Akuttsaker i barnevernet: En kvalitativ studie av barneverntjenestens praksis i akutte tvangssaker
Keywords:
barnevernet, akuttsaker, tvangssaker, brukermedvirkning, hastesaker, JugendamtSynopsis
Hensikt og problemstilling: Akutt tvangsvedtak med hjemmel i § 4–6, annet ledd i lov om barneverntjenester er et av de mest inngripende tiltak barneverntjenesten kan benytte. Vedtaket medfører at barnet umiddelbart flytter ut av hjemmet mot foreldrenes vilje. Utforskning av saksforløpet i slike saker har vært avhandlingens overordnede problemstilling som jeg belyser gjennom to deltema:
– Hvordan arbeider barneverntjenesten seg fram mot beslutningen i akutte tvangssaker?
– Hvordan arter den eventuelle medvirkningen seg for barn og foreldre i det akutte saksforløpet?
Avhandlingens problemstilling er altså knyttet opp mot utforskning av barneverntjenestens vurdering av barnets omsorgssituasjon når den treffer akuttvedtaket og oppfølging av barn og foreldre videre i saksforløpet.
Metode: Datagrunnlaget er transkriberte tekster fra semistrukturerte intervjuer med ansatte i 16 kommunale barneverntjenester i Norge og fire tilsvarende tjenester (Jugendamt) i Tyskland. I de norske sakene er i tillegg anonymiserte dokumenter fra fylkesnemnda og tingretten re-presentert. 29 akuttsaker, 22 norske og sju tyske, inngår i datagrunnlaget. Tekstene er analysert med tre ulike kvalitative analysemetoder: Systematic text condensation (STC), thematic analysis (TA) og constructivist Grounded Theory.
Resultater: Et hovedfunn er at barneverntjenesten, fra den får melding om bekymring og til den treffer akuttvedtaket, arbeider seg fram langs to beslutningsspor: Det raske og det langsomme hastesporet. Sporene indikerer også at det er ulike terskler for barneverntjenestenes bruk av akuttvedtak. Begge hastespor består av akuttsaker som lar seg gruppere i sakstyper. I det raske sporet er de som saken direkte gjelder ukjente for barneverntjenesten. I det langsomme kjenner ofte barneverntjenesten barnet og familien fra tidligere, men har ikke kommet i posisjon til å iverksettetiltak. Et trekk ved sakene, uavhengig av hvilket spor de følger, er at be-slutningen om akuttvedtak og plasseringen av barnet skjer svært raskt og som regel uten at familien er forberedt eller underrettet i forkant. Sammenligningen av tysk og norsk akuttpraksis viser at det er kontraster på følgende områder: brukermedvirkning og innflytelse, akuttplasseringens lengde og familiens posisjon. Når det gjelder bruker-medvirkning, indikerer datagrunnlaget at tyske barn og foreldre har et tydelig og gjennomgående eierforhold til sin egen akuttsak. En konsekvens er at barn og ungdom i de tyske sakene er tilbøyelige til å ha en mindre omstendelig vei om de ønsker å avslutte akuttplasseringen. Det er også et trekk ved de tyske akuttplasseringene i datagrunnlaget at de kan ha et kortere forløp sammenlignet med de norske.
Når det gjelder barn og særlig ungdoms medvirkning i akuttforløpet, er et hovedfunn at barn og ungdom både medvirker og har medinnflytelse på beslutningen om å treffe akuttvedtaket. Barnet skaper troverdighet i akuttforløpet ved verbal kommunikasjon og ulike kroppslige formidlingsformer. For foreldre er situasjonen nærmest omvendt. Sammenlignet med barnet legger barneverntjenesten gjennomgående mindre vekt på foreldrenes synspunkter.
Konklusjon: Både barneverntjenesten og Jugendamt legger vekt på barnets medvirkning og innflytelse når akuttvedtaket treffes. Selv om det norske barnet seinere bringer inn nyanser eller nye momenter, preger i stor grad det barnet formidlet i det første møtet med barneverntjenesten akuttforløpet. Jugendamt gir barnet tydeligere medinnflytelse også etter at akuttvedtaket er truffet. I tillegg indikerer datagrunnlaget at Jugendamt, i større grad enn barneverntjenesten, benytter akuttvedtaket til å initiere hjelpetiltak i familien.
Studien peker på at den norske barneverntjenesten, ved i større grad å ta hensyn til både barnets og foreldrenes rettigheter, kan utvikle en mer balansert akuttpraksis.
References
Ackermann, T. (2017). Über das Kindeswohl entscheiden: Eine ethnographische Studie zur Fallarbeit im Jugendamt. transcript Verlag.
https://doi.org/10.14361/9783839437513
Ackermann, T., Brandhorst, F. & Wolff, R. (2010). Aus Fehlern lernen.
https://doi.org/10.5771/0340-8574-2010-5-170
BdW Blätter der Wohlfahrtspflege, 157(5), 170-173.
Addams, J. (2002). Democracy and social ethics. University of Illinois Press.
Ainsworth, M. S. & Bowlby, J. (1991). An ethological approach to personality development. American Psychologist, 46(4), 333.
https://doi.org/10.1037/0003-066X.46.4.333
Alvesson, M. & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion: Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Studentlitteratur.
Andersland, G. K. (2011). Mot et bedre barnevern? Tidsskriftet Norges Barnevern, 88(03), 158-170. https://www.idunn.no/tnb/2011/03/art03
https://doi.org/10.18261/ISSN1891-1838-2011-03-05
Antonovsky, A. (2000). Helbredets mysterium: At tåle stress og forblive rask. Hans Reitzels Forlag.
Archard, D. & Skivenes, M. (2009). Hearing the child. Child & Family Social Work, 14(4), 391-399.
https://doi.org/10.1111/j.1365-2206.2008.00606.x
Arnstein, S. R. (1969). A Ladder Of Citizen Participation. Journal of the American Institute of Planners, 35(4), 216-224.
https://doi.org/10.1080/01944366908977225
Backe-Hansen, E. (2019). Barnevernets hasteplasseringer i et 30- årsperspektiv. NUBU KONTEKSTonline, 3. https://www.nubu.no/utgave-3/barnevernets-hasteplasseringer-i-et-30-arsperspektiv-article3015-2499.html
Backe-Hansen, E., Christiansen, Ø. & Havik, T. (2012). Utilsiktet flytting fra fosterhjem: En litteratursammenstilling (Bd. 2/13). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
https://doi.org/10.7577/nova/notat/2013/2
Bufdir. (2014). Rapport om akuttarbeid i kommunalt barnevern.
Barne-, ungdoms og familiedirektoratet. https://bufdir.no/bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00002457
Bufdir. (2021). Akuttvedtak. Hentet fra: https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnevern/barn_med_tvangsvedtak/akuttvedtak/
Bufdir. (2020). Hvem kan bli fosterforeldre? Barne-, ungdoms og familiedirektoratet. Hentet fra: https://bufdir.no/Fosterhjem/hvem/?gclid=EAIaIQobChMIgJ6Ys_ XJ6QIVAkkYCh3GfAuGEAAYASACEgLtaPD_BwE
Barnevernloven. (1992). Lov om barneverntjenester (LOV-1992-06-17- 92). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-17- 100?q=Barnevernloven
Bartlett, L., & Vavrus, F. (2017). Comparative case studies: An innovative approach. Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE), 1(1).
https://doi.org/10.7577/njcie.1929
Baumann, D. J., Fluke, J. D., Dalgleish, L. & Kern, H. (2013). The Decision-Making Ecology (s. 24-38). Oxford University Press.
https://doi.org/10.1093/acprof:oso/9780199973729.003.0002
Bazeley, P., & Jackson, K. (2013). Qualitative data analysis with NVivo (2nd ed.). Sage.
Bennett, K., Booth, A., Gair, S., Kibet, R. & Thorpe, R. (2020).
Poverty is the problem-not parents: So tell me, child protection worker, how can you help? Children Australia, 45(4), 207-214.
https://doi.org/10.1017/cha.2020.39
Berger, P. L., & Luckmann, T. (1966). Den samfunnsskapte virkelighet. Fagbokforlaget.
Biehal, N., Baldwin, H., Cusworth, L. & Allgar, V. (2018). In-home support or out of home care? Thresholds for intervention with abused and neglected children. Children and and Youth Services Review, 89 (2018), 263-271.
https://doi.org/10.1016/j.childyouth.2018.04.041
Biesel, K. & Wolff, R. (2014). Aus Kinderschutzfehlern lernen: Eine dialogisch-systemische Rekonstruktion des Falles Lea-Sophie. transcript Verlag.
https://doi.org/10.1515/transcript.9783839423868
Bjune, M. C. (2017). Skånsom henting? Erfaringer med akuttvedtak i barnevernet (Rapport 2017). Redd Barna. https://www.bufdir.no/bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00004293
Blumer, H. (1986). Symbolic interactionism: Perspective and method. University of California Press.
Bode, I. & Turba, H. (2014). Organisierter Kinderschutz in Deutschland: Strukturdynamiken und Modernisierungsparadoxien. Springer-Verlag.
https://doi.org/10.1007/978-3-658-03354-5
Braches-Chyrek, R., Sünker, H., Röhner, C. & Hopf, M. (2014).
Handbuch Frühe Kindheit. Verlag Barbara Budrich.
Bragdø-Ellenes, S. C. & Torjesen, S. (2020). Diplomatisk hodebry: Internasjonale reaksjoner på kontroversielle avgjørelser i norsk barnevern. Internasjonal Politikk, 78(1), 1-31.
https://doi.org/10.23865/intpol.v78.1069
Braun, V. & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology.
https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa
Qualitative Research in Psychology, 3(2), 77-101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa
Bretherton, I. (1992). The Origins of Attachment Theory: John Bowlby and Mary Ainsworth. Developmental Psychology, Vol. 28, No 5, 759-775. https://psycnet.apa.org/fulltext/1993-01038-001.html
https://doi.org/10.1037/0012-1649.28.5.759
Brinkmann, S. & Tanggaard, L. (2010). Kvalitative metoder: En grundbog. Hans Reitzels Forlag.
Broadley, K. (2019). Decision-Making Guidelines for the Child Protection. I I. Bryce, Y. Robinson, & W. Petherick (Eds.), Child Abuse and Neglect. Forensic Issues in Evidence, Impact and Management (s. 325-341). Elsevier.
https://doi.org/10.1016/B978-0-12-815344-4.00017-9
Burns, K., Pösö, T. & Skivenes, M. (2017). Child welfare removals by the state: A cross-country analysis of decision-making systems. Oxford University Press.
https://doi.org/10.1093/acprof:oso/9780190459567.001.0001
Castro, A. D. (2003). Introductio to Giorgi's existential phenomenological research method. Psicología Desde El Caribe, 11, 13. https://www.redalyc.org/pdf/213/21301104.pdf
Charmaz, K. (2014). Constructing grounded theory. SAGE.
Christiansen, Ø. & Anderssen, N. (2011). Fra bekymring til overbevisning: Barnevernets beslutninger om å plassere barn utenfor hjemmet. Tidsskriftet Norges Barnevern, 88(04), 200-214. https://www.idunn.no/tnb/2011/04/art03
https://doi.org/10.18261/ISSN1891-1838-2011-04-03
Christiansen, Ø. & Havnen, K. (2003). Plassering utenfor hjemmet- Sammenbrudd eller gjennombrudd? I E. Bache-Hansen (Red.), Plassering utenfor hjemmet-sammenbrudd eller gjennombrudd? (s. 44-69). Gyldendal akademisk.
Dey, I. (1999). Grounding grounded theory: Guidelines for grounded theory inquiry. Academic Press.
https://doi.org/10.1016/B978-012214640-4/50011-5
Drury-Hudson, J. (1999). Decision making in child protection: The use of theoretical, empirical and procedural knowledge by novices and experts and implications for fieldwork placement. The British Journal of Social Work, 29(1), 147-169. https://academic.oup.com/bjsw/article-abstract/29/1/147/1646865
https://doi.org/10.1093/oxfordjournals.bjsw.a011423
Emberland, M. (2016). Det norske barnevernet under lupen. Lov og Rett, 55(06), 329-330.
https://doi.org/10.18261/issn.1504-3061-2016-06-01
Ergo, T. & Vandvik, R. (2016, 30. januar). Glassjenta. Stavanger Aftenblad. https://mm.aftenbladet.no/2016/glassjenta/
Esping-Andersen, G. (1990). The three worlds of welfare capitalism. Polity Press.
https://doi.org/10.1177/095892879100100108
Falch-Eriksen, A. & Skivenes, M. (2019). Right to Protection: An Implementation Paradox? I M. Langford, M. Skivenes, & K. H. Søvig, (Eds.), Children's Rights in Norway. (s. 107-135). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215031415- 2019-04
Fellesorganisasjonen (2019). Yrkesetisk grunnlagsdokument. Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. https://www.fo.no/getfile.php/1311735- 1585635696/Dokumenter/Din%20profesjon/Brosjyrer/Yrkesetisk%20grunnlagsdokument.pdf
Font, S. A. & Maguire-Jack, K. (2015). Decision-making in child protective services: Influences at multiple levels of the social ecology. Child Abuse & Neglect, 47, 70-82. https://doi.org/10.1016/j.chiabu.2015.02.005
https://doi.org/10.1016/j.chiabu.2015.02.005
Forandringsfabrikken. (2016). Forandringsfabrikken. MITT LIV Barnevern - Anbefalinger til god praksis (2016). Hentet fra https://docplayer.me/105159511-Mitt-liv-anbefalinger-til-god-praksis-for-et-barnevern-som-samarbeider-med-barn-og- unge.html
Forgatch & Cramo (2011). Sustaining Fidelity Following the Nationwide PMTOTM Implementation in Norway. Prevention Science, 12(3), 235-246.
https://doi.org/10.1007/s11121-011-0225-6
Foucault, M. (1999). Diskursens orden. Spartacus.
Foucault, M. (2001). Madness and civilization: A history of insanity in the age of reason. Routledge.
Freire, P. (1999). De undertryktes pedagogikk. Gyldendal.
Fylkesmannen i Agder. (2018). Historien om Stina. Fylkesmannens rapport etter tilsyn med Kristiansand kommune, Sørlandet sykehus HF, Bufetat Region Sør, Næromsorg Sør og Aleris Ungplan & BOI 27.7.2017 - 7.2.2018. https://www.statsforvalteren.no/siteassets/fm-agder/dokument- agder/barn-og-foreldre/2019/historien-om-stina---rapport-etter- fylkesmannens-tilsyn.pdf
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. (2021). Årsrapport for fylkesnemndene for barnevern og sosial saker, 2020. https://www.fylkesnemndene.no/globalassets/pdfer/arsrapport/arsr apport-2020.pdf
Gallagher, M., Smith, M., Hardy, M. & Wilkinson, H. (2012). Children and families' involvement in social work decisionmaking. Children & Society, 26(1), 74-85.
https://doi.org/10.1111/j.1099-0860.2011.00409.x
Gangdal, Jon. (2011). Jeg tenker nok du skjønner det sjøl. Kagge. GG (1949). Grundgesetz für die Bundesrepublik Deutschland. GG. (Lov/gesetz-1949-23-05). https://www.gesetze-im-internet.de/gg/BJNR000010949.html
Glad, J. (2006). Co-operation in a child welfare case: A comparative cross-national vignette study. European Journal of Social Work, 9(2), 223-240.
https://doi.org/10.1080/13691450600723187
Glaser, B. S. & Strauss, A. (1967). The discovery of grounded theory. Aldine de Gruyter.
Grinde, T. V., Egelund, T. & Bunkholdt, V. (2004). Nordisk barnevern: Terskelen for barneverntiltak og beslutningsprosessen ved bruk av tvang (NOVA Rapport 18/04; NOVA Rapport).
https://doi.org/10.7577/nova/rapporter/2004/18
Hansen, A. (2019a, 10. september). Trude knuste Norge i Strasbourg. Dagbladet.no. https://www.dagbladet.no/a/71567869
Hansen, A. (2019b, 2. oktober). - Norge sitter igjen med svarteper. Dagbladet.no. https://www.dagbladet.no/nyheter/norge-sitter-igjen-med-svarteper/71610428
Haug, M. & Höynck, T. (2017). Removing children from their families due to child protection in Germany. I K. Burns, T. Pösö, & M. Skivenes (Eds.), Child Welfare Removals by the State. A cross- country Analysis of Decision-making systems (s. 89-116). Oxford University Press.
https://doi.org/10.1093/acprof:oso/9780190459567.003.0005
Helsetilsynet. (2019). Det å reise vasker øynene. Gjennomgang av 106 barnevernsaker. Statens helsetilsyn. https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/rapport-fra- helsetilsynet/2019/det-a-reise-vasker-oynene.-gjennomgang-av-106-barnevernssaker/
Henggeler, S. W. (1999). Multisystemic Therapy: An Overview of Clinical Procedures, Outcomes, and Policy Implications. Child Psychology and Psychiatry Review, 4(1), 2-10.
https://doi.org/10.1017/S1360641798001786
Hennum, N. (2010). Mot en standardisering av voksenhet. Sosiologi i dag, 40(1-2/2010), 57-75. https://oda.oslomet.no/oda- xmlui/bitstream/handle/10642/540/531851post.pdf?sequence=2
Hennum, N. (2014). Developing Child-Centered Social Policies: When Professionalism Takes Over. Social Sciences, 3(3), 441-459.
https://doi.org/10.3390/socsci3030441
Hennum, N. (2015). Makten i barnet. Tidsskriftet Norges Barnevern, 92(02), 125-138.
https://doi.org/10.18261/ISSN1891-1838-2015-02-05
Hennum, N. (2016). Kunnskapens makt i beslutninger. I Ø. Christiansen & B. Kojan (Red.), Beslutninger i barnevernet (s. 48-61). Universitetsforlaget.
Hennum, N. (2017). The Norwegian child protection services in stormy weather. Critical and Radical Social Work, 5(3), 319-334.
https://doi.org/10.1332/204986017X15029695863676
Hestbæk, A.-D., Höjer, I., Pösö, T. & Skivenes, M. (2020). Child welfare removal of infants: Exploring policies and principles for decision-making in Nordic countries. Children and Youth Services Review, 108, 104572.
https://doi.org/10.1016/j.childyouth.2019.104572
Holland, S. (2011). Child & family assessment in social work practice (2nd ed.). SAGE.
https://doi.org/10.4135/9781446288580
Innst. 625 L. (2020-2021). Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven. https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2020-2021/inns-202021-625l.pdf
Joas, H. & Knöbel, W. (2009). Social Theory: Twenty Introductory Lectures. Cambridge University Press.
https://doi.org/10.1017/CBO9781139878432
Juhasz, I. B. (2018). Defending parenthood: A look at parents' legal argumentation in Norwegian care order appeal proceedings. Child & Family Social Work, 23(3), 530-538.
https://doi.org/10.1111/cfs.12445
Justesen, L. & Mik-Meyer, N. (2012). Qualitative research methods in organisation studies. Hans Reitzels Forlag.
Jüttner, J. (2006, oktober 12). Fall Kevin: Chronik eines vermeidbaren Todes. Spiegel Online. https://www.spiegel.de/panorama/justiz/fall-kevin-chronik-eines-vermeidbaren-todes-a-442225.html
Kane, A. A. (2018). Forsvarlighetskravet i barneverntjenester. Tidsskriftet Norges Barnevern, 95(02-03), 200-216.
https://doi.org/10.18261/ISSN.1891-1838-2018-02-03-09
Keller, R. (2011a). Diskursforschung. Springer Fachmedien.
https://doi.org/10.1007/978-3-531-92085-6
Keller, R. (2011b). The Sociology of Knowledge Approach to Discourse (SKAD). Human Studies, 34(1), 43-65.
https://doi.org/10.1007/s10746-011-9175-z
Kirkman, E. & Melrose, K. (2014). Clinical Judgement and Decision- Making in Children's Social Work: An analysis of the «front door» system. Department for Education. https://www.researchgate.net/publication/263652682_Clinical_Ju dgement_and_Decision- Making_in_Children%27s_Social_Work_An_analysis_of_the_% 27front_door%27_system
Korpinen, J. & Pösö, T. (2020). Social workers' views about children's and parents' competence in child protection decision-making. Journal of Social Work, 0(0), 1-18. https://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/1468017320940635
https://doi.org/10.1177/1468017320940635
Kosher, H. & Ben-Arieh, A. (2020). Children's participation: A new role for children in the field of child maltreatment. Child Abuse & Neglect, 110, Part 1, 104429.
https://doi.org/10.1016/j.chiabu.2020.104429
Kristiansen, A. (2003). Når «Lille Tre» får bære oljelampen selv: Om autoritet og tillit i et lærings- og utviklingsperspektiv. Bedre skole, 4, 71-83.
Kuhlmann, C. (2012). Alice Salomon und der Beginn sozialer Berufsausbildung: Eine Biographie. ibidem-Verlag/ibidem Press.
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Gyldendal akademisk.
Kvello, Ø. (2015). Barn i risiko. Gyldendal akademisk.
Lamponen, T., Pösö, T. & Burns, K. (2019). Children in immediate danger: Emergency removals in Finnish and Irish child protection. Child & Family Social Work, 24(4), 486-493.
https://doi.org/10.1111/cfs.12628
Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB). (2021). Barnevernsbarna. Våre meninger. Hentet fra: https://barnevernsbarna.no/
Langsrud, E., Fauske, H. & Lichtwarck, W. (2019). Den barnevernskapte virkelighet. Tidsskrift for velferdsforskning, 22(01), 74-89.
https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2019-01-05
Lauritzen, C., Vis, S. A. & Fossum, S. (2018). Factors that determine decision making in child protection investigations: A review of the literature. Child & Family Social Work, 23(4), 743-756.
https://doi.org/10.1111/cfs.12446
Lerum, A. (2017). Hastesaker i barnevernet. I S. E. Tuastad & I. Studsrød (Red.), Barneomsorg på norsk: I samspill og spenning mellom hjem og stat. (s. 80-106). Universitetsforlaget.
Lerum, A. (2018). Emergency Out-Of-Home Placements, a Comparison Between Child Welfare Practice in Germany and Norway. Revista de Asistenţă Socială, 3, 7-21. https://www.ceeol.com/search/article-detail?id=717358
Lovdata. (2019). Menneskerettsdomstolen, (Storkammer). Dom: Case of Strand Lobben and others v. Norway. (Norsk sammendrag). https://lovdata.no/dokument/EMDN/avgjorelse/emdn-2013- 37283-2-norge
Lundström, T. & Sallnäs, M. (2019). Barnskyddets innersta kärna. Socialvetenskaplig tidskrift, 26(3-4), 283-302. https://socvet.se/article/view/3091
https://doi.org/10.3384/SVT.2019.26.3-4.3091
Maines, D. R. (1982). In Search of Mesostructure: Studies in the Negotiated Order. Urban Life, 11(3), 267-279.
https://doi.org/10.1177/089124168201100301
Malterud, K. (2002). Kvalitative metoder i medisinsk forskning- forutsetninger, muligheter og begrensninger. Tidsskrift for Den norske legeforening, 122(25), 2468-2472.
Malterud, K. (2012). Systematic text condensation: A strategy for qualitative analysis. Scandinavian journal of public health, 40(8), 795-805.
https://doi.org/10.1177/1403494812465030
Mead, G. H. (2015). Mind, Self, and Society: The Definitive Edition. University of Chicago Press.
https://doi.org/10.7208/chicago/9780226112879.001.0001
Merton, R. K. (1987). The focussed interview and focus groups: Continuities and discontinuities. Public Opinion Quarterly, 51(4 (Winter, 1987)), 550-566.
https://doi.org/10.1086/269057
Mik-Meyer, N. & Villadsen, K. (2007). Magtens former Socialpolitiske perspektiver på statens møde med borgeren. Hans Retizels forlag.
Miller, J. (2004). Critical incident debriefing and social work: Expanding the frame. Journal of social service research, 30(2), 7-25. https://doi.org/10.1300/J079v30n02_02
Molven, O. (2012). Helse og jus. Gyldendal juridisk.
https://doi.org/10.1300/J079v30n02_02
Mosteiro, A., Beloki, U., Sobremonte, E. & Rodríguez, A. (2018). Dimensions for argument and variability in child protection decision-making. Journal of Social Work Practice, 32(2), 169-187. https://doi.org/10.1080/02650533.2018.1439459
Munro, E. (2019). Effective Child Protection. SAGE.
https://doi.org/10.1080/02650533.2018.1439459
Munro, E., Cartwright, N., Hardie, J., & Montuschi, E. (2017). Improving child safety: Deliberation, judgement and empirical research. Centre for Humanities Engaging Science and Society (CHESS), Philosophy Department, Durham University.
NIM. (2020). Hvorfor dømmes Norge i EMD? En statusrapport om barnevernet. Norges institutt for menneskerettigheter. https://www.nhri.no/2020/hvorfor-dommes-norge-i-emd/
Nunes, R. R. (2021). Participation in child protection: Empowering children in placement processes. The International Journal of Human Rights, 0(0), 1-17. https://doi.org/10.1080/13642987.2021.1931137
Oppedal, M. (2008). Akutthjemlene i barnevernloven. Gyldendal akademisk.
Oterholm, I. (2003). Deltakelse og beslutninger i barnevernet. Nordisk sosialt arbeid, 23(04), 217-223. https://www.idunn.no/nsa/2003/04/deltakelse_og_beslutninger_i_ barnevernet
https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3037-2003-04-04
Payne, M. (2014). Modern Social Work Theory, Fourth Edition. Oxford University Press.
https://doi.org/10.1007/978-1-137-40603-3
Pedersen, A. R. (2016). Nok er nok - En kvalitativ dokumentanalyse av akuttvedtak i den norske barneverntjenesten (Masteroppgave, Universitet i Bergen). Bergen Open Research Archive. https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/1956/12775
Picot, A. (2012). Out-of-home placements and notions of family in Norway and in France. Sosiologi i dag, 42 (3-4), 13-53.
Picot, A. (2015). 'Dispositifs' of parenting in child welfare work: A cross-cultural study of home-based interventions in child protective services in Norway and France. Nordic Social Work Research, 5(3), 212-226.
https://doi.org/10.1080/2156857X.2015.1072324
Prop. 106 L. (2012-2013). Endringer i barnevernloven. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-106-l-20122013/id720934/
Prop. 133 L. (2020-2021). Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven. Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-133-l- 20202021/id2842271/
Pösö, T., Pekkarinen, E., Helavirta, S. & Laakso, R. (2018). 'Voluntary' and 'involuntary' child welfare: Challenging the distinction. Journal of Social Work, 18(3), 253-272.
https://doi.org/10.1177/1468017316653269
Pösö, T., Skivenes, M. & Hestbæk, A.-D. (2014). Child protection systems within the Danish, Finnish and Norwegian welfare states- Time for a child centric approach? European Journal of Social Work, 17(4), 475-490.
https://doi.org/10.1080/13691457.2013.829802
Pösö, T., Skivenes, M. & Thoburn, J. (2021). Adoption from Care: International Perspectives on Children's Rights, Family Preservation and State Intervention. Policy Press. https://library.oapen.org/handle/20.500.12657/47833
https://doi.org/10.2307/j.ctv1n1brv7
Riksrevisjonen. (2018). Undersøkelse av Bufetats bistandsplikt ved akuttplasseringer i barnevernet (Dokument 3:8 (2017-2018)). https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2017- 2018/barne--ungdoms--og-familieetatens-bistandsplikt-ved-akuttplasseringer-i-barnevernet/
Rittel, H. W. & Webber, M. M. (1973). Dilemmas in a general theory of planning. Policy sciences, 4(2), 155-169. https://link.springer.com/article/10.1007/BF01405730
https://doi.org/10.1007/BF01405730
Robinson, O. C. (2014). Sampling in Interview-Based Qualitative Research: A Theoretical and Practical Guide. Qualitative Research in Psychology, 11(1), 25-41.
https://doi.org/10.1080/14780887.2013.801543
Sallnäs, M., Vinnerljung, B. & Westermark, P. K. (2004). Breakdown of teenage placements in Swedish foster and residential care. Child & Family Social Work, 9(2), 141-152.
https://doi.org/10.1111/j.1365-2206.2004.00309.x
Sandberg, K. (2020). Storkammeravgjørelsene om barnevern. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, 18(02), 148-159.
https://doi.org/10.18261/issn0809-9553-2020-02-05
Sankaran, V., Church, C. & Mitchell, M. (2019). A Cure Worse Than the Disease? The Impact of Removal on Children and Their Families. University of Michigan Law School. https://repository.law.umich.edu/articles/2055
SGB VIII (1990). Sozialgesetzbuch SGB VIII Kinder- und Jugendhilfe (Lov/gesetz-1990-06-26). https://www.sozialgesetzbuch-sgb.de/sgbviii/1.html
Skivenes, M., & Strandbu, A. (2006). A child perspective and children's participation. Children Youth and Environments, 16(2), 10-27. https://www.jstor.org/stable/10.7721/chilyoutenvi.16.2.0010#meta data_info_tab_contents
Skivenes, M. & Sørsdal L. M. (2020). The child's best interest principle across child protection jurisdictions. I A. Falch-Eriksen & E. Bache-Hansen (Red.) Human Rights in Child Protection (s. 59-88). Springer
https://doi.org/10.1007/978-3-319-94800-3_4
Skivenes, M. & Tefre, Ø. (2020). Errors and mistakes in the Norwegian child protection system. I K. Biesel, J. Masson, N. Parton, & T. Pösö (Eds.), Errors and Mistakes in Child Protection: International Discourses, Approaches and Strategies (s. 115-134). Policy Press.
https://doi.org/10.1332/policypress/9781447350705.003.0007
Slettebø, T. (2000). Empowerment som tilnærming i sosialt arbeid. Nordisk sosialt arbeid, 2, 75-85. https://www.researchgate.net/profile/Tor-Slettebo-2/publication/272815579_Empowerment_som_tilnaerming_i_sosi alt_arbeid/links/54ef3bd70cf25f74d721c7b0/Empowerment-som-tilnaerming-i-sosialt-arbeid.pdf
Slettebø, T. (2013). Partnership with parents of children in care: A study of collective user participation in child protection services. British Journal of Social Work, 43(3), 579-595.
https://doi.org/10.1093/bjsw/bcr188
Slettebø, T. (2018). Flyttinger i all hast. En tilstandsrapport om Bufetats og det kommunale barnevernets arbeid med akuttplasseringer i Region øst. VID rapport, Oslo, 2018/3, 61. http://hdl.handle.net/11250/2501211
Smith, J. A., Harré, R. & Van Langenhove, L. (1995). Rethinking methods in psychology. SAGE.
https://doi.org/10.4135/9781446221792
Storhaug, A. S., Havnen, K. J. S., Fylkesnes, M. K., Kojan, B. H., Christiansen, Ø., Langsrud, E., Jarlby, F., Jørgensen, K., Sørlie, H. E., Gresdahl, M. & Skrove, G. (2020). Akutt - for hvem? Akuttarbeid i kommunalt barnevern (Rapport nr 4; Rapportserie for sosialt arbeid). NTNU. https://www.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/barnevern/akutt_f or_hvem_akuttarbeid_i_kommunalt_barnevern.pdf
Storhaug, A. S. & Kojan, B. H. (2017). Emergency out-of-home placements in Norway: Parents' experiences. Child & Family Social Work, 22(4), 1407-1414.
https://doi.org/10.1111/cfs.12359
Storhaug, A. S., Kojan, B. H., & Fjellvikås, G. (2019). Norwegian child welfare workers' perceptions of emergency placements. Child & Family Social Work, 24(2), 165-172. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/cfs.12599
https://doi.org/10.1111/cfs.12599
Studsrød, I. (2018). Utføre oppreisning: Saksbehandle søknader, støtte overlevende og konfrontere en samfunnsmessig skamplett. Tidsskriftet Norges Barnevern, 95(01), 18-35.
https://doi.org/10.18261/ISSN.1891-1838-2018-01-03
Svensson, R. (1996). The interplay between doctors and nurses-A negotiated order perspective. Sociology of Health & Illness, 18(3), 379-398.
https://doi.org/10.1111/1467-9566.ep10934735
Sørensen, T., Skjeggestad, E. & Slettebø, T. (2019). Faglig forsvarlighet i barnevernet: En kvantitativ undersøkelse av forsvarlighet, internkontroll, avvik og arbeidskultur i den kommunale barnevernstjenesten (2019 / 2). VID vitenskapelige høgskole. https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/handle/11250/2593776
Søvig, K. H. (2020). Kommentar til høstens barnevernssaker mot Norge. Juridika. https://juridika.no/innsikt/kommentar-til-h%C3%B8stens-barnevernssaker-mot-norge
Tansy, O. (2007). Process tracing and elite interviewing: A case for non-probability sampling. PS: Political Science and Politics, 40(4), 765-772.
https://doi.org/10.1017/S1049096507071211
Viblemo, T. E., Gleinsvik, A., Meltevik, S. & Vestergaard, M. (2015). Organisering, effektivitet og rettssikkerhet Evaluering av Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Oxford Research. https://www.regjeringen.no/contentassets/2213d0a428b54c1895f9 3f89b2d95a22/evaluering-av-fylkesnemndene-for-barnevern-og- sosiale-saker.pdf
Villadsen, K. (2007). Magt og selvteknologi: Foucaults aktualitet for velfærdsforskningen. Tidsskrift for velferdsforskning, 10(3). https://www.academia.edu/4968404/Magt_og_selvteknologi_Fou caults_aktualitet_for_velf%C3%A6rdsforskningen?auto=downloa d&email_work_card=download-paper
Vis, S. A., Holtan, A. & Thomas, N. (2012). Obstacles for child participation in care and protection cases- why Norwegian social workers find it difficult. Child Abuse Review. 21(2), 7-23.
https://doi.org/10.1002/car.1155
Vindegg, J. & Stang, E. G. (2016). Utvikling av kritisk refleksjon i barnevernet gjennom evaluering og selvregulering. Tidsskriftet Norges Barnevern, 93(03-04), 200-212.
https://doi.org/10.18261/issn.1891-1838-2016-03-04-05
Vis, S. A. & Thomas, N. (2009). Beyond talking - children's participation in Norwegian care and protection cases. European Journal of Social Work, 12(2), 155-168.
https://doi.org/10.1080/13691450802567465
Weber, M. (2010). Makt og byråkrati: Essays om politikk og klasse, samfunnsforskning og verdier. Gyldendal akademisk.
Westin, C. (1994). Från registrering av uppgifter til tolking av texer. I B. E. Eriksson & E. Näsman (Red.), Sammhällsvetenskap och vardagserfarenhet: Teori, praktik och etik (s. 149-170). Liber Utbilding.
Wibeck, V. (2011). Fokusgrupper: Om fokuserade gruppintervjuer som undersökningsmetod. Studentlitteratur.
Winnicott, D. W. (1987). Child, the family, and the outside world. Addison-Wesley Pub. Co.
Winther-Jensen, T. (2004). Komparativ pædagogik: Faglig tradition og global udfordring. Akademisk Forlag.
Witte, S., Miehlbradt, L. S., van Santen, E. & Kindler, H. (2019). Preventing child endangerment: Child protection in Germany. I L. Merkel-Holguin, J. D. Fluke, & R. D. Krugman (Red.), National Systems of Child Protection (s. 93-114). Springer.
https://doi.org/10.1007/978-3-319-93348-1_6
Woodman, E., Roche, S., McArthur, M. & Moore, T. (2018). Child protection practitioners: Including children in decision making. Child and Family Social Work, 23(3), 475-484. Scopus.
https://doi.org/10.1111/cfs.12439
Zahavi, D. (2003). Fænomenologi. Vigmostad & Bjørke.
