Grunnrenteskatt i havbruk – Et kunnskapsgrunnlag Delrapport 2

Authors

Benn Folkvord; Bård Misund; Petter Osmundsen; Ragnar Tveterås; Ragnar Nystøyl; Knut Henrik Rolland

Synopsis

Et bredt politisk flertall ønsker en stor bærekraftig vekst for norsk havbruk. Et mål som har blitt omfavnet politisk er at Norge i 2050 skal ha en produksjon på fem millioner tonn. 

Med ”bærekraftig vekst” forstår vi en vekst som er bærekraftig økonomisk, miljømessig og fordelingsmessig, herunder at den sikrer verdiskaping og arbeidsplasser i distriktene. 

Bakteppet for den overordnede politikken for havbruk er (1) behovet for å erstatte et betydelig fall i petroleumsinntekter de neste tiårene og (2) sikre gode arbeidsplasser og verdiskaping i kystsamfunn som står overfor store utfordringer fordi sosioøkonomiske gravitasjonskrefter trekker mennesker og kapital bort fra distriktene og mot de store byene. 

Lakseoppdrett kommer i fremtiden til å skje på land, i kystsonen og offshore. Det er grunn til å forvente at den største kostnadsreduksjonen vil være på land og offshore, fra en høy kostnadsbase. Alle produksjonsformene vil ekspandere internasjonalt. Norge kommer til å lede an i produksjon av ny kunnskap og innovasjon. Men nye teknologier vil omsettes i et internasjonalt marked, og spres av norske og andre selskaper. Vi vil få en global lakseindustri som kommer til å respondere raskere på endringer i nasjonale rammebetingelser, herunder skatter, ved å flytte investeringer og produksjon. 

Lakseoppdrett i den norske kystsonen har også i framtiden et betydelig vekstpotensial som en bærekraftig produksjonsform med konkurransedyktige kostnader. Men for å være bærekraftig må det gjøres store investeringer i forskning og innovasjon, og i fullskala anlegg. I framtiden må man forvente høyere kostnader enn det man hadde rundt tusenårsskiftet, og betydelig biologisk drevet volatilitet i kostnader. Vi er trolig ferdige med perioden med ”enkel og billig” vekst pga. utfordringer knyttet til biologi og miljø. De nye volumene med oppdrettslaks (de neste 1-4 millioner tonn) vil kreve betydelige investeringer per tonn, og investeringer i FoU, innovasjon og fullskala kommersielle anlegg. Disse investeringene har betydelig avkastningsrisiko. 

Verdikjedene for laks gir betydelige muligheter for å skifte inntekter og kostnader mellom ulike ledd og land. Dette er spesielt tilfelle for vertikalt integrerte og multinasjonale selskaper. Særskatt på overskudd vil favorisere store og multinasjonale selskaper fordi de i større grad kan drive skattetilpasning i mange dimensjoner. Administrasjon av en særskatt for å forhindre ulike former for skattetilpasning kan bli svært kostbart for samfunnet. Vi vil komme tilbake til dette i et senere notat. 

Et særskatteregime vil skape forventninger om ytterligere skatteøkninger. Når et særskatteregime er på plass er det vesentlig lettere for myndighetene å heve skattetrykket ytterligere på et senere tidspunkt. Myndighetene vil ha utfordringer med å binde seg til masta på en troverdig måte dersom de sier at skattetrykket ikke vil bli hevet vesentlig i fremtiden. Det er rasjonelt for investorer å forvente ytterligere skatteøkninger på bakgrunn av at den norske staten har et iboende finansieringsbehov fra andre næringer når skatteinntektene fra petroleumssektoren faller i framtiden og eldrebølge mm. kommer for fullt.

Author Biographies

Benn Folkvord
Professor
Handelshøgskolen ved UiS
Universitetet i Stavanger
benn.folkvord@uis.no
Bård Misund

Førsteamanuensis
Handelshøgskolen ved UiS
Universitetet i Stavanger
bard.misund@uis.no

Petter Osmundsen
Professor
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet
Universitetet i Stavanger
petter.osmundsen@uis.no
Ragnar Tveterås
Professor
Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger
ragnar.tveteras@uis.no
Ragnar Nystøyl
Head of Analyses
Kontali Analyse AS
ragnar.nystoyl@kontali.no
Knut Henrik Rolland
Analyst Research and Economics
Kontali Analyse AS
knut.rolland@kontali.no

References

Anon. (2019). Havbruk til havs: Ny teknologi - nye områder. Regjeringen - samarbeid mellom flere departementer.

Asche, F og T. Bjørndal (2011). The economics of salmon aquaculture. Chichester, UK: Wiley-Blackwell.

https://doi.org/10.1002/9781119993384

Asche, F., K.H. Roll og R. Tveterås (2016)."Profiting from agglomeration? Evidence from the Salmon Aquaculture Industry", Regional Studies, 50(10): 1742-1754.

https://doi.org/10.1080/00343404.2015.1055460

Baker, H.K., Dutta, S. og S. Saadi (2011). Management views on real options in capital budgeting. Journal of Applied Finance 21(1), 18-29.

Baker, H.K., Singelton, J.C. og T. Veit (2011). Survey research in corporate finance: Bridging the gap between theory and practice. New York, USA: Oxford University Press.

Berk, J. og P. DeMarzo (2016). Corporate finance. 4. Utgave. Harlow, UK: Pearson.

Bjørndal, T. og A. Tusvik (2018). Økonomisk analyse av alternative produksjonsformer innan oppdrett. Senter for Næringslivsforskning (SNF) rapport nr. 07/18.

Bloznelis, D. (2016). Salmon price volatility: A weight-class-specific multivariate approach. Aquaculture Economics & Management 20(1), 24-53.

https://doi.org/10.1080/13657305.2016.1124936

Brealey, R. Myers, S. og F. Allen (2017). Principles of corporate finance. 12. Utgave. New York, USA: McGraw Hill.

Brounen, D., De Jong, A. og K.C. Koedijk (2004). Corporate finance in Europe: Confronting theory with practice. Financial Management 33(4), 71-101.

https://doi.org/10.2139/ssrn.559415

Campo, S.R. og S. Zuniga-Jara (2017). Reviewing capital cost estimations in aquaculture. Aquaculture Economics & Management 22(1), 72-93.

https://doi.org/10.1080/13657305.2017.1300839

Damodaran, A. (2012). Investment valuation. 3. utgave. New Jersey, USA: John Wiley & Sons.

DnB (2018). Seafood: Final stages of an eight-year bull-run. DnB Markets Analyserapport 4/12/2018.

Emery, D., Finnerty, J. og J. Stowe (2011). Corporate Financial Management, 4. Utgave. Morristown, New Jersey, USA: Wohl Publishing.

Fiskeridirektoratet (2017). Lønnsomhetsundersøkelse for produksjon av laks og regnbueørret.

Flaten, O., G. Lien and R. Tveterås (2011). "A comparative study of risk exposure in agriculture and aquaculture", Food Economics, vol. 8, pp. 20-34.

https://doi.org/10.1080/16507541.2011.566418

Førsund, F. (1984). "Om kvasirente". Sosialøkonomen, 38, s.19-32.

Graham, J.R. og C.R. Harvey (2001). The theory and practice of corporate finance: Evidence from the field. Journal of Financial Economics 60, 187-243.

https://doi.org/10.1016/S0304-405X(01)00044-7

Graham, J.R. og C.R. Harvey (2018). The equity risk premium in 2018. SSRN Working paper https://ssrn.com/abstract=3151162 eller http://dx.doi.org/10.2139/ssrn.3151162.

https://doi.org/10.2139/ssrn.3151162

Horn, A., Kjærland, F., Molnár, P og B. Wollen Steen (2015). The use of real option theory in Scandinavia's largest companies. International Review of Financial Analysis 41, 74-81.

https://doi.org/10.1016/j.irfa.2015.05.026

Iversen, A., Hermansen, Ø., Nystøyl, R, Marthinussen, A og L.D. Garshol (2018). Kostnadsdrivere i oppdrett 2018, fokus på smolt og kapitalbinding. Nofima Rapport nr. 37/2018.

Jacobs, M. og A. Shivdasani (2012). Do you know your cost of capital? Harvard Business Review 7/8, 118-124.

Jagannathan, R., Matsa, D.A., Meier, I. og V. Tarhan (2016). Why do firms use high discount rates? Journal of Financial Economics 120, 445-463.

https://doi.org/10.1016/j.jfineco.2016.01.012

Koller, T., Goedhart, M. og D. Wessel (2015). Valuation: Measuring and managing the value of companies. 6. Utgave. New Jersey, USA: John Wiley & Sons.

Kumbhakar, S.C. og R. Tveterås (2003). "Risk Preferences, Production Risk and Firm Heterogeneity", Scandinavian Journal of Economics, Vol. 105, No. 2, pp. 275-293.

https://doi.org/10.1111/1467-9442.t01-1-00009

Meld. St. 18 (2016-2017). "Bærekraftige byar og sterke distrikt." Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Meld. St. 29 (2016-2017). "Perspektivmeldingen 2017". Finansdepartementet.

Meld.St.16 (2014-15). "Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett." Nærings- og fiskeridepartementet.

Misund, B. (2018). Volatilitet i laksemarkedet. Samfunnsøkonomen 132, 41-54.

Mowi (2018). Mowi 2018 Salmon Industry Handbook. Bergen: MOWI.

Oglend, A. (2013). Recent trends in salmon price volatility. Aquaculture Economics & Management 17(3), 281-299.

https://doi.org/10.1080/13657305.2013.812155

Ricardo. D. 1817 [1951]. Principles of Political Economy and Taxation. In P. Sraffa and M. Dobb (eds.) The Works and Correspondence of David Ricardo. Cambridge University Press. Cambridge UK.

Richardsen, R., Myhre, M.S., Bull-Berge, H. og Grindvoll, I.L.T. (2018). Nasjonal betydning av sjømatnæringen. Sintef rapport 2018:00627. Trondheim.

Ryan, P.A. og Ryan, G.P. (2002). Capital budgeting practices of the fortune 1000. How have things changed? Journal of Business and Management 8(4), 355-364.

Tveterås, R. og G.E. Battese (2006). "Agglomeration Externalities, Productivity and Technical Inefficiency", Journal of Regional Science, Vol. 46(4), pp. 605-625.

https://doi.org/10.1111/j.1467-9787.2006.00470.x

Womack, K. og Y. Zhang (2005). Core finance course trends in the top MBA programs in 2005. Upublisert working paper Darthmouth College.

https://doi.org/10.2139/ssrn.760604

Wood MacKenzie (2018). Wood MacKenzie's second 'State of the Upstream Industry' survey. Juni 2018.

Cover for Grunnrenteskatt i havbruk – Et kunnskapsgrunnlag Delrapport 2
Published
November 11, 2019