Teksten som problem: En studie av litterære samtaler i ungdomsskolen

Authors

Margrethe Sønneland

Synopsis

Problemfokusert undervisning og dybdelæring i utdanningen har blitt løftet frem som sentralt for utviklingen av elevenes læring i fremtidens skole – for de såkalte 21st Century skills (f.eks. Ananiadou & Claro, 2009, s. 7). Denne studien har som mål å søke kunnskap om hva problemorientert undervisning kan tilføre litteraturundervisningen i ungdomsskolen. Studien er en flerkasusstudie (Yin, 2014) av tre klasser på respektivt 8. og 9. trinn, hvor elevene blir bedt om å finne utav en tekst presentert til dem som et åpent problem. Målet med en slik didaktisk innramming er å undersøke om det er tiltrekningskraft i fagspesifikke problemer. Problemene elevene møter og snakker om er tre litterære tekster som antas å forstyrre elevenes forventninger (Popper, 1999) på ulike måter – ved å motsette seg en enkel løsning eller gi entydige svar (Heath, 1982). Primærdata består av klasseromsobservasjoner og lydopptak av fire gjennomføringer av denne didaktiske innrammingen i fire undervisningstimer. Analysene er utført fra tre perspektiv. For det første er oppmerksomheten rettet mot klasserommet og samtalene forstått som et fenomenologisk hele. For det andre, gjennom elevenes diskursive verdsettingsmekanismer (Gee, 2011, 2014b) og ulike former for flerstemmig diskurs (Bakhtin, 1984) undersøkes hvordan elevene forholder seg til hverandre og oppgaven. For det tredje, for å svare på hva det er med tekstene som kan tolkes som grunnlag for elevenes engasjement – analyseres samtalene med blikk for min og elevenes respons (Bakhtin, 2013). Den første casestudien viste at teksten og oppgaven hadde tiltrekningskraft og skapte engasjement hos elevene. Den andre casestudien identifiserte variasjoner i elevengasjement basert på en beskrivelse av intensitet og analyse av elevenes diskursive verdsettingsmekanismer. Den tredje studien fant at elevene trekkes mot det som forstyrrer dem når de forsøker å få på plass en helhetlig tolkning. Hovedfunnet i studien som helhet er derfor enkelt, men kanskje så enkelt at dets betydning lett kan overses: Når elevene møter krevende tekster på egenhånd, trekker deres hermeneutiske begjær dem inn i tekstene og de svarer på en faglig relevant og adekvat måte. Funnene i de tre delstudiene indikerer at litterære tekster som krever tankearbeid kan ses som grunnlag for det engasjementet som kommer til uttrykk i disse samtalene. Basert på funnene ønsker studien å bidra til diskusjonen om problemorientert undervisning og dybdelæring i morsmålsundervisningen.

 

Problem-solving and in-depth learning have been highlighted as central to the development of the so-called 21st Century skills (Ananiadou & Claro, 2009). The aim of this study is to seek knowledge about what problem-oriented teaching can bring to the teaching of literature. The study is a multiple-case study (Yin, 2014) of literary classroom work at a Norwegian lower-secondary school (students aged 13-16) where three classes are invited to discuss literary texts presented to them as open problems – as something that may disturb innate expectations (Popper, 1999) as they oppose a simple solution and offer resistance (Heath, 1982). The goal of such a didactic framing is to investigate what happens when the students are given the opportunity to encounter subject-specific problems on their own. Primary data consist of classroom observations and sound recordings of four performances of this didactic framing in four lessons. The analyses are performed in three steps. First, the attention is directed toward the classroom and the conversations as a phenomenological whole. Second, variation in student engagement is identified based on an analysis of the students’ discursive valuation mechanisms (Gee, 2011, 2014b) and various forms of double-voiced discourse (Bakhtin, 1984). Following these findings of engagement, there is a need to understand what it is about the three short stories involved that may yield such engagement. This knowledge is pursued through an analysis of the students’ responses (Bakhtin, 2013). The analyses performed indicate that the literary texts in question offer the students resistance. The students are attracted to what disturbs them when they try to make sense of the story as a whole, as they are prompted to do by the initial instructions they receive. The main finding of this overall study is a simple one: When the students encounter literary texts by themselves, the hermeneutic desire, inherent in human beings, pulls them into the core of the subject and makes them respond in a subject specific, relevant and adequate manner – indicating that literary texts that provide food for thought can be seen as the basis for the engagement manifested by the students in their conversations. Based on these findings, this study may contribute to the discussion on problem-oriented teaching and in-depth learning in L1-subjects.

Author Biography

Margrethe Sønneland

Associate Professor
University of Stavanger, Centre for Learning Environment
E-mail: margrethe.sonneland@uis.no

References

Aase, L. (2005). Litterære samtalar. I B. K. & L. A. Nicolaysen (Red.), Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Det Norske Samlaget.

Alexander, P., & Fox, E. (2004). A Historical Perspective on Reading Research and Practice. I R. B. Ruddell & N. J. Unrau (Red.), Theoretical Models and Processes of Reading (s. 33-68). Newark: DE: International Reading Association. https://doi.org/10.1598/0872075028.2

Ananiadou, K., & Claro, M. (2009). 21st Century Skills and Competences for New Millennium Learners in OECD Countries (No. 41). OECD Education Working Papers. Hentet fra https://doi.org/10.1787/218525261154

Andersen, V. (1912). Dansk Litteratur: forskning og Undervisning. København: Gyldendal.

Andersson-Bakken, E. (2015). Når åpne spørsmål ikke er åpne : Hva karakteriserer lærerspørsmål i en litterær samtale? Nordic Studies in Education, 35(3-4), 280-298.

Bakhtin, M. (1981). The Dialogic Imagination: Four Essays. (M Holquist & C. Emerson, Overs.). Austin: University of Texas Press.

Bakhtin, M. (1984). Problems of Dostoevsky's Poetics. (C. Emerson, Red.). Minneapolis: University of Minnesota Press. https://doi.org/10.5749/j.ctt22727z1

Bakhtin, M. (1986). Speech Genres & Other Late Essays. (C. Emerson & M. Holquist, Red.). Austin: University of Texas Press.

Bakhtin, M. (1990). Art and answerability: Early philosophical essays. (M Holquist & V. Liapunov, Red., V. Liapunov & K. Brostrom, Overs.). Austin: University of Texas Press.

Bakhtin, M. (2013). Speech Genres & Other Late Essays. (C. Emerson & M. Holquist, Red.) (13. utg.). Austin: University of Texas Press.

Barab, S., & Squire, K. (2004). Design-Based Research: Putting a Stake in the Ground. The Journal of The Learning Sciences, 13(1), 1-14. https://doi.org/10.1207/s15327809jls1301_1

Bayer, M., & Brinkkjær, U. (2014). Professionslæring i praksis: Nyuddannede læreres og pædagogers møde med praksis. København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag.

Beck, S., Elf, N., & Winum, H. (2016). Didaktisk innovation på VUC: design, teori, metode. I S. Beck, D. Hansen, & A. Piekut (Red.), Forskning i og med praksis på VUC. Nye veje for tænkning, tale, skrift og handling (s. 37-48). København: Forlaget UP Unge Pædagoger.

Berge, K. L. (2005). Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve-ideologi og strategier. I Det nye norskfaget (s. 161- 188).

Bernstein, B. (1986). On pedagogic discourse. I J. Richardson (Red.), Handbook of theory and research for the sociology of education (s. 205-240). New York: Greenwood Press.

Biesta, G. J. J. (2003). How General Can Bildung Be? Reflections on the Future of a Modern Educational Ideal. I L. Løvlie, K. P. Mortensen, & S. E. Nordenbo (Red.), Education Humanity. Buildung in Postmodernity (s. 61-75). Oxford: Blackwell Publishing.

Biesta, G. J. J. (2010). Why «What Works» Still Won't Work: From Evidence-Based Education to Value-Based Education. Studies in Philosophy and Education, 29(5), 491-503. https://doi.org/10.1007/s11217-010-9191-x

Biesta, G. J. J. (2013). The Beautiful Risk of Education. New York: Routledge.

Bjørneboe, J. (1955). Jonas. Oslo: Pax.

Bogner, A., & Menz, W. (2009). The theory-generating expert interview: epistemological interest, forms of knowledge, interaction. I Interviewing experts (s. 43-80). London: Palgrave Macmillan. https://doi.org/10.1057/9780230244276_3

Bråten, I. (1996). Vygotsky i pedagogikken. (I. Bråten, Red.). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Brooks, P. (1984). Reading For The Plot. Design and Intention in Narrative. London: Harvard University Press.

Carver, R. (2004). Små ting. I Hvem har ligget i denne sengen? Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Connor, S. (1998). Fascination, skin and the screen. Critical Quarterly, 40(1), 9-24. https://doi.org/10.1111/1467-8705.00142

Cresswell, J. W., & Cheryl, N. P. (2018). Qualitative Inquiry & Research Design. Choosing Among Five Approaches (4. utg.). Thousand Oaks, California: Sage publications Ltd. Hentet fra http//:www.amazon.com.au

Derrida, J. (1998). Limited Inc. Evanston: Northwestern University Press.

Dewey, J. (1929). The Sources of a Science of Education. I J. A. Boydston (Red.), John Dewey: The Later Works , 1925-1953. Carbondale: Southern Illinois University Press.

Dewey, J. (1930). The Quest for Certainty: A Study of the Relation of Knowledge and Action. The Journal of Philosophy, 27(1), 14-25. https://doi.org/10.2307/2014669

Dysthe, O. (2001). Dialog, samspel og læring. (O. Dysthe, Red.). Oslo: Abstrakt.

Felski, R. (2008). Uses of Literature. Oxford: Blackwell Publishing. Flyvbjerg, B. (2006). Five Misunderstandings About Case-Study Research. Qualitative Inquiry, 12(2), 219-245. https://doi.org/10.1177/1077800405284363

Fuglestad, O., & Wadel, C. (2011). Feltarbeid som prosess. I Og kven si skuld er det? (s. 175-268). Gimlemoen: Høyskoleforlaget.

Gee, J. P. (2005). Semiotic Social Spaces and Affinity Spaces introduction: from groups to spaces. Beyond communities of practice: Language, power and social context, 214-232. https://doi.org/10.1017/CBO9780511610554

Gee, J. P. (2011). An Introduction to Discourse Analysis. Theory and Method (3. utg.). New York: Routledge.

Gee, J. P. (2013). The Anti-Education ERA. Creating Smarter Students Through Digital Learning. New York: Palgrave Macmillan.

Gee, J. P. (2014a). An Introduction to Discourse Analysis. Theory and Method (Fourth). London og New York: Routledge.

Gee, J. P. (2014b). How To Do Discourse Analysis. A Toolkit (2. utg.). New York: Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315819662

Gee, J. P. (2017). Teaching, Learning, Literacy in Our High-Risk High- Tech World: A Framework for Becoming Human. New York: Teacher College Press.

Gee, J. P., & Hayes, E. (2011). Language and learning in the digital age. London, New York: Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203830918

Gee, J. P., & Hayes, E. (2012). Nuturing Affinity Spaces and Game- Based Learning. I S. Steinkuehler, C., Squire, K., & Barab (Red.), Games, learning, and society: Learning and meaning in the digital age. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9781139031127.015

Gourvennec, A. F. (2016a). En plass for meg ? Faglig identitetsbygging i en litterær praksis. Acta Didactica, 10(1), 1-19. https://doi.org/10.5617/adno.2342

Gourvennec, A. F. (2016b). Litteraturfaglig praksis: Avgangselevers retrospektive blikk på arbeid med litterære tekster i videregående skole. Nordic Journal of Literarcy Research, 2, 1-18. https://doi.org/10.17585/njlr.v2.271

Gourvennec, A. F. (2017). «Det rister litt i hjernen». En studie av møtet mellom høytpresterende elever i videregående skole og litteraturfaglig praksis. Universitetet i Stavanger.

Gourvennec, A. F., Nielsen, I., & Skaftun, A. (2014). Inn i norskfaget?: litterære samtaler som faglig praksis. I A. Skaftun, P. H. Uppstad, & A. J. Aasen (Red.), Skriv!Les! (s. 27-47). Bergen: Fagbokforlaget.

Guthrie, J. T., & Wigfield, A. (2000). Engagement and motivation in reading. I M. L. Kamil, P. Mosenthal, P. D. Pearson, & R. Barr (Red.), Handbook of reading research (s. 403-422). Manhaw, New Jersey, London: Lawrence Earlbaum Associates.

Hammersley, M., & Atkinson, P. (1995). Ethnography: Practices and principles. New York: Routledge.

Hansen, T. (1986). Leselyst og leseglede: leseopplæring i 2.-6.klasse. Oslo: Skolebokforlaget.

Hansson, G. (1959). Dikten och läsaren. Halmstad: Albert Bonniers förlag.

Heath, C., Hindmarsh, J., & Luff, P. (2010). Video in qualitative research. London: Sage publications Ltd.

Heath, S. B. (1982). What no bedtime story means: Narrative skills at home and school. Language in Society, 11(1), 49-76. https://doi.org/10.1017/S0047404500009039

Heath, S. B. (1983). Ways with words: Language, life and work in communites and classrooms. Cambridge: Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511841057

Heilä-Ylikallio, R. (2012). Digitalt litteraturprosjekt i klass 7 och 8: lärares syn på planering och genomförande. I S. Matre, D. Sjøhelle, & R. Solheim (Red.), Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser (s. 203-213). Oslo: Universitetsforlaget.

Hennig, Å. (2012). Effektive lesere snakker sammen. Innføring i litterære samtaler. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Hennig, Å. (2017). Litterær forståelse. Innføring i litteraturdidaktikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Hetmar, V. (1996). Litteraturpædagogik og elevfaglighed: Litteraturundervisning og elevernes litterære beredskab set fra en almenpædagogisk position: Indleveret til DLH med henblik på erhvervelse af ph. d.-graden. Danmarks Lærerhøjskole.

Hetmar, Vibeke. (2013). Faglighed. KvaN. Tidsskrift for læreruddannelse og skole, 33(96), 7-17.

Holquist, Michael. (1990). Dialogism. Bakhtin and his World. London: Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203330340

Hultin, E. (2006). Samtalsgenrer i gymnasieskolans litteraturundervisning. En ämnesdidaktisk studie. Örebro Universitet. Hentet fra http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:oru:diva-704

Jacobsen, R. (2001). Fugler og soldater: noveller. Oslo: Cappelen. Jakobson, R. (1960). Linguistics and poetics. I Style in language (s. 350- 377). MA: MIT Press.

Johansen, M. B. (2015). "Jeg har forstået den sådan, at den ikke skal forstås" - når 6.A. læser Franz Kafka. Acta Didactica, 9(1), 1-20. https://doi.org/10.5617/adno.1391

Kafka, F. (2000a). Foran loven. I Prosessen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Kafka, F. (2000b). Fortellinger og annen prosa. (T. Winje, Red. & Overs.). Oslo: Gyldendal.

Kaspersen, P. (2004). Tekstens transformationer. En undersøgelse af fortolkningen af den litterære tekst i det almene gymnasiums danskundervisning. Syddansk Universitet.

Kaspersen, P. (2012). Litteraturdidaktiske dilemmaer og løsninger: En undersøgelse af litteraturdidaktikkens aktuelle status i Norden. I Sigmund Ongstad (Red.), Nordisk morsmålsdidaktikk. Forskning, felt og fag (s. 47-76). Oslo: Novus forlag.

Kielland, A. (1971). Gift (2. utg.). Oslo: Gyldendal.

Kjelen, H. (2013). Litteraturundervisning i ungdomsskulen. Kanon, danning og kompetanse. Noregs teknisk- naturvitskaplege universitet.

Kuhn, T. (2002). Vitenskapelige revolusjoners struktur (2. utg.). Oslo: Spartacus Forlag A/S.

Kunnskapsdepartementet. (2011). Motivasjon-Mestring-Muligheter- Ungdomstrinnet. Oslo. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-22-2010-- 2011/id641251/

Kunnskapsdepartementet. (2014). Lærerløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2015). NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanse. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2016). Meld. St. 28. Fag-Fordypning- Forståelse-En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28- 20152016/id2483955/sec4

Kyriakides, L., Creemers, B., & Antoniou, P. (2009). Teacher behaviour and student outcomes: Suggestions for research on teacher training and professional development. Teaching and Teacher Education, 25, 12-23. https://doi.org/10.1016/j.tate.2008.06.001

Langer, J. (2011). Envisioning Literature. Literary Understanding and Literature Instruction (2. utg.). New York, London: Teacher College Press.

Laursen, P. F., Moos, L., Salling Olesen, H., & Weber, K. (2005). Professionalisering - en grundbog. København: Roskilde Universitetsforlag.

Liamputtong, P. (2007). Researching the vulnerable: A guide to sensitive research methods. London: Sage publications Ltd. https://doi.org/10.4135/9781849209861

Lothe, J. (1999). diskurs. I Litteraturvitenskapelig leksikon (s. 50). Kunnskapsforlaget.

Malmgren, L.-G., & Thanvenius, J. (1981). Två uppsatser om litteratur och pedagogik. Lund: Pedagogiska gruppen, Litteraturvetenskapliga inst., Lunds universitet.

Malmgren, L. G. (1986). Den konstiga konsten: om litteraturläsning och litteraturpdagogik. Lund: Studentlitteratur.

Malmgren, L. G. (1987). Elevers samtal om litteratur. En analys av ett litteraturpedagogiskt försök i en teknikerklass. Lund: Lunds universitet.

Malmgren, L. G. (1988). Svenskundervisning i grundskolan. Lund: Studentlitteratur.

Martinsson, B.-G. (2012). Litteraturundervisning som motståndets didaktik? I S. Ongstad (Red.), Nordisk morsmålsdidaktikk. Forskning, felt og fag (s. 185-203). Oslo: Novus forlag.

Maxwell, J. A. (2009). Designing a qualitative study. Applied Social Research Methods, 214-253. https://doi.org/10.4135/9781483348858.n7

Melby-Lervåg, M. (2019). Dybdelæring: En ny utdanningsfarsott? Nordisk tidsskrift for pedagogikk & kritikk, 5. https://doi.org/10.23865/ntpk.v5.1534

Mercer, N., & Dawes, L. (2008). The value of exploratory talk. I N. Mercer & S. Hodgkinson (Red.), Exploring talk in school (s. 55- 71). Califorinia: Sage publications Ltd. https://doi.org/10.4135/9781446279526.n4

Michelsen, P. A., Gourvennec, A. F., Skaftun, A., & Sønneland, M. (2018). Samtalen som representasjon av teksten. I N. Simonhjell & B. Jäger (Red.), Norsk Litterær Årbok (s. 259-283). Oslo: Det Norske Samlaget.

Michelsen, P. A., & Skaftun, A. (2018). Faglighet i skolens litteraturarbeid. Norsklæreren. Tidsskrift for språk, litteratur og didaktikk, 42(3), 9-18.

Miller, J. H. (1998). Reading Narrative. The University of Oklahoma Press, Norman.

Molloy, G. (2002). Läraren Litteraturen Eleven. En studie om läsning av skönlitteratur på högstadiet. Lärarhögskolan i Stockholm.

Molloy, G. (2003). Att läsa skönlitteratur med tonåringar. Malmö: Studentlitteratur AB, Lund.

Molloy, G. (2007). I litteraturen lyssnar jag till mig själv. Pedagogiska magasinet, 4, 30-35. Hentet fra http://blogg.lararnasnyheter.se/pdf/pm-teman/2007-4.pdf

Molloy, G. (2008). Reflekterande läsning och skrivning. Lund: Studentlitteratur.

Morson, G. S., & Emerson, C. (1990). Mikhail Bakhtin. Creation of a Prosaics. Standford, California: Stanford University Press.

NESH. (2016). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Hentet fra https://www.etikkom.no/forskningsetiske- retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/

Nicolaysen, B. (2005). Arbeid med tekst som kulturdeltaking. I B. K. Nicolaysen & L. Aase (Red.), Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Det Norske Samlaget.

Nicolaysen, B. K. (1999). Døme, dømesoger og føredøme. Usystematiske merknader kring system i studiet av døme. I A. O. Børdahl, S. Høisæter, & G. Johannesen (Red.), Walter Benjamin. Retorisk årbok (s. 102-254). Bergen: Senter for europeiske kulturstudier.

North, J. (2013). What's «New Critical» about «Close Reading»? I.A. Richards and His New Critical Reception. New Literary History, 44(1), 141-157. https://doi.org/10.1353/nlh.2013.0002

Nystrand, M., & Gamoran, A. (1989). Instructional Discourse and Student Engagement. Wisconsin-Madison. Hentet fra https://eric.ed.gov/?id=ED319780

Nystrand, M., & Gamoran, A. (1990). Student engagement: When Recitation Becomes Conversation. Washington. Hentet fra https://eric.ed.gov/?id=ED323581

Nystrand, M., & Gamoran, A. (1991). Instructional discourse and student engagement, and literature achievement. Research in the Teaching of English, 25(3), 261-290.

Nystrand, M., Gamoran, A., & Prendergast, C. (1997). Opening Dialogue. New York: Teacher College Press.

Ochs, E. (1979). Transcription as theory. I E. Ochs & B. B. Schiefflen (Red.), Developmental Pragmatics. New York: Academic Press.

Odgen, C., & Richards, I. A. (1989). The Meaning of Meaning. A study of the influence of language upon thought and of the science of symbolism. San Diego, New York, London: Harcourt Brace Jovanovich, Publishers.

Olin-Scheller, C. (2007). Mellan Dante och «Big Brother». En studie om gymnasieelevers textvärldar. Karlstad Universitet.

Ongstad, S. (1999). Vad är positioneringsanalys? I C. . Säfstöm & L. Östman (Red.), Textanalys. En introduktion til syftesrelaterade analyser. Lund: Studentlitteratur.

Ongstad, S. (Red.). (2012). Nordisk morsmålsdidaktikk. Forksning, felt og fag. Oslo: Novus forlag.

Pajares, M. F. (1992). Teachers' beliefs and educational research: Cleaning up a messy construct. Review of educational research, 62(3), 307-332. https://doi.org/10.3102/00346543062003307

Pellegrino, J., & Hilton, M. (2013). Education for life and work: Developing transferable knowledge and skills in the 21st century. (M. L. Pellegrino, J.W., Hilton, Red.). Washington: National Academies Press.

Penne, S. (2012). Elevorientering i et literacy-perspektiv. Morsmålsdidaktiske refleksjoner med utgangspunkt i den nordiske skolen. I S. Ongstad (Red.), Nordisk morsmålsdidaktikk. Forskning, felt og fag (s. 290-310).

Penne, Sylvi. (2010). Litteratur og film i klasserommet: didaktikk for ungdomstrinn og videregående skole. Oslo: Universitetsforlaget.

Penne, Sylvi. (2013a). Skjønnlitteratur i skolen i et literacy-perspektiv. I Literacy i læringskontekster. Oslo: Cappelen Damm AS.

Penne, Sylvi. (2013b). Skjønnlitteratur i skolen i et literacy-perspektiv. I Dagrun Skjelbred & A. Veum (Red.), Literacy i læringskontekster (s. 43-55). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Penne, Sylvie. (2001). Norsk som identitetsfag. Oslo: Universitetsforlaget.

Penne, Sylvie. (2012). Hva trenger vi litteraturen til? Politikk, didaktikk og hverdagsteorier i nordiske klasserom. I Nikolay Frydensbjerg Elf & P. Kaspersen (Red.), Den nordiske skolen - fins den? Didaktiske diskurser og dilemmaer i skandinaviske morsmålsfag. Oslo: Novus forlag.

Pieper, I. (2007). Reading literature: A major domain in German primary and secondary education under challenge. I W. Martyniuk (Red.), Towards a common framework of reference for languages of school eduaction? (s. 362-376). Krakau: Universitas.

Pieper, I. (2011). Literature Classrooms and Their Limits. I P.-H. Van de Ven & B. Doecke (Red.), Literary Praxis. A Conversational Inquiry into the Teaching of Literature (5. utg., s. 189-202). Rotterdam: Sense Publishers. https://doi.org/10.1007/978-94-6091-586-4_12

Popper, K. (1999). All Life is Problem Solving. (P. Camiller, Overs.). London, New York: Routledge.

Postholm, M.-B., Haug, P., & Munthe, E. (Red.). (2012). Lærere i skolen som organisasjon. Oslo: Cappelen Damm.

Ragin, C., & Becker, H. (Red.). (1992). What is a case? Exploring the foundations of social inquiry. New York: Press Syndicate of the University of Cambridge.

Ramvi, E. (2007). Læring av erfaring?: et psykoanalytisk blikk på læreres læring. Roskilde Universitetet.

Reinking, D., & Bradley, B. (2007). On Formative and Design Experiments: Approaches to Language and Literacy Research. New York: Teacher College Press.

Reschly, A., & Christenson, S. (2012). Jingle, Jangle, and Coceptual Haziness: Evolution and Future Directions of the Engagement Construct. I S. Christenson, A. Reschly, & R. Wylie (Red.), Handbook og Research on Student Engagement (s. 3-20). New York: Springer. https://doi.org/10.1007/978-1-4614-2018-7_1

Reznitskaya, A., & Wilkinson, I. A. G. (2017). The Most Reasonable Answer: Helping Students Build Better Arguments Together. Cambridge, MA 02138: Harvard Education Press. 8 Story Street First Floor.

Richards, I. A. (1924). Principles of Criticism. London: Keagan & Paul. Richards, I. A. (1929). Practical criticism: a study of literary judgment. London: Routledge & Kegan Paul. https://doi.org/10.4324/9780203278901

Richards, I. A., Odgen, C., & Wood, J. (1948). The foundations of aesthetics (2. utg.). New York: Lear Publishers.

Ridderstrøm, H. (2012). Fascinasjonskraft i Henry Dargers verden. Idunn, 3(1), 26-38.

Roberts, C. (2006). Part one: Issues in transcribing spoken discourse. I Qualitative research methods and transcription. Hentet fra https://www.kcl.ac.uk/sspp/departments/education/research/Resear ch-Centres/ldc/knowledge-transfer/DATA/part1.pdf

Rødnes, K. A. (2011). Elevers meningsskaping av norskfaglige tekster i videregående skole. Universitetet i Oslo.

Rødnes, Kari Anne. (2012). «It's insanely useful!» Students' use of instructional concepts in group work and individual writing. Language and Education, 26(3). https://doi.org/10.1080/09500782.2011.614050

Rødnes, Kari Anne. (2014). Skjønnlitteratur i klasserommet : Skandinavisk forskning og didaktiske implikasjoner Forskningsoversikten tar for seg kvalitative empiriske undersøkelser av elevers, 8(1), 1-17. https://doi.org/10.5617/adno.1097

Rødnes, Kari Anne, & Ludvigsen, S. (2009). Elevers meningsskaping av skjønnlitteratur - samtaler og tekst. Nordic Studies in Education, 29(2), 235-249.

Rørbech, H. (2017). Litteratur og kultur i danskfaget. I E. Krogh, N. Elf, T. Høegh, & H. Rørbech (Red.), Fagdidaktik i dansk. Fredriksberg: Frydenlund.

Rørbech, H., & Hetmar, V. (2012). Positioneringer og forhandlinger i litteraturundervisningen. I & R. S. Matre, Synnøve, D. Kibsgaard Sjøhelle (Red.), Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser (s. 214-222). Oslo: Universitetsforlaget.

Rosenblatt, L. M. (1978). The Reader the Text the Poem. The Transactional Theory of the Literary Work. Carbondale and Edwardsville: Southern Illinois University Press.

Rosenblatt, L. M. (1985). Viewpoints: Transaction Versus Interaction - A Terminological Rescue Operation. Reasearch in the Teaching of English, 19(1).

Rosenblatt, L. M. (1995). Literature as Exploration (5. utg.). New York: The Modern Language Association of America.

Shklovsky, V. (1990). Theory of Prose. Illinois: Dalkey Archive Press.

Sinnes, A., & Straume, I. (2017). Bærekraftig utvikling, tverrfaglighet og dybdelæring: fra big ideas til store spørsmål. Acta Didactica Norge-tidsskrift for fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid i Norge, 11(3). https://doi.org/10.5617/adno.4698

Skaftun, A. (2002). Dialogen som paradigme? Nordlit: Tidsskrift i Litteratur og Kultur, 6(2), 132-152. https://doi.org/10.7557/13.1978

Skaftun, A. (2009). Litteraturens nytteverdi. Fagbokforlaget.

Skaftun, A. (2010). Dialogisk diskursanalyse. Litteraturvitenskapelig metode og skolepraksis. Tidskrift för litteraturvetenskap, 40(3), 71- 80.

Skaftun, A., & Michelsen, P. A. (2017). Litteraturdidaktikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Skarðhamar, A.-K. (2011). Litteraturundervisning. Teori og praksis. (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Skarstein, D. (2013). Meningsdannelse og diversitet. En didaktisk undersøkelse av elevers lesninger av norskfagets litterære tekster. Universitetet i Bergen.

Skjelbred, D, & Veum, A. (2013). Literacy i læringskontekster. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Smidt, J. (1989). Seks lesere på skolen: hva de søkte, hva de fant. En studie av litteraturarbeid i den videregående skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Smidt, J. (2009). Norskfag og norskdidaktikk. I J. Smidt (Red.), Norskdidaktikk - ei grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget.

Smidt, J. (2018a). Faglighet i skolens litteraturarbeid. Norsklæraren.Tidsskrift for språk, litteratur og didaktikk, 42(4), 10-14.

Smidt, J. (2018b). Norskfaget mellom fortid og framtid. Scene og offentlighet. Bergen: Fagbokforlaget.

Solheim, O. J. (2014). Engasjement som faktor i leseopplæringen. I A. Skaftun, O. J. Solheim, & P. H. Uppstad (Red.), Leseboka: leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet (s. 71-93). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Sommervold, T. (2011). Læreren og den litterære samtalen. Om å legge til rette for litterær og diskursiv tenkning i klasserommet. Norsklæraren. Tidsskrift for språk, litteratur og didaktikk, 35(4), 32-41.

Sønneland, M. (2018). Innenfor eller utenfor ? En studie av engasjement hos tre 9 . klasser i møte med litterære tekster som faglige problem. Nordic Journal of Literacy Research, 4(1), 80-97. https://doi.org/https://doi.org/10.23865/njlr.v4.1129 https://doi.org/10.23865/njlr.v4.1129

Sønneland, M. (2019). Friction in fiction. A study of the importance of open problems in literary conversations. L1-Educational Studies in Language and Literature, 19(running issue), 1-28. https://doi.org/10.17239/L1ESLL-2019.19.01.07 https://doi.org/10.17239/L1ESLL-2019.19.01.07

Sønneland, M., & Skaftun, A. (2017). Teksten som problem i 8A: Affinitet og tiltrekningskraft i samtaler om «Brønnen». Acta Didactica, 11(2). Hentet fra https://www.journals.uio.no/index.php/adno/article/view/4725/496 8 https://doi.org/10.5617/adno.4725

Sørensen, B. (2001). Litteratur - forståelse og fortolkning. København: Alinea.

Steffensen, B. (2005). Når børn læser fiktion. Grundlaget for den nye litteraturpædagogik, 3. Undervisningsministeriet.

Street, B. (2003). What's «new» in New Literacy Studies? Critical approaches to literacy in theory and practice. Current Issues in Comparative Education, 5(2), 77-91.

Svensson, C. (1988). Att ge mening åt skönlitteratur - Om barns och ungdomars utveckling till läsare. Universitetet i Linköping.

Tengberg, M. (2011). Samtalets möjligheter. Om litteratursamtal och litteraturreception i skolan. Göteborgs Universitet.

Tengberg, M., Olin-Scheller, C., & Lindholm, A. (2015). Improving students' narrative comprehension through a multiple strategy approach. L1 Educational Studies in Language and Literature. Effectes of Dialogic Strategy Instruction in secondary school, 15(Running Issue). https://doi.org/10.17239/L1ESLL-2015.15.01.01

Thavenius, J. (1983). Liv och historia. Om människan i historien och historien i människan. Järfälla: Symposion.

Thompson, A. (1992). Teachers' beliefs and conceptions: A synthesis of the research. I D. Grouws (Red.), Handbook of research on mathematics teaching and learning: A project of the National Council of Teachers of Mathematics (s. 127-146). New York, England: Macmillan Publishing Co, Inc.

Ulfgard, M. (2012). Den polyparadigmatiska modersmålsläraren. I Nikolaj Frydensbjerg Elf & P. Kaspersen (Red.), Den nordiske skolen - fins den? Didaktiske diskurser og dilemmaer i skandinaviske morsmålsfag. Oslo: Novus forlag.

Utdanningsdirektoratet. (2006). Kunnskapsløftet. Oslo.

Vellutino, F., & Schatschneider, C. (2004). Experimantal and Quasi- Experimental Design in Literacy Research. I N. Duke & M. Mallette (Red.), Literacy Research Methodologies. New York, London: The Guilford Press.

Vygotsky, L. (1978). Mind in Society: The Development of Higher Psychological Processes. Cambridge, MA: Harvard University Press.

Vygotsky, L. (2012). Thought and Language. (E. Hanfmann, G. Vakar, & A. Kozulin, Red.). London: The MIT Press.

Wertsch, J. V. (1991). Voices of the mind: a sociocultural approach to mediated action. Cambridge, Mass.: Harvard University Press.

Yin, R. K. (2014). Case study research: Design and methods. (5. utg.). Califorinia: Sage publications.

Yin, R. K. (2018). Case Study Research and Applications: Design and Methods (6. utg.). Thousand Oaks, California: Sage publications Ltd. Hentet fra http//:amazon.com.au

Cover for Teksten som problem: En studie av litterære samtaler i ungdomsskolen
Published
February 9, 2020