Kvalitet i barnehagen: Rapport fra dybdestudien i det longitudinelle forskningsprosjektet Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN)

Authors

Marit Alvestad; Liv Gjems; Ellinor Myrvang; June Berger Storli; Inger Benny Espedal Tungland; Kjersti Lønning Velde; Elisabeth Bjørnestad

Keywords:

barnehagen, kvalitet, predagogisk arbeid, barns perspektiv, relasjonskvalitet, prosesskvalitet, didaktikk, barnehageforskning

Synopsis

I denne rapporten presenteres dybdestudien i det longitudinelle forskningsprosjektet Gode Barnehager for barn i Norge (GoBaN, www.goban.no). Med bakgrunn i hovedstudien ble et utvalg på syv barnehager studert mer inngående i denne kvalitative studien. Den overordnede målsettingen er å utdype kunnskap om hva som kjennetegner barnehager med god kvalitet, det vil si med middels til gode skårer på Early Childhood Environment Rating Scale - Revised (ECERS-R). Videre er hovedproblemstillingen: Hva kjennetegner barnehager med god kvalitet (middels til god kvalitet målt med ECERS-R), og hvilke pedagogiske virksomheter tilbys barna i disse barnehagene? Denne hovedproblemstillingen konkretiseres ytterligere gjennom syv delspørsmål som omhandler: barnehagens organisering og ledelse, personalets pedagogiske intensjoner, pedagogisk innhold og prosesser, samt barns perspektiv og barnehagens atmosfære.

Teoretisk bygger studien på sosiokulturelle og økologiske perspektiver samt nyere forskning om kvalitet i barnehagen. Utvalget i dybdestudien er gjort fra barnehager i den tidligere gjennomførte hovedstudien i GoBaN. Metodisk er en etnografisk tilnærming valgt, som bygger på et bredt empirisk datamateriale fra syv casestudier, der både intervjuer, observasjoner og feltnotat er benyttet. Studiens hovedresultater viser oppsummert at gode barnehager er kjennetegnet av: høy kompetanse, profesjonell entusiasme, felles mål og retning for det pedagogiske arbeidet, en helhetlig tilnærming til barns omsorg, lek og læring, en vektlegging av å være ute, naturopplevelser, en klar ledelse av personalgrupper og barnegrupper, strukturering av hverdagen tilpasset barna, en organisering i mindre grupper for aktiviteter og lek, både voksen- og barneinitierte aktiviteter, et personale som samarbeider godt både internt, med foreldrene og med eksterne parter, samt fokus på barns perspektiv, barns medvirkning og trivsel. Vi finner også at det er utviklingspotensialer i barnegruppene, som å sikre inklusjon av alle barn i lek og samspill, bruk av mer åpne spørsmål og vedvarende, utforskende felles samtaler, bevisstgjøring av mangfold knyttet til likestilling og kjønnsrolleproblematikk og synliggjøring av kulturelt mangfold som går ut over det språklige, samt behov for økt didaktisk kompetanse. Til slutt trekkes noen implikasjoner for policy og praksis fram.

Author Biographies

Marit Alvestad

Professor
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Institutt for barnehagelærerutdanning
Universitetet i Stavanger
marit.alvestad@uis.no

Liv Gjems

Professor emerita
Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap
Institutt for pedagogikk
Universitetet i Sørøst-Norge
liv.gjems@usn.no

Ellinor Myrvang

Universitetslektor
Fakultet for lærerutd., kunst og kultur
Nord universitet
ellinor.myrvang@nord.no

June Berger Storli

Universitetslektor
Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap
Institutt for pedagogikk
june.storli@usn.no

Inger Benny Espedal Tungland

Førstelektor
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Institutt for barnehagelærerutdanning
Universitetet i Stavanger
inger.b.tungland@uis.no

Kjersti Lønning Velde

Universitetslektor
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Institutt for barnehagelærerutdanning
Universitetet i Stavanger
kjersti.l.velde@uis.no

Elisabeth Bjørnestad

Professor
Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Institutt for barnehagelærerutdanning
OsloMet
elisabeth.bjornestad@oslomet.no

 

References

Alvesson, M. & Sköldberg, K. (2018). Reflexive methodology: New vistas for qualitative research (3. utg.). Los Angeles, California: SAGE.

Alvestad, M. (2001). Rammeplan i barnehagen: Fine ord på hylla eller utvikling av praksis? Norsk pedagogisk tidsskrift, 85(4), 287-304.

Alvestad, M. (2004a). Preschool Teachers' Understandings of Some Aspects of Educational Planning and Practice Related to the National Curricula in Norway. International Journal of Early Years Education, 12(2), 83-97.
https://doi.org/10.1080/0966976042000225499

Alvestad, M. (2004b). Årsplanar i barnehagen: Intensjonar og realitetar i praksis? Norsk pedagogisk tidsskrift, 88(1), 89-101.
https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2004-01-07

Alvestad, M. (2012). Førskolelærere om læring i barnehagen: Spor av læringskulturer. I T. Vist & M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen: Flerfaglige forskningsperspektiver (s. 67-89). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Alvestad, M., Tuastad, S. & Bjørnestad, E. (2017). Barnehagen i ei brytningstid: Spenninga mellom samfunnsnytte og barndommen sin eigenverdi. I I. Studsrød & S. Tuastad (Red.), Barneomsorg på norsk: I samspill og spenning mellom hjem og stat (s. 154-172). Oslo: Universitetsforlaget.

Aune, H. (2012). Opplæringslovens og barnehagens formålsbestemmelser: Utdanning, likestilling og stereotype kjønnsroller: Et helhetlig pespektiv: Utdanning, arbeid, demokrati og likebehandling. I H. Jakhelln & T. Welstad (Red.), Utdanningsrettslige emner: Artikler med utvalgte tema fra skole- og utdanningsrettens område (s. 102-132). Oslo: Cappelen Damm.

Bae, B. (2012a). Barnehagebarns medvirkning: Overordnede perspektiver og internasjonal forankring. I B. Bae (Red.), Medvirkning i barnehagen: Potensialer i det uforutsette (s. 13- 31). Bergen: Fagbokforlaget.

Bae, B. (2012b). Kraften i lekende samspill: Potensial for medvirkning og ytringsfrihet. I B. Bae (Red.), Medvirkning i barnehagen: Potensialer i det uforutsette (s. 33-56). Bergen: Fagbokforlaget.

Bae, B. (2018). Politikk, lek og læring: Barnehageliv fra mange kanter. Bergen: Fagbokforlaget.

Bennet, J. (2010). Pedagogy in Early Childhood Services with Special Reference to Nordic Approaches. Psychological Science and Education, 3, 15-21.

Berge, A. (2012). "Læring er bare å ta trinn for trinn, det er et langt steg fra begynnelse til slutt": Noen førskolelæreres og grunnskolelæreres beskrivelser av læring og læringsprosesser i barnehage og skole. Nordisk barnehageforskning, 5(1).
https://doi.org/10.7577/nbf.312

Berge, A. (2015). Barnehagen i en brytningstid: Tradisjoner i spill og praksiser under press i den store barnehagen (Doktoravhandling). Universitetet i Stavanger, Det humanistiske fakultet, Stavanger.

Biesta, G. J. J. (2011). Learning Democracy in School and Society: Education, Lifelong Learning, and the Politics of Citizenship. Rotterdam: Sense Publishers.
https://doi.org/10.1007/978-94-6091-512-3

Biesta, G. J. J. (2014). Utdanningens vidunderlige risiko. Bergen: Fagbokforlaget.

Bjørnestad E. (2019, januar). Hovedfunn fra kartleggingen av barnehagens omsorgs, leke- og læringsmiljø vurdert med ITERS-R og ECERS-R. Presentert på GoBaNs sluttkonferanse 14.-15. januar, OsloMet.

Bjørnestad, E. & Os, E. (2018). Quality in Norwegian childcare for toddlers using ITERS-R. European Early Childhood Education Research Journal, 26(1), 1-17.
https://doi.org/10.1080/1350293X.2018.1412051

Bjørnestad, E., Tuastad, S. & Alvestad, M. (2017). Kvaliteten i norske barnehagar: Eit nytt Pisa- sjokk? I I. Studsrød & S. Tuastad (Red.), Barneomsorg på norsk: I samspill og spenning mellom hjem og stat (s. 173-190). Oslo: Universitetsforlaget.

Bodrova, E. & Leong, D. J. (2007). Tools of the mind: The Vygotskian approach to early childhood education (2. utg.). Upper Saddle River, N.J: Pearson Merril Prentice Hall.

Bratterud, Å., Sandseter, E. B. H. & Seland, M. (2012). Barns trivsel og medvirkning i barnehagen : Barn, foreldre og ansattes perspektiver (21/ 2012). Trondheim: NTNU samfunnsforskning, Barnevernets utviklingssenter Midt- Norge.

Braun, V. & Clark, V. (2012). Thematic Analysis. I H. M. Cooper (Red.), APA Handbook of Research Methods in Psychology : Vol. 2. Research designs (s. 57-71). Washington, DC: American Psychological Association.
https://doi.org/10.1037/13620-004

Bronfenbrenner, U. (1979). The ecology of human development: Experiments by nature and design. Cambridge, Mass: Harvard University Press.

Bronfenbrenner, U. & Morris, P. A. (2006). The Bioecological Model of Human Development. I R. M. Lerner & W. Damon (Red.), Handbook of child psychology: Theoretical models of human development (bd. 1, s. 793-828). New York: John Wiley & Sons.
https://doi.org/10.1002/9780470147658.chpsy0114

Bruner, J. S. (1996). The culture of education. Cambridge, Mass: Harvard University Press.
https://doi.org/10.4159/9780674251083

Bø, I. (2014). Kjønnsblind, kjønnsnøytral eller kjønnsbevisst?: Pedagoger møter kolleger, barn og foreldre. Oslo: Universitetsforlaget.

Creswell, J. W. (2013). Qualitative inquiry & research design: Choosing among five approaches (3. utg.). Los Angeles: Sage.

Den nasjonale forskningsetiske komitè for samfunnsvitenskap og humaniora. (2016). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (4. utg.). Oslo: De nasjonale forskningsetiske komiteene.

Dickinson, D. K. & Tabors, P. O. (Red.). (2001). Beginning literacy with language: Young children learning at home and school. Baltimore Paul Brookes Pub. Co.

Drugli, M. B. (2017). Liten i barnehagen: Forskning, teori og praksis. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Edwards, A. (2004). Understanding Context, Understanding Practice in Early Education. European Early Childhood Education Research Journal, 12(1), 85-101.
https://doi.org/10.1080/13502930485209331

Eik, L. T. (2014). Ny i profesjonen: En observasjons- og intervjustudie av førskolelæreres videre kvalifisering det første året i yrket (Doktoravhandling). Universitetet i Oslo, Oslo.

Einarsdottir, J., Purola, A.-M., Johansson, E. M., Broström, S. & Emilson, A. (2015). Democracy, Caring and Competence: Values Perspectives in ECEC Curricula in the Nordic Countries. International Journal of Early Years Education, 23(1), 97-114.
https://doi.org/10.1080/09669760.2014.970521

Engel, A., Barnett, W. S., Anders, Y. & Taguma, M. (2015). Early childhood education and care policy review: Norway. Paris: OECD. Hentet fra http://www.oecd.org/norway/Early-Childhood-Education-and-Care-Policy-Review-Norway.pdf

Eriksen Ødegaard, E. (2012). Barnehagen som danningsarena. Bergen: Fagbokforlaget.

Fauskanger, J. & Mosvold, R. (2014). Innholdsanalysens muligheter i utdanningsforskning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 98(2), 127-139.
https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2014-02-07

Foss, E. (2009). Den omsorgsfulle væremåte: En studie av voksnes væremåte i forhold til barn i barnehagen (Doktoravhandling). Universitetet i Bergen, Bergen.

Geertz, C. (1993). The Interpretation of Culture. London: Fontana Press. An interprint of Harper Collins Publisher.

Gjems, L. (2011). Hverdagssamtalene - barnehagens glemte læringsarena? I L. Gjems & G. Løkken (Red.), Barns læring om språk og gjennom språk: Samtaler i barnehagen (s. 43-67). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Gjems, L. (2018). Læring i samtaler og samhandling mellom voksne og barn i barnehagen. I V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner: Formålet med barnehagen (2. utg., s. 98-109). Oslo: Universitetsforlaget.

Glaser, V. (2018). Foreldresamarbeid: Barnehagen i et mangfoldig samfunn (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

GoBaN. (u.å.). Gode barnehager for barn i Norge. Hentet fra https://goban.no/

Gotvassli, K.-Å. (1990). Ledelse i barnehagen. Oslo: TANO.

Gotvassli, K.-Å. (1996). Barnehager: Organisasjon og ledelse (2. utg.). Oslo: TANO.

Greve, A., Kristensen, K. O. & Wolf, K. D. (2018). Lekens status og vilkår i barnehagen. I S. Østrem (Red.), Barnehagen som samfunnsinstitusjon (s. 86- 105). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Gulbrandsen, L. (2017, 14.06). Barnehagene er utvokst. Barnehage.no.

Gulbrandsen, L. & Eliassen, E. (2013). Kvalitet i barnehager: Rapport fra en undersøkelse av strukturell kvalitet høsten 2012 (NOVA-rapport 1/2013). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
https://doi.org/10.7577/nova/rapporter/2013/1

Gundem, B. B. (2008). Perspektiv på læreplanen. Bergen: Fagbokforlaget.

Hammersley, M. & Atkinson, P. (2007). Ethnography: Principles in practice (3. utg.). London: Routledge.

Han, M., Moore, N., Vukelich, C. & Buell, M. (2010). Does Play Make a Difference? How Play Intervention Affects the Vocabulary Learning of At-Risk Preschoolers. American Journal of Play, 3(1), 82-105.

Hansen, J. E. (2018). Characteristics of educational language practices observed in four toddler groups in Norwegian ECEC *. International Journal of Early Years Education, 1-15.
https://doi.org/10.1080/09669760.2018.1548347

Hansen, J. E. (2019, januar). Språkarbeid og barns språkutvikling i barnehagen. Innlegg presentert ved GoBaNs sluttkonferanse, Oslo: OsloMet.

Hansen, J. E. & Alvestad, M. (2017). Educational language practices described by preschool teachers in Norwegian kindergartens. European Early Childhood Education Research Journal, 26(1), 128-141.
https://doi.org/10.1080/1350293X.2018.1412052

Harms, T., Clifford, R. M. & Cryer, D. (2005). Early Childhood Environment Rating Scale: Revised Edition (ECERS-R) (3. utg.). New York: Teachers College Press, Columbia University.

Harms, T., Cryer, D. & Clifford, R. M. (2006). Infant/Toddler Environment Rating Scale: Revised Edition (ITERS- R) (3. utg.). New York: Teachers College Press, Columbia University.

Helmerhorst, K. O. W., Riksen-Walraven, J. M., Vermeer, H. J., Fukkink, R. G. & Tavecchio, L. W. C. (2014). Measuring the Interactive Skills of Caregivers in Child Care Centers: Development and Validation of the Caregiver Interaction Profile Scales. Early Education and Development, 25(5), 770-790.
https://doi.org/10.1080/10409289.2014.840482

Hodkinson, P., Biesta, G. & James, D. (2007). Understanding learning cultures. Educational Review, 59(4), 415-427.
https://doi.org/10.1080/00131910701619316

Howard, S. J., Siraj, I., Melhuish, E. C., Kingston, D., Neilsen-Hewett, C., De Rosnay, M. & Luu, B. (2018). Measuring interactional quality in pre-school settings: Introduction and validation of the Sustained Shared Thinking and Emotional Wellbeing (SSTEW) scale. Early Child Development and Care, 1-14.
https://doi.org/10.1080/03004430.2018.1511549

Håberg, L. I. A. (2016). Kvardagslivets didaktikk i barnehagen: Ansvar og arbeidsfordeling. Oslo: Universitetsforlaget.

Johansson, E. (2003). Möten för lärande: Pedagogisk verksamhet för de yngsta barnen i förskolan. Stockholm: Skolverket.

Johansson, E., Fugelsnes, K., Mørkeseth, E. I., Röthle, M., Tofteland, B. & Zachrisen, B. (2014). Verdier i barnehagen: Mellom ideal og realiteter. Et utviklings og forskningsprosjekt (43). Stavanger: Universitetet i Stavanger.

Jordan, B. (2009). Scaffolding and co- constructing understandings. I A. Anning, J. Cullen & M. Fler (Red.), Early childhood education: Society and culture (s. 39-53). Los Angeles, Calif: Sage Publications LTD.

Kleppe, R. (2017). Characteristics of staff-child interaction in 1-3-year-olds' risky play in early childhood education and care, 188(10), 1487-1501.
https://doi.org/10.1080/03004430.2016.1273909

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Innhold og oppgaver. Hentet fra https://www.udir.no

Kunnskapsdepartementet. (2018). Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv: Et kunnskapsgrunnlag. Ekspertgruppen om barnehagelærerrollen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg., 2. oppl.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Løkken, I. M., Bjørnestad, E., Broekhuizen, M., & Moser, T. (2018). The relationship between structural factors and interaction quality in Norwegian ECEC for toddlers International Journal of Child Care and Education Policy, 12(9),1-15.
https://doi.org/10.1186/s40723-018-0048-z

Manning, M., Garvis, S., Fleming, C. & Wong, G. (2017). The relationship between teacher qualification and the quality of the early childhood care and learning environment. Campbell Systematic Reviews, 13.
https://doi.org/10.4073/csr.2017.1

Mørkeseth, E. I. (2012). Læringskultur i barnehagen i møtet mellom "folkelig" oppdragelseskultur og førskolelærernes fagkultur. I T. Vist & M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen: Flerfaglige forskningsperspektiver (s. 20-43). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Neuman, S. (2006). The Knowledge Gap: Implications for Early Education. I S. B. Neuman & D. K. Dickinson (Red.), Handbook of early literacy research: Vol.2 (s. 29-40). New York: Guilford Press.

Neuman, S. & Cunningham, L. (2009). The Impact of Professional Development and Coaching on Early Language and Literacy Instructional Practices. American Educational Research Journal, 46(2), 532-566.
https://doi.org/10.3102/0002831208328088

Noddings, N. (2013). Caring: A relational approach to ethics & moral education. Berkeley: University of California Press.
https://doi.org/10.1525/9780520957343

Opheim, V., Waagene, E., Salvanes, K. V., Gjerustad, C. & Holen, S. (2014). Hvem skal trøste Knøttet - hvem kan endre mønsteret? Statusundersøkelse: Likestilling i barnehagen (30/2014). Oslo: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Ree, M. (2019, januar). Medvirkning i fellesskap i barnehagen: En fortolkende studie av barns medvirkning i fellesskap, slik det kommuniseres og forstås i barnehagens hverdagspraksis. Innlegg presentert ved GoBaNs sluttkonferanse, Oslo: OsloMet.

Ree, M. & Emilson, A. (2019). Participation in communities in ECEC expressed in child-educator interactions. Early Child Development and Care, 1-12.
https://doi.org/10.1080/03004430.2019.1566230

Rogoff, B. (2003). The cultural nature of human development. New York: Oxford University Press.

Roland, P. & Ertesvåg, S. K. (2018). Implementering av endringsarbeid i barnehagen. Oslo: Gyldendal.

Roskos, K. & Neuman, S. (2011). The Classroom Environment: First, Last and Always. The Reading Teacher, 65(2), 110-114.
https://doi.org/10.1002/TRTR.01021

Rossholt, N. (2012). Kroppens tilblivelse i tid og rom: Analyser av materielle-diskursive hendelser i barnehagen (Doktoravhandling). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim.

Rove Nilsen, T. (2019, januar). Norske barnehagers praksis med lekemateriell. Innlegg presentert ved GoBaNs sluttkonferanse, Oslo: OsloMet.

Sandvik, J. M., van Daal, V. H. P. & Adèr, H. J. (2014). Emergent Literacy: Preschool Teachers' Beliefs and Practices. Journal of Early Childhood Literacy, 14(1), 28-52.
https://doi.org/10.1177/1468798413478026

Schleicher, A. (2019). Helping our Youngest to Learn and Grow: Policies for Early Learning (International Summit on the Teaching Profession). Paris: OECD Publishing. Hentet fra https://istp2019.fi/documents/10810921/10916646/OECD+report/df4eff65-6d14-94ff-aec5-2d549364b249/OECD+report.pdf

Senge, P. M. (1999). Den femte disiplin: Kunsten å utvikle den lærende organisasjon. Oslo: Egmont Hjemmets bokforlag.

Statistisk sentralbyrå (2019). Barnehager, 2018, endelige tall. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/barnehager/aar-endelige/2019-03-13#content

Sheridan, S. (2009). Discerning Pedagogical Quality in Preschool. Scandinavian Journal of Educational Research, 53(3), 245-261.
https://doi.org/10.1080/00313830902917295

Siraj- Blatchford, I. (2010a). A focus on pedagogy: Case studies of effective practice. I K. Sylva, E. Melhuish, P. Sammons, I. Siraj - Blatchford & B. Taggart (Red.), Early Childhood Matters: Evidence from the Effective Pre-school and Primary Education Project (1. utg., s. 149-165). London: Routledge.

Siraj‐ Blatchford, I. (2010b). Learning in the home and at school: How working class children 'succeed against the odds'. British Educational Research Journal, 36(3), 463-482.
https://doi.org/10.1080/01411920902989201

Siraj - Blatchford, I. (2007). Creativity, communication and collaboration: The identification of pedagogic progression in sustained shared thinking. Asia-Pacific Journal of Research in Early Childhood Education, 1(2), 3-23.

Siraj - Blatchford, I. (2009). Conceptualising progression in the pedagogy of play and sustained shared thinking in early childhood education: A Vygotskian perspective. Educational and Child Psychology, 26(2), 77-89.

Siraj - Blatchford, I., Kingston, D. & Neilsen-Hewett, C. (2019). The Role of Professional Development in Improving Quality and Supporting Child Outcomes in Early Education and Care. Asia-Pacific Journal of Research in Early Childhood Education, 13(2), 49-68.
https://doi.org/10.17206/apjrece.2019.13.2.49

Siraj - Blatchford, I., Sylva, K., Taggart, B., Sammons, P., Melhuish, E. & Elliot, K. (2003). The Effective Provision of Pre-School Education (EPPE) Project: Technical Paper 10 - Intensive Case Studies of Practice across the Foundation Stage. London: DfES/ Institute of Education University of London.

Slot, P. L., Leseman, P. P. M., Verhagen, J. & Mulder, H. (2015). Associations between structural quality aspects and process quality in Dutch early childhood education and care settings. Early Childhood Research Quarterly, 33, 64-76.
https://doi.org/10.1016/j.ecresq.2015.06.001

Sutton-Smith, B. (1997). The ambiguity of play. Cambridge, MA: Harvard University Press.

Sylva, K., Melhuish, E., Sammons, P., Siraj-Blatchford, I. & Taggart, B. (2011). Pre-School Quality and Educational Outcomes at Age 11: Low Quality Has Little Benefit. Journal of Early Childhood Research, 9(2), 109-124.
https://doi.org/10.1177/1476718X10387900

Sylva, K., Melhuish, E. C., Sammons, P., Siraj - Blatchford, I. & Taggart, B. (2010). Early childhood matters: Evidence from the effective pre-school and primary education project. London: Routledge.
https://doi.org/10.4324/9780203862063

Säljö, R. (2001). Læring i praksis: Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen akademisk forlag.

Säljö, R. (2006). Læring og kulturelle redskaper: Om læreprosesser og den kollektive hukommelsen. Oslo: Cappelen akademisk forlag.

Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

Tholin, K. R. (2013). Omsorg i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

Tungland, I. B. E. (2017). Ny i barnehagelærerprofesjonen: Vilkår for profesjonell identitetsutvikling i møte med arbeidsfellesskap. I A. Berge & E. Johansson (Red.), Teori og praksis i barnehagevitenskapelig forskning (s. 185-198). Oslo: Universitetsforlaget.

Tungland, I. B. E. (2019, januar) Med barna for øyet og pedagogiske intensjoner fra hjertet: Personalets særegne blikk i siktet. Innlegg presentert ved GoBaNs sluttkonferanse, Oslo: OsloMet.

Vassenden, A., Thygesen, J., Bayer, S. B., Alvestad, M. & Abrahamsen, G. (2011). Barnehagenes organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet (2011/029). Stavanger: International Research Institute of Stavanger.

Velde, Lønning, K. (2016). Foreldrenes opplevelse av hentesituasjonen i barnehagen knyttet til kvalitet (Masteroppgave). Universitetet i Stavanger, Stavanger.

von Oettingen, A. (2010). Almen pædagogik: Pædagogikkens grundlæggende spørgsmål. København: Gyldendal.

Vygotsky, L. S. (1978). Mind in society: The development of higher psychological processes. Cambridge, Mass: Harvard University Press.

Winger, N. & Eide, B. J. (2018). Omsorg og livskvalitet i barnehagen. I S. Østrem (Red.), Barnehagen som samfunnsinstitusjon (s. 47-66). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Wolf, K. D. (2019, januar). Foreldres syn på kvalitet i barnehagen. Innlegg presentert ved GoBaNs sluttkonferanse, Oslo: OsloMet.

Zachrisen, B. (2013). Interetniske møter i barnehagen: Vilkår for barns samhandling i lek (Doktoravhandling). Universitetet i Stavanger, Stavanger.

Østrem, S., Bjar, H., Føsker, L. R., Hogsnes, H. D., Jansen, T. T., Nordtømme, S. & Tholin, K. R. (2009). Alle teller mer: En evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart (1/2009). Tønsberg: Høgskolen i Vestfold.

Downloads

Published

March 14, 2022

Online ISSN

2387-6662