Delrapport 3 – Skattesone – Kontrollkostnader, næringsstruktur og muligheter for skattetilpasning

Authors

Bård Misund
Petter Osmundsen
Ragnar Tveterås
Benn Folkvord

Synopsis

En grunnrenteskatt i havbruk lik den som finnes for vannkraft eller petroleum, vil kreve etablering av en egen skattesone som omringer aktiviteten en ønsker å skattlegge med en særskatt. Da vil det oppstå forskjeller i marginal skattesats mellom aktivitetene i skattesonen og de utenfor. Insentiver for skattetilpasninger vil oppstå, noe som vil uthule et grunnrenteskatteregime, og vil føre til tapte skatteinntekter for samfunnet. For å motvirke dette kan skattemyndighetene iverksette kontrollmekanismer kan iverksettes som vil redusere omfanget av skattetilpasning. Ulempen er at slike kontrollmekanismer og økt administrasjon vil være kostbart, ikke bare for skattemyndighetene, men også for bedriftene som ilegges særskatter. Høye kontrollkostnader vil redusere hvor mye av grunnrenten som samfunnet kan hente inn gjennom særskatter. I dette notatet ser vi nærmere på hvilke faktorer som kan påvirke størrelsen på kontrollkostnadene, slik som grad av vertikal integrering, bruk av normpriser og –kostnader, internprisingsproblemer og muligheter/insentiver for oppkjøp av større deler av verdikjeden for å kunne skjule inntekter/kostnader i skattesonen.

Sammenlignet med petroleum og vannkraft er havbruk karakterisert av:
• Komplisert verdikjede
• Høy grad av vertikal integrasjon
• Mangel på eierskapsregulering og bruk av tredjepartspriser
• Mangel på god prisinformasjon
• Høy grad av heterogenitet i innsatsfaktorene (smolt, fôr, o.l.) og kostnadsnivå i endring
(nivå og sammensetning)
• Generelt lav lønnsomhet for leverandører gjør de følsom for oppkjøp av oppdrettere

Dette er elementer som kan gjøre det mer komplisert å innføre en egen skattesone i havbruk enn i vannkraft og petroleum. Resultatet kan være formidable kontroll- og administrasjonskostnader som vil redusere hvor mye av grunnrenten som kan hentes inn til samfunnet.

Author Biographies

Bård Misund

Professor
Handelshøgskolen ved UiS
Universitetet i Stavanger
bard.misund@uis.no

Petter Osmundsen

Professor
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet
Universitetet i Stavanger
petter.osmundsen@uis.no

Ragnar Tveterås

Professor
Handelshøgskolen ved UiS
Universitetet i Stavanger
ragnar.tveteras@uis.no

Benn Folkvord

Professor
Handelshøgskolen ved UiS
Universitetet i Stavanger
benn.folkvord@uis.no

References

Asche, F., Misund, B. og A. Oglend (2016a). The spot-forward relationship in the Atlantic salmon market. Aquaculture Economics & Management 20(2), 222-234. https://doi.org/10.1080/13657305.2016.1156192

Asche, F., Misund, B. og A. Oglend (2016b). Determinants of the Atlantic salmon futures risk premium. Journal of Commodity Markets 2(1), 6-17. https://doi.org/10.1016/j.jcomm.2016.07.001

Bloznelis, D. (2016). Salmon price volatility: A weight-class-specific multivariate approach. Aquaculture Economics & Management 20(1), 24-53. https://doi.org/10.1080/13657305.2016.1124936

Chen, X. og B. Scholtens (2019). The spot-forward relationship in the Atlantic salmon market. Reviews in Fisheries Science & Aquaculture 27(2), 142-151. https://doi.org/10.1080/23308249.2018.1519523

Misund, B. (2018a). Volatilitet i laksemarkedet. Samfunnsøkonomen 132, 41-54.

Misund, B. og R. Tveterås (2019). Et blått taktskifte. Samlede behov for investeringer mot 2030 og 2050. UiS Rapport.

Oglend, A. (2013). Recent trends in salmon price volatility. Aquaculture Economics & Management 17(3), 281-299.

https://doi.org/10.1080/13657305.2013.812155

Valberg, V. og J. Lee (2019). Economic Effects of Global Warming: The Impact on the Life Cycle of Salmon Lice, With Knock-on Effects on Aquaculture and Angling Tourism. University of Stavanger master thesis. https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/2623385.

Cover for Delrapport 3 – Skattesone – Kontrollkostnader, næringsstruktur og muligheter for skattetilpasning
Published
March 19, 2020