Det monterløse museum: En etnografisk undersøkelse av et arkeologisk universitetsmuseum som møtested for arkeologiske praksiser og museal gjøren

Authors

Lise Johnsen
Keywords: arkeologi, arkeologisk praksis, kunnskapsproduksjon, Arkeologisk museum, museologi

Synopsis

Avhandlingen undersøker prosesser som er virksomme i kunnskapsproduksjonen i det tverrfaglige fagmiljøet og i formidlingen ut mot publikum ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Dette gjør den ved å studere hva som skjer i møter på museets utendørs kunnskapsarenaer. Mine undersøkelser befinner seg i skjæringspunktet mellom arkeologi, museologi og kulturvitenskap/kulturhistorie. Jeg trekker frem nyere perspektiver på publikum, kunnskap og sted ved hjelp av analytiske begrep som kunnskapsproduksjon, møtested, involvering, minne, fortelling, besøkende og stedsmuseum. Undersøkelsen har blitt gjort ved hjelp av kvalitative metoder som deltagende observasjon, intervjuer og visuell analyse. Møter mellom aktører i tilknytning til universitetsmuseets utgravninger blir i analysen presentert gjennom mine gjenfortellinger og med utgangspunkt i observasjoner, samtaler og intervjuer med museets ansatte. Jeg foretar en etnografisk analyse av hva som skjer i kunnskapsproduksjonen i arkeologisk feltarbeid innenfor en museal kontekst.

Gjennom undersøkelsene har jeg funnet en særegen museo-arkeologisk kunnskapsproduksjon. Særpreget ved aktørenes arbeid ute i felt er hyppigheten og mangfoldet av steds-, tids- og erfaringstilknyttete tolkninger. Tolkningene tar aktørene med seg fra felt i form av fortellinger eller minner fra arbeidet med arkeologiske strukturer eller utvalgte, betydningsfulle stedselementer. Ekspertmøter mellom museets fagfolk skjer i form av omvisningsmøter i lokalitetene. Eksterne aktører bidrar inn i prosjektene med lokal kunnskap, og gir ny forståelse av spesifikke steder i lokalmiljøet. Kunnskapen blir overført gjennom aktiv formidling fra arkeologenes side og danner grunnlag for samarbeid og nyutvikling av metode.

I møter mellom arkeologer og publikum oppstår imaginære tidsreiser. Publikum  blir  innlemmet  direkte  eller  indirekte  i  museets kunnskapsproduksjon, som del av stedets omvisningsfortelling, gjennom aktiviteter eller improviserte omvisningsformer. Universitetsmuseets forvaltningsutgravninger inngår i institusjonens museale prosesser, og er midlertidige steder for vitenskapelig kunnskapsproduksjon. Lokalitetene blir omgjort til møtesteder for produksjon, overføring og videreutvikling av kunnskap, hvor aktørenes samhandling er stedstilknyttet. Eksterne aktører er publikummere som overfører, utforsker og samproduserer kunnskap om steder universitetsmuseet graver ut. Samhandlingen med museets fagfolk er en form for involvering som forvandler lokalbefolkningen eller museumspublikummet til amatørarkeologer eller museo-arkeologiske medforskere. I et musealt utendørsrom blir publikummere oppdagere, gjennom å bli involvert i en pågående museo- arkeologisk kunnskapsproduksjonsprosess. Tidsreiser er slik sett ikke begrenset til aktiviteter i permanente museumsinstitusjoner, men oppstår i omvisningsfortellinger og utgravningsaktiviteter, som deler av et temporært formidlingstilbud. Gjestene blir presentert for og involvert i fortolkninger som er tilgjengelige i dette museet uten vegger.

Universitetsmuseets utgravningssteder blir omgjort til temporære stedsmuseer. På denne måten åpnes det for publikums egne opplevelser og fortidsforståelser, samtidig som slike møter involverer publikum i samproduksjon av kunnskap. Publikummerne blir omgjort til medskapere eller medprodusenter i et samproduksjonsmuseum. Universitetsmuseets utgravningssteder muliggjør en annen form for publikumsinvolvering i et «monterløst museum», enn hva museet kan tilby i sine permanente utstillinger. Et monterløst museumsrom oppstår. Museet får en utendørs kunnskapsarena som fungerer som et post- museum (Hooper-Greenhill, 2000) og tilbyr åpenhet, samarbeid, kunnskapsdeling og aktualisering av steder og fortellinger.

Author Biography

Lise Johnsen

Stipendiat
Arkeologisk museum
Avdeling for formidling
lise.johnsen@uis.no

References

Alberti, S. J. M. M. (2001). Amateurs and Professionals in One County: Biology and Natural History in Late Victorian Yorkshire. Journal of the History of Biology, 34(1), 115-147.

https://doi.org/10.1023/A:1010373912743

Alberti, S. J. M. M. (2005). Focus: Museums and the history of science - Objects and the Museum. ISIS, 96(4), 559-571.

https://doi.org/10.1086/498593

Allmark, P., Boote, J., Chambers, E., Clarke, A., McDonnell, A., Thompson, A. & Tod, A. M. (2009). Ethical Issues in the Use of In-Depth Interviews: Literature Review and Discussion. Research Ethics, 5(2), 48-54.

https://doi.org/10.1177/174701610900500203

Alver, B. G. (1990). Creating the source through folkloristic fieldwork: A personal narrative (FF communications 246,). Helsinki: Suomalainen tiedeakatemia Distributors: Tiedekirja and Akateeminen kirjakauppa.

Alver, B. G., Fjell, T. I. & Øyen, Ø. (2007). Research ethics in studies of culture and social life (FF communications 292). Helsinki: Suomalainen tiedeakatemia.

Alver, B. G. & Øyen, Ø. (1997). Forskningsetikk i forskerhverdag: Vurderinger og praksis. Oslo: Tano Aschehoug.

Apel, J. (2002). Självreflektion och rationalism - en relationell fältarkeologi. I Berggren, Å. & Burström, M. (Red.), Reflexiv fältarkeologi? Återsken av ett seminarium. (s.119-126). Stockholm: Riksantikvarieämbetet & Malmö Kulturmiljø.

Andreassen, I. S. (2006). Fra gjenstand til fortelling: Åpen arkeologi som ressurs for forskning og undervisning. I S. K. Koch (Red.), Ringer i vann: Fleksibel læring - Kvalitetsreformen i praksis (s. 41-54). Oslo: Fleksibel læring Universitetet i Oslo.

Andreassen, I. S. & Pierroux, P. (2013). "How do you know that?" A study of narrative and mediation at an archaeological excavation site. Nordisk museologi, (1), 67-85.

https://doi.org/10.5617/nm.3092

Andersson, G. & Gustafsson, P. (2002). Reflektioner kring delaktighet, tanketid och samverkan. I Berggren, Å. & Burström, M. (Red.), Reflexiv fältarkeologi? Återsken av ett seminarium. (s.138-143). Stockholm: Riksantikvarieämbetet & Malmö Kulturmiljø.

Andersson, G. (2017). More Than Object Handling. The Roles of Archaeologists within Museum Organizations. Current Swedish Archaeology, 25(1), 21-25.

https://doi.org/10.37718/CSA.2017.02

Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger. (2016). Forskningsstrategisk plan 2016-2020 Hentet 28.mai 2021 fra Forskningstrategisk plan norsk 2016-2020.pdf (uis.no)

Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger. (2020). Om museet. Hentet 22. september 2019 fra https://am.uis.no/om-museet/

Arvidsson, A. (2001). Etnologi: Perspektiv och forskningsfält (Etnologiska skrifter 24). Lund: Studentlitteratur AB.

Baxter, J. E. (2009). Archaeological Field Schools: A Guide for Teaching in the Field. California: Left Coast Press.

Beck, A. & Borake, T. (2006). Refleksiv feltpraksis - praktisk talt. Arkæologisk Forum 14(1)19-24.

https://doi.org/10.1515/pubhef-2006-2297

Beck, A. (2021). De lovpligtige udgravninger og begrebet "ny viden". Arkæologisk Forum, 14(1), 18-23.

Beck, A. S., Borake, T. & de Vos, J. (2022, 9. januar). What's the use of theory in development-led archaeology? Hentet fra https://nordictag.com/conferences/oslo-21-23-april-2022/sessions-and-activities/whats-the-use-of-theory-in-development-led-archaeology/

Bender, B., Hamilton, S. & Tilley, C. (1997). Leskernick: Stone Worlds; Alternative Narratives; Nested Landscapes. Proc. Prehist. Soc 63, 147- 178.

https://doi.org/10.1017/S0079497X00002413

Bennet, T. (1995). The birth of the museum. London: Routledge.

Bennett, T., Cameron, F., Dias, N., Dibley, B., Harrison, R., Jacknis, I. & Mccarthy, C. (2017). Collecting, Ordering, Governing. I T. Bennett, F. Cameron, N. Dias, B. Dibley, R. Harrison, I. Jacknis & C. Mccarthy (Red.), Collecting, Ordering Governing : Anthropology, museums and liberal governance. (s. 9-51). North Carolina: Duke University Press.

https://doi.org/10.1515/9780822373605

https://doi.org/10.2307/j.ctv11sn7pq.5

https://doi.org/10.2307/j.ctv11sn7pq.14

https://doi.org/10.2307/j.ctv11sn7pq

https://doi.org/10.2307/j.ctv11sn7pq.11

https://doi.org/10.2307/j.ctv11sn7pq.9

https://doi.org/10.2307/j.ctv11sn7pq.16

https://doi.org/10.2307/j.ctv11sn7pq.12

https://doi.org/10.2307/j.ctv11sn7pq.10

https://doi.org/10.2307/j.ctv11sn7pq.17

https://doi.org/10.2307/j.ctv11sn7pq.15

https://doi.org/10.2307/j.ctv11sn7pq.6

https://doi.org/10.2307/j.ctv11sn7pq.4

https://doi.org/10.2307/j.ctv11sn7pq.18

https://doi.org/10.2307/j.ctv11sn7pq.8

https://doi.org/10.2307/j.ctv11sn7pq.13

Berg, N. G. (2009). Bostedsvalg - et spørsmål om sted, mobilitet, bygd og by og hjem(me). I N. G. Berg, S. H. Jørgensen, A. Karlsen & A. Aase (Red.), Mennesker og steder i samspill: Festskrift til Britt Dale (s. 119- 134). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Berg, N. G. & Dale, B. (2004). Sted - begreper og teorier. I N. G. Berg, B. Dale, H. K. Lysgård & A. Løfgren (Red.), Mennesker, steder og regionale endringer (s. 39-60). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Berggren, Å. (2001). Swedish Archaeology in Perspective and the Possibility of Reflexivity. Current Swedish Archaeology, 9(1), 9-24.

https://doi.org/10.37718/CSA.2001.01

Berggren, Å. & Burström, M. (Red.). (2002). Reflexiv fältarkeologi? Återsken av ett seminarium. Stockholm: Riksantikvarieämbetet & Malmö Kulturmiljø.

Berggren, &., Dell'Unto, N., Forte, M., Haddow, S., Hodder, I., Issavi, J., . . . Taylor, J. (2015). Revisiting reflexive archaeology at Çatalhöyük: Integrating digital and 3D technologies at the trowel's edge. Antiquity, 89(344), 433-448.

https://doi.org/10.15184/aqy.2014.43

Berggren, Å. & Derudas, P. (2021). Expanding Field-Archaeology Education: The Integration of 3D Technology into Archaeological Training. Open Archaeology (Berlin, Germany), 7(1), 556-573.

https://doi.org/10.1515/opar-2020-0146

Blehr, B. (2001). I det godas tjänst IB. Blehr & M. Bäckman (Red.), Kritisk etnologi: Artiklar till Åke Daun (s. 15-28). Stockholm: Prisma.

Briggs, C. L. (1986). Learning how to ask: A sociolinguistic appraisal of the role of the interview in social science research (Studies in the social and cultural foundations of language 1). Cambridge: Cambridge University Press.

https://doi.org/10.1017/CBO9781139165990

Briggs, C. L. (2003). Stories in the time of cholera: Racial profiling during a medical nightmare. Berkeley: University of California Press.

https://doi.org/10.1525/9780520938526

Brink, K. & Gidlöf, K. (2002). Erfarenheter från de reflexiva försöken. I Berggren, Å. & Burström, M. (Red.), Reflexiv fältarkeologi? Återsken av ett seminarium. (s.66-75). Stockholm: Riksantikvarieämbetet & Malmö Kulturmiljø.

Brun, W. (2017). Når materiell kultur blir digital - ei viktig vending i norsk arkeologi. Viking, 80,181-202.

https://doi.org/10.5617/viking.5478

Brun, W. & Sørgaard, K. O. (2008). Kildesortering og kaoskontroll : om bevaringsideologier og forvaltningsstrategier i en digital tidsalder. Nordisk Museologi, 1(2), 102-115.

https://doi.org/10.5617/nm.3543

Bøe, E. T., Hollund, H. I., Lillehammer, G., Ruud, B. & Sandvik, P. U. (2020). Developing and promoting research in a museum thirdspace. I P. Bjerregaard (Red.), Exhibitions as Research (s. 148-163). London: Routledge.

https://doi.org/10.4324/9781315627779-10

Callon, M. (1999). The Role of Lay People in the Production and Dissemination of Scientific Knowledge. Science, technology & society (New Delhi, India), 4(1), 81-94.

https://doi.org/10.1177/097172189900400106

Carver, M. (1996). On archaeological value. Antiquity, 70(267), 45-56.

https://doi.org/10.1017/S0003598X00082879

Christenson, A. L. (2013). The co-production of archaeological knowledge: The essential relationship of amateurs and professionals in 20th century American archaeology. Complutum, 24(2), 63-72.

Clack, T., Brittain, M. & Turton, D. (2017). Oral histories and the impact of archaeological fieldwork in contact encounters: Meeting Socrates on the Omo. Journal of the Royal Anthropological Institute, 23(4), 669- 689.

https://doi.org/10.1111/1467-9655.12694

Clifford, J., Marcus, G. E. & School of American Research. (1986). Writing culture: The poetics and politics of ethnography (Experiments in contemporary anthropology 4). Berkeley: University of California Press.

https://doi.org/10.1525/9780520946286

Cobb, H., Harris, O. J. T., Jones, C. & Richardson, P. (2012). Reconsidering Fieldwork, an Introduction: Confronting Tensions in Fieldwork an Theory. I H. Cobb, O. J. T. Harris, C. Jones & P. Richardson (Red.), Reconsidering Archaeological Fieldwork: Exploring On-Site Relationships Between Theory and Practice (s. 1-14). Boston: Springer US.

https://doi.org/10.1007/978-1-4614-2338-6_1

Coben, L. S. (2006). The Museums' Object(ive)s. I H. Silverman (Red.), Archaeological site museums in Latin America (s. 249-255). Gainesville: University Press of Florida.

Council of Europe. (2020). Conventiions. Hentet 2020 fra https://www.coe.int/en/web/conventions/full-list/conventions/rms/090000168007bd25

Damsholt, T., Mordhorst, C. & Gert Simonsen, D. (2009a). Materialiseringer. I T. Damsholt, C. Mordhorst & D. Gert Simonsen (Red.), Materialiseringer: Nye perspektiver på materialitet og kulturanalyse (s. 9-37). Århus: Aarhus Universitetsforlag.

Damsholt, T., Mordhorst, C. & Gert Simonsen, D. (Red.). (2009b). Materialiseringer: Nye perspektiver på materialitet og kulturanalyse. Århus: Aarhus Universitetsforlag.

De nasjonale forskningsetiske komiteene (NESH). (2018, 04. desember). Guidelines for Research Ethics in The social Sciences, Law and the Humanities. Hentet fra https://www.forskningsetikk.no/

Dobat, A. S., Deckers, P., Heeren, S., Lewis, M., Thomas, S. & Wessman, A. (2020). Towards a Cooperative Approach to Hobby Metal Detecting: The European Public Finds Recording Network (EPFRN) Vision Statement. European Journal of Archaeology, 23(2), 1-21.

https://doi.org/10.1017/eaa.2020.1

Dobat, A. S. & Jensen, A. T. (2016). "Professional Amateurs". Metal Detecting and Metal Detectorists in Denmark. Open Archaeology, 2(1), 70-84.

https://doi.org/10.1515/opar-2016-0005

Eboskog, M. (2017). Three Decades of Cultural and Economical Politics, and its Effects on Archaeology at Museums. Current Swedish Archaeology, 25(1), 27-31.

https://doi.org/10.37718/CSA.2017.03

Edgeworth, M. (1990). Analogy as Practical Reason: The Perception of Objects in Excavation Practice: Affective Archaeology. Archaeological reviews from Cambridge, 9(2), 243-251.

Edgeworth, M. (1991). The act of discovery an ethnography of the subject- object relation in archaeological practice (Doktoravhandling). University of Durham.

Edgeworth, M. (2003). Acts of discovery: An ethnography of archaeological practice (Monografi). Archaeopress, Oxford.

Edgeworth, M. (2011). Excavation as a ground of archaeological knowledge. Archaeological Dialogues, 18(1), 44-46.

https://doi.org/10.1017/S1380203811000109

Edgeworth, M. (2012). Follow the Cut, follow th Rythm, follow the Material. Norwegian archaeological review 45, no. 1 (2012), [76]-92.

https://doi.org/10.1080/00293652.2012.669995

Edgeworth, M. (Red.). (2006). Ethnographies of Archaeological Practice: Cultural Encounters, Material Transformations (Worlds of archaeology series). Lanham: AltaMira Press.

Efstathiou, S. & Mirmalek, Z. (2014). Interdisciplinarity in action. I N. Cartwright & E. Montuschi (Red.), Philosophy of Social Science: A New Introduction: A New Introduction (s. 233-248). Oxford: Oxford University Press.

Egholk, K. (2016). Medskabelse og inklusion på et museum - fortællinger om hvordan et sted i forstaden bliver til. Kulturstudier (Århus. 2010), 7(1), 34-61.

https://doi.org/10.7146/ks.v7i1.24053

Ehn, B. (1986). Museendet: Den museala verkligheten. Stockholm: Carlsson. Ehn, B. (2011). Doing-it-yourself: Autoethnography of manual work. Ethnologia Europaea, 41(1), 53-64.

https://doi.org/10.16995/ee.1077

Ehn, B. & Klein, B. (1994). Från erfarenhet till text: Om kulturvetenskaplig reflexivitet (Elore 1). Stockholm: Carlssons Bokförlag.

https://doi.org/10.30666/elore.78176

Epstein, I., Stevens, B., McKeever, P. & Baruchel, S. (2016). Photo Elicitation Interview (PEI): Using Photos to Elicit Children's Perspectives. International journal of qualitative methods, 5(3), 1-11. https://doi.org/10.1177/160940690600500301 Eriksen, A. (1999). Historie, minne og myte. Oslo: Pax Forlag.

https://doi.org/10.1177/160940690600500301

Eriksen, A. & Selberg, T. (2006). Tradisjon og fortelling: En innføring i folkloristikk. Oslo: Pax Forlag.

European University Association (2022, 9.januar). Universities without walls. A vision for 2030. Hentet fra https://www.eua.eu/resources/publications/957:universities-without-walls-%C3%A2%C2%80%C2%93eua%C3%A2%C2%80%C2%99s-vision-for-europe%C3%A2%C2%80%C2%99s-universities- in2030.html

Evans, J. & Jones, P. (2011). The walking interview: Methodology, mobility and place. Applied Geography, 31(2), 849-858.

https://doi.org/10.1016/j.apgeog.2010.09.005

Everill, P. (2008). The Invisible Diggers: A Study of British Commercial Archaeology (Doktoravhandling , University of Oxford, UK). Oxford: Oxbow Books

Fadem, C. M. & Diederichs, S. R. (2020). Farming the Great Sage Plain: Experimental Agroarchaeology and the Basketmaker III Soil Record. Culture, agriculture, food and the environment, 42(1), 4-15. https://doi.org/10.1111/cuag.12241

https://doi.org/10.1111/cuag.12241

Falander, F. & Högberg (2017). The Changing Roles of Archaeology in Swedish Museums. Current Swedish Archaeology, 25(1),13-19.

https://doi.org/10.37718/CSA.2017.01

Falk, J. (2012). The Museum Visitor Experience: Who Visit, Why and to What Effect? . I G. Anderson (Red.), Reinventing the museum: The evolving conversation on the paradigm shift (2. utg., s. 317-329). Lanham: AltaMira Press.

Fangen, K. (2010). Deltagende observasjon (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Feldt, A.-C. (2002). Några tankar kring att ställa frågor. I Berggren, Å. & Burström, M. (Red.), Reflexiv fältarkeologi? Återsken av ett seminarium. (s.174-180). Stockholm: Riksantikvarieämbetet & Malmö Kulturmiljø.

Finnegan, R. (1998). Tales of the City: A Study of Narrative and Urban Life. Cambridge: Cambridge University Press.

Fjell, T. I. (1996). Jakten på troverdigheten. Nord nytt: nordisk tidsskrift for etnologi og folkloristik, 62, 9-23.

Fjell, T. I. (1998). Fødselens gjenfødelse: Fra teknologi til natur på fødearenaen. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Fjell, T. I. (2008). Å si nei til meningen med livet? En kulturvitenskapelig analyse av barnfrihet. Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Foucault, M. & Miskowiec, J. (1986). Of Other Spaces. Diacritics, 16(1), 22- 27. https://doi.org/10.2307/464648

https://doi.org/10.2307/464648

Fouseki, K. & Smith, L. (2013). Community Consultation in the Museum: The 2007 Bicentenary of Britain's Abolition of the Slave Trade IV. Golding & W. Modest (Red.), Museums and Communities: Curators, Collections and Collaboration (s. 232-245). London: Bloomsbury UK.

Fowler, C. & Harris, O. J. T. (2015). Enduring relations: Exploring a paradox of new materialism. Journal of material culture, 20(2), 127-148.

https://doi.org/10.1177/1359183515577176

Franklin, M. E. & Moe, J. M. (2012). A Vision for Archaeological Literacy. I J. Carman, C. McDavid & R. Skeates (Red.), The Oxford Handbook of Public Archaeology, (Oxford handbooks 1, s. 566-580). Oxford: Oxford University Press.

https://doi.org/10.1093/oxfordhb/9780199237821.013.0030

Fredriksen, C. (2019). Pløyelagsfunn i skjæringspunktet mellom forskningspotensial og forvaltningsprioriteringer: Fokus og holdninger i diskusjonen om privat metallsøking i Norge. Primitive tider, 21(21), 63-79. Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2635202

https://doi.org/10.5617/pt.7536

Frykman, J. & Gilje, N. (Red.). (2003). Being there: New perspectives on phenomenology and the analysis of culture. Lund: Nordic Academic Press.

Ganciu, I. (2018). Heritage for Sale! The Role of Museums in Promoting Metal Detecting and Looting in Romania. Heritage, 1(2), 437-452.

https://doi.org/10.3390/heritage1020029

Garden, M.-C. E. (2006). The Heritagescape: Looking at Landscapes of the Past. International Journal of Heritage Studies, 12(5), 394-411.

https://doi.org/10.1080/13527250600821621

Gero, J. M. (1996). Archaeological Practice and Gendered Encounters with Field Data. I R. P. Wright (Red.), Gender and Archaeology (s. 251- 280). Philadelphia: University of Pennsylvania Press.

Gibbs, G. (2002). Qualitative data analysis: Explorations with NVivo (Understanding social research). Buckingham: Open University Press.

Gilje, N. (2007). Ascona - annerledesstedet ved Lago Maggiore. En studie av alternativkulturen på begynnelsen av 1900-tallet. I N. Gilje & T. Selberg (Red.), Kulturelle landskap: Sted, fortelling og materiell kultur (s. 86 - 112). Bergen: Fagbokforlaget.

Gilje, N. & Selberg, T. (Red.). (2007). Kulturelle landskap: Sted, fortelling og materiell kultur. Bergen: Fagbokforlaget.

Golding, V. (2013). Collaborative Museums. I V. Golding & W. Modest (Red.), Museums and Communities: Curators, Collections and Collaboration (s. 13-31). London: Bloomsbury UK.

Golding, V., Foti, P., James, K. & Modest, W. (2013). Afterword: A View from the Bridge in Conversation with Susan Pearce. I V. Golding & W. Modest (Red.), Museums and Communities: Curators, Collections and Collaboration (s. 275-284). London: Bloomsbury UK.

Golding, V. & Modest, W. (2013). Introduction. I V. Golding & W. Modest (Red.), Museums and Communities: Curators, Collections and Collaboration (s. 1-9). London: Bloomsbury UK.

Goodwin, C. (2006). A Linguistic Anthropologist's Interest in Archaeological Practice. I M. Edgeworth (Red.), Ethnographies of Archaeological Practice: Cultural Encounters, Material Transformations (Worlds of archaeology series, s. 45-55). Lanham: AltaMira Press.

Gradén, L. & Kaijser, L. (2011). Fotografi och film. I L. Kaijser & M. Öhlander (Red.), Etnologiskt fältarbete (2. utg., s. 175-204). Lund: Studentlitteratur AB.

Graham, H. (2016). The 'co' in co-production: Museums, community participation and Science and Technology Studies. Science Museum Group journal, 5(5).

https://doi.org/10.15180/160502

Gransard-Desmond, J.-O. (2015). Science educators: Bridging the gap between the scientific community and society. World Archaeology, 47(2), 1-18.

https://doi.org/10.1080/00438243.2015.1020964

Grima, R. (2016). But Isn't All Archaeology 'Public' Archaeology? Public Archaeology, 15(1), 50-58.

https://doi.org/10.1080/14655187.2016.1200350

Gruber, G. (2017). The Gap Between the Museums and Contract Archaeology. Current Swedish Archaeology, 25(1), 39-43.

https://doi.org/10.37718/CSA.2017.05

Grönwall, R. (2017). A New County Museum. Current Swedish Archaeology, 25(1), 45-49.

https://doi.org/10.37718/CSA.2017.06

Grønnestad, T. (2018). Benken - et sted å være?: En etnografisk studie i et åpent illegalt rusmiljø (Doktoravhandling). Universitetet i Stavanger.

Gundersen, J., Rasmussen, J. M. & Lie, R. O. (2016). Private Metal Detecting and Archaeology in Norway. Open Archaeology, 2(1), 160-170.

https://doi.org/10.1515/opar-2016-0012

Gustavsson, A. (Red.). (2005). Kulturvitenskap i felt: Metodiske og pedagogiske erfaringer. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Guttormsen, T. S. & Hedeager, L. (2015). Introduction: Interactions of archaeology and the public. World Archaeology, 47(2), 189-193.

https://doi.org/10.1080/00438243.2015.1027483

Hadevik, C. & Winkler, M. (2002). Hotelltomten. Reflexicitet i praktiken. I Berggren, Å. & Burström, M. (Red.), Reflexiv fältarkeologi? Återsken av ett seminarium. (s.102-107). Stockholm: Riksantikvarieämbetet & Malmö Kulturmiljø.

Hagen, E. & Wevle, H. (2018). Fra jord er det kommet - til opplevelser skal det bli: -Om publikumstilbudet på AM og pedagogiske metoder. Frá haug ok heiðni: Tidsskrift for Rogalands arkeologiske forening, (2), 9-14.

Hanks, L. H. (2018). The museum and multivalences of place. I S. Macleod, T. Austin, J. Hale & O. H. Hing-Kay (Red.), The future of museum and gallery design: Purpose, process, perception (s. 86-99). Milton: Routledge.

https://doi.org/10.4324/9781315149486-9

Harper, D. (2002). Talking about pictures: A case for photo elicitation. Visual Studies, 17(1), 13-26.

https://doi.org/10.1080/14725860220137345

Harvey. (1993). From Space to place and back again: Reflections on the condition of postmodernity. I J. Bird, B. Curtis, T. Putnam, G. Robertson & L. Tickner (Red.), Mapping the Futures: Local Cultures, Global Change (s. 3-29). London: Routledge.

Hemdorff, O. (2017). Utgravningene på Ullandhaug sett i lys av dagens metoder. Frá haug ok heiðni: Tidsskrift for Rogalands arkeologiske forening, (3), 47-49.

Henson, D. (2017). Archaeology and education. I G. Moshenska (Red.), Key Concepts in Public Archaeology (s. 43-59). UCL Press.

https://doi.org/10.2307/j.ctt1vxm8r7.8

Hetherington, K. (1996). The utopics of social ordering - Stonehenge as a museum without walls. I S. Macdonald & G. Fyfe (Red.), Theorizing museums: Representing identity and diversity in a changing world (Sociological Review Monograph Series 43, s. 152-176). Oxford: Blackwell.

https://doi.org/10.1111/j.1467-954X.1995.tb03429.x

Hodder, I. (1997). 'Always momentary, fluid and flexible': Towards a reflexive excavation methodology. Antiquity, 71(273), 691-700.

https://doi.org/10.1017/S0003598X00085410

Hodder, I. (1999). The archaeological process: An introduction. Oxford: Blackwell

Hodder, I. (2000a). Developing a Reflexive Method in Archaeology. I I. Hodder (Red.), Towards reflexive method in archaeology: The example at Çatalhöyük (McDonald Institute monographs, 28, s. 3-14). Ankara: British Institute of Archaeology at Ankara.

Hodder, I. (Red.). (2000b). Towards reflexive method in archaeology: The example at Çatalhöyük (McDonald Institute monographs, 28). Ankara: British Institute of Archaeology at Ankara.

Hodder, I. & Marciniak, A. (Red.). (2015). Assembling Çatalhöyük. London: Routledge.

https://doi.org/10.4324/9781351190992

Holgersson, H. (2011). En stedssensitiv sosiologi: Go-alongs og "mentale" kart. I A.-M. Sellerberg & K. Fangen (Red.), Mange ulike metoder (s. 213- 234). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Holtorf, C. (2002). Notes on the Life History of a Pot Sherd. Journal of material culture, 7(1), 49-71.

https://doi.org/10.1177/1359183502007001305

Holtorf, C. (2006). Studying archaeological fieldwork in the field: Views from Monte Polizzo. I M. Edgeworth (Red.), Ethnographies of Archaeological Practice: Cultural Encounters, Material Transformations (Worlds of archaeology series, s. 81-94). Lanham: AltaMira Press.

Holtorf, C. (2009). Arkeologi - när resan är målet. I B. Petersson, K. Jennbert & C. Holtorf (Red.), Arkeologi och samhälle (s. 125-139). Lund: Institutionen för arkeologi och antikens historia, Lunds universitet.

Holtorf, C. (2013). The time travellers' tools of the trade: Some trends at Lejre. International Journal of Heritage Studies, 20(7-8), 782-797.

https://doi.org/10.1080/13527258.2013.818568

Hooper-Greenhill, E. (2000). Museums and the Interpretation of Visual Culture. London: Routledge.

Hooper-Greenhill, E. (2002). Critical Pedagogy in the Post-Museum. I H.-J. Ågotnes, K. G. Losnedahl & A. Johansen (Red.), Tingenes tale: Innspill til museologi (Bergen museums skrifter 12), s. 209-230). Bergen: Bergen museum, Universitetet i Bergen.

Hudson, K. (1987). Museums of influence. Cambridge: Cambridge University Press.

Hydén, S. (2002). Reflexiv revolution eller kejsarens nya kläder? I Berggren, Å. & Burström, M. (Red.), Reflexiv fältarkeologi? Återsken av ett seminarium. (s.89-95). Stockholm: Riksantikvarieämbetet & Malmö Kulturmiljø.

Høystad, O. M. (2010). Cultural studies - nye kulturstudiar som studiedisiplin; Tradisjon, teori og analytiske grep. Tidsskrift for kulturforskning, 9(4), 5-22.

Haas, J. (2008). The Field Museum [Bokanmeldelse av Archaeological Site Museums in Latin America edited, av H. Silverman]. American Anthropologist, 110(1), 142-143.

https://doi.org/10.1111/j.1548-1433.2008.00018_69.x

Iervolino, S. (2013). Museums, Migrant Communities, and Intercultural Dialouge in Italy. I V. Golding & W. Modest (Red.), Museums and Communities: Curators, Collections and Collaboration (s. 113-129). London: Bloomsbury UK.

Ingemann, B. (2013). New Voices in the Museum Space: An Essay on the Communicative Museum. I K. Drotner & K. C. Schrøder (Red.), Museum Communication and Social Media: The Connected Museum ( 6, s. 197-202). Florence: Routledge.

Ingold, T. (1993). The temporality of the landscape. World Archaeology, 25(2), 152-174.

https://doi.org/10.1080/00438243.1993.9980235

Ingold, T. (2011). Being alive: Essays on movement, knowledge and description. Hentet fra https://ebookcentral.proquest.com

Ingwald, J. , Koch, H. & Lövgren, K. (2002). Reflexivt tänkande på en undersökning med förhistoriska och medeltida lämningar. I Berggren, Å. & Burström, M. (Red.), Reflexiv fältarkeologi? Återsken av ett seminarium. (s.76-81). Stockholm: Riksantikvarieämbetet & Malmö Kulturmiljø.

Jensen, C. K. (2005). Refleksiv feltarkæologi. Postprocessuel arkæologi i praksis. Arkæologisk Forum, 12(1), 21-24.

Jensen, Ø., Li, Y. & Uysal, M. (2017). Visitors' satisfaction at managed tourist attractions in Northern Norway: Do on-site factors matter? Tourism Management, 63, 277-286.

https://doi.org/10.1016/j.tourman.2017.06.025

Johnsen, L. (2002). Museum og dialog: En kulturvitenskapelig undersøklese i hermetikk og oljemuseum (Hovedfagsoppgave). Universitetet i Bergen.

Jones, A. (2004). Using objects: The York Archaeological Trust Approach. I D. Henson, G. P. Stone & M. Corbishley (Red.), Education and the Historic Environment (Issues in heritage management, s. 173-184). London: Routledge Ltd.

Juhl, K. (2001). Austbø på Hundvåg gennem 10 000 år: Arkæologiske undersøgelser i Stavanger kommune 1987-1990, Rogaland, Syd-Vest Norge (AmS-varia 38). Stavanger: Arkeologisk museum i Stavanger.

Jørgensen, G. (2020). Visitor dialogue and participation as knowledge generating practices in exhibition work. I P. Bjerregaard (Red.), Exhibitions as Research (s. 164-180). London: Routledge.

https://doi.org/10.4324/9781315627779-11

Jørgensen, S. H. (2009). Sted og helse - noen geografiske perspektiver. I N. G. Berg, S. H. Jørgensen, A. Karlsen & A. Aase (Red.), Mennesker og steder i samspill: Festskrift til Britt Dale (s. 21-42). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Kaijser, L. & Öhlander, M. (Red.). (2011). Etnologiskt fältarbete (2. utg.). Lund: Studentlitteratur AB.

Kajda, K., Marx, A., Wright, H., Richards, J., Marciniak, A., Rossenbach, K. S., … Frase, I. (2018). Archaeology, Heritage, and Social Value: Public Perspectives on European Archaeology. European Journal of Archaeology, 21(1), 96-117.

https://doi.org/10.1017/eaa.2017.19

Klein, B. (1990). Transkribering är en analytisk akt. RIG Kulturhistorisk tidsskrift, 71(2), 41-66.

Klein, B. (2006). Introduction. I U. Palmenfelt, B. Klein & A. Kaivola- Bregenhøj (Red.), Narrating, doing, experiencing: Nordic folkloristic perspectives (Studia Fennica Folkloristica 16, s. 6-28). Helsinki: Finnish Literature Society/SKS.

Knappett, C. & Malafouris, L. (2008). Material and Nonhuman Agency: An Introduction. I C. Knappett & L. Malafouris (Red.), Material agency: Towards a non-anthropocentric approach (s. ix-xix). Berlin: Springer.

https://doi.org/10.1007/978-0-387-74711-8

Knell, S. J., MacLeod, S. & Watson, S. (2007). Introduction. I S. J. Knell, S. MacLeod & S. Watson (Red.), Museum revolutions : how museums and change and are changed (s. xix-xxvi). London: Routledge.

https://doi.org/10.4324/9780203932643

Knorr-Cetina, K. D. (1983). The Ethnographic Study of Scientific Work: Towards a Constructivist Interpretation of Science. I K. Knorr-Cetina & M. Mulkay (Red.), Science Observed: Perspectives on the Social Study of Science (s. 115-140). London: Sage.

Knowles, C. & Sweetman, P. (2004). Picturing the social landscape: Visual methods and the sociological imagination. London: Routledge.

https://doi.org/10.4324/9780203694527

Krogstrup, H. K. & Kristiansen, S. (2015). Deltagende observation (2. utg.). København: Hans Reitzels forlag.

Kultur- og kirkedepartementet. (2000). Kjelder til kunnskap og oppleving. (Meld. St. nr. 22 (1999-2000)). Hentet fra. https://www.regjeringen.no Kultur- og kirkedepartementet. (2008). Tingenes tale. Universitetsmuseene. (Meld. St. nr. 15 (2007-2008)). Hentet fra https://www.regjeringen.no

Kultur- og kirkedepartementet. (2009). Framtidas museum - Forvaltning, forskning, formidling, fornying. (Meld. St. nr. 49 (2008-2009)). Hentet fra https://www.regjeringen.no

Kultur- og likestillingsdeprtementet. (2021). Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid. (Meld. St. nr. 23 (2020-2021)). Hentet fra https://www.regjeringen.no

Kultur- og likestillingsdeprtementet. (2021). Rapporten Vilje til forskning- museumsforskning i Norge i det 21. århundre. Hentet fra https://www.regjeringen.no

Kusenbach, M. (2003). Street phenomenology: The go-along as ethnographic research tool. Ethnography, 4(3), 455-485.

https://doi.org/10.1177/146613810343007

Kusenbach, M. (2016). The Go-Along Method. I A. Schwanhäuße (Red.), Sensing the City: A Companion to Urban Anthropology (s. 154-158). Berlin: Birkhäuser.

https://doi.org/10.1515/9783035607352-015

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg., S. T. Anderssen & J. Rygge, Overs.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Larsen, J.-E., Olsen, B., Hesjedal, A. & Storli, I. (1993). Camera archaeologica: Rapport fra et feltarbeid (Tromsø museums skrifter, 1993:23). Tromsø: Tromsø museum.

Latour, B. (1987). Science in action: How to follow scientists and engineers through society. Milton Keynes: Open University Press.

Latour, B. (1993). We have never been modern (C. Porter, Overs.). New York: Harvester Wheatsheaf.

Latour, B. (1999). Pandora's hope: Essays on the reality of science studies. Cambridge: Harvard University Press.

Latour, B. & Woolgar, S. (1986). Laboratory life: The construction of scientific facts. Princeton: Princeton University Press.

https://doi.org/10.1515/9781400820412

Latour, B. & WooIgar, S. (2013). Laboratory Life: The Construction of Scientific Facts. Princeton: Princeton University Press.

https://doi.org/10.2307/j.ctt32bbxc

Lekberg, (2002). Det dialektiska förhållningssättet på Fågelbacken. En reflektion över reflexiv arkeologi före Den Reflexiva Arkeologin. I Berggren, Å. & Burström, M. (Red.), Reflexiv fältarkeologi? Återsken av ett seminarium. (s.127-135). Stockholm: Riksantikvarieämbetet & Malmö Kulturmiljø.

Leeuw, v. d. S. E. (2008). Agency, Neworks, Past and Future. I C. Knappett & L. Malafouris (Red.), Material agency: Towards a non- anthropocentric approach (s. 217-247). Berlin: Springer.

https://doi.org/10.1007/978-0-387-74711-8_12

Lillehammer, G. (1999). An archaeology of textual diversity - reading in a room with a view. I Fuglestvedt, I., Gansum, T. & Opedal, A. (red), Et Hus med mange rom: Vennebok til Bjørn Myhre på 60-årsdagen: (Vol. A.), (s.17-30). Stavanger: Arkeologisk museum i Stavanger.

Lillehammer, G., Bakkevig, S., Bang-Andersen, S., Bakke, B., Hollund, H., Jensen, C. … Soltvedt, E.-C. (2016). Kulturarv i nåtid og framtid (AM- profil 8). Stavanger: Universitetet i Stavanger, Arkeologisk museum.

Lillehammer, G. (2004). Kulturminnevernforskning - hvor nyttig? Primitive tider, 7(1)81-94.

Lindstrøm, L. (2002). Tankar om den reflexiva fältarkeologins förutsetningar. I Berggren, Å. & Burström, M. (Red.), Reflexiv fältarkeologi? Återsken av ett seminarium. (s.144-151). Stockholm: Riksantikvarieämbetet & Malmö Kulturmiljø.

Lipe, W. D. (1984). Value and the meaning in cultural resources av. I H. Cleere (Red.), Approaches to the Archaeological Heritage. Cambridge: Cambridge University Press.

Lucas, G. (2000). Critical approaches to fieldwork: Contemporary and historical archaeological practice. London: Routledge. Hentet fra https://ebookcentral.proquest.com/lib/uisbib/detail.action?docID=165 861.

Løken, T. (2005). Maskinell flateavdekking: Historikk og potensial (AmS- Varia 43). Stavanger: Arkeologisk museum i Stavanger.

Macdonald, S. (1996). Theorizing museums: An introduction I S. Macdonald & G. Fyfe (Red.), Theorizing museums: Representing identity and diversity in a changing world (Sociological review monograph 43, s. 1-18). Oxford: Blackwell.

Macdonald, S. (2002). Behind the scenes at The Science Museum. Oxford: Berg.

Macdonald, S. (2006). Collecting Practices. I S. Macdonald (Red.), A Companion to Museum Studies (s. 81-97). Malden: Blackwell Publishing Ltd.

https://doi.org/10.1111/b.9781405108393.2006.00009.x

Macdonald, S. & Basu, P. (2007). Introduction: Experiments in Exhibition, Ethnography, Art, and Science. I S. Macdonald & P. Basu (Red.), Exhibition Experiments (s. 1-24). Malden: Blackwell.

https://doi.org/10.1002/9780470696118

Macdonald, S. (2008). Companion to Museum Studies. Chichester: Wiley.

Macdonald, S. & Fyfe, G. (Red.). (1996). Theorizing museums: Representing identity and diversity in a changing world. Oxford: Blackwell.

Macdonald, S., Gerbich, C. & Von Oswald, M. (2018). No museum is an island: Ethnography beyond methodological containerism. Museum and society, 16(2), 138-156.

https://doi.org/10.29311/mas.v16i2.2788

MacLeod, S., Austin, T., Hale, J. & Hing-Kay, O. H. (2018). Introduction: The future of museum and gallery design. I S. MacLeod, T. Austin, J. Hale & O. H. Hing-Kay (Red.), The future of museum and gallery design: Purpose, process, perception (s. 1-11). Abingdon: Routledge.

https://doi.org/10.4324/9781315149486-1

Madsen, T. (2003). At gøre arkeologi. Refleksioner over udgravningen som videnskabelig praksis. Arkæologisk Forum, 8(1),12-20.

Martens, J. & Ravn, M. (Red.). (2016). Pløyejord som kontekst: Nye utfordringer for forskning, forvaltning og formidling - artikkelsamling. Oslo: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Portal.

Massey, D. (1993). Power-geometry and a progressive sense of place. I J. Bird, B. Curtis, T. Putnam, G. Robertson & L. Tickner (Red.), Mapping the Futures: Local Cultures, Global Change (s. 59-69). London: Routledge.

Massey, D. (1997). En global stedsfølelse (R. B. Myklebust, Overs.). I J. Aspen, J. Pløger, R. B. Myklebust & K. O. Eliassen (Red.), På sporet av byen : lesninger av senmoderne byliv (s. 306-318). Oslo: Spartacus.

Massey, D. (2005). For space. London: Sage.

https://doi.org/10.2514/1.17749

https://doi.org/10.2514/1.15170

Maurstad, A. & Hauan, M. A. (Red.). (2012). Museologi på norsk: Universitetsmuseenes gjøren. Trondheim: Akademika forlag.

Maxwell, J. A. (2009). Designing a Qualitative Study. I L. Bickman & D. J. Rog (Red.), The SAGE Handbook of Applied Social Research Methods (s. 214-250). London: Sage.

https://doi.org/10.4135/9781483348858.n7

Merriman, N. (1991). Beyond the glass case: The past, the heritage and the public in Britain. Leicester: Leicester University Press.

Merriman, N. (2004a). Introduction: Diversity and dissonance in public archaeology. I N. Merriman (Red.), Public Archaeology.

https://doi.org/10.4324/9780203646052

Merriman, N. (2004b). Involving the public in museum archaeology. I N. Merriman (Red.), Public Archaeology. London: Routledge Ltd.

https://doi.org/10.4324/9780203646052

Mikaelsson, L. & Stegane, I. (Red.). (1992). Leve og skrive: Artikler om livshistorier. Bergen: Senter for humanistisk kvinneforskning, Universitetet i Bergen.

Modest, W. (2013). Co-curating with Teenagers at the Horniman Museum. I V. Golding & W. Modest (Red.), Museums and Communities: Curators, Collections and Collaboration (s. 98-109). London: Bloomsbury UK.

Mol, A. M. (2002). The Body Multiple. Ontology in Medical Practice. Durham: Duke University Press.

https://doi.org/10.1215/9780822384151

Moolman, H. J. (1996). Site museums: Their origins, definition and categorisation. Museum Management and Curatorship, 15(4), 387- 400.

https://doi.org/10.1080/09647779609515499

Moser, S. (2007). On Disciplinary Culture: Archaeology as Fieldwork and Its Gendered Associations. Journal of Archaeological Method and Theory, 14(3), 235-263.

https://doi.org/10.1007/s10816-007-9033-5

Moser, S. (2010). The Devil is in the Detail: Museum Displays and the Creation of Knowledge. Museum Anthropology, 33(1), 22-32.

https://doi.org/10.1111/j.1548-1379.2010.01072.x

Moshenska, G. (2017a). Introduction: Public archaeology as practice and scholarship where archaeology meets the world. I G. Moshenska (Red.), Key Concepts in Public Archaeology. Hentet fra http://www.jstor.org/stable/j.ctt1vxm8r7.1

https://doi.org/10.2307/j.ctt1vxm8r7.5

Moshenska, G. (2017b). Key Concepts in Public Archaeology UCL Press. Myhre, B. (1991). Theory in Scandinavian Archaeology since 1969. I Hodder, I. (ed), Theory in Archaeology since 1969 (s. 161-186). London: Routldge.

Nitter, M. & Pedersen, E. S. (Red.). (2009). Tverrfaglige perspektiver (AmS- varia 49). Stavanger: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Norark Norsk arkeologi. (2020). Kart over utgravninger. Hentet fra http://www.norark.no/

Norsk rikskringkasting AS (NRK) 1. (1969). Pompel og Pilt. I B. Mykle & A. Mykle (Red.), Reparatørene kommer, Reparatørene kommer og kommer, Reparatørene kommer igjen, Reparatørene kommer tilbake, Reparatørene kommer tilbake igjen.

Norsk rikskringkasting AS (NRK) P2. (2019, 20. august 2019 kl. 09:03). På jakt etter våre tidligste slektning (J. Hurum, T. Paulsen, I. Stenvold, I. Spilde, A. Synnevåg, A. Vaa & T. Ørmen, Overs.). I T. G. Eriksen (Red.), Vår magiske virkelighet 2:6: (s. 57 min). Norge: NRK. Hentet fra https://radio.nrk.no/serie/ekko/sesong/201908/MDSP25016519

Nærøy, A. J. (2019). Metallsøkerfunn i Rogaland 2003-2018: Rapport (Oppdragsrapport 2019/10). Stavanger: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Hentet fra https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/2627913

Oldham, M. (2017). Bridging the Gap: Classification, Theory and Practice in Public Archaeology. Public Archaeology, 16(3-4), 214-229.

https://doi.org/10.1080/14655187.2017.1499398

Olsen, B. (1997). Fra ting til tekst. Teoretiske perspektiv i arkeologisk forskning.Oslo: Universitetsforlaget.

Olsen, B. (2003). Material culture after text: Re‐membering things. Norwegian archaeological review, 36(2), 87-104.

https://doi.org/10.1080/00293650310000650

Olsen, B. (2010). In Defense of Things: Archaeology and the Ontology of Objects. United States: Altamira Press.

Olsen, B., Shanks, M., Webmoor, T. & Witmore, C. (2012). Archaeology: The Discipline of Things. Berkeley: University of California Press.

https://doi.org/10.1525/california/9780520274167.003.0006

https://doi.org/10.1525/california/9780520274167.003.0003

https://doi.org/10.1525/california/9780520274167.003.0007

https://doi.org/10.1525/california/9780520274167.003.0009

https://doi.org/10.1525/9780520954007

https://doi.org/10.1525/california/9780520274167.001.0001

https://doi.org/10.1525/california/9780520274167.003.0002

https://doi.org/10.1525/california/9780520274167.003.0001

https://doi.org/10.1525/california/9780520274167.003.0005

https://doi.org/10.1525/california/9780520274167.003.0008

https://doi.org/10.1525/california/9780520274167.003.0004

Omland, A. (2004). Om det nyttige. Primitive tider, 7(1), 99-102.

Pabst, K., Johansen, E. D. & Ipsen, M. (Red.). (2016). Mot nye relasjoner mellom museum og samfunn. Oslo: Norsk ICOM.

Palmenfelt, U., Klein, B. & Kaivola-Bregenhøj, A. (Red.). (2006). Narrating, doing, experiencing: Nordic folkloristic perspectives (Studia Fennica Folkloristica 16). Helsinki: Finnish Literature Society.

https://doi.org/10.21435/sff.16

Pearson, M. & Shanks, M. (2001). Theatre/archaeology. London: Routledge. Polanyi, M. & Sen, A. (2009). The tacit dimension. Chicago: University of Chicago Press.

Pripp, O. (2011). Reflektion og etik. I L. Kaijser & M. Öhlander (Red.), Etnologiskt fältarbete (2. utg., s. 65-84). Lund: Studentlitteratur AB.

Pripp, O. & Öhlander, M. (2011). Observation. I L. Kaijser & M. Öhlander (Red.), Etnologiskt fältarbete (2. utg., s.113-145). Lund: Studentlitteratur AB.

Prøsch-Danielsen, L., Pedersen, E. S., Oma, K. A. & Petersson, H. (2020). Røyser: Å utfordre etablerte kategorier i kulturminnevernet (AmS- Varia 61). Stavanger: Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger.

Pétursdóttir, Þ. (2020). Collaborative, Public, Participatory: Pros and Cons of an Open Archaeology, Norwegian Archaeological Review, 53(1),1- 4.

https://doi.org/10.1080/00293652.2020.1782463

Ravn, M. (2004). De danske arkæologiske museers vidensproduktion og dennes skiftende samfundsrelevans i et historisk perspektiv. I D. H. Christensen, R. Gade & V. M. Hansen (Red.), Museernes historie og teori. København: Københavns universitet.

Ravn, M. (2013). It's about knowledge not systems: A contribution to a complex discussion of good, bad and ugly production of archaeological knowledge in Europe. World Archaeology, 45(4), 642-652.

https://doi.org/10.1080/00438243.2013.823883

Repstad, P. (2007). Mellom nærhet og distanse: Kvalitative metoder i samfunnsfag (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Rose, G. (2001). Visual methodologies: An introduction to the interpretation of visual materials. London: Sage.

Rudebeck, E. (2002). Motsägelser och Nytänkamde i svensk uppdragsarkeologi. I Berggren, Å. & Burström, M. (Red.), Reflexiv fältarkeologi? Återsken av ett seminarium. (s.36-43). Stockholm: Riksantikvarieämbetet & Malmö Kulturmiljø.

Sagrén, J. (2002). Misslycades den reflexiva metoden?. I Berggren, Å. & Burström, M. (Red.), Reflexiv fältarkeologi? Återsken av ett seminarium. (s.82-88). Stockholm: Riksantikvarieämbetet & Malmö Kulturmiljø.

Sartre, J.-P. (2004). The Imaginary: A Phenomenological Psychology of the Imagination (med Elkaim-Sartre, R. B. A. & Webber, J. Overs.). Florence: Routledge.

https://doi.org/10.4324/9780203644102

Schadla-Hall, T. (2004). The comforts of unreason: The importance and relevance of alternative archaeology. I N. Merriman (Red.), Public Archaeology.

https://doi.org/10.4324/9780203646052

Schwanhäußer, A. (2016). Sensing the City: A Companion to Urban Anthropology. Basel: Walter de Gruyter GmbH. Hentet fra http://ebookcentral.proquest.com/lib/uisbib/detail.action?docID=4355 747

https://doi.org/10.1515/9783035607352

Selberg, T. (2007). Mennesker og steder. Innledning. I N. Gilje & T. Selberg (Red.), Kulturelle landskap: Sted, fortelling og materiell kultur (s. 9- 20). Bergen: Fagbokforlaget.

Seremetakis, C. N. (1994). Implications. I The Senses Still: Perception And Memory As Material Culture In Modernity.

https://doi.org/10.4324/9780429314506-8

Shafernich, S. M. (1993). On‐site museums, open‐air museums, museum villages and living history museums: Reconstructions and period rooms in the United States and the United Kingdom. Museum Management and Curatorship, 12(1), 43-61.

https://doi.org/10.1080/09647779309515342

Shanks, M. (2007). Symmetrical archaeology. World Archaeology, 39(4), 589-596.

https://doi.org/10.1080/00438240701679676

Shanks, M. (2012). The archaeological imagination. Walnut Creek: Left Coast Press.

Silverman, H. (Red.). (2006). Archaeological site museums in Latin America. Gainesville: University Press of Florida.

Silverman, H. (2017). Archaeological site museums in Latin America. I R. Skeates (Red.), Museums and archaeology (s. 432-447). London: Routledge.

Simon, N. (2010). The participatory museum. Santa Cruz: Museum 2.0.

Simonetti, C. (2014). With the past under your feet: On the development of time concepts in archaeology. Anuário Antropológico, 39(2), 283-313.

https://doi.org/10.4000/aa.1306

Skeates, R. (2017a). Museums and archaeology. Principles, practice, and debates. I R. Skeates (Red.), Museums and archaeology (s. 1-39). London: Routledge.

https://doi.org/10.4324/9781315560175-1

Skeates, R. (Red.). (2017b). Museums and archaeology. London: Routledge. Skeates, R., McDavid, C. & Carman, J. (2012a). Introduction: Questioning Archaeology's Place in the World. I R. Skeates, C. McDavid & J. Carman (Red.), The Oxford handbook of public archaeology (s. 1-10). Oxford: Oxford University Press.

https://doi.org/10.1093/oxfordhb/9780199237821.001.0001

Skeates, R., McDavid, C. & Carman, J. (Red.). (2012b). The Oxford handbook of public archaeology. Oxford: Oxford University Press.

https://doi.org/10.1093/oxfordhb/9780199237821.001.0001

Skyllberg, E. (2017). Without Museums With a Long-Term Perspective. Public Archaeology is at Risk of Becoming a Day-to-Day Event. Current Swedish Archaeology, 25(1),71-72.

Sokolowski, R. (2000). Introduction to phenomenology. Cambridge: Cambridge University Press.

Soltvedt, E.-C. (2017). Planterester fra Ullandhaug forteller om mat og håndverk i folkevandringstid. Frá haug ok heiðni: Tidsskrift for Rogalands arkeologiske forening, (3), 50-53.

Staff, B. M. (2017). Contradictory Policies. The Museum Law in Regard to the Regulations for Contract Archaeology, Current Swedish Archaeology, 25(1), 61-64.

https://doi.org/10.37718/CSA.2017.09

Sundström, J. (2002). Fältarkeologiens reflexivitet - en fråga om flexibilitet? I Berggren, Å. & Burström, M. (Red.), Reflexiv fältarkeologi? Återsken av ett seminarium. (s.150-153). Stockholm: Riksantikvarieämbetet & Malmö Kulturmiljø.

Svanberg, F. (2017). Museums and Archaeology in Sweden. Some Points on a Widening Gap, Current Swedish Archaeology, 25(1), 73-75.

https://doi.org/10.37718/CSA.2017.12

Swain, H. (2007). An introduction to museum archaeology. Cambridge: Cambridge University Press.

Synnestvedt, A. (2014). I ur och skur: Om exkursioner i den arkeologiska grundutbildningen. I H. Alexandersson, A. Andreeff & A. Bünz (Red.), Med hjärta och hjärna. En vänbok till professor Elisabeth Arwill- Nordbladh (s. 35-50). Gøteborg: Gøteborgs universitet.

Thomas, N. & Roberts, S. (2017, Oktober). Two million years of human stories. Research Horizons: Material culture, 34(Issue), s. 36-37.

Tilley, C. (1989). Excavation as theatre. Antiquity, 63(239), 275-280.

https://doi.org/10.1017/S0003598X00075992

Tilley, C. (1994). A phenomenology of landscape: Places, paths and monuments. Oxford: Berg.

TVNorge. (2019, 22.10.19). Åndenes makt. I Utstillingene på Glåmdalsmuseet i Elverum gjenspeiler levevilkårene for folk i Hedmark og Våler fra 1600-tallet og fram til 1940. Men når deler av utstillingene våkner til liv i fysisk forstand, aner de ansatte uråd. Norge: Discovery Norway,. Hentet fra https://www.dplay.no/programmer/andenes- makt?fbclid=IwAR1xpjKe3siWVnoaWichg_EasDxHwycQuYN1cyU WICc3WxOwaxtQ-3P6jtY

Van Maanen, J. (1988). Tales of the field: On writing ethnography. Chicago: The University of Chicago Press.

Vassenden, A. & Andersson, M. (2015). Religious symbols on rearview mirrors: Displays of faith or hopes for safe travel? I R. Williams (Red.), Seeing Religion. Towards a visual sociology of religion (s. 85-102). New York: Routledge.

Vergo, P. (1989). The New museology. London: Reaktion Books.

Wadel, C. (1991). Feltarbeid i egen kultur: En innføring i kvalitativt orientert samfunnsforskning. Flekkefjord: SEEK.

Webmoor, T. (2007). What about 'one more turn after the social' in archaeological reasoning? Taking things seriously. World Archaeology: Debates in World Archaeology, 39(4), 563-578.

https://doi.org/10.1080/00438240701679619

Wiestad, E. (2002). Stedets betydning. Norsk Filosofisk tidsskrift, 37(1-02), 106-116. http://www.idunn.no/nft/2002/01-02/stedets_betydning

https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2901-2002-01-02-14

Winkley, F. (2016). Talking to Metal Detectorists in the Field: A Methodology for Analysing Motivations and Attitudes to Landscape. Public Archaeology, 15(4), 186-213.

https://doi.org/10.1080/14655187.2017.1359914

Witcomb, A. (2008). Interactivity: Thinking Beyond. I S. Macdonald (Red.), Companion to Museum Studies (s. 353-361). Chichester: Wiley.

https://doi.org/10.1002/9780470996836.ch21

Witmore, C. L. (2007). Symmetrical archaeology: Excerpts of a manifesto. World Archaeology, 39(4), 546-562.

https://doi.org/10.1080/00438240701679411

Wylie, A. (2014). Community-Based Collaborative Archaeology. I E. Montuschi & N. Cartwright (Red.), Philosophy of social science: A new introduction (s. 68-82). Oxford: Oxford University Press.

Yarrow, T. (2003). Artefactual Persons: The Relational Capacities of Persons and Things in the Practice of Excavation. Norwegian archaeological review, 36(1), 65-73.

https://doi.org/10.1080/00293650307296

Yarrow, T. (2006). Sites of Knowledge: Different ways of Knowing on an Archaeological Excavation. I M. Edgeworth (Red.), Ethnographies of Archaeological Practice: Cultural Encounters, Material Transformations (Worlds of archaeology series, s. 20-32). Lanham: Altamira Press.

Yarrow, T. (2008). In Context: Meaning, Materiality and Agency in the Process of Archaeological Recording. I C. Knappett & L. Malafouris (Red.), Material agency: Towards a non-anthropocentric approach (s. 121- 137). Boston: Springer US.

https://doi.org/10.1007/978-0-387-74711-8_7

Yarrow, T. (2017). Where knowledge meets: Heritage expertise at the intersection of people, perspective, and place. Journal of the Royal Anthropological Institute, 23(S1), 95-109.

https://doi.org/10.1111/1467-9655.12596

Öhlander, M. (2011). Analys. I L. Kaijser & M. Öhlander (Red.), Etnologiskt fältarbete (2. utg., s. 265-296). Lund: Studentlitteratur AB.

Aarmo, B. (2019). Metallsøking. Trondheim: Museumsforlaget.

Aarrestad, K. K. (2020). Museum objects in the marketplace. I P. Bjerregaard (Red.), Exhibitions as Research (s. 80-94). London: Routledge.

https://doi.org/10.4324/9781315627779-6

Aase, T. H. & Fossåskaret, E. (2014). Skapte virkeligheter: Om produksjon og tolkning av kvalitative data (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Cover for Det monterløse museum: En etnografisk undersøkelse av et arkeologisk universitetsmuseum som møtested for arkeologiske praksiser og museal gjøren
Published
May 9, 2022