Alkoholbruk og alkoholkultur i en industrivirksomhet på Vestlandet. En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS

Authors

Aleksandra Sevic
Neda Soleiman Pour Hashemi
Mikkel Magnus Thørrisen
Randi Wågø Aas

Synopsis

Bakgrunn: WIRUS er et nasjonalt forskningsprosjekt om alkohol, arbeidsliv, sykefravær, sykenærvær og arbeidsplassbaserte intervensjoner. Prosjektet består av flere delstudier. Én av disse er en screeningstudie der ansatte i ulike virksomheter, på tvers av sektorer og bransjer, svarer på et spørreskjema som handler om bl.a. alkoholbruk, holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og forventninger til virkninger av alkoholbruk. Én av virksomhetene som deltar i WIRUS er en industrivirksomhet på Vestlandet. I denne rapporten presenteres resultater fra spørreundersøkelsen i denne virksomheten.

Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruk, holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og forventninger til virkninger av alkoholbruk blant ansatte i virksomheten. Virksomhetens resultater sammenliknes med de øvrige virksomhetene i WIRUS, og også resultater fra en tidligere utført befolkningsstudie i Norge. Rapporten kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for arbeid med alkoholpolicy på arbeidsplassen, og for situasjoner i gråsonen mellom jobb og fritid.

Resultatene viser (a) at denne virksomhetens ansatte rapporterer i gjennomsnitt et høyere alkoholforbruk enn ansatte i de øvrige virksomhetene i WIRUS (5,6 mot 3,9 av 40), (b) at forekomsten av risikofylt alkoholforbruk blant de ansatte er høyere i virksomheten (23,1 %) enn hva som er funnet i de øvrige WIRUS-virksomhetene (11,5 %), og hva tidligere forskning har funnet i den generelle norske befolkningen (16,9 %), (c) at virksomhetens ansatte har tilsvarende holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk som ansatte i de øvrige WIRUS-virksomhetene (2,2 mot 2,1 av 4), (d) at virksomhetens ansatte har noe mer positive forventninger til virkninger av alkoholbruk enn ansatte i de øvrige WIRUS-virksomhetene (2,0 mot 1,7 av 4), og (e) at det i denne virksomheten, i likhet med de øvrige WIRUS-virksomhetene, var sammenhenger som tyder på at ansatte som har et høyt alkoholbruk også har mer positive holdninger og forventninger til alkoholbruk sammenliknet med ansatte som har et lavere alkoholbruk.

Implikasjoner: Arbeidsplassen, støttet av bedriftshelsetjenesten, har en svært viktig rolle i et helsefremmende og forebyggende arbeid overfor ansatte. I henhold til retningslinjer fra Verdens helseorganisasjon, vil majoriteten av de ansatte i virksomheten være i målgruppen for alkoholrelatert helsefremmende arbeid, mens om lag 2 av 10 ansatte vil kunne være i målgruppen for mer målrettede tiltak med sikte på reduksjon av risikofylt alkoholbruk.

Author Biographies

Aleksandra Sevic

Stipendiat
Det helsevitenskapelige fakultet
Universitetet i Stavanger
aleksandra.sevic@uis.no

Neda Soleiman Pour Hashemi

Stipendiat
Det helsevitenskapelige fakultet
Universitetet i Stavanger
neda.hashemi@uis.no

Mikkel Magnus Thørrisen

Universitetslektor
Fakultet for helsevitenskap
OsloMet - the metropolitan university
magnus.thorrisen@oslomet.no

Randi Wågø Aas

Professor
Det helsevitenskapelige fakultet
Universitetet i Stavanger
randi.aas@uis.no

References

Aas, R. W., Haveraaen, L., Sagvaag, H., & Thørrisen, M. M. (2017). The influence of alcohol consumption on sickness presenteeism and impaired daily activities. The WIRUS screening study. PLoS ONE, 12(10), e0186503.

https://doi.org/10.1371/journal.pone.0186503

Akan. (2015). Veileder i Akan-modellen. Hvordan arbeidslivet kan forebygge og håndtere problematisk rusmiddelbruk og spill. Tilgjengelig fra http://www.akan.no

Ames, G. M., & Bennett, J. B. (2011). Prevention interventions of alcohol problems in the workplace. Alcohol Research & Health, 34(2), 175-187.

Ames, G., & Janes, C. (1992). A cultural approach to conceptualising alcohol and the workplace. Alcohol Health and Research World, 16, 112-119.

Babor, T. F., Higgins-Biddle, J. C., Saunders, J. B., & Monteiro, M. G. (2001). AUDIT. The Alcohol Use Disorders Identification Test. Guidelines for use in primary care. Geneve: Verdens helseorganisasjon.

Bacharach, S. B., Bamberger, P., & Biron, M. (2010). Alcohol consumption and workplace absenteeism: The moderating effect of social support. Journal of Applied Psychology, 95(2), 334-348.

https://doi.org/10.1037/a0018018

Barrientos-Gutierrez, T., Gimeno, D., Mangione, T. W., Harrist, R. B., & Amick, B. C. (2007). Drinking social norms and drinking behaviours: A multilevel analysis of 137 workgroups in 16 worksites. Occupational and Environmental Medicine, 64, 602-608.

https://doi.org/10.1136/oem.2006.031765

Brown, S. A., Christiansen, B. A., & Goldman, M. S. (1987). The Alcohol Expectancy Questionnaire - An instrument for the assessment of adolescent and adult alcohol expectancies. Journal of Studies on Alcohol, 48(5), 483-491.

https://doi.org/10.15288/jsa.1987.48.483

Cohen, J. (1988). Statistical power analysis for the behavioral sciences (2. utg.). Hillsdale: Erlbaum.

Cooper, M., Russell, M., & Frone, M. (1990). Work stress and alcohol effects: A test of stress-induced drinking. Journal of Health and Social Behaviour, 31, 260-276.

https://doi.org/10.2307/2136891

Fauske, S. (1993). Core models and guiding principles for project implementation of AD/GLO/92/586. Geneve: Verdens helseorganisasjon.

Frøyland, K. (2005). Arbeidsliv og rus: Kunnskapsstatus anno 2005. Oslo: Instituttet.

https://doi.org/10.7577/afi/notat/2005:3

Frøyland, K. (2014). Arbeidsliv, rusmiddelbruk og forebygging - Tendenser og funn i nyere forskning. I H. Sagvaag & B. Sikveland (red.), Alkohol + Arbeidsliv = Sant? En vitenskapelig antologi. Oslo: Gyldendal Arbeidsliv.

Greenfield, S. F., Brooks, A. J., Gordon, S. M., Green, C. A., Kropp, F., McHugh, R. K., … Miele, G. M. (2007). Substance abuse treatment entry, retention, and outcome in women: A review of the literature. Drug and Alcohol Dependence, 86(1), 1-21.

https://doi.org/10.1016/j.drugalcdep.2006.05.012

Halkjelsvik, T., & Storvoll, E. (2014). Andel av befolkningen i Norge med et risikofylt alkoholkonsum målt gjennom Alcohol Disorders Identification Test (AUDIT). Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 31.

https://doi.org/10.2478/nsad-2014-0035

Henderson, M., Hutcheson, G., & Davies, J. (1996). Alcohol and the workplace. København: Verdens helseorganisasjon.

Kjærheim, K., Mykletun, R., Aasland, O., Haldorsen, T., & Andersen, A. (1995). Heavy drinking in the restaurant business: The role of social modelling and structural factors of the workplace. Addiction, 90, 1487-1495.

https://doi.org/10.1111/j.1360-0443.1995.tb02811.x

Mathiesen, E. F., Nome, S., Richter, J., & Eisemann, M. (2013). Alcohol use patterns in a Norwegian general population-based sample with special reference to socio-demographic variables. Journal of Public Health, 21, 241-249.

https://doi.org/10.1007/s10389-012-0541-8

Moan, I. S., & Halkjelsvik, T. (2016). Alkohol og arbeidsliv. En undersøkelse blant norske arbeidstakere. Oslo: Folkehelseinstituttet.

National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism. (2016, 29. februar) Drinking levels defined. Nedlastet fra http://www.niaaa.nih.gov

Nesvåg, S. (2005). Alkoholkultur i norsk arbeidsliv: You could be yourself, but where is the comfort in that?. Oslo: Unipub.

Nesvåg, S., & Lie, T. (2004). Rusmiddelbruk blant ansatte i norsk privat næringsliv. Nordisk alkohol- og narkotikatidsskrift, 21(2), 91-109.

Nordaune, K., Skarpaas, L. S., Sagvaag, H., Haveraaen, L., Rimstad, S. L., Kinn, L. G., & Aas, R. W. (2017). Who initiates and organizes situations for work-related alcohol use? The WIRUS-culture study. Scandinavian Journal of Public Health.

https://doi.org/10.1177/1403494817704109

Salonsalmi, A., Laaksonen, M., Lahlema, E., & Rahkonen, O. (2009). Drinking habits and sickness absence: The contribution of working conditions. Scandinavian Journal of Public Health, 37, 846-854.

https://doi.org/10.1177/1403494809350519

Steen, J., Bjøru, E. C., & Ibenholt, K. (2018). Kostnader ved rusrelatert fravær og ineffektivitet. Oslo: Samfunnsøkonomisk Analyse AS.

Thørrisen, M. M., Skogen, J. C., & Aas, R. W. (2018). The associations between employees' risky drinking and sociodemographics, and implications for intervention needs. BMC Public Health, 18, 735.

https://doi.org/10.1186/s12889-018-5660-x

Wilsnack, R. W., Wilsnack, S. C., Kristjanson, A. F., Vogeltanz-Holm, N. D., & Gmel, G. (2009). Gender and alcohol consumption: Patterns from the multinational GENACIS project. Addiction, 104(9), 1487-1500.

https://doi.org/10.1111/j.1360-0443.2009.02696.x

Cover for Alkoholbruk og alkoholkultur i en industrivirksomhet på Vestlandet. En case-rapport fra forskningsprosjektet WIRUS
Published
November 11, 2019