Grunnrenteskatt i havbruk – Et kunnskapsgrunnlag Delrapport 1

Authors

Benn Folkvord; Bård Misund; Petter Osmundsen; Ragnar Tveterås; Ragnar Nystøyl; Knut Henrik Rolland

Synopsis

De siste 5-6 årene har lønnsomheten i havbruksnæringen vært ekstraordinært høy. Dette har ført til en fornyet interesse for en særskatt i havbruk. Høsten 2018 ble det satt ned et regjeringsoppnevnt utvalg som skal utrede grunnlaget, utforming, og implikasjoner av en ny skatt i form av en i) produksjonsavgift, ii) en nøytral periodisert grunnrenteskatt, iii) en kombinasjon, eller iv) alternative overskuddsbaserte inntektsskattemodeller basert på anerkjente prinsipper.

 I dette notatet ser vi nærmere på begrepet grunnrente, og vurderer relevansen for havbruk. I senere notater vil vi se nærmere på 1) hvilke bedrifts- og samfunnsøkonomiske konsekvenser en grunnrenteskatt vil ha, og 2) hvilke kontrollmekanismer og – kostnader en egen skattesone for havbruk vil innebære.

 Det har vært en skiftende økonomisk rente i norsk havbruk, hvor deler har vært en kvasirente knyttet til reguleringer og politikk i andre land, og deler har vært en grunnrente eller differensialrente. Men en grunnrente i lakseoppdrett er en svært volatil størrelse, hvor hyppige biologiske sjokk i form av sykdommer, parasitter mm fører til store endringer i produktiviteten på lokalitets- og region nivå. Et område som i går var høyproduktivt kan i dag  lavproduktivt og vice versa.

 Vår vurdering er at de ekstraordinære lønnsomhetsmarginene vi ser i dag i lakseoppdrett ikke er bærekraftige på sikt. Marginene vil bli drevet ned mot nivåer som er mer ”normale” i forhold til andre næringer. Faktorene som vil bidra til dette er globalt høyere priser på råstoffer til laksefôret (som utgjør 60-70% av produksjonskostnadene), iboende biologiske utfordringer i kystsoneoppdrett, og innovasjoner i produksjon på land og offshore som vil gjøre det lønnsomt å etablere en betydelig produksjon i en rekke land.

 Utformingen av framtidens skatteregime for lakseoppdrett må være forankret i en forståelse av framtidens utfordringer og muligheter for den norske havbruksnæringen. Det er et potensiale for en vesentlig økning i den norske havbruksproduksjonen som er samfunnsøkonomisk lønnsom og er miljømessig og sosialt bærekraftig. Men da må næringen løse eksisterende og nye biologiske og miljømessige utfordringer gjennom store investeringer i forskning, innovasjon og kapitalintensive anlegg. Havbruksnæringen står nå overfor det som kan betegnes som den ”vanskelige” veksten. En vekst som vil være krevende både med hensyn på å løse bærekraftsutfordringene i tillegg til å være svært kapitalkrevende.

 

Author Biographies

Benn Folkvord

Professor
Handelshøgskolen ved UiS
Universitetet i Stavanger
benn.folkvord@uis.no

Bård Misund

Førsteamanuensis
Handelshøgskolen ved UiS
Universitetet i Stavanger
bard.misund@uis.no

Petter Osmundsen

Professor
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet
Universitetet i Stavanger
petter.osmundsen@uis.no

Ragnar Tveterås

Professor
Handelshøgskolen ved UiS
Universitetet i Stavanger
ragnar.tveteras@uis.no

Ragnar Nystøyl

Head of Analyses
Kontali Analyse AS
ragnar.nystoyl@kontali.no

Knut Henrik Rolland

Analyst Research and Economics
Kontali Analyse AS
knut.rolland@kontali.no

References

Anon. (2019). Havbruk til havs: Ny teknologi - nye områder. Regjeringen - samarbeid mellom flere departementer.

Asche, F og T. Bjørndal (2011). The economics of salmon aquaculture. Chichester, UK: Wiley-Blackwell.

https://doi.org/10.1002/9781119993384

Asche, F., K.H. Roll og R. Tveterås (2016)."Profiting from agglomeration? Evidence from the Salmon Aquaculture Industry", Regional Studies, 50(10): 1742-1754.

https://doi.org/10.1080/00343404.2015.1055460

Auerbach, A. J. (2002). Taxation and Corporate Financial Policy. In Handbook of Public Economics, Vol. III, eds. Alan Auerbach and Martin Feldstein, 1251-1292. Amsterdam: North-Holland.

https://doi.org/10.1016/S1573-4420(02)80023-4

Baker, H.K., Dutta, S. og S. Saadi (2011). Management views on real options in capital budgeting. Journal of Applied Finance 21(1), 18-29.

Baker, H.K., Singelton, J.C. og T. Veit (2011). Survey research in corporate finance: Bridging the gap between theory and practice. New York, USA: Oxford University Press.

Berk, J. og P. DeMarzo (2016). Corporate finance. 4. Utgave. Harlow, UK: Pearson.

Bjørndal, T. og A. Tusvik (2018). Økonomisk analyse av alternative produksjonsformer innan oppdrett. Senter for Næringslivsforskning (SNF) rapport nr. 07/18.

Bloznelis, D. (2016). Salmon price volatility: A weight-class-specific multivariate approach. Aquaculture Economics & Management 20(1), 24-53.

https://doi.org/10.1080/13657305.2016.1124936

Brealey, R. Myers, S. og F. Allen (2017). Principles of corporate finance. 12. Utgave. New York, USA: McGraw Hill.

Brounen, D., De Jong, A. og K.C. Koedijk (2004). Corporate finance in Europe: Confronting theory with practice. Financial Management 33(4), 71-101.

https://doi.org/10.2139/ssrn.559415

Campo, S.R. og S. Zuniga-Jara (2017). Reviewing capital cost estimations in aquaculture. Aquaculture Economics & Management 22(1), 72-93.

https://doi.org/10.1080/13657305.2017.1300839

Damodaran, A. (2012). Investment valuation. 3. utgave. New Jersey, USA: John Wiley & Sons.

Djankov, S., Ganser, T., McLiesh, C., Ramalho, R. og A. Schleifer (2010). The effect of corporate taxes on investment and entrepreneurship. American Economic Journal: Macroeconomics 2(3), 31-64.

https://doi.org/10.1257/mac.2.3.31

DnB (2018). Seafood: Final stages of an eight-year bull-run. DnB Markets Analyserapport 4/12/2018.

Emery, D., Finnerty, J. og J. Stowe (2011). Corporate Financial Management, 4. Utgave. Morristown, New Jersey, USA: Wohl Publishing.

Federici, D. og V. Parisi (2015). Do corporate taxes reduce investments? Evidence from Italian firm-level panel data. Cogent Economics & Finance 3(1):1012435.

https://doi.org/10.1080/23322039.2015.1012435

Finansdepartementet (2018). Regjeringen vil utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-vil-utrede-og-eventuelt-foresla-en-grunnrenteskatt-pa-havbruk/id2599632/

Fiskeridirektoratet (2017). Lønnsomhetsundersøkelse for produksjon av laks og regnbueørret.

Flaten, O., G. Lien and R. Tveterås (2011). "A comparative study of risk exposure in agriculture and aquaculture", Food Economics, vol. 8, pp. 20-34.

https://doi.org/10.1080/16507541.2011.566418

Førsund, F. (1984). "Om kvasirente". Sosialøkonomen, 38, s.19-32.

Gordon, R.H. og J.R. Hines (2002). International taxation. In Handbook of Public Economics, Vol. III, eds. A. J. Auerbach and M. Feldstein, 1935-1995. Amsterdam: North-Holland.

https://doi.org/10.3386/w8854

Graham, J.R. og C.R. Harvey (2001). The theory and practice of corporate finance: Evidence from the field. Journal of Financial Economics 60, 187-243.

https://doi.org/10.1016/S0304-405X(01)00044-7

Graham, J.R. og C.R. Harvey (2018). The equity risk premium in 2018. SSRN Working paper https://ssrn.com/abstract=3151162 eller http://dx.doi.org/10.2139/ssrn.3151162.

https://doi.org/10.2139/ssrn.3151162

Hassett, K. A., og R. G. Hubbard (2002). Tax Policy and Business Investment. In Handbook of Public Economics, Vol. III, eds. A. J. Auerbach and M. Feldstein, 1293-1343. Amsterdam: North-Holland.

https://doi.org/10.1016/S1573-4420(02)80024-6

Hines, J. (2007). Corporate Taxation and International Competition. In Taxing Corporate Income in the 21st Century, eds. Alan J. Auerbach, James R. Hines Jr., and Joel Slemrod, 268-295. New York: Cambridge University Press.

https://doi.org/10.1017/CBO9780511510823.020

Horn, A., Kjærland, F., Molnár, P og B. Wollen Steen (2015). The use of real option theory in Scandinavia's largest companies. International Review of Financial Analysis 41, 74-81.

https://doi.org/10.1016/j.irfa.2015.05.026

Iversen, A., Hermansen, Ø., Nystøyl, R, Marthinussen, A og L.D. Garshol (2018). Kostnadsdrivere i oppdrett 2018, fokus på smolt og kapitalbinding. Nofima Rapport nr. 37/2018.

Jacobs, M. og A. Shivdasani (2012). Do you know your cost of capital? Harvard Business Review 7/8, 118-124.

Jagannathan, R., Matsa, D.A., Meier, I. og V. Tarhan (2016). Why do firms use high discount rates? Journal of Financial Economics 120, 445-463.

https://doi.org/10.1016/j.jfineco.2016.01.012

Koller, T., Goedhart, M. og D. Wessel (2015). Valuation: Measuring and managing the value of companies. 6. Utgave. New Jersey, USA: John Wiley & Sons.

Kumbhakar, S.C. og R. Tveterås (2003). "Risk Preferences, Production Risk and Firm Heterogeneity", Scandinavian Journal of Economics, Vol. 105, No. 2, pp. 275-293.

https://doi.org/10.1111/1467-9442.t01-1-00009

Melby, K.F. og H.L. Skogly (2015). Delkontantstrømdiskontering og nøytralitet i det norske petroleumsskatteregimet. NHH Masteroppgave.

Meld. St. 18 (2016-2017). "Bærekraftige byar og sterke distrikt." Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Meld. St. 29 (2016-2017). "Perspektivmeldingen 2017". Finansdepartementet.

Meld.St.16 (2014-15). "Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett." Nærings- og fiskeridepartementet.

Misund, B. (2018). Volatilitet i laksemarkedet. Samfunnsøkonomen 132, 41-54.

Mowi (2018). Mowi 2018 Salmon Industry Handbook. Bergen: MOWI.

Nerlove, M., Razin, A., Sadka, E. og R.K. von Weizsäcker (1993). Comprehensive income taxation, investments in human and physical capital, and productivity. Journal of Public Economics 50(3), 397-406.

https://doi.org/10.1016/0047-2727(93)90093-9

Oglend, A. (2013). Recent trends in salmon price volatility. Aquaculture Economics & Management 17(3), 281-299.

https://doi.org/10.1080/13657305.2013.812155

Pöyry (2016). Langsiktige konsekvenser av dagens vannkraftbeskatning. Pöyry-rapport nr. R-2016-012.

Ricardo. D. 1817 [1951]. Principles of Political Economy and Taxation. In P. Sraffa and M. Dobb (eds.) The Works and Correspondence of David Ricardo. Cambridge University Press. Cambridge UK.

Richardsen, R., Myhre, M.S., Bull-Berge, H. og Grindvoll, I.L.T. (2018). Nasjonal betydning av sjømatnæringen. Sintef rapport 2018:00627. Trondheim.

Ryan, P.A. og Ryan, G.P. (2002). Capital budgeting practices of the fortune 1000. How have things changed? Journal of Business and Management 8(4), 355-364.

Tveterås, R. og G.E. Battese (2006). "Agglomeration Externalities, Productivity and Technical Inefficiency", Journal of Regional Science, Vol. 46(4), pp. 605-625.

https://doi.org/10.1111/j.1467-9787.2006.00470.x

Womack, K. og Y. Zhang (2005). Core finance course trends in the top MBA programs in 2005. Upublisert working paper Darthmouth College.

https://doi.org/10.2139/ssrn.760604

Wood MacKenzie (2018). Wood MacKenzie's second 'State of the Upstream Industry' survey. Juni 2018.

Cover for Grunnrenteskatt i havbruk – Et kunnskapsgrunnlag Delrapport 1
Published
November 11, 2019