Alkoholbruk og alkoholkultur blant ansatte på en videregående skole: En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS
Keywords:
alkohol, alkoholbruk, alkoholkultur, WIRUSSynopsis
Bakgrunn: WIRUS er et nasjonalt forskningsprosjekt om alkohol, arbeidsliv, sykefravær, sykenærvær og arbeidsplassbaserte intervensjoner. Prosjektet består av flere delstudier. Én av disse er en screeningstudie der ansatte i ulike virksomheter, på tvers av sektorer og bransjer, svarer på et spørreskjema som handler om bl.a. alkoholbruk, holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og forventninger til virkninger av alkoholbruk.
Én av virksomhetene som deltar i WIRUS er en videregående skole. I denne rapporten presenteres resultater fra spørreundersøkelsen blant ansatte i denne virksomheten.
Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruk, holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og forventninger til virkninger av alkoholbruk blant ansatte i virksomheten. Virksomhetens resultater sammenliknes med de øvrige virksomhetene i WIRUS, og også resultater fra en tidligere utført befolkningsstudie i Norge. Rapporten kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for arbeid med alkoholpolicy på arbeidsplassen, og for situasjoner i gråsonen mellom jobb og fritid.
Resultatene for alkoholbruk viser at virksomhetens ansatte i gjennomsnitt rapporterer et høyere alkoholbruk enn ansatte i de øvrige virksomhetene i WIRUS (4,5 mot 3,9 på en 40 poengs skala). Forekomsten av risikofylt alkoholbruk blant de ansatte er høyere i virksomheten (19,3 %) enn hva som er funnet i de øvrige WIRUS-virksomhetene (11,4 %), og hva tidligere forskning har funnet i den generelle norske befolkningen (16,9 %). Forskjellene mellom virksomheten og de øvrige WIRUS-virksomhetene er systematiske og pålitelige (statistisk signifikante). Virksomhetens ansatte rapporterte imidlertid om tilsvarende holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk som ansatte i de øvrige WIRUS-virksomhetene (2,11 mot 2,14 av 4 poeng). Forskjellen var ikke statistisk signifikant. Virksomhetens ansatte rapporterte også om tilsvarende forventninger til virkninger av alkoholbruk som ansatte i de øvrige WIRUS-virksomhetene (1,6 mot 1,7 av 4 poeng). Forskjellen var ikke statistisk signifikant.
I likhet med de øvrige WIRUS-virksomhetene fant vi også i denne virksomheten sammenhenger som tyder på at ansatte som har positive forventninger også har et høyere alkoholforbruk (sammenheng mellom forventning og forbruk). Videre fant vi en sammenheng som tyder på at de som hadde positive forventninger også hadde positive holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk (sammenheng mellom forventninger og holdninger), og at de som hadde positive holdninger også konsumerte mer alkohol (sammenheng mellom holdninger og forbruk). Alle sammenhenger var statistisk signifikante.
Implikasjoner: Arbeidsplassen, støttet av bedriftshelsetjenesten, har en svært viktig rolle i et helsefremmende og forebyggende arbeid overfor ansatte. I henhold til retningslinjer fra Verdens helseorganisasjon, vil majoriteten av de ansatte i virksomheten være i målgruppen for alkoholrelatert helsefremmende arbeid, mens om lag 2 av 10 ansatte vil kunne være i målgruppen for mer målrettede tiltak med sikte på reduksjon av risikofylt alkoholbruk.
References
https://doi.org/10.1371/journal.pone.0186503
Akan. (2015). Veileder I Akan-modellen. Hvordan arbeidslivet kan forebygge og håndtere problematisk rusmiddelbruk og spill. Tilgjengelig fra http://www.akan.no
Ames, G, N, & Bennett, J. B. (2011). Prevention interventions of alcohol problems in the workplace. Alcohol Research & Health, 34(2), 175-187.
Ames, G. M., & Janes, C. (1992). A cultural approach to conceptualizing alcohol and the workplace. Alcohol Health and Research World, 16(2), 112-119.
Babor, T. F., Higgins-Biddle, J. C., Saunders, J. B., & Monteiro, M. G. (2001). AUDIT: The Alcohol Use Disorders Identification Test. Guidelines for use in primary health care (2. utg.). Geneve, Sveits: Verdens helseorganisasjon.
Bacharach, S. B., Bamberger, P., & Biron, M. (2010). Alcohol consumption and workplace absenteeism: The moderating effect of social support. Journal of Applied Psychology, 92(2), 334-348.
https://doi.org/10.1037/a0018018
Barrientos-Gutierrez, T., Gimeno, D., Mangione, T. W., Harrist, R. B., & Amick, B. C. (2007). Drinking social norms and drinking behaviours: A multilevel analysis of 137 workgroups in 16 worksites. Occupational and Environmental Medicine, 64(9), 602-608.
https://doi.org/10.1136/oem.2006.031765
Brown, S. A., Christiansen, B. A., & Goldman, M. S. (1987). The Alcohol Expectancy Questionnaire - An instrument for the assessment of adolescent and adult alcohol expectancies. Journal of Studies on Alcohol, 48(5), 483-491.
https://doi.org/10.15288/jsa.1987.48.483
Cohen, J. W. (1988). Statistical power analysis for the behavioral sciences (2. utg.). Hillsdale, NJ: Lawrence Erlbaum Associates.
Cooper, M. L., Russell, M., & Frone, M. R. (1990). Work stress and alcohol effects: A test of stress-induced drinking. Journal of Health and Social Behavior, 31(3), 260.
https://doi.org/10.2307/2136891
Frøyland, K. (2014). Arbeidsliv og rus: Kunnskapsstatus anno 2005. Oslo: Arbeidsforskningsintituttet.
https://doi.org/10.7577/afi/notat/2005:3
Greenfield, S. F., Brooks, A. J., Gordon, S. M., Green, C. A., Kropp, F., McHugh, R. K., … Miele, G. M. (2007). Substance abuse treatment entry, retention, and outcome in women: A review of the literature. Drug and Alcohol Dependence, 86(1), 1-21.
https://doi.org/10.1016/j.drugalcdep.2006.05.012
Griswold, M. G., Fullman, N., Hawley, C., Arian, N., Zimsen, S. R., Tymeson, H. D., … Abate, K. H. (2018). Alcohol use and burden for 195 countries and territories, 1990-2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016. The Lancet, 392(10152), 1015-1035.
https://doi.org/10.1016/S0140-6736(18)31310-2
Halkjelsvik, T., & Storvoll, E. (2014). Andel av befolkningen med et risikofylt alkoholkonsum målt gjennom Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT). Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 32(1), 61-67.
https://doi.org/10.1515/nsad-2015-0008
Hashemi, N. S., Thørrisen, M. M., Skogen, J. C., Sagvaag, H., de Porras, D. G. R., & Aas, R. W. (2020). Gender differences in the association between positive drinking attitudes and alcohol-related problems. The WIRUS study. International Journal of Environmental Research and Public Health, 17(16).
https://doi.org/10.3390/ijerph17165949
Henderson, M., Hutcheson, G., & Davies, J. (1996). Alcohol and the workplace. København, Danmark: Verdens helseorganisasjon.
Keenan, K., Saburova, L., Bobrova, N., Elbourne, D., Ashwin, S., & Leon, D. A. (2015). Social factors influencing Russian male alcohol use over the life course: a qualitative study investigating age based social norms, masculinity, and workplace context. PLoS ONE, 10(11).
https://doi.org/10.1371/journal.pone.0142993
Kjærheim, K., Mykletun, R., Aasland, O. R., Haldorsen, T., & Andersen, A. (1995). Heavy drinking in the restaurant business: The role of social modelling and structural factors of the workplace. Addiction, 90(11), 1487-1495.
https://doi.org/10.1111/j.1360-0443.1995.tb02811.x
Lim, S. S., Vos, T., Flaxman, A. D., Danaei, G., Shibuya, K., Adair-Rohani, H., … Kok, C. (2012). A comparative risk assessment of burden of disease and injury attributable to 67 risk factors and risk factor clusters in 21 regions, 1990-2010: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2010. The Lancet, 380(9859), 2224-2260.
Mathiesen, E. F., Nome, S., Richter, J., & Eisemann, M. (2013). Alcohol use patterns in a Norwegian general population-based sample with special reference to socio-demographic variables. Journal of Public Health, 21(3), 241-249.
https://doi.org/10.1007/s10389-012-0541-8
Moan, I. S., & Halkjelsvik, T. (2016). Alkohol og arbeidsliv. En undersøkelse blant norske arbeidstakere. Oslo: Folkehelseinstituttet.
Moan, I. S., & Halkjelsvik, T. (2019). Alkohol og arbeidsliv II. Bruk, konsekvenser og retningslinjer ved ulike typer arbeidsplasser i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet.
Murphy, A., Roberts, B., McGowan, C., Kizilova, K., Kizilov, A., Rhodes, T., & McKee, M. (2015). One for all: Workplace social context and drinking among railway workers in Ukraine. Global Public Health, 10(3), 391-409.
https://doi.org/10.1080/17441692.2014.979856
National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism. (2016, 29. februar). Drinking levels defined. Nedlastet fra http://www.niaaa.nih.gov
Nesvåg, S., & Duckert, F. (2017). Work-related drinking and processes of social integration and marginalization in two Norwegian workplaces. Culture and Organization, 23(3), 157-176.
https://doi.org/10.1080/14759551.2015.1021800
Nesvåg, S., & Lie, T. (2004). Rusmiddelbruk blant ansatte i norsk privat arbeidsliv. Nordisk Alkohol- og Narkotikatidsskrift, 21(2), 91-100.
Nordaune, K., Skarpaas, L. S., Sagvaag, H., Haveraaen, L., Rimstad, S., Kinn, L. G., & Aas, R. W. (2017). Who initiates and organises situations for work-related alcohol use? The WIRUS culture study. Scandinavian Journal of Public Health, 45(8), 749-756.
https://doi.org/10.1177/1403494817704109
Salonsalmi, A., Laaksonen, M., Lahelma, E., & Rahkonen, O. (2009). Drinking habits and sickness absence: The contribution of working conditions. Scandinavian Journal of Public Health, 37(8), 846-854.
https://doi.org/10.1177/1403494809350519
Saunders, J. B., Aasland, O. G., Babor, T. F., de la Fuente, J. R., & Grant, M. (1993). Development of the Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT): WHO collaborative project on early detection of persons with harmful alcohol consumption-II. Addiction, 88(6), 791-804.
https://doi.org/10.1111/j.1360-0443.1993.tb02093.x
Schou, L., & Moan, I. S. (2016). Alcohol use-sickness absence association and the moderating role of gender and socioeconomic status: A literature review. Drug and Alcohol Review, 35(2), 158-169.
https://doi.org/10.1111/dar.12278
Steen, J., Bjøru, E. C., & Ibenholt, K. (2018). Kostnader ved rusrelatert fravær og ineffektivitet. Oslo: Samfunnsøkonomisk Analyse.
Thørrisen, M. M., Bonsaksen, T., Hashemi, N., Kjeken, I., van Mechelen, W., & Aas, R. W. (2019). Association between alcohol consumption and impaired work performance (presenteeism): a systematic review. BMJ Open, 9(7).
https://doi.org/10.1136/bmjopen-2019-029184
Thørrisen, M. M., Skogen, J. C., & Aas, R. W. (2018). The associations between employees' risky drinking and sociodemographics, and implications for intervention needs. BMC Public Health, 18(1).
https://doi.org/10.1186/s12889-018-5660-x
Thørrisen, M. M., Skogen, J. C., Kjeken, I., Jensen, I., & Aas, R. W. (2019). Current practices and perceived implementation barriers for working with alcohol prevention in occupational health services: the WIRUS OHS study. Substance Abuse Treatment, Prevention, and Policy, 14(1).
https://doi.org/10.1186/s13011-019-0217-2
Verdens helseorganisasjon. (2018). Global status report on alcohol and health 2018. Geneve, Sveits: Verdens helseorganisasjon.
Wilsnack, R. W., Wilsnack, S. C., Kristjanson, A. F., Vogeltanz-Holm, N. D., & Gmel, G. (2009). Gender and alcohol consumption: Patterns from the multinational GENACIS project. Addiction, 104(9), 1487-1500.
https://doi.org/10.1111/j.1360-0443.2009.02696.x
