkelte bruker/pårørende oppfatter dette.
Målgruppen for studien er unge voksne (18-29 år) med nedsatt funksjonsevne som enten bor i egen bolig eller er på vei til egen bolig. Dette er en gruppe unge mennesker som har vært og fremdeles er lite synlig i debatten rundt innføring av velferdsteknologi som i all hovedsak har vært rettet mot eldre og/eller kronisk syke.
Min analyse fokuseres rundt fem hovedtema: 1) kunnskaps- og kompetanseforutsetninger, 2) teknologiske utfordringer, 3) ny teknologi og det menneskelige aspektet, 4) fordeler og ulemper med moderne teknologi og 5) de blandede erfaringene med Nav. Et overordnet spørsmål i rapporten er hvordan velferdsteknologi kan bidra til inkludering for unge mennesker med funksjonsnedsettelser.
Det ble anvendt en kvalitativ metode i studiet med bruk av semi-strukturerte intervjuer. Utvalget av informanter i målgruppen ble strategisk valgt i samsvar med prosjektets forskningsspørsmål. Dette omfattet unge voksne brukere (18-29 år) med nedsatt kognitiv og/eller fysisk funksjon samt pårørende til brukere i denne aldersgruppen. Et annet kriterium var at brukerne enten bodde i egen bolig eller var på vei til egen bolig de nærmeste årene.
Totalt 13 informanter deltok, herav 5 brukere og 8 pårørende. 3 av de 5 brukerne som deltok i undersøkelsen bodde i egen bolig. Av det totale antallet brukere som var representert i undersøkelsen bodde 5 av brukere i egen bolig. Intervjuene ble gjennomført i fem kommuner i Rogaland høsten 2013 og vår 2014. Hvert intervju ble tatt opp på bånd og transkribert. Informantene ble rekruttert via to ulike interesseorganisasjoner.
Funn
Et hovedfunn viser at det er et stort behov for informasjon og kunnskap om hva velferdsteknologi omfatter og hva som er forskjellen på velferdsteknologi og mer tradisjonelle hjelpemidler. Samtidig indikerer funn at noen av brukerne og flere av de pårørende har kunnskap og kompetanse i bruk av smarttelefoner, pc, nettbrett etc. Dette er kunnskap som kan videreutvikles til bruk av ulike typer mer spesialtilpassede kommunikasjonsløsninger. Manglende tilgjengelig informasjon kan bidra til at det skapes ambivalente holdninger til ny teknologi. Dette er knyttet til oppfatninger om overvåkning og kontroll.
En utfordring som kommer til uttrykk blant pårørende informantene i tilknytning til velferdsteknologi, er situasjoner hvor pårørende/bruker mangler digital kompetanse. Pårørende uttrykker i den sammenheng bekymring for ekskludering av en gruppe brukere som ikke får tilgang til moderne teknologi fordi det ikke søkes om dette.
Resultatet kan bli at det ikke søkes om velferdsteknologiske løsninger fordi pårørende/sosiale nettverk ikke selv har kompetanse eller ikke bryr seg om å erverve denne kompetansen.
Brukere som er avhengig av pårørende/sosiale nettverk for å håndtere teknologien kan bli særlig sårbare i denne sammenhengen. Et viktig funn som kommer frem her er at det må opprettes en type support gjennom Nav. Denne type support må være tilgjengelig i situasjoner hvor teknologien ikke fungerer som den skal eller ved andre behov for assistanse.
Funn peker og på behovet for å sikre opplæring av kommunalt ansatte som mangler grunnleggende kompetanse om velferdsteknologi. Dette er i samsvar med flere fagrapporter på feltet.
Et sentralt funn i undersøkelsen omfatter frykten for at velferdsteknologi skal erstatte menneskelig kontakt. Dette er i samsvar med «motstanderne» i debatten rundt innføring av moderne teknologi. Flere av informantene uttrykte og stor skepsis til ulike type overvåkningsutstyr av tjenestemottaker.
Møtet med Nav/hjelpemidler viser at mange av mine informanter har svært blandede erfaringer i forhold til informasjon om moderne velferdsteknologiske løsninger (smarthusløsninger) samt få innvilget søknader til mer tradisjonelle hjelpemidler.
Ingen av informantene har på noe tidspunkt fått tilbud om smarthusløsninger i bolig. Dette kan skyldes manglende kompetanse og kunnskap om velferdsteknologiske løsninger fra kommunens side samt representere en flaskehals i forhold til implementering av velferdsteknologi. En annen grunn kan være lav innkjøpskompetanse og svak økonomi.
Bruk av ulike moderne teknologiske løsninger kan bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan få en større grad av selvstendighet og kunne delta på flere av livets områder. En viktig forutsetning i denne sammenheng omfatter tilrettelegging og opplæring av funksjonshemmede, pårørende og sosiale nettverk samt aktører som har ansvar for tilrettelegging.
References
Anvik, C. H. (2013). Balansekunst: En oppfølgingsstudie av personer med funksjonsnedsettelser og deres erfaring med arbeidslivsetablering. Bodø, Nordlandsforskning. 1013/2013.
Aspnes. Espen, H et al. (2012). Velferdsteknologi i boliger. Muligheter og utfordringer. Trondheim, SINTEF.
Barnes, C. and G. Mercer (2010). Exploring Disability Cambridge,UK, Polity Press.
Barsten, R. (2014). Lærer å tenke seg om før de skal på nett. Lastet 13 september, 2014 http://www.nrk.no/ho/nettvettkurs-for-utviklingshemmede.
Berg, B. og H. Lune (2012). Qualitative Research Methods for the Social Sciences. USA, Pearsons Education, Inc.
Bloor, M. m.fl. (2001). Focus Groups in Social Research. London Sage.
https://doi.org/10.4135/9781849209175
Dahle, Alvseike., H (2012). Eldres muligheter til å bruke iPad som styringsverktøy for smarthusteknologi- betydningen av kognisjon, mestringstro og teknologierfaring. Institutt for helsefag. Stavanger :UiS: Master oppgave i helsevitenskap.
Devik. Andreassen, S. og O. Hellzen (2012). Velferdsteknologi og hjemmeboende eldre. Hvilke gevinster er oppnådd med velferdsteknologi som kommunikasjonsstøtte for hjemmeboende eldre i kommunehelsetjenesten? -Og hva kan påvirke utbytte. En systematisk litteraturstudie. Steinkjær Høgskolen i Nord-Trøndelag. 79.
Drøpping, J. A. og B. A. Fyhn (2002). Omsorgsteknologi i smarthus Fafo notat Oslo Fafo 6.
Eggen, R. (2013). "GPS-overvåkning av mennesker med demens blir tillatt.". Lastet 14 mars-2014. http://psyknyheter.wordpress.com/2013/09/23/gps-overvakning-av-demente-blir-tillatt/.
Grønningsæter, A., et al. (2003). Uniting divided worlds. A study of deaf and hard of hearing youth. Oslo FAFO 412/03.
Halkier, B. (2010). Fokusgrupper. Oslo, Gyldendal Akademisk.
Hansen. Skog, I. L. og A. B. Grønningsæter (2010). Nye velferdssignaler. En analyse av stortingsmeldinger og offentlige utredninger om velferdspolitikken. Oslo FAFO. 40.
Hansen,. Skog, I. L. (2008). IKT og funksjonshemmede. Et potensial for arbeidsliv og samfunnsliv? Oslo, FAFO. 21.
Hans-Tore Hansen (red.), Kjetil.G Lundberg (red)., Liv Johanne Syltevik (red.),. (2013). Nav - med brukeren i sentrum? Oslo, Universitetsforlaget.
Harsløf, I. og I. Malmberg-Heimonen (2013). Tiltak mot marginalisering i livsfasen fra ungdom til voksen. T. Hammer og C. Hyggen. Ung voksen og utenfor. Mestring og marginalitet på vei til voksenliv. Oslo, Gyldendal Akademisk.
Haugen, A. M. (2014). Et verdig og aktivt liv. Plan for helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming i Stavanger kommune. Stavanger kommune.
Hofmann, B. (2010). Etiske utfordringer med velferdsteknologi. Oslo, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, : 69.
Jenssen, A. G. (2012). Brukermedvirkning- hva er så det? I Brukermedvirkning, Likeverd og Anerkjennelse. A. G. Jenssen og I. M. Tronvoll (red). Oslo, Universitetsforlaget.
Jongbloed, L., et al. (2013). Equipment and Assistive Technology Initiative ( EATI) Evaluation Vancouver, Centre for Inclusion and Citizenship +School of Social Work.
Kermit, P., et al. (2014). En av flokken? Inkludering og ungdom med sansetap- muligheter og begrensninger. Trondheim, NTNU samfunnsforskning AS.
Kittelsaa, A. og J. Tøssebro (2011). Store bofellesskap for personer med utviklingshemming. Noen konsekvenser. Trondheim NTNU Samfunnsforskning.
Laberg, T. (2011). "Velferdsteknologi og ergoterapi." Ergoterapeuten 6: 1-4.
Lid, I. M. (2013). Universell utforming. Verdigrunnlag, Kunnskap og praksis. Oslo, Cappelen Damm AS.
Magnusson, et al. (2002). "Supporting family carers through the use of information and communication technology -the EU project ACTION." International Journal of Nursing studies. 39: 369 -381.
https://doi.org/10.1016/S0020-7489(01)00034-7
Midtsundstad, A. (2005). Tillit, mestring og selvoppfatning. En oppgave med fokus på inkluderingsprosesser slik de møtes i arbeidet med metoden Fritid med bistand. Trondheim, NTNU. Masteroppgave i sosialt arbeid.
Moe, S. (2013). Eksklusjon og globalisering. Universitetet i Stavanger. Upublisert notat.
Naegele, G., et al. Measures for social inclusion of the elderly: The case of volunteering. Working Paper. Dublin, Eurofond.
Reinertsen, S. (2012). Arbeids-og aktivitetssituasjonen blant personer med psykisk utviklingshemming. Trondheim NAKU.
Reitan, J., et. al. (2013). Veikart for innovasjon av velferdsteknologi. Erfaringer fra seks velferdsteknologiprosjekter i norske kommuner. Trondheim, SINTEF Teknologi og samfunn, NOVA.
Ryu, M. H., et al. (2009). "Understanding factors affecting online elderly user's participation in video UCC services. ." Computers in Human behavior 25: 619-632.
https://doi.org/10.1016/j.chb.2008.08.013
Rusnes, I. (2010). Arbeidsrettede tiltak for unge med funksjonsnedsettelser- en kunnskapsoversikt. AFI. 2. Oslo.
https://doi.org/10.7577/afi/notat/2010:2
Skjefstad, N. (2012). Brukermedvirkning i et anerkjennelsesteoretisk perspektiv. Brukermedvirkning likeverd og anerkjennelse. A. G. Jenssen og I. M. Tronvoll. Oslo, Universitetsforlaget.
Syltevik, L. J. (2013). "Brukeren" i debatten om Nav-reformen. Nav- med brukeren i sentrum? H. T. Hansen, K. G. Lundberg and L. J. Syltevik. Oslo, Universitetsforlaget.
Tesp, A (2014). Nettkurs for utviklingshemmede. Lastet 9 september 2014. http://www.empo.no/aktuelt/nettvettkurs-for-utviklingshemmede.
Thorsen, K. og S.-E. Clausen (2008). "Funksjonshemning, ensomhet og depresjon: Hva betyr ensomhet for om personer med funksjonshemning opplever depresjon?" Tidsskrift for Norsk Psykologforening 45(1): 19-27.
Thygesen, H. (2011). "Fremtidens eldreomsorg: over/våking eller våking/over Refleksjoner rundt teknologi og etikk i omsorgspraksiser." Ergoterapeuten 06.11.
Tøssebro, J . (2004). Integrering och inkludering. Lund: Studentlitteratur.
Tøssebro, J. og H. Lundeby (2002). Å vokse opp med funksjonshemming: De første årene. Oslo, Gyldendal akademisk.
Tøssebro, J. og H. Lundby (2002). Statlig reform og kommunal hverdag: Utviklingshemmedes levekår 10 etter reformen. Trondheim, NTNU, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap.
Ueland, M. (2013). Moderne utstyr skal bedre alderdommen. Stavanger Aftenblad 15 november.
Vassenden, A., et al. (2012). "Man må ha en plass å bo". En studie av vanskeligstilte i et boligeierland. Stavanger, IRIS. 029.
Wibeck, V. (2011). Fokusgrupper : om fokuserade gruppintervjuer som undersökningsmetod. Lund, Lund: Studentlitteratur.
Offentlige dokumenter:
Helsdirektoratet (2012). Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/velferdsteknologi-fagrapport-om-implementering-av-velferdsteknologi-i-de-kommunale-helse-og-omsorgstjenestene-2013-2030/Publikasjoner/2012%2007%20Vedtatt%20velferdsteknologirapport%20IS-1990.pdf
Helsedirektoratet (2013). Velferdsteknologi i kommunene. http://helsedirektoratet.no/tilskudd/Sider/tilskudd-til velferdsteknologi-i-kommunene.aspx.
Nasjonal helseplan (2007-2010). Kap.6. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.
NOU (2001 :22). Fra bruker til borger. Oslo: Sosial- og helsedepartementet.
NOU (2002:12). Rettslig vern mot diskriminering. Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet
NOU (2005: 8). Likeverd og tilgjengelighet. Rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Bedret tilgjengelighet for alle. Oslo: Justis- og politidepartementet.
NOU (2011:11). Innovasjon i omsorg. Oslo: Sosial- og helsedepartementet.
Prop.115 S (2010-2011). Kommuneproposisjonen 2012. Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet.
St.prp. 67 . (2006-2007). Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen). Oslo, Kommunal- og regionaldepartementet.
St. meld nr.13 (2011-2012). Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
St. meld nr. 25 (2005-2006). Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. Oslo Helse- og omsorgsdepartmentet.
St. meld nr.40 (2002-2003). Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Oslo: Sosialdepartementet.
St.meld nr.47 (2008-2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.
St.meld. nr 16. (2010-2011). Nasjonal helse og omsorgsplan (2011-2015). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.
St.meld. nr 17 (2006-2007). Eit informasjonssamfunn for alle. Oslo: Fornyings- og administrasjonsdepartementet.St.prp. nr 67 (2006-2007). Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen). Oslo Kommunal- og regionaldepartementet.
Selvstendig, trygg og aktiv. Strategi for implementering av velferdsteknologi (2014 2017). Stavanger kommune. http://issuu.com/stavanger.kommune/docs/strategisk_handlingsplan_for_velfer?e=4979314/6353042. Lastet 13 september 2014.
