Vurdering av konsekvenser ved etablering av ytre perimeter rundt nytt regjeringskvartal
Keywords:
regjeringskvartaletSynopsis
I forbindelse med bygging av nytt regjeringskvartal skal det etableres et ytre perimeter med ca. 75 meters avstand til bygningene i kvartalet som skal huse departementsfunksjoner og Statsministerens kontor. Perimeteret skal ha til hensikt å hindre at kjøretøybårne trusler får tilgang i nærheten av bygningene. Perimeteret vil bestå av ulike typer sikringstiltak slik som pullerter på tvers av gateløp, bemannede og ubemannede adgangspunkter/-kontrollposter, kameraovervåking og andre teknologiske virkemidler, skiltgjenkjenning, samt kontroll av uautoriserte kjøretøy ved et eksternt kontrollsenter. Disse tiltakene vil ha konsekvenser for de som arbeider i regjeringskvartalet, gående og syklende som skal ha full tilgang til området, og de ca. 340 private virksomhetene med ca. 5500 ansatte som vil befinne seg innen perimetersikringen. Disse tiltakene kan også komme til å skape en presedens og en forventing om hvordan man skal sikre andre offentlige rom eller arbeidsplasser i Oslo og i landet forøvrig.
Hensikten med denne rapporten har vært å utrede konsekvensene av perimetersikringen rundt regjeringskvartalet. Rapporten er basert på et arbeidsseminar hvor representanter med ulike perspektiv på sikring av det nye regjeringskvartalet deltok, samt tidligere forsking og utredninger som forskergruppen ved UiS har deltatt i. To problemstillinger drøftes i rapporten:
• Hvilke konsekvenser vil perimetersikring av regjeringskvartalet medføre for samfunnet som helhet, for de som har sitt arbeidsted innenfor regjeringskvartal-området, for personer som oppholder seg i området, forbipasserende og nærliggende virksomheter og næringsliv?
• Hvilke utfordringer er det knyttet til den vedtatte perimetersikring av regjeringskvartalet, og hvordan kan man innføre sikring som støtter opp under de verdiene man prøver å beskytte (frihet, demokrati, et åpent samfunn)?
Regjeringen fremholder sikkerhet, åpenhet og effektivitet som viktige verdier som skal ivaretas i prosjektet. Det er imidlertid umulig å tilfredsstille alle disse kravene fullt ut samtidig. Det vil si at man står ovenfor verdibaserte dilemmaer. Det foreligger heller ikke tilstrekkelig informasjon om hvordan de endelige sikringstiltakene vil se ut til at man kan foreta entydige konklusjoner. Vi har derfor valgt å strukturere rapporten rundt dilemmaer som beslutningstakerne må ta stilling til i prosjektet.
Rapporten konkluderer med at perimetersikringen vil påvirke samfunnet på flere måter og nivåer, og det foreligger mange ulike dilemma mellom sikkerhet og andre verdier jf. tabellen under.
Dimensjoneringen og design av sikringstiltakene vil påvirke fordeler og ulemper perimeteret vil ha for regjeringskvartalet som arbeidsplass, som del av et bysenter, som referanseobjekt og som et symbol. Feilslåtte tiltak kan komme til å være i konflikt med gjeldende lovgivning og føre til en samfunnsutvikling som ikke er ønsket. De valgene man gjør i forhold til perimetersikringen i regjeringskvartalet representerer fremtidige verdivalg. I en slik prosess bør man forvente at ulike interessegrupper inviteres til å delta. Man må være oppmerksom på at perimetersikringen kan være et av mange små skritt mot store samfunnsendringer som ingen vil ha.
References
Coaffee, J. (2016). Terrorism, Risk and the Global City: Towards Urban Resilience. London: Routledge.
https://doi.org/10.4324/9781315612126
Coaffee, J., O'Hare, P. og Hawkesworth, M. (2009). The visibility of (in)security: The aesthetics of planning urban defences against terrorism. Security Dialogue 40(4-5): 489-511.
https://doi.org/10.1177/0967010609343299
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - DSB (2016). Samfunnets kritiske funksjoner. Hvilken funksjonsevne må samfunnet opprettholde til enhver tid?
Dovre Group og Transportøkonomisk institutt (2014). Fremtidig regjeringskvartal. Kvalitetssikring av beslutningsunderlag for konseptvalg (KS1).
Engen, O. A., Kruke, B. I., Lindøe, P. H., Olsen, K. H., Olsen, O. E., og Pettersen, K. A. (2016). Perspektiver på samfunnssikkerhet. Cappelen Damm.
Frydlund, M. (2012). Å lære seg å leve med terrorismen. Stavanger Aftenblad 25. april 2012.
Jore, S.H. (2012). Counterterrorism as risk management strategies. PhD Thesis no. 178, Faculty of Science and Technology, University of Stavanger, Norway.
Jore, S. H. (2019). Ontological and epistemological challenges of measuring the effectiveness of urban counterterrorism measures. Security Journal, 1-16. https://doi.org/10.1057/s41284-019-00221-6
Jore, S. H., Utland, I. L. F., og Vatnamo, V. H. (2018). The contribution of foresight to improve long-term security planning. Foresight, 20(1), 68-83. https://doi.org/10.1108/FS-08-2017-0045
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2017). Vedtak av statlig reguleringsplan for nytt regjeringskvartal, Vedtaksbrev. Dokumenter som utgjør reguleringsplanen er lastet ned fra: https://www.statsbygg.no/Prosjekter-ogeiendommer/Byggeprosjekter/Regjeringskvartalnytt/utviklingsfasen/Reguleringsplan/Vedtatt-reguleringsplan/
Kruke, B. I., Olsen, O. E. og J. Hovden (2005). Samfunnssikkerhet: forsøk på en begrepsfesting. Rogalandsforskning. Stavanger, Rogalandsforskning. RF 2005/034.
Lov om nasjonal sikkerhet (Sikkerhetsloven) (2018). Lastet ned fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-01-24
Meld.st 21 (2012-2013). Terrorberedskap: Oppfølging av NOU 2012: 14 - Rapport fra 22. julikommisjonen. Lastet ned fra: file:///C:/2019%20-%20Regjeringskvartalet/Regjeringen/Meld%20St%2021%20-%202012-2013.pdf
Meld.st 21 (2018-2019). Nytt regjeringskvartal. Lastet ned fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/e53b807bbb1e450383f21e87a8515689/no/pdfs/stm201820190021000dddpdfs.pdf
Meyer, S., R. Ingebrigtsen og H. Johnsrud (2019). Gatepreferanser i Oslo: En kartbasert spørreundersøkelse om favorittgater, mislikte gater og rutevalg. Oslo, Transportøkonomisk institutt (TØI), Rapport 1701/2019.
Meyer, S. F., Jore, S. H., og Johansen, K. W. (2015). Troublesome trade-offs: balancing urban activities and values when securing a city-centre governmental quarter. City, territory and architecture, 2(1), 8.
https://doi.org/10.1186/s40410-015-0025-6
Morral, A. R., og Jackson, B. A. (2014). Understanding the role of deterrence in counterterrorism security. Rand Corporation.
NOU (2012). Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Lastet ned fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/bb3dc76229c64735b4f6eb4dbfcdbfe8/no/pdfs/nou201220120014000dddpdfs.pdf
Norsk Stadard (2012). NS 5830 Samfunnssikkerhet - Beskyttelse mot tilsiktede uønskede handlinger - Terminologi.
Olsen, O. E., Kruke, B.I. og J. Hovden (2007). Societal safety: Concepts, borders and dilemmas. Journal of Contingencies and Crisis Management, 15(2). https://doi.org/10.1111/j.1468-5973.2007.00509.x
Opak, Metier og LPO Arkitekter (2013a). Konseptvalgutredning for fremtidig regjeringskvartal.
Opak, Metier og LPO Arkitekter (2013b). RKV KVU B07 - Referansestudier. Lastet ned fra: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fad/vedlegg/bst/referansestudier.pdf
Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Prop. 153 L (2016 -2017). Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven). side 164 Regjeringen.no: Utredningene og mer informasjon om regjeringskvartalet finnes på www.regjeringen.no/regjeringskvartalet
START -National Consortium for the study of terrorism. (2019). Background report. Trends in Global Terrorism: Islamic State's Decline in Iraq and Expanding Global Impact; Fewer Mass Casualty Attacks in Western Europe; Number of Attacks in the United States Highest since 1980s. Lastet ned fra: https://www.start.umd.edu/pubs/START_GTD_TerrorismIn2018_Oct2018.pdf
Swanstrom, T. (2002). Are fear and urbanism at war? Urban Affairs Review 38(1): 135-140.
https://doi.org/10.1177/107808702401097844
Tinmannsvik, R.K. (2008). Stille avvik - trussel eller mulighet? R.K. Tinmannsvik (Ed.), «Robust arbeidspraksis: Hvorfor skjer det ikke flere ulykker på sokkelen?» Trondheim. Tapir Akademiske Forlag. 133-14.
UNDP (1994). Human Development Report. Oxford, Oxford University Press.
Van Um, E. og Pisoiu, D. (2015). Dealing with uncertainty: the illusion of knowledge in the study of counterterrorism effectiveness. Critical Studies on Terrorism 8(2): 229-245.
