Det gjør livet litt lettere: Gruppetilbud til foreldre med barn i fosterhjem og barnevernsinstitusjon: Kartlegging, beskrivelse og evaluering

Authors

Ingunn Tollisen Ellingsen; Tor Slettebø; Ingunn Studsrød; Gunhild Regland Farstad; Mari Dalen Herland

Keywords:

gruppetilbud, fosterhjem, barnevernet

Synopsis

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), og retter
søkelyset på gruppetilbud for foreldre som har barn i fosterhjem eller på institusjon i regi av
barnevernet. Oppdraget gikk ut på å kartlegge gruppetilbud til målgruppen og innhente erfaringer
med gruppetilbud fra gruppeledere og foreldre som har deltatt. Prosjektet er gjennomført som et
samarbeidsprosjekt mellom forskere fra Universitetet i Stavanger (UIS) og VID vitenskapelige
høgskole (VID), med prosjektledelse fra UIS.

I rapporten redegjøres for funn fra både kartleggingsarbeidet og kvalitative intervju med ledere av
ulike gruppetilbud i Norge, samt fokusgruppeintervju med foreldre som har deltatt i gruppene. I
kartleggingen har vi vært i kontakt med landets familievernkontor, samt en rekke barneverntjenester
og interesseorganisasjoner. I tillegg ble det gjennomført en begrenset survey som ble sendt ut til 77
barnevernsledere. Samlet sett har vi innhentet erfaringer fra 21 arrangører av gruppetilbud rettet
mot målgruppen, og gjennomført seks fokusgruppeintervjuer med foreldre som har
deltakererfaringer fra gruppetilbud.

Funnene viser at det i dag finnes gruppetilbud i 10 fylker, hvor familievernet har tilbud i til sammen
syv fylker. Andre aktører er barneverntjenesten, samt ideelle organisasjoner og
interesseorganisasjoner. Tilbudene er organisert ulikt, fra å være løse og ustrukturerte hvor det å
treffe andre i samme situasjon er den viktigste målsettingen, til mer strukturerte opplegg hvor en
følger bestemte program utviklet med konkrete formål, som for eksempel Parent Resource for
Information, Development and Education (PRIDE); International Child Development Program, ICDP og
Emosjonsfokusert foreldreterapi (EFFT). Kartleggingen viser at gruppetilbud er viktig for foreldre som
har barn i plasseringstiltak. Å møte andre i samme situasjon er særskilt viktig da mange føler seg
stigmatisert som følge av omsorgsovertakelsen. Evaluering tyder også på at de mest strukturerte
tilbudene fremstår som mest målrettet når det gjelder å hjelpe foreldrene til å utvikle strategier med
tanke på samvær og relasjonen til barna, og når det gjelder å bedre kommunikasjonen og
samarbeidet med fosterforeldre og saksbehandlere i barnevernet. Erfaringene viser at det er ulike
utfordringer knyttet til det å drive gruppetilbud, ikke minst når det gjelder å rekruttere foreldre til
tilbudene. Noen tilbud har i liten grad vanskeligheter med å rekruttere foreldre, noe som blant annet
skyldes lokale brobyggere som hjelper foreldrene til å få kontakt med gruppetilbudene. God
rekruttering synes også å ha samsvar med lokalisering av tilbud i nærheten av der foreldrene bor.
Lang reisevei og utgifter til transport synes også å skape problemer for foreldrenes deltakelse i
gruppetilbudene.

Foreldrene vi har vært i kontakt med trekker frem betydningen av personlig engasjement blant de
som driver gruppetilbudene. Enkeltpersoners engasjement bidrar også til at tilbudene er
personavhengig og derfor sårbare ved at ansatte kan gå over i andre stillinger eller går av med
pensjon. Flere har pekt på betydningen av at tilbudene må være godt forankret i de respektive
organisasjonene.

Studien viser at intensjonen om et nasjonalt likeverdig tilbud til målgruppen ikke er innfridd slik
situasjonen er i dag. Det er et behov for å utvikle et minimum av gruppetilbud over hele landet, og
det bør være gruppetilbud rettet mot foreldreveiledning og sosial støtte. Det er også et behov for å
styrke samarbeidet mellom familievernet og andre tjenester som barnevernet, helsestasjon, frivillige
organisasjoner mv for å kunne gi foreldre et tilbud som kan forebygge problemutvikling i familiene.
Gruppetilbudene bør dessuten forankres bedre i de respektive tjenestene slik at de i mindre grad
fremstår som personavhengige, og foreldrene må kunne tilbys støtteordninger som kan gjøre det
lettere å delta i gruppene.

Author Biographies

Ingunn Tollisen Ellingsen

Professor
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Universitetet i Stavanger
ingunn.t.ellingsen@uis.no

Tor Slettebø

Professor
Fakultet for sosialfag
VID vitenskapelige høgskole
tor.slettebo@vid.no

Ingunn Studsrød

Professor
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt for sosialfag
Universitetet i Stavanger
ingunn.studsrod@uis.no

Gunhild Regland Farstad

Førsteamanuensis
Fakultet for sosialfag
VID vitenskapelige høgskole
gunhild.farstad@vid.no

Mari Dalen Herland

Førsteamanuensis
Fakultet for sosialfag
VID vitenskapelige høgskole
mari.herland@vid.no

References

Angel, B. (2007). Det vanskelige foreldreskapet. En studie av foreldre som har deltatt på kurs til foreldre med barn i fosterhjem. Deres egenopplevelse av sitt foreldreskap i møte med barnevern og fosterhjem. Skriftserien nr. 131. Høgskolen i Agder, Kristiansand

Aambø, A. (2005) 'Bruk av toker og naturlige hjelpere i helsetjenestene' I Ahlberg, Aambø og Gihle (red.) Utfordringer innen helse og omsorg blant minoriteter. Norsk kompetansesenter for minoriteter. NAKMLs skriftserie om minoriteter og helse. Nr. 1/2005.

Antonovsky, A., og Lev, A. (2000). Helbredets mysterium: At tåle stress og foblive rask. København: Hans Reitzels Forlag.

Backe-Hansen, E. (2001). Rettferdiggjøring av omsorgsovertakelse: En beslutningsteoretisk analyse av barneverntjenestens argumentasjon i en serie typiske saker om små barn. NOVA-rapport 2/01. Oslo: NOVA
https://doi.org/10.7577/nova/rapporter/2001/2

Barne- ungdoms og familiedirektoratet (2017a) https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnevern/ Lest 05.10.2018

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (2017b). Er du fratatt omsorgen for barnet ditt? https://www.bufdir.no/Familie/Hjelp_til_parforholdet_og_familien/foreldre_fratatt_omsorg/ Lest 05.10.2018

Barne- ungdoms og familiedirektoratet (2018). Forebyggende arbeid og godt foreldreskap (tiltak 1-13). https://www.bufdir.no/vold/Status_vold/Forebyggende_arbeid_og_godt_foreldreskap_tiltak_1_13/ Lest 04.10.2018.

Barnevernloven (1992), Lov om barneverntjenester av 17. juni 1992, nr. 100. Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet.

Braun, V. & Clark V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology, 3(2) s 77-191.
https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa

Cameron, G. & S. Birnie-Lefcovitch (2000). Parent Mutual Aid Organizations in Child Welfare Demonstration Project: A Report of Outcomes. Children and Youth Services Review. Vol. 22, nr. 6, s. 421 - 440.
https://doi.org/10.1016/S0190-7409(00)00095-5

Cobb, S. (1976). Social Support as a moderator of life stress. Psycosomatic Medicine, 38, 300-314.
https://doi.org/10.1097/00006842-197609000-00003

Dalen. M. (2011). Intervju som forskningsmetode- en kvalitativ tilnærming. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget.

Dalgard, O.S. mfl (2006) Sosiale risikofaktorer, psykisk helse og forebyggende arbeid. Folkehelseinstituttet. Rapport 2006:2.

Egelund T. & Hestbæk, A. D. (2003). Anbringelse af børn og unge udenfor hjemmet: en forskningsoversigt. København: Socialforskningsinstituttet.

Ellingsen, Ingunn T. (2006). Mor uten barn - oppfølging etter omsorgsovertakelse. Bodø: Høgskolen i Bodø.

Ellingsen, I. T. (2007). Å miste omsorgen for sitt barn. Nordisk sosialt arbeid, No 4, 263-275.
https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3037-2007-04-05

Ellingsen, Ingunn T. (2010). Oppfølging etter omsorgsovertakelse - Utfordringer og muligheter. I: Modernisering i barnevernet : ideologi, kontekst og kompetanse. Universitetsforlaget. ISBN 978- 82-15-01174-5.

Ellingsen, I. T. (2011). Adolescents in foster care and their families: A Q methodological study on family perceptions. PhD-avhandling UIS nr 128, Juni 2011.

Falch-Eriksen, A. (2016) Foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn. Nova Rapport 9/16.
https://doi.org/10.7577/nova/rapporter/2016/9

Festinger, T. (1996). Going Home and Returning to Foster Care. Children and Youth Services Review. Vol. 18, 383 - 402.
https://doi.org/10.1016/0190-7409(96)00011-4

Frame, L., A. Conley & J. Duerr Berrick (2006). The Real Work is What They Do Together:Peer Support and Birth Parent Change, Families in Society. Vol. 87, nr. 4, s. 509 - 520.
https://doi.org/10.1606/1044-3894.3566

Haugseth, E. (2012) Heggeli - et barnehjem med foreldrestøttende innsatsformer. Norges barnevern, vol 89, nr. 1-2, s. 32 - 46.
https://doi.org/10.18261/ISSN1891-1838-2012-01-02-04

Haus, I. (2005) Kompetansehevende kurs til foreldre med barn i hjelpetiltak og i fosterhjem, Norges barnevern. Vol. 82, nr.3, s. 11- 22.

Hessle, S. (1989). Utsatte familjers sociale nätverk. I: Elisabeth Backe-Hansen og Kari Næs (red.)Bedre Barnevern. Teori og metode i praktisk barnevern. Oslo: Tano AS

Hogan, B. E, W. Linden, B. Najarian (2002). Social support interventions. Do they Work? Clinical Psychology Review, Vol. 22, 381 - 440.
https://doi.org/10.1016/S0272-7358(01)00102-7

Holm-Hansen, J., Haaland, T. og Myrvold, T. (2007) Flerkulturelt barnevern. NOBR-rapport 2007:10.

Hovland, W. (2014). Transittliv i barnevernets regi. (PhD), PhD-avhandling UiS nr. 233, November 2014.

Höjer, I. (2007). Föräldrars roster - hur är det att ha sina barn placerade i fosterhem. Brukare och forskare samverkar. STIFTELSEN Allmänna Barnhuset, Skriftserie 2007:2

Ingerslev, H. (1999). Støttesenter for foreldre i København, et eksempel for norsk barnevern. Norges Barnevern. nr. 3, 13 - 22.

Innsti. 151L (2017-2018). Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettsikkerhet for barn og foreldre. https://www.stortinget.no/no/Saker-ogpublikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2017-2018/inns-201718-151l/ Lest 9. april 2018.

Kapp, S. A. og R. H. Vela (2004). The unheard client: Assessing the satisfaction of parents of children in foster care. Child and Family Social Work. Vol. 9, 197 - 206.
https://doi.org/10.1111/j.1365-2206.2004.00323.x

Levin, A. E. (1992). Groupwork with Parents in the Family Foster Care System: A Powerful Method of Engagement. Child Welfare. Vol. 71, nr. 5, 457 - 473

Manji, S., S. Maiter & S. Palmer (2005). Community and informal social support for recipients of child protective services. Children and Youth Services Review, Vol. 27, s. 291 - 308.
https://doi.org/10.1016/j.childyouth.2004.10.006

NOU 2000:12. Barnevernet i Norge - tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer. Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet.

NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling. Oslo: Barne-, likestillings- og Inkluderingsdepartementet

OBF (2017) http://barnevernsforeldrene.no/ Lest 5.10.2017

O'Connor, P. (1996). A Support Group for Families who have Children in Care: An Evaluative Case Study. Children and Society. Vol. 10, 64 - 76.
https://doi.org/10.1111/j.1099-0860.1996.tb00458.x

Polit, D. F., & Beck, C. T. (2004). Nursing research: principles and methods (Seventh ed.). Philadelphia, Baltmore,New York, London, Buenos Aires, Hong Kong, Sydney, Tokyo: Lippincott Williams & Wilkins.

Redalen, K., Ellingsen, I. T., Studsrød, I. & Willumsen, E. (2014). Portvakt eller døråpner - Å rekruttere informanter til barnevernsforskning. Tidsskriftet Norges Barnevern 60 (1),18-31.
https://doi.org/10.18261/ISSN1891-1838-2013-01-03

Sagatun, S. (2011). Betydning av kjønn i undersøkelsesprosessen. In K. Kildedal, L. Uggerhøy, S. Nordstoga, & S. Sagatun (Eds.), Å bli undersøkt- norske og danske foreldres erfaringer med barbevernundersøkelsen (pp. 143-159). Oslo: Universitetsforlaget.

Sandberg, K. (2003). Tilbakeføring av barn etter omsorgsovertakelse. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Selvik, B. og H. Havnås (2006). Å miste omsorgen for barn. Embla. nr. 7, 14 - 16.

Slettebø, T. (2008). Foreldres medbestemmelse i barnevernet. En studie av foreldres erfaringer med individuell og kollektiv medvirkning. Doktoravhandling ved NTNU (Norges teknisknaturvitenskapelige universitet). Fakultet for samfunnskunnskap og teknologiledelse. Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, Trondheim

Slettebø, T. (2009). Oppfølging av foreldre med barn/ungdom plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Kunnskap og metoder i praktisk arbeid. Rapport nr. 1/2009. Oslo: Diakonhjemmet Høgskole.

Statistisk sentralbyrå (2017). Barnevern. https://www.ssb.no/barneverng/ Lest 9. april 2018.

Stefansen, K. og Hansen, T. (2014) En god forberedelse til å bli fosterforeldre» - Evaluering av opplæringsprogrammet PRIDE. Oslo: NOVA.
https://doi.org/10.7577/nova/rapporter/2014/3

Stortingsmelding 24 (2015-2016). Familien - ansvar, frihet og valgmuligheter. Oslo: Barne- og likestillingsdepartmentet.

Strandbu, A. (2001): «Jeg ventet ikke at de skulle svinge en tryllestav.» Foreldres erfaringer fra kontakt med barneverntjenesten. En kvalitativ intervjuundersøkelse. Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge. Rapport nr. 7.

Teilgård, A. M. (2013) Oppfølging av foreldre til barnets beste. Masteroppgave, Universitetet i Stavanger

Vagli, Å. (2009). Behind closed doors : exploring the institutional logic of child protection work. Doktoravhandling ved Bergen: Universitetet i Bergen

Wadel, C. (1991) Feltarbeid i egen kutlur. Flekkefjord, SEEK.

Weitz, Y. S. (2016). Föräldraskap på avstånd: Om socialtjänstens stöd till familjehemsplacerade barns föräldrar. Stockholm: FoU Nordväst, Forskningsrapport 2016:3

Downloads

Published

March 14, 2022

Online ISSN

2387-6662