Alkoholbruk og alkoholkultur innen olje- og gassnæringen: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS

Authors

Kristin Nordaune; Lisebet Skeie Skarpaas; Lise Haveraaen; Randi Wågø Aas; Mikkel Magnus Thørrisen; Hildegunn Sagvaag

Keywords:

alkohol, alkoholbruk, alkoholkultur

Synopsis

Nesten ni av ti arbeidstakere drikker alkohol. Dette blir ofte forklart med alle de positive aspektene bruk av alkohol har i sosiale sammenhenger. En kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at 17 prosent av befolkningen har et drikkemønster som kan betegnes som risikofylt (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Økt alkoholkonsum, herunder også arbeidsrelatert alkoholkonsum, henger blant annet sammen med økt tilgjengelighet til alkohol (Frøyland, 2005).

Alkoholkonsum på et risikofylt nivå er forbundet med sosiale, medisinske, jobbrelaterte og økonomiske problemer (Babor, Higgins-Biddle, Saunders & Monteiro, 2001). Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor grensen for risikofylt drikking går. Grenseverdier på 14 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 21 enheter pr. uke for menn har blitt foreslått (Fauske, 1993). Babor et al. (2001) har fremhevet at såkalt "lavrisikodrikking" innebærer maksimalt 20 gram alkohol pr. dag maksimalt 5 dager i uken. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2016) understreker at grenseverdien for risikodrikking går ved 7 enheter pr. uke (og maksimalt 3 enheter på én dag) for kvinner og ved 14 enheter pr. uke (og maksimalt 4 enheter på én dag) for menn. Likevel vil slike grenseverdier alltid være kulturspesifikke, og i Norge har man funnet det hensiktsmessig å operere med verdier på 8 alkoholenheter pr. uke for kvinner og 13 enheter pr. uke for menn (Nesvåg & Lie, 2004).

Forskning har vist at det er behov for å kartlegge mer enn bare antall alkoholenheter over tid for å vite noe om reell risikodrikking. Eksempelvis vil forhold som hvor mye en drikker ved hver drikkeanledning kunne medføre mer negative konsekvenser for sykefravær enn hvor mye en typisk drikker over en gitt periode (Bacharach, Bamberger & Biron, 2010). Dette kan forklares ved at helsekonsekvenser av høyt gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med stordrikking (såkalt binge-drikking der en drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning) gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis "fyllesyke") som resulterer i sykefravær (Bacharach et al., 2010; Salonsalmi, Laaksonen, Lahlema & Rahkonen, 2009).

Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er individuelt hvor mye en tåler og andre aspekter ved livsstilen, for eksempel om en er fysisk aktiv, vil kunne påvirke hvor mye en tåler før negative konsekvenser inntreffer. For enkelte grupper vil ethvert alkoholinntak kunne betraktes som risikofylt. Dette gjelder for eksempel: (1) personer som skal kjøre bil eller håndtere maskiner/verktøy, (2) personer som bruker medisiner som interagerer med alkohol, (3) personer som har en medisinsk tilstand som kan forverres av alkohol, og (4) personer som er gravide (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016).

I Norge drikkes det lite i direkte arbeidssituasjoner, men alkoholbruk relatert til arbeidssammenhenger hevdes å være utbredt (Frøyland, 2005). Sammenkomster som inkluderer alkohol foregår da på fritiden, men i regi av arbeidsplassen, kunder/klienter eller på initiativ fra kollegaer. Dette skjer dermed i gråsoner mellom arbeid og fritid. Nesvåg (2005) fant at 23 prosent av det samlede alkoholkonsumet blant et utvalg ansatte i privat norsk næringsliv var arbeidsrelatert.

Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper, Russell & Frone, 1990; Henderson, Hutcheson & Davies, 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill, blant annet på arbeidsplassen, (Kjærheim, Mykletun, Aasland, Haldorsen & Andersen, 1995) og disse normene og forventningene påvirker ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes alkoholnormer og –forventninger kan således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan gjenspeiles i de ansattes alkoholbruk.

Tradisjonelt sett har det vært gruppen med store alkoholproblemer som har fått tilbud og oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Her har man i de senere årene sett en endring i retning av økt fokus på den betydelig større gruppen som drikker risikofylt. Dette er bakgrunnen for prosjektet WIRUS, som er finansiert av Helsedirektoratet. I dette prosjektet deltar blant annet en privat bedrift innen olje- og gassnæringen. Denne rapporten er en presentasjon av denne bedriftens resultater fra fire av områdene som inngår i WIRUS-studien: (1) alkoholbruk, (2) arbeidsrelaterte alkoholnormer, (3) alkoholforventninger, og (4) situasjoner tilknyttet den aktuelle bedriften der alkoholbruk inngår.

Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruken, arbeidsrelaterte alkoholnormer og alkoholforventninger blant ansatte i denne bedriften, og beskrive hvilke jobbrelaterte situasjoner ansatte i bedriften drikker alkohol. Rapporten kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for arbeid med ruspolicy tilknyttet arbeidsplassen, og i gråsonen mellom jobb og fritid.

Author Biographies

Kristin Nordaune

Stipendiat
Det helsevitenskapelige fakultet
Avdeling for folkehelse
Universitetet i Stavanger

Lisebet Skeie Skarpaas

Førsteamanuensis
Fakultet for helsevitenskap
Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag
OsloMet
lisebet.skeie.skarpaas@oslomet.no

Lise Haveraaen

Forsker
Presenter

Randi Wågø Aas

Professor
Det helsevitenskapelige fakultet
Avdeling for folkehelse
Universitetet i Stavanger
randi.aas@uis.no

Mikkel Magnus Thørrisen

Førsteamanuensis
Det helsevitenskapelige fakultet
Avdeling for folkehelse
Universitetet i Stavanger
mikkel.m.thorrisen@uis.no

Hildegunn Sagvaag

Professor
Det helsevitenskapelige fakultet
Avdeling for folkehelse
Universitetet i Stavanger
hildegunn.sagvaag@uis.no

References

Akan. (2015). Veileder i Akan-modellen. Hvordan arbeidslivet kan forebygge og håndtere problematisk rusmiddelbruk og spill. Tilgjengelig fra http://www.akan.no

Ames, G. M., & Bennett, J. B. (2011). Prevention interventions of alcohol problems in the workplace. Alcohol Research & Health, 34(2), 175-187.

Ames, G., & Janes, C. (1992). A cultural approach to conceptualising alcohol and the workplace. Alcohol Health and Research World, 16, 112-119.

Babor, T. F., Higgins-Biddle, J. C., Saunders, J. B., & Monteiro, M. G. (2001). AUDIT. The Alcohol Use Disorders Identification Test. Guidelines for use in primary care. Geneve: Verdens helseorganisasjon.

Bacharach, S. B., Bamberger, P., & Biron, M. (2010). Alcohol consumption and workplace absenteeism: The moderating effect of social support. Journal of Applied Psychology, 95(2), 334-348.

https://doi.org/10.1037/a0018018

Barrientos-Gutierrez, T., Gimeno, D., Mangione, T. W., Harrist, R. B., & Amick, B. C. (2007). Drinking social norms and drinking behaviours: A multilevel analysis of 137 workgroups in 16 worksites. Occupational and Environmental Medicine, 64, 602-608.

https://doi.org/10.1136/oem.2006.031765

Brown, S. A., Christiansen, B. A., & Goldman, M. S. (1987). The Alcohol Expectancy Questionnaire - An instrument for the assessment of adolescent and adult alcohol expectancies. Journal of Studies on Alcohol, 48(5), 483-491.

https://doi.org/10.15288/jsa.1987.48.483

Cooper, M., Russell, M., & Frone, M. (1990). Work stress and alcohol effects: A test of stress-induced drinking. Journal of Health and Social Behaviour, 31, 260-276.

https://doi.org/10.2307/2136891

Fauske, S. (1993). Core models and guiding principles for project implementation of AD/GLO/92/586. Geneve: Verdens helseorganisasjon.

Frøyland, K. (2005). Arbeidsliv og rus: Kunnskapsstatus anno 2005. Oslo: Instituttet.

https://doi.org/10.7577/afi/notat/2005:3

Frøyland, K. (2014). Arbeidsliv, rusmiddelbruk og forebygging - Tendenser og funn i nyere forskning. I H. Sagvaag & B. Sikveland (red.), Alkohol + Arbeidsliv = Sant? En vitenskapelig antologi. Oslo: Gyldendal Arbeidsliv.

Greenfield, S. F., Brooks, A. J., Gordon, S. M., Green, C. A., Kropp, F., McHugh, R. K., … Miele, G. M. (2007). Substance abuse treatment entry, retention, and outcome in women: A review of the literature. Drug and Alcohol Dependence, 86(1), 1-21.

https://doi.org/10.1016/j.drugalcdep.2006.05.012

Halkjelsvik, T., & Storvoll, E. (2014). Andel av befolkningen i Norge med et risikofylt alkoholkonsum målt gjennom Alcohol Disorders Identification Test (AUDIT). Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 31.

https://doi.org/10.2478/nsad-2014-0035

Henderson, M., Hutcheson, G., & Davies, J. (1996). Alcohol and the workplace. København: Verdens helseorganisasjon.

Kjærheim, K., Mykletun, R., Aasland, O., Haldorsen, T., & Andersen, A. (1995). Heavy drinking in the restaurant business: The role of social modelling and structural factors of the workplace. Addiction, 90, 1487-1495.

https://doi.org/10.1111/j.1360-0443.1995.tb02811.x

Mathiesen, E. F., Nome, S., Richter, J., & Eisemann, M. (2013). Alcohol use patterns in a Norwegian general population-based sample with special reference to socio-demographic variables. Journal of Public Health, 21, 241-249.

https://doi.org/10.1007/s10389-012-0541-8

National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism. (2016, 29. februar) Drinking levels defined. Nedlastet fra http://www.niaaa.nih.gov

Nesvåg, S. (2005). Alkoholkultur i norsk arbeidsliv: You could be yourself, but where is the comfort in that?. Oslo: Unipub.

Nesvåg, S., & Lie, T. (2004). Rusmiddelbruk blant ansatte i norsk privat næringsliv. Nordisk alkohol- og narkotikatidsskrift, 21(2), 91-109.

Salonsalmi, A., Laaksonen, M., Lahlema, E., & Rahkonen, O. (2009). Drinking habits and sickness absence: The contribution of working conditions. Scandinavian Journal of Public Health, 37, 846-854.

https://doi.org/10.1177/1403494809350519

Wilsnack, R. W., Wilsnack, S. C., Kristjanson, A. F., Vogeltanz-Holm, N. D., & Gmel, G. (2009). Gender and alcohol consumption: Patterns from the multinational GENACIS project. Addiction, 104(9), 1487-1500.

https://doi.org/10.1111/j.1360-0443.2009.02696.x

Cover photo

Downloads

Published

August 10, 2022

Online ISSN

2387-6662

License

Creative Commons License

This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.